7 Departementets vurderinger

7.1 Overordnet om forslaget

Fotball er en av Norges mest populære idretter og herrelandslagets deltakelse i VM har stor interesse blant folk i Norge. Det er første gang på 28 år at herrelandslaget har klart å kvalifisere seg til mesterskapet. På grunn av tidsforskjellen vil flere kamper inkludert Norges, spilles utover skjenketidens maksimaltid som er klokken 03.00. Kamper i fotball-VM for herrer er blant de mest sette TV-programmene i Norge, og det forventes stor interesse blant folk i hele landet nå som herrelandslaget skal delta. For at folk som samles for å se kamp på utesteder og ved særskilte VM-arrangementer, fortsatt skal kunne drikke øl og vin mens kampene spilles, sendte departementet ut et høringsforslag om at kommunene skal få mulighet til å tillate skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 også i perioden hvor det er forbudt å skjenke alkohol. I denne proposisjonen foreslås det å opprettholde forslaget om avvikende skjenketider under perioden fotball-VM spilles.

Departementet merker seg at det er mange ulike meninger om forslaget om å avvike fra lovens maksimaltid for skjenking. Dette viser seg også i høringsuttalelsene, se punkt 3. Departementet vil understreke at dette forslaget innebærer et svært begrenset unntak for en helt spesiell situasjon.

Departementet har forståelse for bekymringen uttrykt i høringsinnspill som viser til at dette midlertidige unntaket kan skape presedens. Man kan ikke se bort fra at det senere vil kunne komme forespørsler om å endre regelverket for å hensynta andre arrangementer. Det kan imidlertid ikke forventes andre unntak framover som følge av dette forslaget. Når det nå gis en mulighet for å tillate skjenking utover maksimaltiden, skyldes det at det er tale om en ekstraordinær hendelse knyttet til en idrett som det er særskilt bred interesse for i samfunnet og som tidligere erfaringer underbygger at mange ønsker å følge på TV.

Nedenfor vurderer departement nærmere ulike sider av forslaget.

7.2 Kommunalt selvstyre

Det er stor grad av kommunalt selvstyre i alkoholpolitikken. Det ligger i dag til kommunene å beslutte om de vil gi skjenkebevillinger og hvilke skjenketider de i så fall vil sette innenfor lovens maksimaltid. Forslaget om la kommunene selv avgjøre om de vil tillate utvidede skjenketider under fotball-VM, er i tråd med dette prinsippet, og departementet ser ikke grunn til å fravike dette, slik noen høringsinstanser ønsker. Departementet opprettholder derfor forslaget om å la hver enkelt kommune selv beslutte hvorvidt det er ønskelig å åpne for skjenketider utover lovens maksimaltid i unntaksperioden. Departementet understreker at det er mulig å tillate utvidet skjenking kun på enkelte dager, for enkelte kamper eller for et begrenset tidsrom, og at det ikke er nødvendig å tillate utvidet skjenketid på alle dager i den aktuelle perioden. For eksempel kan kommunene beslutte at det kun skal være tillatt med utvidet skjenketid på dager der Norge spiller kamp som strekker seg utover lovens maksimaltid. Enkelte høringsinstanser har spurt om det er mulig å gi utvidet skjenketid til enkeltanledning. Departementet har ikke avgrenset mot dette. Det er flere aktører som vil arrangere visning av VM-kampene i lokaler og på områder hvor det ikke foreligger skjenkebevilling i dag. Det vil være opp til kommunen å avgjøre om slike arrangementer skal gis tillatelse til å skjenke utover maksimaltiden, og eventuelt stille vilkår for skjenkebevillingen.

7.3 Kravet om direktesendte kamper

Departementet viser til at enkelte høringsinstanser har stilt spørsmål ved hvordan kravet om direktesendte kamper er ment å forstås, og hvordan det skal kontrolleres. Kravet er satt for å sikre at stedene som gis mulighet til å skjenke utover lovens maksimaltid, er steder som viser fotball-VM for sitt publikum. Formålet med den midlertidige lovendringen er nettopp å legge til rette for at steder som viser kampene kan fortsette serveringen av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 også etter kl. 03.00. Departementet mener derfor at kampene må vises på en slik måte at de er tilgjengeliggjort for majoriteten av stedets gjester. Da formålet bak endringen er å sikre fortsatt servering for gjester som ser på kampene vil det etter departementets vurdering ikke være tilstrekkelig at kampen kun vises i en liten del av lokalet eller på en liten del av et større festivalområde. Å vise VM-kampene i kommersiell sammenheng krever at arrangørene har rettigheter til dette. Skjenkesteder som ønsker å vise kamper må sørge for å innhente nødvendige rettigheter eller tillatelser.

