6 Høringsinstansenes syn

Det er 102 høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget, se punkt 3. Høringsinstansene er delt mellom et flertall som ikke støtter forslaget, et mindretall som støtter forslaget i sin helhet og enkelte som skulle sett at det i stedet ble gjennomført en endring av skjenketidene mer generelt og ikke knyttet bare til dette mesterskapet.

De høringsinstansene som støtter forslaget, er blant annet flere kommuner og næringslivsaktører, herunder NHO Reiseliv og Fotballfesten AS. Bergen kommune uttaler:

«Etter vår vurdering representerer endringene en avgrenset og godt begrunnet tilpasning til en ekstraordinær begivenhet som har stor nasjonal og sosial interesse. […] Departementets forslag ivaretar dermed et praktisk behov for å muliggjøre et felles og trygt publikumstilbud, uten å foreta permanente eller prinsipielt toneangivende endringer i alkoholpolitikken. […]Den lokale handlefriheten gjør det mulig å ta hensyn til lokale forhold som befolkningssammensetning, politiberedskap, støyforhold og erfaring med skjenkebestemmelsene. Dette vurderer vi som en styrke ved forslaget, da det reduserer risikoen for utilsiktede konsekvenser og sikrer at tiltaket kan praktiseres ansvarlig og fleksibelt.»

NHO Reiseliv uttaler:

«Forslaget legger til rette for at publikum kan se kampene i trygge, kontrollerte og regulerte former på serveringssteder, fremfor at dette flyttes til uregulerte private arenaer. Etter vår vurdering er dette både næringspolitisk fornuftig og samfunnsmessig ansvarlig.»

Fotballfesten AS uttaler:

«Utvidede åpningstider gir bedre styring og kontroll innenfor regulerte rammer, med profesjonelt vakthold og tydelig ansvar.»

Blant høringsinstansene som representerer næringslivet eller næringsaktører er det også enkelte som uttaler seg kritisk til innretningen på forslaget og ønsker en videre ordning enn det som er foreslått.

Virke Reiseliv problematiserer at kommunene selv kan bestemme om de vil benytte muligheten til utvidet skjenking og uttaler at:

«[…] forslaget i praksis gir en adgang, men ingen rett, til utvidet skjenketid. Konsekvensene for virksomhetene vil i stor grad avhenge av kommunale vedtak og lokale vilkår. Dette kan føre til betydelige forskjeller i rammebetingelser mellom kommuner og mellom ulike typer serveringssteder, som potensielt kan være konkurransevridende over kommunegrenser.»

Andre høringsinstanser herunder blant annet Vin- og brennevinleverandørenes forening og NHO Mat og Drikke, mener man heller burde hatt en generell hjemmel for avvikende skjenketider og at en eventuell utvidelse av skjenketiden bør gjelde alle kategorier alkoholholdig drikk. NHO Mat og drikke uttaler:

«NHO Mat og Drikke anbefaler at

• Regjeringen vurderer å gjøre endringene i skjenketidsbestemmelsene generelle og permanente, slik at unntak ikke knyttes til enkeltstående begivenheter.

• Eventuelle utvidelser av skjenketid bør gjelde alle kategorier alkoholholdig drikk, innenfor rammen av dagens regler for ansvarlig skjenking.»

Norske Destillerier uttaler i samme retning at:

«[…] norsk alkoholpolitikk bør være forutsigbar og prinsipielt begrunnet, og ikke basert på midlertidige unntak knyttet til enkeltarrangementer. Dersom skjenketidene skal utvides, bør dette enten gjøres permanent eller overlates til kommunene å avgjøre innenfor gjeldende rammer.»

Videre uttaler Norske Destillerier at:

«[…] forslaget om å begrense utvidet skjenketid til alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 er uheldig. Dette vil innebære en direkte forskjellsbehandling av brennevin (gruppe 3), og dermed norske destillerier og deres produkter.»

