Regjeringens satsing på hav og havnæringer

Til innholdsfortegnelse

3 Utviklingen i havnæringene i regjeringsperioden

Et oljefelt med 5 store oljeplattformer stående på rekke etter hverandre i sjøen.

Johan Sverdrup Fase 2. Bilde: Equinor.

Regjeringens havpolitikk skal utløse potensialet for fortsatt størst mulig samlet bærekraftig jobb- og verdiskaping i de eksisterende havnæringene, og legge til rette for at nye havnæringer kan utvikles og vokse.

3.1 En høyteknologisk olje- og gassnæring skaper arbeidsplasser i hele landet

Petroleumsnæringen er Norges desidert største og viktigste næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Den bidrar til økonomisk aktivitet over hele landet, samtidig som den stimulerer til positiv nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling. Gjennom de siste tiårene har næringen hatt stor, positiv innvirkning på fastlandsøkonomien og statens finansielle situasjon. Det er anslått at næringen (eksklusive leverandørnæringen) vil stå for 14 prosent av samlet verdiskaping, om lag 40 prosent av samlet eksport i 2021. Den anslås å bidra med om lag 154 milliarder kroner i netto inntekter til staten i 2021, tilsvarende 14 prosent av statens inntekter.24

Vi har i dag en høyteknologisk olje- og gassnæring i verdensklasse. Læringseffekter og kunnskapsutvikling stimulerer til økt produktivitet og innovasjon også i andre deler av næringslivet.

I juni 2020 vedtok Stortinget midlertidige endringer i petroleumsskatteloven. Endringene stimulerer til investeringer i petroleumsvirksomheten, og bidrar til å opprettholde aktivitetsnivået som støtter opp om leverandørindustrien med arbeidsplasser og teknologiutvikling langs hele kysten. Kunnskap og teknologi utviklet i olje- og gassnæringen finner bred anvendelse i andre havnæringer, men også i andre sektorer som medisin og infrastrukturprosjekter på land.

Samlet olje- og gassproduksjon i 2025 ventes å være på samme nivå som ved inngangen til 2000-tallet, før produksjonen gradvis ventes å avta. Investeringene fram mot 2030 ventes å ligge svakt under nivået de siste årene. Norsk petroleumsvirksomhet vil fortsatt spille en viktig rolle i norsk økonomi de neste årene, men virksomheten ventes ikke lenger å være en like stor vekstmotor frem mot og etter 2030. Følgelig vil den gunstige produktivitets- og lønnsutviklingen i resten av økonomien som følger av petroleumsaktiviteten, kunne avta. Vi kan ikke forvente at én ny enkeltnæring vil ta over som vekstmotor etter petroleumssektoren.

Elektrisk hurtigbåt på sjøen utenfor kysten.

Elektrisk hurtigbåt i Oslofjorden. Illustrasjon: Aero design av Brødrene Aa.

3.2 Grønnere og smartere skipsfart for lavere utslipp

Regjeringen har siden den tiltrådte styrket satsingen på klima- og miljøvennlig skipsfart. Norge ledet forhandlingene som førte frem til IMOs 2018-klimastrategi om å minst halvere utslipp fra internasjonal skipsfart innen 2050 sammenlignet med 2008, og regjeringen står fast på ambisjonen om halvering av utslippene fra innenriks skipsfart og fiske innen 2030 sammenlignet med 2005.

I dag er norske maritime aktører verdensledende innen grønn skipsfart, og internasjonale aktører etablerer seg i Norge for å ta del i utviklingen. I dag er det over 70 ferger i drift med hel- og delbatterielektriske fremdriftssystemer installert. I løpet av 2022 ventes det å være over 80, noe som utgjør nærmere en tredjedel av alle norske ferger. I 2022 starter den første hydrogenelektriske fergen MF Hydra opp, og det første ammoniakkfartøyet skal stå driftsklart i offshoresektoren i 2024. Selv om mye er gjort, er vi fortsatt i startgropen for omstillingen til grønn skipsfart. Regjeringen varslet ny politikk i stortingsmeldingene om maritim politikk25 og klimaplan 2021-2030.26 Det skal blant annet innføres lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for ferger og hurtigbåter, der det ligger til rette for det. Det arbeides med å utvikle politikk som bidrar til grønn omstilling for servicefartøy i havbruksnæringen og offshore, og det skal utredes klimakrav i offentlige innkjøp av sjøtransporttjenester. For å bidra til at lav- og nullutslippsløsninger utvikles og tas i bruk i flere segmenter, etablerte regjeringen i 2020 nye ordninger rettet mot nærskipsfarten. Alle disse tiltakene er i tråd med havpanelets konklusjoner knyttet til bærekraftig skipsfart.

