Prop. 89 L (2014-2015)

Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet)

Til innholdsfortegnelse

5 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 2

Paragrafen regulerer eierforholdet i selskapet.

Endringen som foreslås er at staten blir eneeier i selskapet, og at fylkeskommunenes og Oslo kommunes eierskap i Innovasjon Norge opphører. Statens eiermyndighet i selskapet kan bare utøves gjennom foretaksmøtet, som er selskapets øverste organ, jf. § 28. Statens myndighet som eier holdes adskilt fra den styringen som eierdepartement, andre departement og andre offentlige aktører vil kunne utøve over selskapets virksomhet som oppdragsgivere. Det følger av Grunnlovens § 12 tredje ledd at Kongen kan fastsette hvilket departement som skal forvalte statens eierskap i selskapet.

Til § 7

Paragrafen regulerer eierinnskuddet i selskapet.

Nåværende formulering «Eiernes» foreslås endret til «Statens». Dette er en ren konsekvensendring som følge av at det i proposisjonen foreslås å endre eierskapet i Innovasjon Norge til et heleid statlig selskap. Nåværende annet punktum vurderes som overflødig, siden første punktum også kan benyttes ved eventuelt senere endringer av eierinnskudd i selskapet. Annet punktum foreslås derfor opphevet av forenklingshensyn.

Til § 7 a

Paragrafen er ny. Den fastsetter et generelt forsvarlighetsprinsipp for egenkapitalen i selskapet. Endringen har sammenheng med forslaget i proposisjonen om å oppheve det ubegrensede eieransvaret for selskapets forpliktelser og erstatte dette med et begrenset eieransvar for selskapets forpliktelser. Utformingen av paragrafen er etter mønster fra statsforetakslovens § 12 med unntak av noen språklige endringer, ved at Innovasjon Norge benevnes som et selskap i stedet for statsforetak eller foretak.

Etter første ledd skal selskapet til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra Innovasjon Norges virksomhet. Prinsippet innebærer at det skal være et forsvarlig forhold mellom virksomheten til Innovasjon Norge og den egenkapital selskapet disponerer over.

Departementet foreslår at det inntas bestemmelser om handleplikt for styret ved tap av egenkapital i annet og tredje ledd.

Til § 7 b

Paragrafen er ny. Den regulerer forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling. Forhøyelse av innskuddskapitalen uten ny innbetaling er foreslått regulert i ny § 7 c. Endringen har sammenheng med forslaget i proposisjonen om å oppheve det ubegrensede eieransvaret for selskapets forpliktelser og erstatte dette med et begrenset eieransvar for selskapets forpliktelser. Paragrafen er utformet etter mønster fra statsforetakslovens § 14 med unntak av at formuleringen «foretaket» erstattes gjennomgående med «selskapet». Etter første ledd hører det under foretaksmøtet å beslutte å øke statens innskudd i selskapet. Statsrettslig må vedtaket om å øke statens innskudd ha dekning i et bevilgningsvedtak fra Stortinget. Annet ledd første og annet punktum stiller krav til innholdet av møteprotokollen fra foretaksmøtet hvor innskuddskapitalen besluttes forhøyet. Tredje ledd første punktum gjelder innbetalingstidspunktet for forhøyelsesbeløpet. Annet punktum angir det nærmere tidspunkt for når kapitalforhøyelsen skal anses gjennomført, og er blant annet avgjørende for når det høyere beløpet kan føres i balansen som statens innskuddskapital.

Til § 7 c

Paragrafen er ny. Den regulerer adgangen til å øke statens innskuddskapital i selskapet uten at det foretas nyinnbetaling til selskapet. Endringen har sammenheng med forslaget i proposisjonen om å skifte fra ubegrenset eieransvar for selskapets forpliktelser til begrenset eieransvar for selskapets forpliktelser. Paragrafen er utformet etter mønster fra statsforetakslovens § 15 med unntak av noen språklige endringer ved at Innovasjon Norge benevnes som selskap i stedet for foretak.

Etter første punktum hører det under foretaksmøtet å beslutte å øke statens innskudd i selskapet ved overføring fra selskapets egenkapital. Første punktum stiller også krav om at selskapets egenkapital i så fall må overstige det tidligere innskuddsbeløpet etter den senest fastsatte balansen. Annet punktum fastsetter at møteprotokollen fra foretaksmøtet skal angi hvor mye innskuddet skal forhøyes med. Tredje punktum fastsetter når kapitalforhøyelsen anses gjennomført.