Oslo kommune er positive til at det åpnes for en midlertidig endring av alkoholloven og at det er opp til kommunene å bestemme de konkrete skjenketidene for sin kommune. Oslo kommune mener likevel at forslaget bør justeres. Oslo kommune uttaler:

«Oslo kommune ser imidlertid noen utfordringer rundt at skjenketidene for alkoholholdig drikk gruppe 3 (brennevin) er uendret og det at det må vises direktesendt kamp. Kommunen har forståelse for at departementet ønsker å begrense tilgangen til alkohol i en viss grad, men det fremstår som lite hensiktsmessig å ikke utvide skjenkingen for brennevin og ha krav om direktesendt kamp. Kommunen vurderer at skjenketidene vil begrenses naturlig av kundegrunnlaget til stedene. Det vil nok bli et høyt trykk på steder visse dager, som de dagene med Norges kamper, men kundegrunnlaget gjennom natten de fleste dagene i perioden vil høyst sannsynlig være begrenset.»

Flertallet av høringsinstansene, inkludert flertallet av privatpersoner som har avgitt høringsuttalelse, støtter ikke forslaget. Blant høringsinstansene som ikke støtter forslaget er det flere aktører på folkehelsefeltet herunder både statlige etater som Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, og frivillige organisasjoner på rusfeltet samt arbeidstakerorganisasjoner. Høringsinstansene som ikke støtter forslaget, trekker særlig fram at forslaget ikke er i tråd med folkehelsepolitikken og en restriktiv alkoholpolitikk og at det ikke er i tråd med alkohollovens formål. I tillegg advarer mange mot de konkrete negative konsekvensene forslaget kan medføre i den perioden unntaket gjelder.

Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen og LHL har inngitt et samlet høringsinnspill. De uttaler at:

«Alkoholpolitikken er først og fremst et folkehelsepolitisk virkemiddel. Når hensynet til næringsinteresser og helse står mot hverandre, må helse og forebygging veie tyngst. Undertegnede organisasjoner mener forslaget svekker et sentralt alkoholpolitisk virkemiddel uten tilstrekkelig folkehelsefaglig begrunnelse. […] Vi mener det er viktig at alkoholpolitikken utformes med tydelig forankring i folkehelsehensyn og kunnskapsbaserte virkemidler, særlig i en situasjon hvor det er behov for en styrket politisk satsing på primærforebygging for å redusere sykdomsbyrden og tilførselen av nye pasienter til helsetjenesten.»

Blå Kors Norge uttaler:

«Alkoholpolitikken i Norge har vært vellykket, med restriktive virkemidler bygget på totalkonsumteorien og forebyggingsparadokset. […] Vi trenger en fortsatt restriktiv alkoholpolitikk med tiltak som ivaretar de alkoholpolitiske målene, inkludert begrensning i alkoholkonsum, med tiltak på samfunnsnivå. […] Oppmykninger i alkohollovgivningen vil bidra til økt tilgjengelighet og alkoholforbruk, og dermed flere skader over kort og lang tid.»

Av-og-til uttaler:

«Stortinget har vedtatt en alkoholstrategi med 20% reduksjon av forbruket innen 2030 sammenlignet med konsumet i 2010. Strategien inneholder en rekke tiltak og det vi oppfatter som en bekreftelse av nettopp den brede enigheten om at norsk alkoholpolitikk ligger fast. Forslaget som nå ligger på bordet, opplever vi som et brudd med dette.»

Kommunalt alkoholfaglig saksbehandlerforum uttaler:

«Alkohollovens formålsbestemmelse er entydig, og hensikten med loven er å begrense skadevirkningene ved alkoholbruk ved å redusere totalforbruket i samfunnet. En utvidelse av skjenketiden på grunn av et enkelttilfelle som fotball VM, der formålet med utvidelsen er å øke alkoholforbruket i en gitt periode, er i direkte motstrid med formålsbestemmelsen. Det er vanskelig å se hvordan dette forslaget skal unngå å uthule alkohollovens formål.»

Flere av høringsinstansene mener at forslaget vil skape presedens for fremtidige endringer. Folkehelseinstituttet uttaler:

«Departementets argumentasjon om at lovendringen ikke skaper presedens er ikke overbevisende: det avgjørende er ikke at endringen er midlertidig, men at alkoholloven faktisk endres for å imøtekomme en kommersiell sportsbegivenhet. Når det først er gjort, er grunnlaget for å avslå tilsvarende krav i fremtiden vesentlig svekket. Dette svekker den overordnede legitimiteten til den restriktive alkoholpolitikken der folkehelse og solidaritet benyttes som begrunnelse.»

