1 Regjeringen satser på hav og havnæringer
Blåskjelldyrking. Foto: Per Eide Studio, Norges sjømatråd.
Regjeringen har siden den tiltrådte i 2013 satset på hav og havnæringer. Det er fem år siden regjeringens store havkonferanse ble avholdt i Bergen, hvor det ble annonsert at regjeringen ville legge frem en egen havstrategi. «Ny vekst, stolt historie» fra 2017 ble Norges første næringspolitiske dokument som samlet alle Norges havnæringer i en koordinert strategi. Regjeringens hovedmål med strategien er å bidra til størst mulig samlet verdiskaping og sysselsetting i havnæringene. Det samme året ble stortingsmeldingen om hav i utenriks- og utviklingspolitikken og forvaltningsplanen for Norskehavet lagt frem.
Regjeringen slo i Granavolden-erklæringen fast at den vil legge til rette for å videreutvikle olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer. Mulighetene er mange, satsingen gir resultater, og utviklingen i havnæringene går raskt. Dette ble tydeliggjort i regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019 «Blå muligheter», der arbeidet med nye havnæringer ble omtalt. Havbruk til havs byr for eksempel på både nye muligheter for lakseproduksjon, og utvikling og eksport av ny teknologi og kunnskap. Videre har fornybar energi til havs utviklet seg til å kunne bli et viktig satsingsområde for norsk leverandørindustri og maritim næring. Satsingen «Langskip» etablerer en infrastruktur for CO₂-håndtering som muliggjør nærings- og teknologiutvikling. De senere årene har vi også sett en storstilt utvikling innen grønn skipsfart. Stadig flere lav- og nullutslippsfartøy er i drift langs kysten, og nye typer drivstoff, som hydrogen og ammoniakk er i pilotfase. Mineralvirksomhet på havbunnen kan også bli en helt ny næring for Norge i årene som kommer.
1.1 Hovedutfordringen i havpolitikken
Å kombinere bevaring av rene og rike hav med bærekraftig bruk er en av de viktigste oppgavene til regjeringen.
Vår bruk av havet er i endring, både eksisterende og nye havnæringer utvikles, og aktiviteten øker. Havet og velfungerende økosystemer skal gi oss flere jobber, mer mat og ren energi. Vi skal legge grunnlag for et fremtidig klimanøytralt Norge. Samtidig viser ny kunnskap at tilstanden til verdenshavene er dårligere enn tidligere antatt. Forurensende utslipp, marin forsøpling og plastforurensing både fra aktiviteter på land og til sjøs, bidrar til betydelige utfordringer lokalt og globalt. Marine økosystem og naturmangfold er under press. Dette gjør arbeidet både viktigere og vanskeligere.
Norge har verdensledende aktører innen forskning, teknologiutvikling, havforvaltning og i næringslivet. Vi har derfor gode forutsetninger for å å realisere en bærekraftig havøkonomi. Regjeringen vil at Norge fortsatt skal ha en ledende rolle når det nå skal tas et krafttak sammen med andre land for å sikre dette.
1.2 FNs 2030-agenda for bærekraftig utvikling
2030-agendaen med de 17 bærekraftsmålene er verdens veikart for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Ambisjonen er å oppnå velstand for alle på en måte som er forenlig med miljø- og klimahensyn. Bærekraftsmål 14 handler om å bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Norge er som havnasjon avhengig av å kunne høste fra et rent og rikt hav. Havet som matfat, kilde til energi og transportvei skal ivaretas og videreutvikles, samtidig som miljøverdiene i norske kyst- og havområder skal bevares, og det skal legges til rette for bærekraftig bruk av havets ressurser. Dette vil vil være nødvendig for å nå bærekraftsmålene. Regjeringens handlingsplan for oppfølging av bærekraftsmålene legges frem for Stortinget før sommeren 2021.
FNs generalforsamling har besluttet at tiåret fra 2021 til 2030 skal være FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling. Den viktigste drivkraften bak initiativet er å nå de 17 bærekraftsmålene. FNs havforskningskommisjon (IOC)1 har ansvaret for å planlegge tiåret og vil koordinere gjennomføringen.
1.3 Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi
Regjeringen ønsker å skape økt internasjonal forståelse for sammenhengen mellom havets økonomiske betydning og havets miljøtilstand. I 2018 tok statsminister Erna Solberg initiativ til det internasjonale Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (havpanelet). Basert på 16 vitenskapelige delrapporter, tre spesialrapporter og en hovedrapport, la de 14 panellandene i desember 2020 frem en ambisiøs handlingsplan. Havpanelets arbeid viser at det haster med å utvikle god havforvaltning verden over for å oppnå de miljømessige, økonomiske og sosiale målene i FNs 2030-bærekraftsagenda.
Panellandenes hovedforpliktelse er å innføre en planmessig bærekraftig forvaltning av 100 prosent av sine hav- og kystområder innen 2025. Med det vil nær 40 prosent av verdens kystlinjer og 30 prosent av de eksklusive økonomiske sonene være underlagt helhetlige forvaltningsplaner. Havpanelet fremmer også en rekke konkrete tiltak innen mat, energi, turisme, transport, nye havnæringer, mineraler, klima, kystøkosystemer, forurensning, fordeling, kunnskap, naturkapitalregnskap, data/teknologi og finans. Handlingsplanen er utviklet, med innspill fra over 250 internasjonale eksperter og et rådgivingsnettverk bestående av privat sektor, sivilt samfunn og internasjonale organisasjoner. Panelet oppfordrer alle andre kyststater til å bli med på hovedforpliktelsen, og gå inn for de samme tiltakene innen 2030.
Havpanelets visjon for bevaring, produksjon og velstand forutsetter gjensidig understøttende omstillinger innen fem områder. Kilde: Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi.
Maritim Karriere-ambassadør Theodora på jobb. Foto: Theodora Elise Høie.
«Vi forplikter oss til kraftfulle endringer for å skape en bærekraftig havøkonomi der vern og bevaring av miljøet går hånd i hånd med økonomisk produksjon og velstand. Disse endringene må innebære at nyvinninger tas i bruk fullt ut og på tvers av sektorer innenfor teknologi, finans og styresett.»
Høynivåpanelet for en bærekrafitg havøkonomi