Til § 7 d

Paragrafen er ny. Den regulerer adgangen til nedsetting av statens innskuddskapital i selskapet. Endringen er en konsekvens av forslaget i proposisjonen om å oppheve ubegrenset eieransvar for selskapets forpliktelser og erstatte dette med et begrenset eieransvar for selskapets forpliktelser. Paragrafen er utformet etter mønster fra statsforetakslovens § 16.

Første ledd første punktum fastsetter at det hører under foretaksmøtet å beslutte nedsettelse av innskuddskapitalen. Første ledd annet punktum angir de måtene nedsettelsesbeløpet kan brukes på. I samsvar med tilsvarende regler i statsforetaksloven inneholder bestemmelsen tre alternative bruksmåter. Etter første ledd annet punktum nr. 1 kan nedskrivningsbeløpet brukes til avskrivning av regnskapsmessig tap som ikke kan dekkes på annen måte.

Første ledd annet punktum nr. 2 og 3 gjelder nedsetting av innskuddskapitalen hvor nedsettingsbeløpet frigjøres til staten, enten ved et beløp direkte eller ved at det overføres til et fond som senere kan utbetales. Bakgrunnen for at staten ønsker å frigjøre deler av innskuddskapitalen kan for eksempel være at innskuddskapitalen er høyere enn det som anses forsvarlig, jf. proposisjonens forslag til ny § 7 a.

Annet ledd inneholder nærmere vilkår for at innskuddskapitalen kan settes ned etter første ledd annet punktum nr. 2 og 3, dvs. slik at nedsettingsbeløpet frigjøres for utbetaling til staten. Kravet etter annet ledd første punktum er at det etter nedsettingen er full dekning for det gjenværende innskuddet, dvs. at foretaket har eiendeler hvis verdi etter balansen for siste regnskapsår minst tilsvarer det nedsatte innskuddskapitalen. Annet ledd tredje og fjerde punktum fastsetter at bekreftelse fra revisor for at vilkårene er oppfylt legges fram på foretaksmøtet, og at bekreftelsen vedlegges protokollen.

Tredje ledd innebærer at aksjelovens §§ 12-4 til 12-6 gjelder tilsvarende for Innovasjon Norge. Begrunnelsen for forslaget er at ved overgang fra ubegrenset ansvar til et begrenset ansvar bør det innføres regler som ivaretar kreditors interesser i tilfelle nedsettelse av innskuddskapitalen i Innovasjon Norge. Forslaget innebærer også en tilpasning til statsforetaksloven som har tilsvarende henvisning til aksjelovens §§ 12-4 til 12-6, jf. statsforetakslovens § 16 tredje ledd.

Til § 7 e.

Paragrafen er ny. Den regulerer nærmere adgangen til å overføre selskapets midler til staten. Endringen er en konsekvens av forslaget i proposisjonen om å oppheve ubegrenset eieransvar for selskapets forpliktelser og erstatte dette med et begrenset eieransvar for selskapets forpliktelser. Paragrafen er utformet etter mønster fra statsforetakslovens § 17 med unntak av noen språklige endringer ved at Innovasjon Norge benevnes som selskap i stedet for foretak og henvisningene til statsforetakslovens § 16 og kapittel 10 erstattes med henvisning til § 7 d og § 36 a i lov om Innovasjon Norge.

Første ledd første punktum fastslår at utdelinger av selskapets midler til staten kan skje på tre måter: I forbindelse med nedsettelse av innskuddskapitalen, ved oppløsning og som utdeling av utbytte. De påfølgende bestemmelsene i paragrafen fastsetter materielle skranker for hva som kan utdeles som utbytte, og hvem som har myndighet til beslutning om dette. Første ledd annet punktum fastsetter at det bare kan utdeles utbytte til staten i den utstrekning selskapet har en nettoformue som overstiger innskuddskapitalen. Også denne begrensningen må ses i sammenheng med ønsket om på verne om selskapets eget kapitalgrunnlag.

Etter annet ledd er det foretaksmøtet som treffer beslutning om utdeling av utbytte. Foretaksmøtet er ikke bundet av styrets forslag om utdeling av utbytte. Slik bestemmelsen er formulert, kan foretaksmøtet på eget initiativ beslutte utdeling av utbytte innenfor de rammer som går fram av første ledd.