Stort elektrisk og autonomt containerskip/fraktskip på sjøen.

ASKO og Norgesgruppens autonome og elektriske sjødrone som skal trafikkere Moss-Horten. Illustrasjon: ASKO og Naval Dynamics.

Boks 3.1 Utslippsfrie hurtigbåter i Oslofjorden

Norled, i samarbeid med Brødrene Aa og Slemmestad Brygge med flere regionale partnere har gjennom Pilot-E27 fått tildelt 30 millioner kroner til å utvikle, bygge og drifte batterielektriske hurtigbåter med rutetilbud til tettsteder langs Oslofjorden.

Selvgående fartøy et annet område hvor norske aktører leder an i utviklingen. Digitaliseringen gir mulighet for utvikling av automatiseringsløsninger for fartøyer og kan i første rekke benyttes for fjernstyrte eller mer eller mindre autonome skip. I Norge er det etablert flere geografiske testområder og testarenaer.

Trondheimsfjorden var, da det ble etablert i 2016, det første testområdet i verden for utprøving av autonome og fjernstyrte fartøyer. Næringen har i den senere tid fremmet flere prosjekter basert på ny teknologi og digitaliserte løsninger, for godkjenning av Sjøfartsdirektoratet.

For eksempel har ASKO og Norgesgruppen etablert rederi og signert kontrakt for bygging av to autonome og elektrisk drevne fartøyer. Disse skal trafikkere Moss-Horten, og inngå i en helelektrisk transportkjede. Enova støtter prosjektet med 119 millioner kroner. For at ikke regelverket skal være til hinder for teknologiutvikling, er det nødvendig med tilpassede regler.

Boks 3.2 Scandinavian Reach Technologies AS (ScanReach)

ScanReach fra Øygarden i Vestland utvikler trådløsteknologi, sensorer og software for digitalisering av maritim sektor. ScanReach har utviklet unik teknologi for å sende data trådløst gjennom komplekse stålkonstruksjoner til havs. Kombinert med sensorer og egenutviklet software muliggjør dette full trådløs oppkobling og digitalisering ombord på skip, offshore rigger og havvindparker.

Innovasjon Norge gikk mai 2020 inn med 18,5 millioner kroner til fem ulike innovasjonsprosjekter, gjennom ekstraordinært innovasjonstilskudd. ScanReach har gått sammen med seks ulike pilotkunder fra skipsfart, rigg og havvind for å videreutvikle og teste nye løsninger for personellsikkerhet, drivstoffovervåking, og detektering av utslipp av farlige gasser.

Illustrasjon som viser fremtidsrettet teknologi i maritim sektor.

Illustrasjon: Scandinavian Reach Technologies.

Norge var en av initiativtakerne til at Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO28 startet arbeidet med regelverk for autonome skip i 2018. Her hjemme åpner havne- og farvannsloven nå for tillatelse til autonom kystseilas for lospliktige fartøy, og Sjøfartsdirektoratet arbeider med å utvikle et funksjonsbasert og teknologinøytralt regelverk.

Liten fiskebåt på sjøen i solnedgang.

Fiskebåt ved Nordnesøy. Foto: Johan Wildhagen, Norges sjømatråd.

3.3 En bærekraftig sjømatnæring langs hele kysten

Norge er en havnasjon med rike fiskeressurser og er samtidig verdens fremste produsent av atlantisk laks og regnbueørret. Sjømatnæringen består av mange store og små bedrifter spredt langs hele kysten, og enkelte større aktører har også etablert virksomhet i andre land. De store mengdene fisk i norske farvann har bidratt til mat, arbeid og inntekt til landet i alle tider. I 2020 eksporterte havbruksnæringen ca. 1,2 millioner tonn sjømat. For fiskeri var eksportvolumet 1,5 millioner tonn. I 2020 var verdien av denne eksporten fra Norge 105,7 milliarder kroner. For å støtte opp om kommuner som stiller arealer til disposisjon for næringen, har regjeringen opprettet et havbruksfond. De første årene tilfalt store deler av vederlaget for tildeling av nye konsesjoner til havbrukskommuner og -fylkeskommuner.

Fra 2021 er det innført en produksjonsavgift på 40 øre per kilo. produsert laks, ørret og regnbueørret. Det vil gi om lag 500 millioner kroner årlig i økte inntekter til kommunesektoren fra og med 2022. I tillegg til produksjonsavgiften, vil havbrukskommunene og fylkene få 40 prosent av inntektene fra fremtidige auksjoner fra og med 2022.