KORUS uttaler:

«Norsk alkoholpolitikk har så langt vist seg virksom i et folkehelseperspektiv. Midlertidige og arrangementsspesifikke unntak bidrar til å fragmentere politikken, kan skape forventninger om dispensasjoner ved senere anledninger, og svekker tilliten til alkoholpolitiske rammer.»

Actis mener

[…] «at det å «ikke skulle sette presedens» for andre arrangementer vil bli nærmest umulig. Vi antar at det vil være flere idrettsarrangementer i fremtiden som vil ønske seg utvidet skjenketid, og som også kan argumentere med at det er en stor, unik og samlende hendelse.»

Fellesforbundet uttaler:

«Vi tror at et enkeltvedtak knyttet til fotball-VM vil medføre at vi får lignende diskusjoner hver gang det kan være et politisk flertall for at også andre begivenheter medfører ønsker om utvidet skjenketid. Dette er etter vårt syn hverken serveringsnæringen eller samfunnet for øvrig tjent med.»

IOGT i Norge trekker fram at dagens regler gir gode muligheter til å kunne samles og se kampene, uten at det er behov for lovendring som åpner for skjenking hele døgnet.

Det er flere høringsinstanser som reagerer på at det legges opp til en forskjellsbehandling av fotball og andre arrangementer samt en forskjellsbehandling av herre- og kvinnefotball. Mens enkelte av disse høringsinstansene ikke støtter noen endring av regelverket, mener andre at man bør åpne for skjenking uavhengig av arrangement.

Videre er det en rekke av høringsinstansene som peker på at forslaget vil ha større forventet negativ økning i alkoholrelaterte skader enn det som kommer fram av høringsnotatet.

Folkehelseinstituttet uttaler:

«Selv om departementet erkjenner at forslaget kan øke belastningen på politi og helsevesen, er den forskningsmessige evidensen tydeligere enn departementet legger til grunn: studier fra norsk og europeisk kontekst viser konsistent at utvidede skjenketider øker forekomsten av vold og andre alkoholrelaterte skader, særlig i de sene nattetimene. Fotball-VM som kontekst kan forsterke denne risikoen, gitt den dokumenterte sammenhengen mellom fotballkultur og alkoholrelatert vold.»

Helsedirektoratet uttaler:

«Empirisk belegg fra Norge indikerer en tydelig sammenheng mellom utvidet skjenketid og økt vold om natten. En studie fra 18 norske byer viser at innskrenking av skjenketiden har en tydelig effekt på voldsomfanget (Rossow og Norström: sitert i Meld. St. 30, 2011-2012). Selv moderate reduksjoner i skjenketiden, ofte på bare en halv til to timer, var forbundet med en nedgang i vold på om lag 16 prosent. Effekten gikk også i motsatt retning når skjenketiden ble utvidet. Dette viser at selv relativt små endringer i skjenketiden kan ha betydelig innvirkning på omfanget av vold. Drikkemønsteret i Norge er i utgangspunktet preget av høy grad av beruselse og episodisk høyt alkoholinntak (Helsedirektoratet: Tall om alkohol 2025). Rus- og tobakksundersøkelsen fra 2025 viser at 18 prosent av befolkningen (24 prosent av alle menn) rapporterer episodisk høyt alkoholkonsum månedlig eller oftere. Det er grunn til å tro at utvidede skjenketider kan forsterke denne typen «høyrisikodrikking» i ikke uvesentlig grad.»

Akan kompetansesenter legger i sin uttalelse vekt på at forslaget vil kunne føre til økt alkoholrelatert fravær og uttaler:

«De største forventede negative konsekvensene for arbeidslivet ved endring av alkohollovens maksimaltid for skjenking vil være økt fravær på grunn av alkoholbruk, og alkoholrelatert nærvær som vil føre til redusert yteevne på jobb. Arbeidsmiljøet påvirkes også negativt ved at kolleger ikke yter som vanlig. De alkoholrelaterte kostnadene vil dermed øke for arbeidslivet.»

Flere av høringsinstansene uttrykker bekymring for forslagets innvirkning på barn og unge.