Enkelte høringsinstanser har stilt spørsmål ved om det kun kan gis utvidet skjenketid mens kampen spilles eller om det også kan tillates utvidet skjenketid når skjenkestedet ikke viser kamp, for eksempel etter kampslutt, eller på kampfrie dager. Høringsforslaget la til grunn at muligheten til å gi avvikende skjenketid ikke er begrenset til det konkrete tidspunktet hvor kampen går, men at skjenkestedet som gis utvidet skjenketid må vise direktesendte kamper. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet. Intensjonen med forslaget er at det skal kunne skjenkes alkohol i forbindelse med at direktesendte kamper vises på skjenkesteder, og samtidig gi kommunene tilstrekkelig fleksibilitet til å fastsette åpningstidene i tråd med lokale risikovurderinger og behov. Det vil imidlertid være opp til kommunen å avgjøre om man ønsker å tillate utvidet skjenketid også på tidspunkter under mesterskapet hvor det ikke vises direktesendt kamp.

Enkelte høringsinstanser har stilt spørsmål ved hvordan kravet skal kontrolleres og hvordan det skal reageres på brudd. Kravet om direktesendt kamp vil være et krav for å kunne skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 etter klokken 03.00. Det kan kun gis tillatelse til utvidet skjenking for aktører som viser direktesendte kamper. Dersom skjenkestedet ikke viser direktesendte kamper, men skjenker utover lovens ordinære rammer, vil skjenkingen ikke være i tråd med skjenketidsbestemmelsene. Dette kan føre til tildeling av prikker jf. alkoholforskriften § 10-3 andre ledd jf. alkoholloven § 1-8 tredje ledd. Kommunen må føre kontroll med kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven § 1-9. Det vil også omfatte de tilfellene hvor det tillates avvikende skjenketid.

7.4 Avgrensningen til alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2

Departementet viser til høringsinstansene som ønsker at det også åpnes for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3. For å begrense de negative konsekvensene av forslaget opprettholder departementet den foreslåtte avgrensningen til alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2. Departementet er ikke enig i at dette er en vilkårlig forskjellsbehandling av de ulike kategoriene alkoholholdig drikk, da disse gruppene allerede i dagens regelverk behandles ulikt ved at skjenkeforbudet for alkoholholdig drikk gruppe 3 er fra kl. 03.00 til 13.00. Det er gode alkoholpolitiske grunner for å begrense tilgjengeligheten til sterkere alkoholholdige drikker, særlig på et tidspunkt av døgnet hvor det må antas at skjenkingen har foregått over lang tid.

7.5 Økt risiko for vold og ordensforstyrrelser

Økt skjenketid kan blant annet medføre at folk holder seg ute lenger enn de ellers ville, og kan forlenge tiden med ansamlinger av folk på utesteder og i gatene. En stor ansamling av folk som drikker alkohol etter klokken 03.00 kan føre til et økt antall uønskede hendelser i form av skadeverk, vold og kriminalitet. Flere vil kunne få behov for helsehjelp enten på grunn av intoksikasjon eller på grunn av skader som følge av ulykker eller vold.

Departementet viser til høringsinstansene som peker på at forskning viser økt forekomst av voldshendelser og andre alkoholrelaterte skader ved utvidelse av skjenketiden. Departementet viser også til høringsuttalelsene fra politidistrikter som peker på behov for økt bemanning som følge av forslaget.

Departementet mener kommunene kjenner nærområdet og utfordringsbildet i sin kommune best og er nærmest til å foreta vurderinger av om de ønsker å tillate slik utvidet skjenking i forbindelse med arrangementet eller ikke. Departementet legger til grunn at kommunene foretar nødvendige risikovurderinger hvor også risikoen for økt belastning på andre etater og nærmiljø og den totale belastningen på nødetatene er en del av vurderingen. Det er viktig at informasjonsflyten mellom kommunen, politi og helsevesen er god.

Samtidig vil departementet understreke at det ligger et stort ansvar på de stedene som innvilges skjenkebevilling for å sikre at skjenkingen foregår i tråd med alkoholregelverket. Det er forbudt å skjenke til åpenbart påvirket person eller på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket jf. alkoholloven § 8-11. Bevillingshaver plikter å sørge for at personer som er åpenbart påvirket av rusmidler ikke gis adgang til skjenkestedet, jf. alkoholforskriften § 4-1 første ledd, og at personer som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater skjenkestedet, jf. alkoholforskriften § 4-1 andre ledd. Bevillingshaver har også et ansvar for å sørge for at personer som trenger det får nødvendig bistand, jf. alkoholforskriften § 4-1 andre ledd siste punktum. All skjenking av alkohol må foregå i tråd med regelverket og på forsvarlig måte, jf. alkoholloven § 4-7. Kravet til forsvarlig drift favner både enkelthendelser hvor driften er uforsvarlig og at utøvelsen i sin helhet og over tid ikke er forsvarlig. Dersom bevillingshaver har mistet kontrollen med skjenkingen av alkohol en aktuell kveld (for eksempel ved mange tilfeller av skjenking til åpenbart eller kraftig påvirkede personer), eller at det er for få ansatte i forhold til antall gjester, vil dette kunne kvalifisere til at driften ikke anses forsvarlig. Brudd på kravet om forsvarlig drift kan føre til ileggelse av prikker, jf. alkoholforskriften § 10-3 første ledd. Dersom driften fremstår uforsvarlig i sin helhet, vil dette kunne anses som en «svært skjerpende omstendighet», jf. alkoholforskriften § 10-4 som i ytterste konsekvens kan medføre inndragning av bevillingen ut perioden. Videre viser departementet til at politiet, etter § 1-8a annet ledd, også har mulighet til å stenge steder som har bevilling, dersom det foreligger en alvorlig situasjon som ikke kan avhjelpes uten at salgs- eller skjenkestedet stenges. Tilfeller hvor politiet har benyttet sin stengningsadgang, jf. alkoholloven § 1-8a vil også kunne falle inn under forsvarlig drift, dersom politirapporten tilsier en slik vurdering.

