4 Gjeldende rett

4.1 Skjenking av alkoholholdig drikk

Skjenking er definert som salg av alkoholholdig drikk til forbruker for drikking på stedet, jf. alkoholloven § 1-4 annet ledd. Det regnes alltid som skjenking når bevillingshaver vet at det drikkes på eller i tilknytning til skjenkestedet. Skjenking av alkoholholdig drikk krever bevilling, jf. alkoholloven § 1-4a. Skjenkebevilling gis av kommunen med mindre det gis statlig bevilling etter kapittel 5, jf. alkoholloven § 1-7 første ledd. Alkoholholdig drikk er i alkoholloven § 1-3 definert som drikk som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol. Alkoholholdig drikk gruppe 1 inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol. Alkoholholdig drikk gruppe 2 inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol og alkoholholdig drikk gruppe 3 inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol.

Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for inntil 4 år. Bevilling kan også gis for et kortere tidsrom jf. alkoholloven § 1-6 annet ledd annet punktum. Kommunen kan gi bevilling for en bestemt del av året og for en enkelt bestemt anledning. Bevilling for en enkelt bestemt anledning må knytte seg til en bestemt begivenhet og det må gis særskilt bevilling for hvert enkelt arrangement.

4.2 Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdig drikk

Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdig drikk reguleres av alkoholloven § 4-4. Skjenketiden fastsettes av kommunen innenfor lovens maksimaltid. I bestemmelsens første ledd er det angitt en normalskjenketid som gjelder dersom kommunen ikke har fastsatt noe bestemt om skjenketiden. Etter lovens normaltid kan skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, skje alle dager mellom kl. 08.00 og 01.00, mens skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3, kan skje alle dager mellom kl. 13.00 og 24.00. I § 4-4 fjerde ledd er det fastsatt maksimaltid for skjenking. Maksimaltidene innebærer at det ikke er adgang til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 mellom kl. 03.00 og kl. 06.00, og alkoholholdig drikk gruppe 3 mellom kl. 03.00 og 13.00.

Kommunen kan innskrenke eller utvide skjenketiden i forhold til normaltiden, men ikke lenger enn til maksimaltiden. Dette kan gjøres i selve bevillingsvedtaket eller i forskrift. Forskrift om skjenketid må ikke nødvendigvis være lik for alle skjenkesteder i kommunen. Det kan for eksempel differensieres etter type skjenkested eller beliggenhet. Dersom skjenketiden er bestemt i et enkeltvedtak, vil en endring av skjenketiden i bevillingsperioden være en omgjøring i forvaltningslovens forstand. Omgjøring kan bare skje dersom vilkårene i forvaltningsloven § 35 er oppfylt.

Bevillingshaver står fritt til å fastsette egen skjenketid innenfor de rammene som er gitt i bevillingsvedtaket og etter loven.

Det følger av § 4-4 sjette ledd at konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Det er bevillingshavers ansvar å sørge for at det ikke drikkes alkoholholdig drikk etter dette tidspunktet.

Det følger av § 4-4 sjuende ledd at det på overnattingssteder kan skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til de begrensningene som er fastsatt for skjenketiden i § 4-4. Bestemmelsen er en tidsmessig utvidelse av skjenketiden knyttet til en bestemt persongruppe: stedets overnattingsgjester. Det er en forutsetning at skjenking til overnattingsgjester skjer utenfor overnattingsstedets ordinære skjenkesteder. Skjenking til stedets overnattingsgjester vil for eksempel kunne skje i resepsjonen eller på rommene (minibar, romservice).

4.3 Åpningstider etter serveringsloven

Serveringssteder må ha serveringsbevilling gitt av kommunen, jf. serveringsloven § 3. Det følger av serveringsloven § 15 at kommunen i forskrift kan fastsette åpningstider for de serveringsstedene som ligger i kommunene. Skjenkesteder kan holde åpent utover tidsinnskrenkningene fastsatt i eller i medhold av alkoholloven så fremt eventuelle forskrifter gitt i medhold av serveringsloven § 15 åpner for dette.

4.4 Statlige skjenkebevillinger

Det følger av alkoholloven § 5-2 at det for fly, tog og skip som er kollektive transportmidler, samt cruiseskip på turer av flere dagers varighet, kan gis statlig bevilling dersom det skal serveres alkohol om bord. Myndigheten til å gi statlig bevilling etter § 5-2 er delegert fra departementet til henholdsvis Helsedirektoratet og statsforvalteren på følgende måte: Helsedirektoratet har myndighet til å gi statlig bevilling til tog og fly, jf. § 5-2 første ledd nr. 1 og 2, mens statsforvalteren har myndighet til å gi bevilling til skip, jf. § 5-2 første ledd nr. 3.

Bestemmelsen om statlig skjenkebevilling i § 5-2 første ledd nr. 1 gjelder bare tog som går i rute på bestemte strekninger til fastsatte tider og er åpent for allmennheten. Det kan kun gis bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 på tog som er kollektive transportmidler. For skjenking på alle andre typer tog, for eksempel chartertog, leievogner o.l. må det søkes om kommunal skjenkebevilling, jf. § 1-7 første ledd. Bevilling til skjenking på fly gjelder innenlandske flygninger. Om bord i fly kan det kun gis bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2. Internasjonale flygninger er ikke omfattet av alkohollovens bestemmelser om bevillingsplikt.

