4 Omtale av aktuelle prosjekter og tiltak

Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 tar utgangspunkt i konseptvalget som ble tatt på bakgrunn av konseptvalgutredningen for Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fra 2011. Det er satt sammen en portefølje av prosjekter som er i tråd med konseptvalgutredningen, og som skal bidra til å nå nullvekstmålet i Kristiansandsregionen. En samlet fremstilling av prosjektporteføljen i prioritert rekkefølge fremgår av tabell 4.1.

Statens vegvesen har beregnet et finansieringsbehov på om lag 6 470 mill. 2023-kr for de priorierte prosjektene i porteføljen. Som omtalt i kapittel 2 har den eksterne kvalitetssikreren gjort vurderinger av kostnader for tiltakene og prosjektene i bypakken. Kvalitetssikreren har lagt til et usikkerhetspåslag på prosjektene i porteføljen på mellom 10 og 45 pst. avhengig av planstatus for det enkelte prosjektet, og kommet frem til et finansieringsbehov på om lag 8 260 mill. kr for tiltakene i den prioriterte prosjektporteføljen.

Det er knyttet stor usikkerhet til kostnadene for prosjektene, blant annet som følge av at flere av prosjektene og tiltakene er på et tidlig planstadium. Det har videre vært en sterk prisvekst innen veianlegg de siste årene, som det er en risiko for at vedvarer. Prosjekter i porteføljestyrte bypakker skal gjennomføres innenfor den økonomiske rammen for pakken. Kostnadsøkninger og/eller inntektssvikt i pakken skal håndteres ved å kutte i porteføljen. Dersom inntektene i pakken blir høyere, og/eller finansieringskostnadene lavere enn beregnet, vil det bli rom for å gjennomføre flere tiltak i porteføljen i tabell 4.1.

Forstørr bilde

I omtalen av prosjektene i porteføljen er det gjort et skille mellom vei-, kollektiv-, sykkel- og gangetiltak selv om veitiltakene også inneholder tiltak for kollektiv, sykkel og gange. Nedenfor gis det en omtale av de mest sentrale prosjektene i porteføljen med planstatus.

Veitiltak

E18/E39 Gartnerløkka-Kolsdalen

Prosjektet videreføres fra Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 2, jf. Prop. 95 S (2020–2021) og Innst. 320 S (2020–2021). Kostnadsrammen for E18/E39 Gartnerløkka-Kolsdalen ble vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen av Prop. 2 S (2021–2022) Endringar i statsbudsjettet 2021 under Samferdselsdepartementet (driftskreditt til Nye Veier AS og kostnadsrammer) og revisjon av bompengepakke (fylkesveg) jf. Innst. 79 S (2021–2022).

Forberedende arbeider startet sommeren 2021, og byggeperioden er estimert til om lag seks år. Finansieringsbehovet til prosjektet er oppgitt i tabell 4.1. Det er fratrukket statlig bevilgning og bompengebidrag i perioden 2021–2023.

Prosjektet omfatter bygging av ny E18/E39 med nye kryss ved Vestre Strandgate, ferjeterminalen og rv. 9, del av ny Havnegate med adkomst til containerhavn, prioriterte løsninger for kollektivtransport og gjennomgående sykkelekspressvei. Prosjektet bidrar til sammenhengende standard, løsninger for kollektivtransport, sykkel og gange og bedre fordeling av trafikken i Kristiansand sentrum.

Prosjektet legger til rette for videreføring av Havnegata frem til containerhavn syd og vest i Kvadraturen (Silokaia/Odderøya).

Fv. 471 Havnegata (og Vestre Strandgate)

Ny Havnegate vil avlaste Vestre Strandgate, gi bedre fremkommelighet for kollektivtransporten, bedre forholdene for gående og syklende og bidra til byutvikling i Vestre havn. Videre vil ny Havnegate gi effektiv adkomst til containerhavna for næringstrafikken og god atkomst til indre deler av sentrum. Omlegging av busstraséen fra Henrik Wergelandsgate til Dronningens gate for østgående trafikk, vil sammen med nye løsninger for Gartnerløkka, Vestre Strandgate og ny Havnegate gi et mer oversiktlig kjøremønster. Reguleringsplan for prosjektet ble vedtatt i 2018.

Fv. 456/457 Kjoskrysset

Dagens Kjoskryss bygges om fra et t-kryss med kryssing i plan til en rundkjøring med gange- og sykkelbru over. Tiltaket vil gi bedre trafikkavvikling, spesielt for kollektivtransport. Tiltaket vil også gi bedre trafikksikkerhet, særlig for gående og syklende. Reguleringsplan for prosjektet ble vedtatt i 2019.