7.6 Økt belastning på ansatte i skjenkenæringen og andre berørte næringer

Departementet viser til høringsuttalelser som ytrer bekymring for forholdene for de ansatte i serveringsbransjen og andre berørte næringer og aktører. Særlig er det vist til at utvidet skjenketid vil kunne innebære mer nattarbeid og at ansatte i større grad må arbeide gjennom hele natten, fremfor deler av den. De stedene og arrangørene som ønsker å benytte seg av en mulighet for skjenking også etter klokken 03.00, vil måtte ha tilstrekkelig med personale på jobb til å sikre at alkohollovens bestemmelser overholdes, samt at driften er i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, hvile og forsvarlig arbeidsforhold. Departementet legger til grunn at kommuner som knytter skjenkebevilling opp mot krav til allmenngjort lønn har en alkoholpolitisk begrunnelse for dette, og at de anser at ryddige arbeidsforhold også har betydning for overholdelse av alkoholregelverket. Den midlertidige endringen har ikke betydning for kommunens adgang til å stille slike krav.

7.7 Støy

Departementet viser til at flere høringsinstanser trekker fram at utvidet skjenketid vil kunne føre til støy både tilknyttet avvikling av arrangementer og i forbindelse med at store folkemengder skal hjem når stedene stenger. Støy vil kunne oppstå på tidspunkter der det forventes nattero, og departementet slutter seg til høringsinstansene som peker på at det kan føre til redusert søvnkvalitet og derfor ha negative helsekonsekvenser. Departementet viser til at kommunene må foreta en helhetlig vurdering når de vurderer å åpne for å tillate avvikende skjenketider, og at dette også innebærer at man ser hen til hvorvidt bo- og nærmiljø tilsier at det ikke bør tillates slik skjenking. Departementet viser til at forholdene kan variere fra kommune til kommune, og mener at den enkelte kommune er best egnet til å vurdere risikoen for støy og støyplager når de vurderer å tillate skjenking utover lovens maksimaltid. I den vurderingen bør det også legges til grunn støy som kan oppstå i forbindelse med avvikling av arrangementene og den totale støybelastningen som nærmiljøet utsettes for.

7.8 Barn og unge

Departementet viser til at flere høringsinstanser mener at forslaget vil kunne få negative konsekvenser for barn og unge både som pårørende og som berørte tredjeparter som opplever berusede voksne i bybildet tidlig om morgenen. Departementet ser at dette forslaget ikke vil bidra til å redusere slike problemer.

Enkelte høringsinstanser trekker frem at endringen gjør at barn og unge ekskluderes fra folkefesten. Etter departementets vurdering er den utvidede skjenketiden ikke det som gjør arrangementet lite egnet for barn og unges deltakelse. Kommunene ville uten endringen ha kunnet tillate skjenking frem til kl. 03.00. Etter departementets vurdering ville nok få av arrangementene med skjenkebevilling vært egnede plasser for arrangementer rettet mot barn og unge. Departementet viser til at det kan lages rusfrie arrangementer som er åpne for barn og unge selv om man gjennomfører den foreslåtte midlertidige endringen.

7.9 Idrett og alkohol

Departementet viser til at flere høringsinstanser mener forslaget etablerer en uheldig kobling mellom idrett og alkohol. Det trekkes fram at idretten bør være en rusfri arena. Departementet er enig i at det er viktig å ha alkoholfrie arenaer og at idretten er en viktig arena i så måte. Forslaget er imidlertid knyttet til fremvisning av kamper under fotball-VM, og skiller seg dermed fra idrettsarrangementer som pågår direkte, der publikum er fysisk til stede og ser begivenheten live.

7.10 Svalbard

Når det gjelder Svalbard, har det ikke kommet høringsinnspill som taler mot at det også fastsettes midlertidig endringer i regelverket på Svalbard. Departement vil fastsette midlertidig endring av forskrift om alkoholordningen for Svalbard i tråd med høringsforslaget.

7.11 Statlige skjenkebevillinger

Departementet har ikke mottatt høringsinnspill angående vurderinger av behov for endringer i bestemmelser som regulerer statlige skjenkebevillinger. Departementet opprettholder sitt forslag slik det fremgår av høringsnotatet og foreslår ingen endringer i alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 om statlige skjenkebevillinger.