8 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget
Til § 1 Formål og virkeområde
Første ledd angir at formålet med loven er å tilrettelegge for en forsvarlig og rettssikker virksomhet i domstolene, politiet og påtalemyndigheten ved å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19.
Annet ledd fastsetter at loven gjelder så langt den passer for forliksrådene og jordskifterettene.
Til § 2 Folkerettslige begrensninger
Bestemmelsen inneholder en generell folkerettsreservasjon som er utformet etter mønster av tvisteloven § 1-2, straffeprosessloven § 4 og tvangsfullbyrdelsesloven § 1-4. Formålet er å sikre at rettergangen foregår i samsvar med folkerettslige regler som forplikter Norge. Dette inkluderer konvensjoner som er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven § 2. Ved eventuell motstrid vil slike regler gå foran reglene i denne loven.
Til § 3 Fjernmøter og fjernavhør
Bestemmelsen utvider adgangen til å holde fjernmøter og gjennomføre fjernavhør i domstolene og er en videreføring av midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 459 § 2.
Bestemmelsen gjelder for rettsmøter i tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett, også hoved- og ankeforhandling. Fjernmøte kan besluttes for hele eller deler av et rettsmøte og kan brukes i kombinasjon med skriftlig behandling. Det er ikke krav om at noen av deltakerne må være til stede på samme sted, og retten kan beslutte hvilke deltakere som skal delta ved fjernmøteutstyr. Dette gir fleksibilitet til for eksempel å beslutte at noen fagdommere eller meddommere skal delta fra rettens lokaler, mens øvrige deltar gjennom fjernmøteløsninger. En løsning der dommerne og advokater sitter i samme rom, mens andre deltar gjennom fjernmøteløsninger, kan også tenkes. I Høyesterett kan det også besluttes at stemmegivningen i sivile saker etter tvisteloven § 19-4 fjerde ledd og straffesaker etter straffeprosessloven § 32 tredje ledd skal skje i fjernmøte. Bestemmelsen gjelder så langt det passer også for forliksrådene og jordskifterettene, se til sammenligning for så vidt tvisteloven § 6-1 annet ledd med videre henvisninger og jordskifteloven § 6-1 annet ledd med videre henvisninger.
Retten kan etter første ledd beslutte at rettsmøter helt eller delvis skal holdes som fjernmøter, og avhør gjennomføres som fjernavhør, når det er nødvendig og ubetenkelig. Bestemmelsen supplerer gjeldende rett og gir generelle føringer for bruk av fjernmøteløsninger i sivile saker og straffesaker, samt saker etter spesialprosess, som må vurderes i den enkelte sak. Rettergangen må være rettferdig og ivareta partenes rettssikkerhet. Det er ikke et krav om samtykke fra partene eller siktede. Nødvendighetsvilkåret skal tolkes i lys av ulempene ved oppmøte og alternative avhjelpende tiltak og skal ikke praktiseres strengt, jf. punkt 3.3. Vilkåret om at gjennomføring må være ubetenkelig gir anvisning på at det skal foretas en konkret vurdering av forsvarlighet, hvor det blant annet kan ses hen til:
sakens karakter, herunder varighet og eventuell bevisførsel
hensynet til partene, eventuelle fornærmede og vitner
antall involverte deltakere, og hvem deltakerne er
ulempene ved oppmøte
formålet med møtet
fjernmøteutstyret, herunder om møtet holdes som telefon- eller videokonferanse
om møtet holdes helt eller delvis som fjernmøte
hvor deltakerne kan befinne seg, herunder om deltakelse kan skje fra steder underlagt offentlig kontroll, og i hvilken grad det kan sikres verdige og betryggende rammer for møtet, se til sammenligning forskrift om fjernmøter og fjernavhør § 2 tredje ledd og tvistelovforskriften § 10 annet ledd
offentlighetens mulighet til å følge saken
partenes syn.
I straffesaker bør det etter første ledd annet punktum særlig ses hen til sakens karakter, herunder blant annet kompleksitet, alvorlighetsgrad og varighet, omfanget av bevisførselen, og siktedes rettigheter, herunder om disse ivaretas på en tilfredsstillende måte i fjernmøte. Siktede må også sikres fortrolig kommunikasjon med sin forsvarer i møtet.