Blå Kors Norge uttaler:

«Den store risikoen som følger av foreldres alkoholproblemer viser hvor viktig en restriktiv alkoholpolitikk er. Dette gjelder særlig under store idrettsarrangementer, når mange foreldre og familier følger kampene. Stemningen på skjenkesteder utover natten kan påvirke tryggheten for barna som er hjemme, når foreldrene kommer hjem. I tillegg sendes fotball-VM i sommerferien, når barn og unge ikke er på skolen. Barna er mer hjemme, og nær de voksne, inkludert voksne som har problemer med alkohol. En av ti barn og unge forteller at de gruer seg til ferie fordi noen i familien drikker for mye i ferier.»

Ly- for deg med en oppvekst preget av voksnes rus uttaler:

«For de barna som kontakter oss, er det en direkte sammenheng mellom økt tilgjengelighet og økt utrygghet. Denne sammenhengen understøttes tydelig av Folkehelseinstituttet, som viser til at en økning i samfunnets totalkonsum fører til mer vold (fhi 2019) […] 80 prosent av barna som kontakter oss, forteller at det er nettopp omsorgspersoners forhold til alkohol som gjør livet uforutsigbart.»

Helsedirektoratet viser til at barnets beste ikke er vurdert som et grunnleggende hensyn. Helsedirektoratet uttaler at:

«Direktoratet minner om at Stortinget i revidert folkehelselov har pålagt staten å ta dette hensynet: «I forbindelse med handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn» (§22, 4. ledd, 3. punktum). […] En økning i tilgjengelighet og konsum av alkohol i sommerferien kan forsterke risikoen for utrygghet, vold og omsorgssvikt generelt og ikke minst i familier som allerede befinner seg i en utsatt posisjon.»

Sentralt ungdomsråd i Oslo trekker fram at forslaget vil kunne ha store konsekvenser for alkoholens rolle i bybildet, og at perioden det er snakk om er en periode hvor mange ungdommer beveger seg i byene grunnet sommerferie, sosiale arrangementer og sommerjobb.

At perioden sammenfaller med sommerferien og høy tilstedeværelse av barn og unge i bybildet trekkes også fram av Oslo politidistrikt som uttaler at:

«Perioden er preget av skolefri, flere arrangementer rettet mot ungdom og generelt mye barn og ungdom ute i bybildet. Dette samtidig med en allerede svært presset ressurssituasjon for forebyggende patruljer og fokus rettet mot ungdom fra kriminelle nettverk.»

Blant høringsinstansene som ikke støtter forslaget er det flere som mener forslaget skaper en uønsket kobling mellom idrett og alkohol. Junior- og barneorganisasjonen Juba uttaler:

«Fotball er en idrett som skaper glede, engasjement og fellesskap på tvers av alder og sosial status. For Juba er det særlig urovekkende hvordan dette vil virke inn på barn og unge, at rollemodellene som fotballspillerne er for mange barn, og feiringen av dem, skal være synonymt med drikking av alkohol.»

KORUS viser i sitt høringssvar til at:

«Stortinget har vedtatt en alkoholstrategi med 20% reduksjon av forbruket innen 2030 sammenlignet med konsumet i 2010. Samarbeid med idretten står sentralt i strategien. Å befeste alkoholkonsum som avgjørende viktig for opplevelsen av VM i fotball sender et uheldig signal fra sentrale myndigheter.[…] Nasjonale mål i barne- og ungdomspolitikken er tydelige: barn og unge skal beskyttes mot uønsket eksponering for rus, og idrett skal være et trygt og inkluderende fellesskap. Å knytte alkohol tettere til store idrettsarrangement står i kontrast til dette.»

Flere høringsinstanser peker på at forslaget vil medføre økt bruk av ressurser for politi, helsevesen og kommunene. Politidistriktene som har uttalt seg, viser til at en utvidelse av skjenketiden vil føre til økt risiko for ordensforstyrrelser og uønskede hendelser og innebære behov for økt bemanning. Sør-Øst politidistrikt uttaler at:

«Erfaring og forskning viser en klar sammenheng mellom økt tilgjengelighet av alkohol og økt forekomst av vold, ordensforstyrrelser og ulykker. En utvidelse av skjenketiden vil etter vår vurdering medføre økt risiko for uønskede hendelser i det offentlige rom, særlig i tidsrom hvor politiets bemanning normalt er lavere.»

