2 Rammer for ROS-arbeid i helse- og omsorgssektoren

Utover de rammene som gis i lov og forskrift, pålegger samfunnssikkerhetsinstruksen departementene å ta utgangspunkt i overordnede nasjonale planleggingsgrunnlag som krisescenarioer, oversikt over kritiske samfunnsfunksjoner og andre strategiske dokumenter om risiko, trusler og sårbarhet i sine systematiske risiko- og sårbarhetsanalyser.

De samme rammene er relevante for virksomheter og andre forvaltningsnivåer i sektoren. I tillegg kommer føringer og grunnlag som departementet utarbeider eller fremhever, og det ses hen til rammebetingelser som følger av internasjonalt samarbeid som NATO, Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU.

Juridiske rammer og retningslinjer

De mest sentrale lover, forskrifter og retningslinjer for arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser i helse- og omsorgssektoren er:

• Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) 2
• Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)
• Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 3
• Lov om sivil beskyttelse og beredskap (sivilbeskyttelsesloven) § 14
• Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2
• Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) § 4-2
• Forskrift om virksomheters arbeid med forebyggende sikkerhet (virksomhetssikkerhetsforskriften) § 12
• Lov om digital sikkerhet (digitalsikkerhetsloven) § 7 (trer i kraft 1. oktober 2025)
• Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) §§ 7-1 og 7-2
• Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) §§ 5 og 21
• Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven) § 15
• Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) § 6
• Traktat for det nordatlantiske området, artikkel 3

Se Nasjonal helseberedskapsplan for en oversikt over relevante juridiske rammer for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i bredt.

Departementets føringer

Departementets forventninger til ROS-arbeidet i virksomhetene og i sektoren foruten gjennom regulering, kommer til uttrykk i Nasjonal helseberedskapsplan, i hovedinstrukser og i de årlige styringsdokumentene. ROS-arbeidet i helse- og omsorgssektoren skal være

• systematisk med hensyn til evaluering og læring fra hendelser og øvelser
• oppdatert med hensyn til trusselbildet som legges frem fra relevante fagmyndigheter
• relevant for beslutninger som tas i andre deler av beredskapsarbeidet

Prioriterte grunnlagsdokumenter

• Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap. Fra pandemi til krig i Europa (Helseberedskapsmeldingen)
• Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Vår felles helsetjeneste
• Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus
• Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle. Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste (Prioriteringsmeldingen)
• Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet. Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036
• Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen. Forberedt på kriser og krig
• Nasjonal helseberedskapsplan (2025)
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) nasjonale krisescenarioer (siste rapport fra 2019) og verstefallsscenarioer
• Årlige trussel- og risikovurderinger fra EOS-tjenestene (Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM))

Nasjonale funksjoner

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for to forskjellige rammeverk med nasjonale funksjoner som har utgangspunkt i henholdsvis sikkerhetsloven og samfunnssikkerhetsinstruksen. De funksjonene som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har hovedansvar for i disse to rammeverkene overlapper betydelig, og tillegges ekstra vekt i sektorens beredskapsarbeid.

Kritiske samfunnsfunksjoner

Rammeverket har et tverrsektorielt perspektiv. En samfunnsfunksjon er definert som en funksjon som er nødvendig for å ivareta befolkningens og samfunnets grunnleggende behov, og anses som «kritisk» dersom et avbrudd i sju døgn eller mindre vil «true befolkningens grunnleggende behov» 3 .

Totalberedskapsmeldingen (2025) bereder grunnen for et revidert rammeverk, men inntil videre er DSBs rammeverk fra 2016 gjeldende.

* Begrepet «kapabilitet» er brukt i DSBs rapport fra 2016.

Grunnleggende nasjonale funksjoner

Grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) 4 er «tjenester, produksjon og andre former for virksomhet som er av en slik betydning at et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser» 5 . HOD har følgende GNF-er i det gjeldende rammeverket:

• Helseberedskap
• Trygg vannforsyning
• Helse- og omsorgsdepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet
• Matvareforsyning (tverrsektoriell GNF hvor også Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) er ansvarlige)