Annet ledd fastsetter at partene skal gis anledning til å uttale seg før det tas en beslutning om fjernmøte og at partenes syn i alminnelighet bør tillegges betydelig vekt.
Retten kan bestemme at bruk av tolk skal skje ved hjelp av fjernmøteteknologi (fjerntolking) når det er forsvarlig, jf. første ledd tredje punktum.
Det følger av tredje ledd at rettens avgjørelser om fjernmøter, fjernavhør og fjerntolking etter første ledd treffes som beslutning, og ikke kan ankes særskilt. Beslutningen kan imidlertid brukes som ankegrunn.
Til § 4 Skriftlig behandling av fengslingsforlengelser mv.
Etter § 4 kan visse enedommersaker behandles skriftlig uten at det er krav om samtykke fra partene. Dette gjelder spørsmål om forlengelse av varetektsfengsling etter straffeprosessloven § 184, jf. § 185, spørsmål om fortsatt internering etter utlendingsloven § 106 b, opprettholdelse eller ileggelse av besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, unntatt besøksforbud i eget hjem, samt opprettholdelse av midlertidig tilbakekall av førerett og beslag av førerkort i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 3.
Etter første ledd er grunnvilkåret at skriftlig behandling er forsvarlig. Det må foreligge et tilstrekkelig avgjørelsesgrunnlag, og retten til kontradiksjon må ivaretas på en tilfredsstillende måte. Det må vurderes konkret om dette er oppfylt i saken. Dersom påtalemyndigheten har oversendt en sak om førerkortbeslag eller besøksforbud til tingretten uten å gjennomføre politiavhør, vil det for eksempel kunne reises spørsmål om det er tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre saken uten at det holdes muntlig forhandling i form av ordinært rettsmøte eller fjernmøte. Dette kan etter omstendighetene stille seg annerledes hvis det er oppnevnt forsvarer eller inngitt en skriftlig redegjørelse.
Det følger også av første ledd at adgangen til å behandle sakene skriftlig er subsidiær til bruk av fjernmøteteknologi. Skriftlig behandling kan bare skje når det er uforholdsmessig byrdefullt eller krevende å avholde rettsmøtet ved hjelp av fjernmøteteknologi. Det skal blant annet ses hen til sakens karakter og det konkrete behovet for muntlig behandling i saken. På generelt grunnlag skal det mer til for å beslutte skriftlig saksbehandling av fengslingsforlengelser enn de andre enedommersakene i første ledd. Spørsmålet må imidlertid vurderes konkret.
Skriftlig behandling er også aktuelt når det ikke har vist seg mulig å gjennomføre saken ved hjelp av fjernmøteteknologi. Et eksempel er der siktede i en sak om førerkortbeslag er lovlig stevnet eller innkalt til et rettsmøte som gjennomføres som fjernmøte, men ikke er tilgjengelig på det oppgitte møtetidspunktet. Etter forholdene vil denne situasjonen kunne sidestilles med situasjonen der siktede ikke møter til et ordinært rettsmøte. Når siktedes fremmøte ikke er nødvendig for sakens opplysning, vil saken kunne behandles skriftlig hvis det ikke er opplyst eller sannsynliggjort at siktede har gyldig forfall.
Annet ledd presiserer at samtykke er et selvstendig grunnlag for skriftlig behandling når det gjelder saker etter første ledd bokstav a til c. Paragrafen er ikke ment å innskrenke adgangen til å samtykke til skriftlig behandling etter gjeldende rett, se punkt 4.1, men av pedagogiske grunner er dette fremhevet særskilt. Kravet om at den skriftlige behandlingen er subsidiær til bruk av fjernmøteteknologi gjelder i så fall ikke.
Etter tredje ledd vil enkelte fengslings- eller interneringssaker ikke kunne behandles skriftlig uten at det foreligger samtykke. Kravet gjelder hvis det har gått minst 90 dager siden forrige gang spørsmålet om fengsling eller internering ble muntlig behandlet, når påtalemyndigheten har begjært fullstendig isolasjon, eller når det er anført vesentlig nye forhold. Ved samtykke gjelder ikke kravet om at den skriftlige behandlingen er subsidiær til bruk av fjernmøteteknologi.