Innlandet politidistrikt uttaler:

«Utvidelse av skjenketiden til etter kl. 03.00 vil kunne medføre at publikum oppholder seg lenger på serveringssteder og i sentrumsområder enn det som normalt er tilfelle. Dette vil kunne føre til økt behov for politiets tilstedeværelse for å kunne forebygge og håndtere hendelser knyttet til beruselse, ordensforstyrrelser og vold.»

Oslo politidistrikt mener forslaget vil ha betydelige ressursmessige konsekvenser og kan redusere politiets kapasitet til å håndtere øvrige oppdrag, inkludert nød- og akuttoppdrag. Oslo politidistrikt uttaler:

«Utvidede skjenketider vil kunne medføre økt etterspørsel etter politiets tilstedeværelse i perioder som allerede er ressurskrevende. Erfaring fra perioder med høy utelivsaktivitet viser at økt alkoholkonsum i kombinasjon med store folkeansamlinger ofte medfører flere ordensoppdrag og behov for konfliktdempende tilstedeværelse. For OPD kan dette innebære økt press på patruljeressurser, behov for styrket bemanning ved operasjonssentralen og økt belastning på arrest- og transportkapasitet. Samtidig må politiet opprettholde tilstrekkelig beredskap til å håndtere alvorlige hendelser og sikkerhetstruende aktivitet.»

Oslo politidistrikt peker samtidig på den samlede belastningen i hovedstadsområdet, herunder beredskapssituasjonen, og mener det bør gjøres en grundig vurdering av de totale beredskapsmessige konsekvensene før en midlertidig endring vedtas. Oslo politidistrikt uttaler at:

«OPD har et særskilt ansvar som politidistrikt i landets hovedstad, hvor en betydelig andel av nasjonale myndighetsinstitusjoner, kritisk infrastruktur, diplomatiske representasjoner og større arrangementer er lokalisert. Endringer i skjenketider som kan medføre økt aktivitet i natt- og tidlig morgentimer må derfor vurderes opp mot politiets samlede ressursbelastning og den helhetlige beredskapssituasjonen. Det er en økt risiko i at berusede folkemengder kan være mer sårbare for målrettede handlinger og panikk. Uroen i verden påvirker oss her hjemme og har ført til at politiet bruker betydelige ressurser på beskyttelse. […] Trusselnivået er uendret per 9. mars 2026, men vi må være forberedt på at dette fort kan endres. Dette er perspektiver som må med i vurderingen av hvilke konsekvenser herværende forslag kan ha for beredskapen og samfunnsoppdraget.»

Både Oslo politidistrikt og Sør-Vest politidistrikt trekker fram at tidspunktet hvor arrangementet avholdes, er utfordrende med tanke på bemanning og økt behov for ressurser. Sør-Vest politidistrikt uttaler:

«VM avvikles i en periode med redusert bemanning som følge av ferieavvikling. Politiet må opprettholde tilstrekkelig tilstedeværelse, noe som kan medføre overtidsbruk og betydelige merkostnader. Et grovt anslag indikerer en potensiell merkostnad i millionklassen.»

Videre trekker Oslo politidistrikt fram at belastningen vil øke på jourhavende påtalejurist, med mulige negative effekter for publikums opplevelse av politiets tjenester.

Flere høringsinstanser peker på at forslaget vil føre til økt belastning på helsevesenet. Helse Sør-Øst RHF uttaler følgende:

«For helseforetakene vil dette gi økt belastning, særlig for akuttmottak og prehospitale tjenester, som allerede er sterkt belastet i helger og ved store arrangementer. Det vil være økt risiko for samtidighetskonflikter, som kan påvirke responstid og kapasitet for andre tidskritiske hendelser.»

Når det gjelder ressursbruk i kommunene er det ingen av kommunene som har uttalt seg, som trekker frem dette. Andre høringsinstanser har likevel pekt på at det vil få konsekvenser for kommunenes ressurser, herunder Kommunalt alkoholfaglig saksbehandlerforum som uttaler:

«De fleste av landets kommuner har anstrengt kommuneøkonomi og det er innstramninger og omstillinger i mange kommuner. Ekstrautgifter som oppstår som følge av et så vidt populistisk forslag er vanskelig å forsvare. Det vil være ekstrautgifter både knyttet til saksbehandling av endrede kommunale forskrifter om åpnings- og skjenketider, samt behandling av konkrete søknader. I tillegg vil det være utgifter knyttet til ekstra skjenkekontroller.»