Kollektivtiltak

Prosjektporteføljen inneholder infrastrukturtiltak for kollektivtransport under to hovedsatsinger. Den ene hovedsatsingen er tiltak for å fjerne flaskehalser og sikre full fremkommelighet på bussens hovedtrasé. Tiltakene skal bidra til å øke bussens attraktivitet. Den andre hovedsatsingen er tiltak for å etablere en indre bussring i Kristiansand. Bussringen skal legge til rette for et nytt og godt kollektivtilbud mellom befolkningstette områder og viktige målpunkt. Det legges ellers opp til å etablere kollektivterminaler i de omkringliggende kommunesentrene og innfartsparkeringer på sentrale innfartsårer.

Hovedtraséen for buss

Hovedtraséen for buss er definert som strekningen mellom Hannevika i vest og Rona i øst. Den største flaskehalsen for kollektivtransporten er gjennom Kvadraturen, fra Gartnerløkka og forbi Lund torv hvor forsinkelser påvirker hele kollektivsystemet. Prosjektene E18/E39 Gartnerløkka-Kolsdalen og ny Havnegate og Vestre Strandgate vil være viktige bidrag for å øke bussens fremkommelighet til Kvadraturen. Det er videre lagt opp til tiltak i sentrale gater i Kvadraturen der kollektivtransporten skal prioriteres på bekostning av annen trafikk. Samlet vil tiltakene gi betydelig forbedret fremkommelighet for kollektivtransport gjennom Kvadraturen.

Bussringen

Bussringen vil knytte sammen Kvadraturen, sykehuset på Eg, Universitetet i Agder og Lund bydel. Gjennom å tilrettelegge for nye byttemuligheter, vil bussringen effektivisere reiser med de øvrige gjennomgående busslinjene til og fra bussringen sitt dekningsområde. Ny bru over Otra ved Eg er en forutsetning for å få på plass en indre bussring. Brua er særlig viktig for å legge til rette for et godt kollektivtilbud mellom befolkningstette områder og viktige målpunkt i Kristiansand. Den vil også styrke sykehusets beredskap og sikre tilgjengeligheten ved hendelser som stenger E18 Baneheitunnelen. Videre vil brua redusere sykkel- og gangavstand mellom Eg bydel og østsiden av Otra.

Tiltak for sykkel og gange

Den største satsingen i porteføljen for sykkel og gange er å videreføre utbyggingen av en sykkelekspressvei med fortau fra Vågsbygd i vest til Timenes i øst. Det legges videre opp til å gjennomføre tiltak som skal binde sammen eksisterende sykkelveinett og koble dette til sykkelekspressveien.

Videre inneholder porteføljen tiltak for sykkel og gange i bydelssentre og kommunesentre. Det er også prioritert mindre tiltak som binder sammen boligområder med kollektivholdeplasser, herunder snarveier for å korte ned gangtid og forenkle adkomst til kollektivsystemet.

Sykkelekspressveien

Sykkelekspressveien skal legge til rette for at flere velger å sykle, og at alle typer syklister kan sykle direkte og trafikksikkert. Sykkelekspressveien legger også til rette for gående med eget fortau. Deler av sykkelekspressveien er bygd, men det gjenstår noen etapper for å få en fullstedig akse fra øst til vest. Delstrekningene Vollevannet-Oddemarka, Oddemarka-Tordenskioldsgate, Auglandsbukta-Kjos og Lumber-Auglandsbukta ligger i prosjektporteføljen. Det er vedtatt kommunedelplan for hele strekningen (2015). For strekningen Vollevannet-Oddemarka ble reguleringsplanen vedtatt i 2018, mens det er påbegynt arbeid med reguleringsplan for strekningen Oddemarka-Tordenskioldsgate.

Gangeakse UiA-Kvadraturen

Det er lagt opp til tiltak for gående på strekninger med, eller med potensiale for mange gående. Langs aksen fra Universitetet i Agder (UiA) over Lund og inn i Kvadraturen er det blant annet lagt opp til et stort tiltak for gående. Aksen skal binde bysentrum sammen med universitetet for gående, syklende og kollektivtransport.

Bomstasjoner og planlegging

I porteføljen er det satt av midler til planlegging og etablering av nye bomstasjoner, og til å dekke kostnader til å skifte ut dagens bomstasjoner. Det er anslått at om lag 70 pst. av kostnadene knyttet til dette arbeidet vil tilfalle bompengeselskapet Ferde AS og om lag 30 pst. vil tilfalle Statens vegvesen.

Administrasjon og kommunikasjon og atferd

I porteføljen er det satt av midler til administrasjon av bypakken og til kommunikasjon og atferd. Bompenger kan kun benyttes til planlegging av prosjekter i vedtatt portefølje og administrasjon av disse prosjektene. Bompenger kan ikke finansiere arbeid i forbindelse med inngåelse og oppfølging av en eventuell byvekstavtale.