Etter fjerde ledd skal partene gis anledning til å uttale seg før beslutning om skriftlig behandling treffes.
Etter femte ledd kan rettens avgjørelse om skriftlig behandling ikke ankes særskilt. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at beslutningen brukes som ankegrunn. Dermed vil eksempelvis en kjennelse om fortsatt fengsling kunne ankes på grunnlag av at skriftlig behandling ikke var forsvarlig.
Til § 5 Skriftlig behandling av begrenset anke til lagmannsretten over dom i straffesak
Etter § 5 kan lagmannsretten beslutte skriftlig behandling eller kombinert skriftlig og muntlig behandling av anke over dom som ikke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Adgangen til å gjøre unntak fra hovedregelen om muntlige forhandlinger i straffeprosessloven § 327 er utvidet sammenlignet med straffeprosessloven § 333.
Etter første ledd er det et grunnvilkår at behandlingen er forenlig med hensynet til forsvarlig behandling. Det betyr at retten må vurdere om behandlingsmåten vil gi et korrekt og tilstrekkelig avgjørelsesgrunnlag, noe som normalt ikke er tilfelle hvis anken i relativt stor grad reiser faktiske spørsmål hvor umiddelbar bevisføring vil være av vesentlig betydning. Ved vurderingen skal det også legges vekt på sakens karakter og om siktede kan ivareta sine interesser på en betryggende måte til tross for at behandlingen helt eller delvis er skriftlig.
Adgangen til å beslutte behandling etter § 5 gjelder også saker etter straffeloven § 39 annet ledd og § 52 første ledd bokstav a. Ved forsvarlighetsvurderingen bør det – i tillegg til momentene ovenfor – ses hen til hvilken reaksjon det er spørsmål om å fullbyrde.
Annet ledd angir to situasjoner der partenes samtykke er nødvendig for at retten kan beslutte at saken helt eller delvis skal behandles skriftlig. Dette gjelder for det første hvis smitterisikoen i tilstrekkelig grad kan avhjelpes ved å bruke fjernmøteteknologi, se annet ledd bokstav a. Derimot er samtykke ikke nødvendig hvis slik bruk vil medføre ulemper eller vansker som ikke står i et rimelig forhold til den betydning muntlig behandling har i saken. Etter forholdene vil man kunne forvente at retten og aktørene har gjort rimelige anstrengelser for å overvinne ulike hindringer av praktisk art.
Etter annet ledd bokstav b er det også krav om partenes samtykke ved skriftlig behandling av anke over straffespørsmålet – herunder særreaksjoner etter straffeprosessloven § 2 første ledd nr. 1 – når strafferammen er høyere enn seks års fengsel. Ved den skriftlige behandlingen gjelder hovedregelen i domstolloven § 12 om at lagmannsretten settes med tre dommere. Dette er presisert i tredje ledd tredje punktum, se nedenfor.
Tredje ledd fastsetter nærmere regler for saksbehandlingen. Etter bestemmelsens første punktum skal partene gis anledning til å uttale seg om det er forhold i saken som tilsier at det bør gjennomføres en fullverdig muntlig ankeforhandling. Retten bør legge betydelig vekt på partenes syn. Annet punktum fastsetter at de nærmere saksbehandlingsreglene i straffeprosessloven § 333 annet til fjerde ledd er gitt tilsvarende anvendelse. Det innebærer blant annet at hver av partene har adgang til å inngi to innlegg, og at retten har adgang til å omgjøre beslutningen. Etter tredje punktum er det uttrykkelig angitt at straffeprosessloven § 332 første ledd om lagmannsrettens sammensetning ved ankeforhandling ikke gjelder ved skriftlig behandling etter paragrafen.
Fjerde ledd fastsetter at beslutning om skriftlig behandling eller kombinert skriftlig og muntlig behandling ikke kan ankes særskilt. Beslutningen kan imidlertid brukes som ankegrunn og danne grunnlag for en saksbehandlingsanke.