Boks 3.3 NCE Aquaculture

NCE Aquaculture er en havbruksklynge i Nordland som fokuserer på økt verdiskaping og innovasjon innen produksjon av laks og sjømat til et globalt marked. Klyngen er et lokomotiv i videreutvikling av norsk havbruk og relaterte virksomheter, og er et godt eksempel på at havbruksnæringen får en stadig sterkere posisjon i landsdelen. Klyngen samarbeider med Nord universitet, regional prosessindustri og myndigheter for å utvikle biomarine ingredienser til nye tredjegenerasjons fôrråvarer. Satsningene skal bruke CO₂ som innsatsfaktor og bidra til sirkulærøkonomisk utnyttelse av rest- og avfallsprodukter fra havbruksnæringen til ny bioproduksjon.

Anlegg for oppdrett av fisk (laksemerder) i sjøen like utenfor land.

Laksemerder. Foto: Johan Wildhagen, Norges sjømatråd.

3.4 Havbruk lenger til havs gir økte produksjonsmuligheter

Teknologiutviklingen i havbruksnæringen går raskt. Utviklingen drives både av forskningsmiljøer og næringens behov for å løse miljøutfordringer som rømming og lakselus. Myndighetene har benyttet tildelingssystemet for å stimulere til teknologiutvikling gjennom tildelingsrunden i 2013 med «grønne laksetillatelser», og gjennom ordningen med utviklingstillatelser som kom på plass i 2015. Sistnevnte bidrar til betydelig innovasjon innen utvikling av anlegg i mer eksponerte farvann og i åpent hav. Utviklingen betyr at flere områder for produksjon av sjømat blir tilgjengelig. Ordningen har fått stor oppmerksomhet, og det har kommet inn mange søknader. Resultatet vil bli mange spennende og innovative prosjekter, som kan bidra til å fremme miljø og arealtilgang. At havbruksproduksjonen foregår i mer utsatte områder, medfører samtidig nye utfordringer knyttet til drift (inkludert helse, miljø og sikkerhet), fiskevelferd og logistikk.

Stort anlegg (havmerd) for fiskeoppdrett langt til havs.

Havmerd Salmar. Foto: Thor Nielsen, Innovasjon Norge.

3.5 Havvind gir nasjonale og internasjonale muligheter

I kjølvannet av petroleumsnæringen vokser det frem nye næringer til havs. Regjeringen åpnet 1. januar 2021 områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord for fornybar energi til havs. Et av målene med den norske politikken for vindkraft til havs er å bygge opp under norske eksportbedrifters mulighet til å konkurrere i et voksende globalt marked, samt legge til rette for en god ressursforvaltning på sikt. Norge har et særlig konkurransefortrinn når det gjelder flytende havvind, basert på den sterke maritime sektoren vår og erfaring fra petroleumssektoren. Hywind Tampen, som vil bli verdens største flytende havvindpark, er under utbygging, med tilskudd på 2,3 milliarder kroner fra Enova. Neste skritt i havvindsatsningen vil være å realisere havvind i industriell skala, for å hente ut storskalafordeler. Norske aktører er allerede involvert i prosjekter internasjonalt. I 2019 hadde norske selskaper en omsetning på i overkant av 11 milliarder kroner i havvindmarkedet. Eksport og aktivitet i utlandet har økt med 50 prosent. siden 2018 og står for over 80 prosent av omsetningen. Norwep29 anslår at norske bedrifter kan få en internasjonal omsetning på 50 milliarder kroner innen havvind i 2030.

En samling av store vindturbiner stående på rekke langt ute i havet.

Havvindpark. Bilde: Alan O'Neill / Equinor.

Boks 3.4 Leverer forankring til flytende havvindturbiner

MacGregor leverer forankringsløsninger til flytende olje- og gassinstallasjoner. Nå øyner selskapet muligheter i det sterkt voksende markedet for havvind.

MacGregor Norway AS, tidligere Aker Pusnes AS, er et av verdens ledende firmaer innen utvikling, design og leveranser av dekksmaskineri og forankringssystemer for skip og offshoreinstallasjoner. Selskapet ble kontaktet av Equinor i forbindelse med at sistnevnte skulle skalere en pilot basert på én flytende havvindturbin opp til en park med fem flytende havvindturbiner – Hywind Scotland.Løsningen ble å lage et så enkelt system som mulig for å løse en relativt komplisert oppgave. Utfordringene er noe forskjellige fra tradisjonelle flytere innen olje og gass. Dimensjonene er noe mindre, men antallet større. Det er stort fokus på kostnader, og det jobbes hardt med å få den forventede levetidskostnaden så lav som mulig.