Kommunalt alkoholfaglig saksbehandlerforum trekker fram at mange av landets kommuner kjøper tjenesten skjenkekontroll fra private aktører etter anbudsprosesser.

«Det er svært begrenset tid for disse kommunene til å ordne tilleggsavtaler etter regelverket for offentlig anskaffelse. Dersom kommunene ikke har tilstrekkelig tid til å forhandle nye avtaler, vil det kunne bety at det ikke vil være skjenkekontroll i den utvidete tidsperioden. For noen kommuner vil det kunne dreie seg om mange timer uten noen form for skjenkekontroll.»

Flere av høringsinstansene, herunder Direktoratet for Arbeidstilsynet, Fellesforbundet, HK Norge og Utelivets Organisasjonskomité mener at en utvidelse av skjenketiden vil føre til en økt arbeidsbelastning for de som jobber i næringen. Direktoratet for Arbeidstilsynet uttaler:

«Fra et arbeidshelseperspektiv vil utvidet tid for alkoholservering medføre utvidet arbeid på natt, som vil kunne være belastende for arbeidstakerne. I tillegg vil risiko for vold, trusler og trakassering for arbeidstakerne kunne øke, fordi arbeidstiden strekker seg over lengre tid med et potensielt mer beruset publikum»

Fellesforbundet uttaler at:

«En utvidet skjenketid vil påvirke de ansatte i serveringsnæringen negativt siden utvidelsen er knyttet til et tidsrom hvor det må utføres nattarbeid. Nattarbeidet er med dagens maksimaltider avgrenset til deler av natten. Lovforslaget som nå legges frem vil kunne medføre at mange ansatte må jobbe gjennom hele, i stedet for deler av natten.»

Utelivets Organisasjonskomité uttaler:

«Utelivsnæringen i Norge er preget av lav organisasjonsgrad, pressede vilkår og uadresserte helseutfordringer. Et midlertidig unntak vil i praksis bety lengre arbeidsdager og økt belastning for de ansatte, uten særlig gevinst for andre enn selve næringen.[…] I utelivsbransjen er det svært utbredt mislighold av arbeidere. […] Å presse gjennom et slikt frislipp som dette er totalt uansvarlig på vegne av arbeidere og gjester, når tilstanden i utelivsbransjen er slik den er i dag. Å anta at aktørene og kommunene vil klare å gjennomføre dette på en trygg og ansvarlig måte er ingenting annet enn virkelighetsfjernt.»

Videre peker Fellesforbundet på at det ikke kun er ansatte i serveringsnæringen som vil bli berørt, men også ansatte i mange andre næringer som i transporttjenester, politi og annen beredskap, helsevesen og ulike tilsynsmyndigheter som kommunenes skjenkekontroll.

Flere av høringsinstansene fremhever at en utvidelse av skjenketiden vil føre med seg økt støy både direkte fra skjenkestedene eller arrangementsarenaene som et resultat av lengre åpningstider, men også støy i forbindelse med at flere personer vil oppholde seg utendørs på et senere tidspunkt enn ellers. Sør-Øst politidistrikt uttaler:

«Dersom det gis unntak fra lovens maksimaltid for skjenking vil det også kunne utsette folk som bor i nærheten av serveringsstedene for støy på tidspunkter av døgnet hvor det vanligvis må forventes nattero.»

Miljørettet helsevern i Rogaland brann og redning IKS uttaler at:

«Forslaget om å gi muligheter for å utvide skjenketiden kan føre til økte støyproblemer og dermed økte negative helseeffekter. Endringene kan forverre problemene som er der i dag, og føre til at problemer oppstår på nye steder. […] Forslaget gjelder for perioden fra 11. juni til 19. juli. Dette må regnes som en lengre periode. Dersom et serveringssted gis anledning til å servere hver natt i denne perioden, kan det i verste fall bety over fem uker uten søvn for de nærmeste naboene.»