Til § 6 Skriftlig behandling av anke til Høyesterett over dom i straffesak
Etter § 6 første ledd kan Høyesteretts ankeutvalg bestemme at en anke over dom i straffesak skal behandles skriftlig hvis sakens spørsmål er egnet for det, og en skriftlig behandling av saken er forenlig med hensynet til forsvarlig behandling. I dette ligger at skriftlig saksbehandling er hensiktsmessig og egnet til å gi et korrekt og tilstrekkelig sikkert avgjørelsesgrunnlag. Paragrafen er utformet etter mønster av hjemmelen for skriftlig behandling av anke over dom i tvisteloven § 30-10 fjerde ledd.
Annet ledd fastsetter nærmere regler for saksbehandlingen. Etter annet ledd første punktum skal partene gis anledning til å uttale seg før ankeutvalget treffer en beslutning om skriftlig behandling. Ankeutvalget bør legge betydelig vekt på partenes syn. Etter annet ledd annet og tredje punktum skal partene etter ankeutvalgets beslutning inngi skriftlige innlegg som er ment å utgjøre avgjørelsesgrunnlaget i saken. Hver av partene har anledning til å inngi minst ett innlegg, men kan inngi to.
Tredje ledd fastsetter at den skriftlige behandlingen kan kombineres med et rettsmøte til muntlig behandling av ett eller flere enkeltspørsmål. Den muntlige behandlingen vil kunne gjennomføres som fjernmøte etter forslaget i § 3.
Det vises ellers til omtalen i punkt 4.3.
Til § 7 Midlertidige signaturløsninger
Det foreslås en hjemmel for midlertidige løsninger for undertegning av rettslige avgjørelser, når det stilles krav om undertegning etter prosesslovene. Domstolene har ikke i dag et permanent system for digital signatur i slike tilfeller.
Første ledd gir hjemmel for at undertegning kan skje ved bruk av en løsning for elektronisk signatur bestemt av Domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen har innført en slik midlertidig signaturløsning.
Annet ledd åpner for en løsning som innebærer at det anses likestilt med fysisk underskrift når det er undertegnet på et dokument, som skannes inn eller lastes opp som et bilde, og sendes til domstolenes saksbehandlingssystem for registrering. Med skanning menes at et elektronisk bilde av dokumentet opprettes. Bildet må være i et format som kan leses av domstolens systemer. Det kan oversendes domstolen via e-post eller MMS. Før dokumentet legges inn i domstolenes saksbehandlingssystem, skal det konverteres til pdf-format.
Etter tvistelovens og straffeprosesslovens regler anses kravet om undertegning å være oppfylt når underskriften er satt på papiret. Overfor andre som er til stede vil det da være klart nok at dokumentet er undertegnet, herunder også dersom dokumentet sirkuleres. Ved digital signering uten fysisk oppmøte og uten et fysisk dokument som sirkuleres, vil situasjonen være en annen. Derfor knyttes tidspunktet for underskriften etter signaturløsningene i lovforslaget § 7 til tidspunktet dokumentet sendes til domstolen for registrering. På denne måten knyttes underskriften til et tidspunkt som dommeren har kontroll over. Når det gjelder signaturløsningen etter første ledd, skal kravet om at dokumentet skal være «sendt», forstås slik at det omfatter den formen for oversendelse eller «avlevering» av signaturen som ligger i funksjonaliteten til denne løsningen. Det forutsettes at dokumentene som blir signert etter fremgangsmåten for de midlertidige signaturløsningene i lovforslaget § 7, blir registrert i domstolenes saksbehandlingssystem.
Begge signaturløsningene i lovforslaget § 7 kan benyttes i samme sak, herunder antas det at det vil være aktuelt at en eller flere dommere undertegner på ordinær måte uten å benytte seg av signaturløsningene i § 7, jf. også merknaden til lovforslaget § 8 der dette presiseres i tilknytning til tidspunktet for avsigelse av dom.
Med prosesslovene menes tvisteloven, straffeprosessloven og såkalte spesialprosesslover, slik som skjønnsprosessloven og jordskiftelova. Bestemmelsen om midlertidige signaturløsninger får også anvendelse for andre prosesslover så langt den passer. Det presiseres at bestemmelsen stiller krav om at dokumentet må være sendt til et saksbehandlingssystem for at det kan anses undertegnet. Se nærmere om dette i punkt 5.3.