3.6 CO₂-håndtering gir utslippskutt og nye arbeidsplasser

Fangst og lagring av CO₂ vil kunne bidra til utslippskutt i industriprosesser der det i dag ikke finnes alternative teknologier. Fangst og lagring av CO₂ kan også muliggjøre konvertering av naturgass til utslippsfri hydrogengass. Lang erfaring fra olje- og gassvirksomhet, 25 års erfaring med offshore CO₂-lagring og en leverandørindustri og et forskningsmiljø i verdensklasse, gir Norge en ledende posisjon innen CO₂-håndtering.

Regjeringens satsing Langskip, der CO₂ fanges fra Norcems sementfabrikk i Brevik og eventuelt fra Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg, og lagres under havbunnen på norsk sokkel, er et norsk storskala demonstrasjonsprosjekt som inkluderer fangst, transport og lagring av CO₂. Langskip skal demonstrere at CO₂-håndtering er trygt og mulig, samt legge til rette for læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter. Satsingen vil etablere en infrastruktur for transport og lagring av CO₂ med ekstra kapasitet, og legge til rette for næringsutvikling gjennom å bevare, omstille og skape ny industri og næringsvirksomhet. Norsk kontinentalsokkel vil fremover kunne spille en viktig rolle i arbeidet med å redusere CO₂-utslipp fra både norsk og europeisk industri. Oljedirektoratet estimerer at det er mulig å lagre mer enn 80 milliarder tonn CO₂ i reservoarer på kontinentalsokkelen.

Teknologisenter Mongstad (TCM) har vært i drift siden 2012. En lang rekke teknologileverandører har testet eller planlegger å teste CO₂-fangstteknologien sin ved senteret. CLIMIT-programmet30 støtter utviklingen av flere ulike teknologier og løsninger, som kan gjøre CO₂-håndteringen mer effektiv og sikker. Gjennom et omfattende internasjonalt arbeid, har Norge også bidratt til utviklingen av fangst, transport og lagring av CO₂ globalt. Gjennom CLIMITs deltakelse i ACT – Accellerating CCS Technologies – kan norske forskere søke om støtte til prosjekter med internasjonale partnere. I tillegg til dette, er det opprettet et forskingssenter for miljøvennlig energi (FME), dedikert til fangst og lagring av CO₂.

Stort landbasert anlegg for mottak og lagring av CO2.

Northern Lights sin mottaksterminal for CO₂ Havvindpark. Bilde: Alan O'Neill / Equinor. i Øygarden kommune er en sentral del av Langskip. Illustrasjon: Northern Lights.

3.7 Hydrogen kan bidra til reduserte utslipp og økt verdiskaping

Regjeringens hydrogenstrategi ble lansert 3. juni 2020. Den peker ut retningen for den videre satsingen på hydrogen. Et nytt veikart for hydrogen som konkretiserer satsingen, og vil lanseres i en melding til Stortinget om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser før sommeren 2021.

Et viktig mål for regjeringen er å øke antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge, og gjennom dette bidra til teknologiutvikling og kommersialisering. Særlig skipsfarten er en aktuell sektor, hvor hydrogen muliggjør nullutslipp for seilaser hvor batterier ikke strekker til.

I 2020 har Forskningsrådet tildelt over 150 millioner kroner til 13 prosjekter for å utvikle hydrogenbasert teknologi. PILOT-E har bevilget 70 millioner kroner til utslippsfrie havgående transportløsninger. Enova har bevilget 219 millioner kroner til utvikling av to hydrogendrevne lasteskip, under prosjektnavnet Topeka. Lasteskipene skal gå i rute mellom Stavanger og Kristiansund. Økende bevilgninger vitner om at hydrogen som nullutslippsløsning blir stadig mer markedsklar. Neste utlysningsrunde i PILOT-E, med søknadsfrist i september 2021 og prosjektoppstart fra januar 2022, har utslippsfri maritim nærskipsfart, og aktørkoordinering og forsterking av knutepunkter for hydrogen, som to av tre temaområder.

I statsbudsjettet for 2021 har regjeringen fulgt opp hydrogenstrategien med en bevilgning på 100 millioner kroner til infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen. Disse midlene skal støtte opp under utvikling og etablering av nødvendig infrastruktur, løsninger for konkurransedyktige og energieffektive leveransekjeder og knutepunkter som legger til rette for kommersiell bruk av hydrogen.

Norsk deltakelse i IPCEI (Important Projects of Common European Interest) for hydrogen, vil være en viktig brikke i regjeringens veikart for hydrogen. Koblingen mot EUs hydrogensatsing kan også bli viktig for Langskip, som muliggjør storskala hydrogenproduksjon fra norsk naturgass med karbonfangst og lagring.

Moderne, hydrogendrevet null-utslipp lasteskip på sjøen.

Topeka skal bli verdens første nullutslipps hydrogendrevne lasteskip og skal gå i rute mellom Stavanger og Kristiansund. Illustrasjon: Wilhelmsen og LMG Marin.

3.8 Mineralvirksomhet på havbunnen åpner nye næringsmuligheter

Mineralvirksomhet på havbunnen kan bli en ny og viktig havnæring for Norge. Det vil kun bli åpnet for slik virksomhet i Norge hvis det kan skje på en forsvarlig måte. Norske miljøer har gode forutsetninger for å bli kunnskaps- og teknologileverandører til en fremtidig havbunnsmineralnæring, blant annet innen undervannsteknologi, som design av utstyr og gjennomføring av avanserte operasjoner under vann. Det vil også bli etterspørsel etter maritime tjenester.

Den kommersielle aktiviteten knyttet til havbunnsmineraler er på et relativt tidlig stadium, men flere aktører viser interesse for slik virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Spesielt økt utbygging av fornybare energikilder og økt digitalisering av samfunnet er sterke drivere bak en økende etterspørsel etter metaller som finnes på norsk sokkel.

3.9 Digitalisering, teknologi og kompetanseoverføring gir synergier mellom havnæringene

Norges etablerte og fremvoksende havnæringer opererer til dels i værharde områder, med kraftig vind, høye bølger og kulde, og har utviklet teknologi og løsninger som tåler slike utfordringer. Nye teknologiske løsninger åpner for læring på tvers av næringer og gir mulighet for mer fleksibel bruk av arbeidskraft. De fremvoksende næringene bygger videre på kompetansen og teknologien som er utviklet i etablerte havnæringer, særskilt leverandørindustrien til olje- og gassnæringen. Det grønne skiftet gir nye muligheter for omstilling, innovasjon og vekst på tvers.

Digitalisering og automatisering gir muligheter for ny teknologiutvikling i alle deler av havøkonomien og vil kunne ha innvirkning på handelsmønstre, produksjonsmetoder, lokalisering, drift og arbeidsmetoder. Økt digitalisering medfører også at det produseres mer data fra havnæringene enn tidligere. Bruk og deling av data mellom aktører, muliggjør effektivisering av verdikjeder og økt driftssikkerhet, samt mer effektivt tilsyn. Digitalisering og automatisering vil videre kunne bidra til mer klima- og miljøvennlig drift. Det gir muligheter for å fornye og videreutvikle forretningsmodeller, kompetanse og regelverk, og representerer markedsmuligheter for norske teknologileverandører. 

Digitalisering og grønn skipsfart skal særlig vektlegges, og det skal legges til rette for samarbeid og erfaringsdeling med tilgrensende og havrelaterte utdanninger, når arbeidet med å styrke maritim kompetanse overføres til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) i 2022. I 2020 delte Diku ut 13,5 millioner kroner for økt digital kompetanse i havnæringene.

Boks 3.5 OPS Sjømat

OPS (offentlig privat sektorutvikling) Sjømat - verdikjede havbruk ble etablert i august 2020. Dette er et samarbeid mellom Sjømat Norge, Sjømatbedriftene og offentlig sektor, ved Nærings- og fiskeridepartementet, og skal blant annet være en pådriver for digitalisering og deling av data i oppdrettsnæringen. Målet er å utvikle og ta i bruk digitale løsninger som verktøy for å øke verdiskapingen i næringen, samtidig som myndighetene får data som er nødvendige for effektiv og god forvaltning.

Yngel av flekksteinbit i sjøen.

Oppdrett – flekksteinbityngel. Foto: Per Eide Studio, Norges sjømatråd

Fotnoter

24.

Revidert nasjonalbudsjett 2021

25.

Meld.St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring

26.

Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030

27.

PILOT-E er et finansieringstilbud etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Målet med ordningen er at helt nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi skal bli raskere utviklet og tatt i bruk for å bidra til utslippskutt

28.

International Maritime Organization, IMO

29.

Norwegian Energy Partners

30.

CLIMIT er det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering.
Til forsiden