Til § 8

Paragrafen regulerer finansieringen av selskapets virksomhet. Den enkelte oppdragsgiver er ansvarlig for å finansiere de oppdrag som oppdragsgiveren legger til selskapet. Det foreslås endring i siste punktum for å presisere at ved offentlig finansiering av selskapets virksomhet er det oppdragsgiver som setter vilkårene for oppdraget. Endringen skal legge til rette for at offentlige aktører kan legge oppdrag direkte til Innovasjon Norge. Endringen har sammenheng med forslaget i proposisjonen om å gjøre staten til eneeier i Innovasjon Norge.

Til § 9

Paragrafen regulerer eiernes ansvar for selskapets forpliktelser. Det foreslås begrensninger i eieransvaret for selskapets forpliktelser. Selskapet blir i større grad ansvarlig for egne forpliktelser. Dette gjelder spesielt forpliktelser knyttet til driften av selskapet. Ansvaret for selskapets låne- og garantiordninger vil fortsatt reguleres særskilt. Endringen i eieransvaret har sammenheng med forslagene i proposisjonen om å gi selskapet større handlingsrom for organiseringen av selskapet, og vil også være en tilnærming til statsforetaksloven og til hva som gjelder for de fleste statseide selskaper med sektorpolitiske mål.

Paragrafen foreslås utformet etter mønster for statsforetaksloven, med unntak for Innovasjon Norges låne- og garantiordninger hvor den enkelte oppdragsgiver skal ha et særskilt ansvar for forpliktelser knyttet til de låne- og garantiordningene som den enkelte oppdragsgiver legger til selskapet.

Overskriften til paragrafen foreslås endret fra «Eiernes ansvar» til «Ansvar for selskapets forpliktelser» siden både eieransvaret for selskapets forpliktelser og oppdragsgivernes ansvar for de låne- og garantiordningene de har lagt til selskapet reguleres i denne paragrafen.

Første ledd endres etter mønster fra statsforetakslovens § 4 a med unntak av noen språklige endringer ved at Innovasjon Norge benevnes som selskap i stedet for foretak.

Gjeldende annet ledd som regulerer ansvaret for selskapets låne- og garantiordninger foreslås endret for å presisere at oppdragsgiver er ansvarlig for forpliktelsene knyttet til de låne- og garantiordningene som oppdragsgiveren legger til selskapet. Som følge av dette erstattes også «eierne» med «oppdragsgiver». Dette er en følge av at det i proposisjonen foreslås å endre eierskapet i Innovasjon Norge til et heleid statlig selskap, slik at staten ikke er ansvarlig for eventuelle oppdrag hvor staten ikke legger føringene for oppdraget.

Tredje ledd som regulerer eiernes solidariske plikt foreslås opphevet. Dette er en ren konsekvensendring av forslagene i proposisjonen om begrensning av eieransvaret og om endring av eierskapet i selskapet.

Til § 10

Paragrafen regulerer selskapets virkemidler. Paragrafen inneholder en generell bestemmelse om selskapets virkemidler, jf. omtale i Ot.prp. nr. 14 (2003–2004) Om lov om Innovasjon Norge. De statlige oppdrag vil bli omtalt i departementenes årlige budsjettproposisjoner og i oppdragsbrev. Fylkeskommunale midler stilles til disposisjon gjennom egne tildelinger og i egne oppdragsbrev. Selskapet kan, etter vedtak i foretaksmøtet, operere på vegne av andre aktører eller tillegges andre virkemidler innenfor selskapets formål slik det er nedfelt i § 1.

I første ledd første punktum foreslås formuleringen «formål» erstattet med «selskapets formål». Dette er en endring av språklig karakter for å gi bedre konsistens med selskapets gjeldende formål, vedtatt i sammenheng med Prop. 187 L (2012–2013) og Innst. 102 L (2013–2014).

Gjeldende annet ledd flyttes til tredje ledd. Nytt annet ledd presiserer selskapets forpliktelse til å utføre oppdrag for fylkeskommunene. Dette gjelder også enkeltoppdrag fra fylkeskommunene så fremt selskapet har kapasitet til dette. Endringen skal legge til rette for at fylkeskommunene kan legge oppdrag direkte til Innovasjon Norge. Endringen har sammenheng med forslaget i proposisjonen om å gjøre staten til eneeier i Innovasjon Norge

Nytt tredje ledd som er en flytting av gjeldende annet ledd. I nytt tredje ledd erstattes formuleringen «Eierne» med «Departementet». Dette følger av at det i proposisjonen foreslås å endre eierskapet i Innovasjon Norge til et heleid statlig selskap.