Til § 8 Midlertidige løsninger for avsigelse av rettslige avgjørelser i saker med flere dommere
De midlertidige signaturløsninger som skal oppfylle kravet til undertegning i prosesslovene fremgår av lovforslaget § 7. Ved skriftlig avsigelse av rettslige avgjørelser i saker med én dommer, vil det følge naturlig av § 7 om midlertidig signaturløsning at avgjørelsen anses avsagt når den er undertegnet og sendt til domstolen for registrering. Det presiseres for ordens skyld at det også her skal legges til grunn at dokumentet må være sendt. Bestemmelsen i § 8 gir regler om skriftlig avsigelse av rettslige avgjørelse i saker med flere enn én dommer når det benyttes signaturløsning etter § 7.
Som utgangspunkt skal alle rettens medlemmer undertegne på avgjørelsen. Fremgangsmåten for dette er regulert i § 8 første ledd, og er ment å samsvare med måten dette er regulert på i tvisteloven og straffeprosessloven, men med tilpasninger for tilfeller der signaturløsninger etter § 7 benyttes. Etter første ledd anses en rettslig avgjørelse avsagt når alle rettens medlemmer har signert på likelydende dokumenter ved bruk av en signaturløsning etter § 7. På samme måte som etter tvisteloven og straffeprosessloven anses avgjørelsen avsagt når rettens leder eller den han utpeker, som siste dommer, eller ved skriftlig ankebehandling siste fagdommer, har underskrevet avgjørelsen. Tidspunktet for avsigelsen vil være når avgjørelsen som er underskrevet av siste dommer, jf. ovenfor, er sendt til domstolene for registrering i saksbehandlingssystemet. Dette følger av sammenhengen med bestemmelsen om signaturløsninger i § 7, som fastsetter at et dokument anses undertegnet når det er sendt til domstolen for registrering, se for øvrig merknaden til § 7 om dette.
Det forutsettes at rettens leder eller fagdommeren fører kontroll med at dokumentet med slutningen, som sendes til domstolen for registrering, er likelydende med dokumentet som har vært sendt ut for underskriving, slik at notoriteten sikres. For øvrig skal de likelydende avgjørelsene registreres i domstolens saksbehandlingssystem.
Annet ledd åpner for en løsning der en rettslig avgjørelse avsies ved at rettens leder eller en fagdommer denne utpeker, som siste dommer, eller ved skriftlig ankebehandling siste fagdommer, undertegner på slutningen ved en signaturløsning etter § 7, og bekrefter skriftlig sammen med sin underskrift at rettens øvrige medlemmer har godkjent avgjørelsens innhold. Denne bekreftelsen kan fremgå av samme dokument som avgjørelsen eller i et eget dokument med underskrift sammen med avgjørelsen. Det er ikke tilstrekkelig at slik bekreftelse gis gjennom et notat eller en merknad i saksbehandlingssystemet. Av notoritetshensyn skal det fremgå av avgjørelsen med eventuelle vedlegg, registrert i saksbehandlingssystemet, hvordan den er avsagt. I saker som har vært behandlet muntlig, bør undertegning skje av rettens leder. Godkjenning fra den enkelte dommer kan gis elektronisk, for eksempel i e-post, eller muntlig i et fjernmøte med alle rettens medlemmer til stede. Avgjørelsen anses avsagt skriftlig når rettens leder eller den han utpeker, eller ved skriftlig ankebehandling siste fagdommer, har undertegnet som siste dommer. Tidspunktet for avsigelsen vil være når avgjørelsen som er underskrevet av siste dommer, jf. ovenfor, er sendt til domstolen for registrering i saksbehandlingssystemet. Dette følger av sammenhengen med bestemmelsen om signaturløsninger i § 7, som fastsetter at et dokument anses undertegnet når det er sendt til domstolen for registrering, se merknaden til § 7. For øvrig skal dokumentet eller dokumentene deretter registreres i domstolens saksbehandlingssystem.
Ved tilfeller der ikke alle dommerne benytter seg av signaturløsning etter § 7, men én eller flere benytter seg av den ordinære løsningen etter tvisteloven eller straffeprosessloven, det vil si uten at undertegningen omfatter en slik «avsendelse» som signaturløsningen i § 7 forutsetter, vil tidspunktet for avsigelse på vanlig måte være tidspunktet for rettens leders, den utpekte fagdommers eller siste dommers underskrift.
Med prosesslovene menes tvisteloven, straffeprosessloven og såkalte spesialprosesslover, slik som skjønnsprosessloven og jordskiftelova. Bestemmelsen om avsigelse av rettslige avgjørelser får også anvendelse for andre prosesslover så langt den passer. Det presiseres at bestemmelsen stiller krav om at avgjørelsen må være sendt til et saksbehandlingssystem for at det kan anses undertegnet og avsagt. Se nærmere om dette i punkt 5.3.
Til § 9 Rådslagning og avsigelse av dom ved fjernmøte
Første ledd gjelder rådslagning i sivile saker med meddommere. Det følger av tvisteloven § 19-3 første ledd annet punktum at avholdelse av rådslagning når meddommere deltar, ikke kan skje ved fjernmøte. Lovforslaget § 9 første ledd gir adgang til å holde rådslagning som fjernmøte også i saker med meddommere.
Annet ledd gjelder avsigelse av dom i saker etter straffeprosessloven. Etter straffeprosessloven § 43 første ledd tredje punktum kan retten enstemmig beslutte at bare rettens leder behøver å være til stede når dommen blir avsagt. Etter § 43 første ledd femte punktum kan enhver dommer kreve at dommen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede, selv om det er truffet slik beslutning. I lovforslaget § 9 annet ledd fastsettes det at et slikt rettsmøte kan avholdes som fjernmøte. Bestemmelsen er inntatt som en særregulering av adgangen til fjernmøte, det vil si i tillegg til den generelle bestemmelsen i lovforslaget § 3, fordi den gjelder domstolenes saksbehandling og fordi det ikke skal gjelde en tilsvarende adgang for partene til å uttale seg om adgangen til fjernmøte ved avsigelse av dom.
Til § 10 Undertegning av rettsboken
Første ledd fastsetter at kravet om signatur er oppfylt ved bruk av signaturløsningene i lovforslaget § 7 når det stilles krav om undertegning av rettsboken, jf. tvisteloven § 13-6 fjerde ledd og straffeprosessloven § 26.
Annet ledd åpner for at det er tilstrekkelig at rettsboken i saker etter straffeprosessloven undertegnes av rettens leder eller av en fagdommer denne utpeker. I så tilfelle skal de øvrige dommerne godkjenne rettsboken, og dette skal bekreftes sammen med underskriften fra rettens leder eller fagdommeren som er utpekt. For at rettsboken anses undertegnet, må den være sendt til registrering i domstolens saksbehandlingssystem, i undertegnet stand, eventuelt med en slik undertegnet bekreftelse som kreves etter annet ledd.
Til § 11 Midlertidig løsning for inngåelse av rettsforlik
Tvisteloven § 19-11 regulerer formkrav for rettsforlik, herunder at rettsforliket skal underskrives av partene og rettens medlemmer. Bestemmelsen i lovforslaget § 11 er ment å klargjøre at reglene om midlertidige signaturløsninger også kan anvendes ved rettsforlik. I bestemmelsen fastsettes det at rettsforlik kan undertegnes ved signaturløsninger i lovforslaget § 7. Rettsforliket er inngått når rettens medlemmer, noe som etter lovens ordning også vil kunne være rettmekleren, jf. tvisteloven § 8-5 sjette ledd, eller forliksrådet, jf. § 6-8 sjette ledd, har underskrevet på likelydende dokumenter, og disse er sendt til registrering i domstolenes saksbehandlingssystem. Det er for ordens skyld presisert i bestemmelsen at prosessfullmektigene kan underskrive på vegne av partene, noe som følger av prosessfullmakten.
Til § 12 Undertegning av namsboken
Bestemmelsen fastsetter at kravet om at namsmannen skal undertegne namsboken etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-19 første ledd er oppfylt ved bruk av signaturløsningene i lovforslaget § 7. Annet punktum presiserer at det gjelder et vilkår om at dokumentet må være sendt til registrering, jf. § 7, og at den signerte namsboken skal sendes til registrering i namsmannens saksbehandlingssystem.
Til § 13 Krav til utleveringsbegjæring fra fremmed stat
Etter bestemmelsen kan en fremmed stat fremsette en utleveringsbegjæring ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Begjæringen skal ettersendes per post så snart situasjonen tillater det.
I annet og tredje ledd gjøres det unntak fra kravet om at det ved begjæring om utlevering skal vedlegges original eller bekreftet avskrift av pågripelsesbeslutningen eller annen beslutning som er utferdiget i samsvar med vedkommende stats lovgivning eller original eller bekreftet kopi av fellende dom, slik utleveringsloven § 13 nr. 3 og nr. 4 foreskriver. Det er tilstrekkelig at beslutningen eller fellende dom vedlegges utleveringsbegjæringen i kopi. Bestemmelsen i § 13 er ment som et supplement til utleveringslovens gjeldende regler.
Fjerde ledd fastsetter at Justis- og beredskapsdepartementet skal foreta rimelige undersøkelser for å sikre at utleveringsbegjæringen er fremsatt av kompetent myndighet i den anmodende staten. Undersøkelsen foretas for å sikre utleveringsbegjæringens autentisitet.
I praksis innebærer endringen at fristen etter utleveringsloven § 20 nr. 2 er avbrutt når Utenriksdepartementet, eventuelt Justis- og beredskapsdepartementet, har mottatt en elektronisk og tilstrekkelig komplett utleveringsbegjæring fra kompetent utenlandsk myndighet. Den elektroniske utleveringsbegjæringen kan videresendes påtalemyndigheten etter utleveringsloven § 14, og bringes inn for retten for avgjørelse. Retten kan videre avsi kjennelse for om vilkårene for utlevering foreligger, jf. utleveringsloven § 17.
Til § 14 Elektronisk fremsendelse av rettsanmodninger fra fremmed stat
Bestemmelsen gjelder adgangen til elektronisk fremsendelse av rettsanmodninger fra fremmed stat, jf. forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker § 4 første ledd. Bestemmelsen i § 14 fastsetter at rettsanmodninger kan fremsendes ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler uten at det følger av overenskomst med fremmed stat eller avtale for øvrig. Videre presiseres det at rettsanmodninger fra stater som ikke er EU-medlemmer eller deltar i Schengen-samarbeidet, først skal ettersendes per post så snart situasjonen med utbruddet av covid-19 tillater det.
Det gjøres ingen endringer i forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker § 4 annet ledd.
Til § 15 Ikraftsetting og opphevelse
Det følger av første ledd at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det tas sikte på at dette skal skje så raskt som mulig og senest når midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 459 opphører å gjelde i henhold til koronaloven § 4 annet ledd. Ved ikraftsettingen av loven tar departementet sikte på å oppheve forskriften samtidig.
I annet ledd foreslås det at den midlertidige loven oppheves fra 31. desember 2020. Dersom konsekvensene som følge av utbruddet av covid-19 vedvarer ut over dette tidspunktet, kan Stortinget forlenge lovens varighet i et nytt lovvedtak. Det vil også være mulig å oppheve loven tidligere om det ikke lenger er behov for den.
Til § 16 Overgangsregler
Bestemmelsen gir overgangsregler for saker som verserer i domstolene når den midlertidige loven opphører å gjelde. Dersom retten forut for opphevelsestidspunktet i § 15 annet ledd har besluttet å behandle en sak i samsvar med loven, eller behandlingen innen samme tidspunkt er påbegynt, skal loven fortsatt regulere behandlingen inntil saken er avsluttet i instansen.
Et eksempel er hvis lagmannsretten før opphevingstidspunktet har besluttet skriftlig behandling av en begrenset anke over dom i straffesak, jf. § 5. Den skriftlige behandlingen vil i så fall kunne avsluttes til tross for at den midlertidig loven har opphørt å gjelde, og selv om det ikke ville vært hjemmel for å behandle saken skriftlig etter straffeprosessloven § 333.
Det er ikke behov for å regulere overgangen fra midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 459 til midlertidig lov. Reglene som foreslås i loven er tilnærmet identiske med forskriftens bestemmelser, og det forutsettes at loven skal tre i kraft før forskriften oppheves.
Annet ledd gir en alminnelig hjemmel for Kongen til å fastsette overgangsregler.