Flere av høringsinstansene, blant annet Frelsesarmeen, Av-og-til og Kommunalt alkoholfaglig saksbehandlerforum, er kritiske til prosessen som de mener har gått for raskt, og er av den oppfatning at en endring i alkoholpolitikken av en så omfattende og prinsipiell karakter krever en grundigere behandling enn det høringsnotatet legger opp til. Frelsesarmeen uttaler at:

«Et hvert unntak eller endring av skjenkeloven bør vært sterkt faglig fundert og vært gjennom en grundig prosess. Dette forslaget fremstår ikke å være noen av delene.»

Av-og-til uttaler at:

«En grundigere prosess ville kunne funnet andre, bedre og mindre inngripende endringer for å kunne ivaretatt et ønske om å holde serveringssteder åpne til kampslutt under fotball-VM. Prosessen er lagt opp på en måte som nå også skaper et stort press på hurtige beslutninger ute i kommunene.»

Kommunalt alkoholfaglig saksbehandlerforum uttaler:

«Slik denne prosessen har vært, når budskap og «offentlig saksbehandling» skjer på denne måten, og politikere formidler signaler uten å forklare prosess, skaper dette belastende uro og et stort press på lokale saksbehandlere. Ofte (i mellomstore og mindre kommuner) står saksbehandlere uten noe fagmiljø å lene seg på, og presset fra lokalt hold blir stort og som nevnt belastende.»

Oslo politidistrikt kommenterer på muligheten for å fastsette lokale politivedtekter:

«Mulige endringer i politivedtektene er en endring som en vanskelig ser for seg at man har mulighet til å gjøre endringer på så tett på fotball-VM, og det er ikke sikkert at dagens politivedtekter vil dekke behovet.»

Enkelte høringsinstanser har etterspurt presiseringer av hvordan lovforslaget skal forstås, herunder blant annet Kommunalt alkoholfaglig saksbehandlerforum og Oslo kommune. Kommunalt alkoholfaglig saksbehandlerforum trekker blant annet fram om forslaget er ment å omfatte bevilling for enkeltanledning. Videre spør de om skjenketiden må opphøre i det øyeblikket kampene er ferdige, eller om det åpnes for noe «feiring» utover det. Oslo kommune ønsker flere presiseringer:

«Først ønsker kommunen en presisering av om skjenkesteder uten kamp den aktuelle dagen kan benytte utvidet skjenketid, eller om vilkåret må være oppfylt for hver enkelt dag som utvidet skjenketid skal tilbys […] I tillegg er spørsmålet om alle direktesendte kamper må vises, eller om det er tilstrekkelig at det blir vist kamp i løpet av dagen. […] Høringsforslaget sier ikke noe om omfang, størrelse eller tilgjengelighet på visningsutstyr. […] Oslo kommune mener departementet bør presisere om sendingen må være lett tilgjengelig for en majoritet av gjestene, eller om det er tilstrekkelig at kampen vises på en enkelt skjerm, uavhengig av størrelse eller plassering.»

Videre har Oslo kommune spørsmål knyttet til festivaler:

«Spørsmålet er om en festival oppfyller visningsvilkåret ved å vise en direktesendt kamp på kun en liten del av festivalområdet, samtidig som hele festivalområdet holder døgnåpent og benytter utvidet skjenketid.»

Videre ber Oslo kommune om avklaringer av spørsmål knyttet til kontroll og sanksjoner av kravet til direktesendt kamp og forbudet mot skjenking av brennevin.

«For det første er det et spørsmål om det er kommunene eller politiet som har myndighet til å sanksjonere brudd på det å vise direktesendt kamp, og hva som er hjemmelen for dette. Det er også et spørsmål om hvordan både kommunene og eventuelt politiet skal kontrollere at kravet til å vise direktesendt kamp er oppfylt, når det også er mulig å skjenke når det ikke er kamp, og hjemmelen for dette.»

Sysselmesteren på Svalbard har ikke innvendinger til forslaget slik det foreligger. Sysselmesteren uttaler:

«Det antas at kun et begrenset antall serveringssteder vil benytte seg av muligheten til å fremvise fotball-VM og dermed kan søke om utvidet skjenketid, slik at en eventuell økning i antall oppdrag vil være håndterlig.»