Nytt fjerde ledd er en flytting av gjeldende tredje ledd. I nytt fjerde ledd erstattes formuleringen «eierne» med «departementet». Dette er en følge av at det i proposisjonen foreslås å endre eierskapet i Innovasjon Norge til et heleid statlig selskap.

Til § 13

Paragrafen fastsetter at hvilke organer som utgjør selskapets ledelse.

I første ledd foreslås formuleringen «hovedstyre» endret til «styre». Endringen er en følge av forslaget i proposisjonen om å oppheve lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer. Det vil ikke lenger være hensiktsmessig å skille mellom det tidligere hovedstyret og andre styrer i selskapet.

Annet ledd som lovfester at selskapet skal ha regionale styrer foreslås opphevet. Endringen innebærer at selskapet gis større handlingsrom til å organisere egen virksomhet mer i tråd med alminnelige prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Samtidig innebærer videreføringen av gjeldende § 11 at selskapet skal ha en organisering tilpasset ulike behov i regionene og at selskapet skal samarbeide med regionale aktører

Til § 14

Paragrafen regulerer sammensetningen av selskapets styrer. Paragrafens overskrift foreslås endret slik at styret omtales i entall og ikke flertall. Formuleringen «hovedstyre» foreslås endret til «styre» og formuleringen «hovedstyret» foreslås gjennomgående endret til «styret». Endringene er i samsvar med forslaget i proposisjonen om å oppheve lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer.

I første ledd foreslås minsteantallet medlemmer i styret endret fra seks til fem medlemmer. Minsteantallet eieroppnevnte medlemmer til styret vil med dette sammenfalle med hva som gjelder for allmennaksjeselskaper med mer enn 200 ansatte. Selskapets størrelse og kompleksitet tilsier et visst antall styremedlemmer.

Nåværende tredje ledd om at hovedstyret kan ha varamedlemmer foreslås opphevet. Opphevelsen gjelder for de eieroppnevnte medlemmene. Det foreslås derfor en presisering i annet ledd for å klargjøre at ansattoppnevnte medlemmer i styret fortsatt kan ha varamedlemmer.

Gjeldende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

Gjeldende femte ledd blir nytt fjerde ledd.

Gjeldende sjette ledd foreslås opphevet. Det er ikke vanlig i selskapslovgivingen å lovregulere adgang til å ha valgkomité. Endringen er av forenklingshensyn.

Gjeldende syvende ledd foreslås opphevet. Bestemmelsen gjelder minsteantallet styremedlemmer i de regionale styrene. Endringen er en konsekvens av forslaget i proposisjonen om å fjerne lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer.

Gjeldende åttende ledd blir nytt femte ledd.

Gjeldende niende ledd blir nytt sjette ledd.

Til § 15

Paragrafen regulerer hovedstyremedlemmenes tjenestetid. Formuleringene «hovedstyremedlemmene» og «hovedstyremedlem» endres til henholdsvis «styremedlemmene» og «styremedlem». Endringene er en følge av forslaget i proposisjonen om å oppheve lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer.

Til § 16

Paragrafen regulerer opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt.

Formuleringene «hovedstyret» og «hovedstyremedlem» endres gjennomgående tilhenholdsvis «styret» og «styremedlem». I tillegg oppheves formuleringene i «styret» i overskriften. Endringene er en følge av forslaget i proposisjonen om å oppheve lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer.

I første ledd annet punktum endres i tillegg formuleringen «eierne» til «staten». Dette er en følge av at det i proposisjonen foreslås å endre eierskapet i Innovasjon Norge til et heleid statlig selskap.

I annet ledd første punktum endres ved at forbeholdet i tilfelle vararepresentant ikke er valgt oppheves. Dette gjelder for de eieroppnevnte styremedlemmene. Endringen er en konsekvens av forslaget i proposisjonen om å fjerne lovfestingen av varamedlemmer for de eieroppnevnte styremedlemmene, jf. § 14.