Alkoholloven § 5-2 nr. 3 regulerer skip som er kollektive transportmidler og cruiseskip på turer av flere dagers varighet. En statlig bevilling til skip som er kollektivt transportmiddel, gjelder også skjenking mens skipet ligger til kai, under forutsetning av at det kun skjenkes til passasjerer som følger skipet. For cruiseturer av kortere varighet, for eksempel dagsturer kreves kommunal skjenkebevilling. Skip som benyttes som ordinært skjenkested, det vil si som er åpent for allmennheten og hvor det hovedsakelig skjenkes fra kai, må ha kommunal bevilling, jf. § 1-7 første ledd. Alkoholloven, og dermed bevillingsplikten, gjelder kun i norsk farvann.

Skjenketider er ikke regulert i § 5-2. Det er heller ingen henvisning til alkoholloven kapittel 4 i bestemmelsen.

Det følger av § 5-3 at messer for militært ansatte som drives i samsvar med retningslinjene for slik virksomhet kan gis bevilling av departementet til å skjenke alkoholholdig drikk. Bestemmelsen regulerer skjenkebevilling til Forsvarets messer for militært ansatte. Det er kun messer for militært tilsatte, som drives i samsvar med bestemmelser og retningslinjer for skjenking av alkohol i Forsvaret, fastsatt av Forsvarsstaben og Forsvarets personell og vernepliktsenter som kan gis statlig skjenkebevilling. Bestemmelsen åpner ikke for skjenking i kantiner eller andre lokaler beregnet for bruk av vernepliktige, eller privat bruk av befals- og fritidsmessene, selv om enkelte av brukerne er befal. Slik bruk og eventuell utleie av lokalene vil kreve ambulerende bevilling, jf. alkoholloven § 4-5 og søknad må rettes til kommunale bevillingsmyndigheter. Myndigheten til å gi statlige bevillinger til Forsvarets messer for militært tilsatte i henhold til § 5-3 første ledd er delegert til Helsedirektoratet. Delegeringen av bevillingsmyndigheten omfatter myndighet etter §§ 1-7 c og 1-8 i disse tilfellene. Kontrollmyndigheten ligger til kommunen, jf. § 1-9. Kontrollmyndigheten følger altså ikke bevillingsmyndigheten.

Det følger av § 5-3 siste ledd at bevilling til skjenking i messer for militært tilsatte jf. § 5-3 første ledd gis etter bestemmelsene i alkoholloven kapittel 4. Det innebærer blant annet at skjenketidsbestemmelsene i § 4-4 kommer til anvendelse. Helsedirektoratet opplyser at det i bevillingsvedtak fra direktoratet fremgår at bevillingshaver må følge de til enhver tid kommunale skjenketidene.

4.5 Svalbard

Det følger av alkoholloven § 1-2 annet ledd at departementet kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard. Forskrift 11. desember 1998 nr. 1300 om alkoholordningen for Svalbard regulerer blant annet omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard med tilhørende territorialfarvann. Det følger av forskriften § 3-1 første ledd at skjenking av brennevin, vin og øl bare kan foretas på grunnlag av bevilling gitt av Sysselmesteren. Avgjørelser om tildeling av bevilling kan delegeres til representativt, folkevalgt organ. Myndighet etter forskrift om alkoholordningen for Svalbard § 3-1 er delegert til Longyearbyen lokalstyre jf. forskrift 12. desember 2001 nr. 1406 om delegering av myndighet til Longyearbyen lokalstyre etter forskrift om alkoholordningen for Svalbard § 3-1. Det følger av delegeringen at Longyearbyen lokalstyre avgjør søknader om skjenkebevilling i Longyearbyen arealplanområde i forbindelse med nyetableringer av skjenkesteder og søknader fra bevillingshavere om endringer i eksisterende bevilling. Sysselmesteren ber om at lokalstyret innhenter uttalelse fra Sysselmesteren før søknad om skjenkebevilling avgjøres. Bevillingssøknader som gjelder servering utenfor Longyearbyen arealplanområde behandles av Sysselmesteren.

I forskriften § 3-3 er det gitt bestemmelser om tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker. På tilsvarende måte som i alkoholloven er det fastsatt normaltid og maksimaltid for skjenking. Det følger av § 3-3 første ledd at skjenking av brennevin kan skje fra kl. 13.00 til 24.00, mens skjenking av vin og øl kan skje fra kl. 08.00 til 01.00. Bevillingsmyndigheten, jf. § 3-1 første ledd, kan generelt eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd, men det er forbudt å skjenke brennevin mellom kl. 03.00 og 13.00 og forbudt å skjenke øl og vin mellom kl. 03.00 og 06.00, jf. § 3-3 fjerde ledd. Det følger av § 3-3 sjette ledd at konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp.