2 Bakgrunn for lovforslaget

Innovasjon Norge er et sektorpolitisk virkemiddel og deler av virksomheten har forretningsmessig karakter. Innovasjon Norge ble stiftet som et særlovselskap i desember 2003. Det viktigste argumentet for å opprette et særlovselskap var å balansere myndighetenes behov for å kunne styre på et overordnet nivå, mot selskapets selvstendighet og faglige ansvar for beslutninger i enkeltsaker. Særloven formaliserer en avgrensning av departementets instruksjonsmyndighet i enkeltsaker, noe som også betyr at departementet ikke har en rolle som klageinstans. I motsetning til statsforetak og aksjeselskapsformene, hvor formål for selskapet er fastsatt i vedtektene, er formålet til Innovasjon Norge lovfestet. Lov om Innovasjon Norge er imidlertid i stor grad basert på statsforetaksmodellen.

Selskapet skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Dette skal skje gjennom delmål om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. I dag forvalter selskapet bedriftsrettede virkemidler på oppdrag fra ulike departementer, fylkeskommuner og fylkesmenn. Selskapet har i dag 20 eiere, 16 styrer og om lag 130 styremedlemmer. Dette lovforslaget har som siktemål å effektivisere eierstyringen av Innovasjon Norge og gi klarere ansvarslinjer mellom de ulike organene i selskapet.

God eierstyring er avhengig av en kompetent og operativ eieroppfølging og klarhet i eieransvaret. Dagens struktur er at staten eier 51 prosent og hver av fylkeskommunene og Oslo kommune (heretter kalt fylkeskommunene) eier 2,6 prosent. Dette er en ressurskrevende ramme for den jevnlige eieroppfølgingen. Strukturen krever mye koordinering mellom eierne og i ytterste konsekvens, behandling i 20 politisk styrte organisasjoner. Uklare ansvarsforhold i eierstyringen og omfattende prosessuelle krav, kan gjøre det utfordrende å gjennomføre den operative eierforvaltningen.

Målsettingen med å gi fylkeskommunene eierskap i 2010, i tillegg til rollen som oppdragsgiver, var å styrke fylkeskommunenes strategiske og samordnende rolle. Fylkeskommunene skulle få økt mulighet til å påvirke utforming og innretning av mål, strategier og prioriteringer for Innovasjon Norges virksomhet. Fylkeskommunene skulle få et større ansvar knyttet til utformingen og gjennomføringen av den regionale og nasjonale næringspolitikken. Fylkeskommunene skulle få sterkere innflytelse på nasjonale overordnede rammer, samtidig som fylkeskommunenes innsats skulle gjennomføres i dialog med sentrale myndigheter.Målet med et delt eierskap i Innovasjon Norge nås hovedsakelig gjennom tiltak og prosesser som enten ligger fast eller ligger utenfor eieroppfølgingen. Kravene til den regionale involveringen og samarbeidet med fylkeskommunene foreslås beholdt som i dag. Innovasjon Norges organisering som særlovselskap innebærer at de overordnede målene og prioriteringene for selskapet fastsettes gjennom lovforslag og meldinger til Stortinget. Disse prosessene sammen med dialogen mellom alle oppdragsgiverne, fører til en bred forankring av de overordnede føringene for Innovasjon Norge.Ansvarsforholdende mellom eiere, styret og ledelse i dagens lov, legger til grunn at styret har beslutningskompetanse når det gjelder innretningen av virksomheten. Samtidig ligger det en føring i dagens lov om at selskapet skal ha regionale styrer. Dette legger begrensninger på styrets handlingsrom til å organisere virksomheten. Styret i selskapet bør ha handlingsrom til å innrette kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem til det beste for gründere, bedrifter, innovasjons- og næringsmiljøer og selskapets måloppnåelse. Dette tilsier at dagens føringer i loven om intern beslutningsstruktur fjernes. Samtidig som styrets handlingsrom øker, legges det opp til at selskapet i større grad blir ansvarlig for egne forpliktelser. Det er noe som gjelder for de fleste statseide selskaper med sektorpolitiske mål.

Et høringsbrev om forslag til endringer i lov om Innovasjon Norge ble utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet, som forvalter av denne loven. Fylkeskommunene har som eiere i Innovasjon Norge blitt involvert i forberedelsene gjennom fylkesordførerens arbeidsutvalg og Samarbeidsforum for Innovasjon Norge. I samarbeidsforumet møtes alle fylkeskommunene og alle departementer som gir oppdrag til Innovasjon Norge. Det har i tillegg blitt utvekslet innspill og holdt jevnlige møter mellom departementet og fylkeskommunenes administrative eiergruppe. Her er hovedproblemstillingene belyst og det er samarbeidet om bestillinger av to eksterne vurderinger av selskapsrettslige spørsmål. Det er ført dialog med selskapet når det gjelder reguleringer og fastsettelse av egenkapitalen i selskapet i tillegg til at det er innhentet eksterne råd.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte forslaget til lovendringer på høring 24. oktober 2014 Forslaget ble forelagt følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Fylkesmannsembetene

• Kompetansesenter for distriktsutvikling

• Norges forskningsråd

• Patentstyret

• Sametinget

• Fylkeskommunene

• Oslo kommune

• ENOVA

• Garantiinstituttet for Eksportkreditt

• Innovasjon Norge

• Intpow

• Intsok

• Norges sjømatråd

• Norsk design og arkitektursenter

• Siva

• Standard Norge

• Universiteter og høyskoler

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Bedriftsforbundet

• Finans Norge

• Fraktefartøyenes Rederiforening

• Hovedorganisasjonen Virke

• IKT Norge

• Innovasjon Norge – fagforeninger

• Kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Bondelag

• Norges Fiskarlag

• Norges Kystfiskarlag

• Norges Rederiforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Lastebileierforbund

• Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse

• Norsk Venturekapitalforening

• Norske Sjømatbedrifters Landsforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Høringsfristen gikk ut 19. desember 2014. Det kom inn 53 høringssvar. Følgende høringsinnstanser hadde realitetsmerknader:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Utenriksdepartementet

• Fylkesmannen i Finnmark

• Fylkesmannen i Hedmark

• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

• Fylkesmannen i Vestfold

• Sametinget

• Høgskolen Nord-Trøndelag

• Høgskolen Ålesund

• Innovasjon Norge

• Siva

• Akershus fylkeskommune

• Aust-Agder fylkeskommune

• Buskerud fylkeskommune

• Finnmark fylkeskommune

• Hedmark fylkeskommune

• Hordaland fylkeskommune

• Kristiansand kommune

• Møre og Romsdal fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Nord-Trøndelag fylkeskommune

• Oslo kommune

• Rogaland fylkeskommune

• Sør-Trøndelag fylkeskommune

• Telemark fylkeskommune

• Vest-Agder fylkeskommune

• Vestfold fylkeskommune

• Østfold fylkeskommune

• Abelia

• Akademikerne

• Finansforbundet Innovasjon Norge

• IKT Norge

• Innovasjon Norges lokale fagforeninger

• Landsorganisasjonen i Norge

• Lyse Energi

• Nordland fylkes fiskarlag

• Norges Bondelag

• Norges Fiskarlag

• Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon

• Norges Rederiforbund

• Norsk Redaktørforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

Følgende høringsinstanser hadde ingen merknader:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Norsk Venturekapitalforening

Det nærmere innholdet i høringssvarene er behandlet under de enkelte punktene i proposisjonen.