Til § 17

Paragrafen regulerer hovedstyrets myndighet. Overskriften til paragrafen endres fra «hovedstyrets myndighet» til «styrets myndighet». Formuleringen «hovedstyret» endres gjennomgående til «styret». Endringene er en følge av forslaget i proposisjonen om å fjerne lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer. Gjeldende tredje ledd foreslås opphevet. Endringene er en konsekvens av forslaget i proposisjonen om å fjerne lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer.

Gjeldende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

Til § 18

Paragrafen regulerer hovedstyrets møter. Overskriften til paragrafen endres fra «hovedstyrets møter» til «styrets møter». Formuleringene «hovedstyrets»,«hovedstyret», «hovedstyremedlem» og «hovedstyremøtene» endres gjennomgående til henholdsvis «styrets» og«styret», «styremedlem» og «styremøtene». Endringene er en følge av forslaget i proposisjonen om å fjerne lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer. Første ledd første punktum formuleringen «nødvendig» endres til «det trengs». Endringen er etter mønster fra statsforetaksloven. Det gjøres en språklig korrigering ved å dele opp «tilstede» i to ord slik at det står «til stede.»

§ 19

Paragrafen regulerer hovedstyrets vedtaksførhet og flertallskrav. Formuleringene «hovedstyret» og «hovedstyrets» endres gjennomgående til henholdsvis «styret» og «styrets». Endringene er en følge av forslaget i proposisjonen om å fjerne lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer.

Til §§ 20 og 21

Paragrafene regulerer administrerende direktør og dennes myndighet i selskapet. Formuleringene «hovedstyret» endres gjennomgående til «styret» og «hovedstyrets» endres til «styrets». Endringene er en følge av forslaget i proposisjonen om å fjerne lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer. I tillegg endres formuleringen «foretakets» til «selskapets». Endringen er av språklig karakter.

Til § 22

Paragrafen regulerer hovedstyrets og administrerende direktørs myndighet til å representere selskapet utad. Formuleringene «hovedstyrets»,«hovedstyret» og «hovedstyremedlem» endres gjennomgående til «styrets», «styret» og «styremedlem». Endringene er en følge av forslaget i proposisjonen om å fjerne lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer.

Til § 27 annet ledd

Formuleringen «hovedstyret» endres gjennomgående til «styret». Endringen er en følge av forslaget i proposisjonen om å fjerne lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer.

Til 27 sjette ledd

Formuleringen «en eier» endres til «eieren». Endringener en konsekvens av forslaget i proposisjonen om å endre eierskapet i Innovasjon Norge.

Til § 28

Paragrafen regulerer foretaksmøtets myndighet og sammensetning. Formuleringene «eierne», «eiernes» og «hovedstyrets» foreslås gjennomgående erstattet med henholdsvis «departementet», «departements» og «styrets». Endringene er en konsekvens av forslagene i proposisjonen om å endre eierskapet i Innovasjon Norge til et heleid statlig selskap og om å fjerne lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer. I tillegg endres formuleringen «foretakets» til «selskapets».

Annet ledd første punktum endres. Det er ikke nødvendig å nevne eier blant de som har rett til å delta på foretaksmøtet siden det følger av første ledd første punktum at departementet utgjør foretaksmøtet.Endringen er etter mønster fra statsforetaksloven § 38 annet ledd første punktum.

Gjeldende tredje ledd foreslås opphevet. Endringener en konsekvens av forslaget i proposisjonen å endre eierskapet i Innovasjon Norge.

§§§ 28 a, 28 b, 28 c og 29 a

Paragrafene regulerer foretaksmøtets vedtaksførhet gjennom krav til flertallskrav, vilkår for vedtektsendringer, krav om enstemmighet og vilkår for beslutninger av foretaksmøtet uten møte. Paragrafene foreslås opphevet. Endringene er en konsekvens av forslaget i proposisjonen om å endre eierskapet i Innovasjon Norge til et heleid statlig selskap.

Til § 30

Paragrafen regulerer ekstraordinært foretaksmøte. Paragrafen foreslås utformet etter mønster fra statsforetaksloven. Endringene er en konsekvens av forslagene i proposisjonen om å endre eierskapet i Innovasjon Norge til et heleid statlig selskap. Departementet bør kunne kalle inn til ekstraordinært foretaksmøte i likhet med hva som gjelder for statsforetak. Annet ledd oppheves. Innholdet i gjeldende annet ledd anses som dekket gjennom § 31 og øvrige endringer i § 30.

