4 Økonomiske og administrative konsekvenser
De foreslåtte endringene kan gi styret i Innovasjon Norge rom til å effektivisere driften av selskapet både i form av lavere kostnader og i form av høyere kvalitet på tjenestene selskapet leverer. Dette gjelder særlig adgangen til å endre beslutningsstrukturen i selskapet og de tilpasninger som da kan gjøres i saksbehandlingen.
En samling av eieroppfølgingen av Innovasjon Norge hos departementet vil oppheve forventningen om at hver av fylkeskommunene må ha en helhetlig oppfølging av selskapet for å ivareta det ansvar og de forpliktelser som et slikt eierskap medfører. Fylkeskommunenes oppfølgingsansvar ble beregnet til ti årsverk fordelt på de ulike fylkeskommunene ved innføringen av eierskapsmodellen.
Forslaget vil ikke påvirke forventningene om koordinering og samhandling mellom Innovasjon Norges oppdragsgivere, inkludert fylkeskommunene, i forbindelse med lovendringer og stortingsmeldinger som omhandler Innovasjon Norge. I dag er det en egen avtale mellom eierne i Innovasjon Norge som blant annet regulerer valg til styret, eiermøter, fordeling av ansvar og utbytte fra ordninger. Departementet vil ta initiativ til en dialog med fylkeskommunene om avtalen.
En oppheving av føringen om regionale styrer kan gi selskapet bedre anledning til å bygge opp spisskompetansemiljøer ved regionkontorene. De kan ivareta nasjonale oppgaver og tilbud som er særlig relevant for næringsutviklingen i regionen. I evalueringer er det pekt på at saksbehandlingen kunne blitt kvalitativt bedre og mindre kostnadskrevende hvis det hadde vært anledning til mer spesialisering. Med dagens organisering blir Innovasjon Norges spesialister ofte lokalisert til hovedkontoret for å støtte de ulike distriktskontorene. De foreslåtte endringene i loven vil legge til rette for at mer av den spesialiserte kompetansen kan bygges opp ved ulike regionkontor.
I lovforslaget legges det opp til at selskapet i større grad blir ansvarlig for egne forpliktelser. Den risikoen som da overføres til selskapet er i hovedsak knyttet til driften av selskapet. Dagens egenkapital på om lag 53 mill. kroner vurderes å være forsvarlig. Egenkapitalen som i dag er knyttet til enkeltordninger, medregnet låne- og garantiordningene, er holdt utenfor. Lovforslaget medfører dermed ikke behov for bevilgninger til økt egenkapital. En endring i ansvarsbestemmelsen og krav om forsvarlig egenkapital, jamfør ny § 7 a nærmere omtalt under punkt 3.2, innebærer at egenkapitalen vurderes som del av eieroppfølgingen. Etter departementets vurdering vil overføringen av ansvaret for selskapets forpliktelser tydeliggjøre styrets ansvar for at selskapets drift er effektiv og over tid reduserer kostnadene for oppdragsgiverne. Dagens eiere i Innovasjon Norge vil fremdeles i siste omgang, måtte garantere for de forpliktelser som selskapet har pådratt seg før de foreslåtte endringene trer i kraft.
Innovasjon Norge er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Når det gjelder regnskapsføringen av pensjonsforpliktelsene, legger Innovasjon Norge norsk regnskapsstandard til grunn. Dette forslaget til endringer gir ingen nærmere behandling av problemstillinger knyttet til pensjon som er felles for en rekke statseide selskap.
Lovforslaget vil ikke endre de ansattes pensjonsforhold i vesentlig grad. Av 763 ansatte per 31. desember 2014 var 589 medlemmer i Statens pensjonskasse, 41 ansatte hadde en ordning gjennom DNB Livsforsikring og om lag 133 har eventuelle utenlandske ordninger knyttet til de ulike landene Innovasjon Norge opererer i. For de som er medlemmer i Statens pensjonskasse er ordningen garantert av staten.
Fylkeskommunene måtte hver skyte inn omlag 0,5 mill. kroner i egenkapital i selskapet da de ble eiere. Samtidig ble budsjettrammene økt tilsvarende et halvt årsverk per fylkeskommune knyttet til eierskapet i Innovasjon Norge. Innskuddet kan kompenseres ved at fylkeskommunene beholder økningen i rammeoverføringene knyttet til forvaltningen av eierskapet i Innovasjon Norge, tilsvarende et halvt årsverk per år.