Til § 31

Paragrafen regulerer innkalling til foretaksmøte. Formuleringene «hovedstyret» og «eierne» endres til med henholdsvis «styret» og «departementet». Endringene er en konsekvens av forslagene i proposisjonen om å fjerne lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer og å endre eierskapet i Innovasjon Norge til et heleid statlig selskap.

Første ledd tredje punktum foreslås endret ved at departementet innkaller til foretaksmøtet og bestemmer innkallingsmåten. Endringen er etter mønster fra statsforetaksloven § 41 første ledd første punktum.

I første ledd siste punktum foreslås formuleringene «med mindre samtlige eiere er enige om kortere frist eller at kortere frist er påtrengende nødvendig» erstattet med «om ikke kortere varsel i særlig tilfelle er påtrengende nødvendig.» Endringene er en konsekvens av forslaget i proposisjonen om å endre eierskapet i Innovasjon Norge til et heleid statlig selskap og utformingen er etter mønster fra statsforetaksloven § 41 første ledd siste punktum, med unntak av at statsforetaksloven har lovfestet en ukes innkallingsfrist, mens gjeldende to ukers frist opprettholdes for Innovasjon Norges tilfelle.

Det gjøres en språklig korrigering ved å dele opp «tilstede» i to ord slik at det står «til stede».

Til § 31 a

Paragrafen regulerer eiernes rett til å få saker behandlet på foretaksmøtet. Paragrafen foreslås opphevet. Endringen er en konsekvens av forslagene i proposisjonen om å endre eierskapet i Innovasjon Norge til et heleid statlig selskap, og om at departementet innkaller til foretaksmøtet.

Til § 32

Paragrafen regulerer møteledelse og føring av protokoll. I første ledd foreslås formuleringen «hovedstyrets» endres til «styrets». Endringen er en konsekvens av forslaget i proposisjonen om å fjerne lovfestingen av at selskapet skal ha regionale styrer. Annet ledd og tredje ledd foreslås slått sammen etter mønster fra statsforetakslovens § 42 annet ledd. Dette innebærer at bestemmelser om avstemning og fortegnelse oppheves og at formuleringen «beslutningen» i gjeldende tredje ledd siste punktum endres til «departementets beslutning». Endringeneer en konsekvens av forslaget i proposisjonen å endre eierskapet i Innovasjon Norge.

Til Kapittel 7

Gjeldende kapittel 7 omhandler regnskap, revisjon og gransking. Det foreslås endring i kapitteloverskriften for å gjenspeile at forslaget om ny paragraf for regulering av oppløsning og avvikling av selskapet foreslås innført under dette kapitlet. Formuleringene «oppløsning og avvikling» tilføyes i kapitteloverskriften.

Til § 35

Paragrafen regulerer granskning av selskapet. Paragrafen endres etter mønster fra statsforetakslovens § 44, med unntak fra at konsernbestemmelsen i statsforetakslovens § 44 annet ledd nest siste punktum og språklig tilpasning ved at formuleringen «foretaket» erstattes med «selskapet». Endringen er en konsekvens av forslaget i proposisjonen om å endre eierskapet i Innovasjon Norge til et heleid statlig selskap. Endringen inneholder ingen materielle endringer utover konsekvensene av forslaget om en annen eierstruktur i selskapet fra tyve ulike eiere til en eier.

Til § 36 a

Paragrafen er ny. Den regulerer oppløsning og avvikling av selskapet. Oppløsning og avvikling har ikke tidligere blitt regulert i lov om Innovasjon Norge.

Det innføres egne bestemmelser om oppløsning og avvikling som viser til statsforetakslovens §§ 46, 49, 50, 51, 52 og 53 om henholdsvis vedtak om oppløsning, vedtak om avvikling, dekning av fordringshaverne, endelig oppløsning og ansvar for udekkede forpliktelser. Ved oppløsning og avvikling av Innovasjon Norge gjelder statsforetakslovens §§ 46, 49, 50, 51, 52 og 53 så langt de passer.

Til del II ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Det foreslås at loven skal gjelde fra den tid Kongen bestemmer. Endringene i § 9 første ledd medfører at selskapet blir ansvarlig for egne forpliktelser, med unntak av det ansvaret som fremgår i § 9 andre ledd. Staten og fylkeskommunene vil fremdeles være solidarisk ansvarlige for de forpliktelsene som selskapet har pådratt seg før endringene i loven trer i kraft. Utover dette kan departementet gi nærmere overgangsbestemmelser.

Til forsiden