St.meld. nr. 13 (1998-99)

Enkelte gjenstående spørsmål i forbindelse med etablering av IT-senter på Fornebu

Til innholdsfortegnelse

5 Inkubator på Fornebu og samspill med regionene

IT-senteret på Fornebu skal samarbeide og vekselvirke med tilsvarende miljøer i Oslo-regionen og andre deler av landet. I St meld nr 38 (1997-98) er det beskrevet et mangfold av sterke IT-kompetansemiljøer over hele landet. Det er i dag utviklet betydelige regionale IT- og kompetansemiljøer som det er viktig å videreutvikle. Miljøene innbefatter bedrifter, høyskole-/universitetsmiljø, forskningsinstitutter, forskningsparker og private og offentlige investorer og virksomheter. Det er etablert en rekke institusjoner, både i privat og offentlig regi, med sikte på å skape synergi gjennom samlokalisering og nettverksutvikling med andre bedrifter og FoU-miljøer. Vi finner 8-9 forskningsparker i Norge plassert i tilknytning til universitets- eller høgskolemiljø, hvor inkubatorvirksomhet er en av hovedbeskjeftigelsene.

I Oslo-regionen hvor Fornebu-etableringen skjer, finner vi fra før Forskningsparken i Gaustadbekkdalen, Campus Kjeller A/S og Forskningsparken i Ås A/S. Disse har et nært samarbeid med universitet eller høyskole.

5.1 Inkubator

Regjeringen har i Stortingsmelding 38 (1997-98) IT-kompetanse i et regionalt perspektiv stilt seg positiv til etableringen av et inkubatormiljø på Fornebu, der samvirke mellom forskningsinstitusjoner, etablerte bedrifter og gründere vil stå sentralt. Gjennom merknader har Stortinget i Innst S nr 232 (1997-98) uttrykt at «Det må i tråd med tidligere Stortingsvedtak legges forutsetninger om utdanning, .......... og inkubatorvirksomhet.» på Fornebu.

Med inkubator menes her et fysisk område som er spesielt tilrettelagt for å initiere og støtte utvikling av nye bedrifter, hvor areal, fellestjenester (bl a IT), tilgang på kompetanse og nærhet til bedriftsmiljøer er de viktigste elementene. «Veksthus» eller «kuvøse» er også en betegnelse som brukes om slike enheter.

Når det gjelder etableringen foreligger flere alternative løsninger, f eks etablering av en eller flere små inkubatorer, det kan være en eller flere eiere og inkubatoren(e) kan også etableres i tilknytning til større virksomheter. Aktiviteten foreslås lagt til Terminalbygget.

Regjeringen forutsetter at aktiviteten drives i et samarbeid mellom private aktører, SIVA og SND. SIVA konsentrerer sin økonomiske innsats om bedriftsrettet infrastruktur. Regjeringen vil legge til rette virkemidler gjennom SND og SIVA for å styrke de regionale IT- og kompetansesentrene og deres samspill med et framtidig miljø på Fornebu.

SIVA og SND forvalter aktuelle virkemidler samt kunnskap om såkornaktivitet2) 1, og de har tilgang til et omfattende nettverk i alle deler av landet. SIVA er i dag deleier i samtlige forskningsparker i landet og har ansvaret for etableringen av 20 nye næringsparker i Norge, jf St prp nr 1 (1998-99). Det vil bli vurdert om SIVA skal gå inn som deleier i arealer knyttet til inkubatoraktiviten på Fornebu.

5.2 Regionale nettverk

Stortinget har i Innst S nr 232 (1997-98) påpekt at «...utviklingen av et slikt senter på Fornebu ikke må gå på bekostning av næringsliv og utdanningsinstitusjoner i landet for øvrig». Etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu må sees i sammenheng med utviklingen i andre deler av landet. Regjeringen vil særlig være oppmerksom på eventuelle negative konsekvenser IT- og kunnskapssenteret på Fornebu kan få for eksisterende IT- og kompetansemiljø andre steder i landet. Gjennom et godt samspill mellom senteret på Fornebu og de regionale miljøene kan det skapes gjensidig utveksling av kunnskap og kompetanse som bidrar til verdiskapning i alle deler av landet. Regjeringen vil legge opp til at det knyttes forpliktende koplinger mellom disse miljøene og kompetanse/innovasjonsmiljøet på Fornebu.

Regjeringen er positiv til at deler av en framtidig vekst i utdanningskapasitet og forskning kan legges til Fornebu, men for å sikre at dette ikke går utover etablerte miljøer, er det nødvendig å legge til rette for at IT-kompetanse også bygges opp i andre deler av landet. Ved tildeling av de 835 nye studieplassene innenfor IT i 1998 ble det lagt stor vekt på å få en god regional fordeling. Dette er i tråd med Regjeringens vektlegging av de regionale IT- og kompetansemiljøene.

Et annet nytt tiltak for å styrke de regionale innovasjonsmiljøene og nettverk mellom miljøene, er forslaget i St prp nr 1 (1998-99) for Nærings- og handelsdepartementet om etablering av en tilskuddsordning for utvikling av høyhastighetskommunikasjon. Ordningen skal stimulere offentlige virksomheter til å anvende moderne høyhastighetsinformasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det skal spesielt satses på prosjekter i distriktene. Eksempler på aktuelle områder er telemedisin og helsenett, fjernundervisning og fleksibel læring samt geografiske informasjonstjenester.

Det vises til at det er utviklet sterke regionale kompetanse/innovasjonsmiljøer (inkluderer kuvøseaktivitet) i det regionaliserte forskningsparksystemet. Tiltak for å styrke disse miljøene vurderes, f eks ved bruk av såkornkapitalordningen knyttet opp mot forskningsparksystemet. Det vil bli opprettet regionale såkornutvalg, som gjennom å identifisere og kvalifisere prosjekter og bedrifter, skal sikre fondene et bredt tilfang av prosjekter. Disse utvalgene vil bl a bestå av representanter fra SND, SIVA, private kompetente personer/investorer fra regionen, andre lokale nyskapingsmiljøer, forskningsparker og universiteter.

Regjeringen har foreslått i St prp nr 1 (1998-99) å styrke de fire regionale såkornkapitalfondene med til sammen 160 mill kroner i ansvarlig lån. Sammen med privat kapital vil hvert av de fire fondene få en kapitalbase på 100 mill kroner. De nye midlene skal nyttes til teknologibaserte prosjekter. Etter Regjeringens vurdering vil denne satsingen styrke de regionale innovasjonsmiljøene. Den vil sette såkornkapitalfondene bedre i stand til å ta risiko og gi dem ressurser til å bygge opp egen kompetanse og nettverk til andre viktige aktører innenfor dette området.

Med den styrkede teknologiinnretningen disse fondene får, blir kontakten med forsknings- og utviklingsmiljøer i næringslivet og ved universitetene avgjørende for om fondene skal lykkes. Her vil forskningsparkene kunne spille en sentral rolle som brobygger mellom forskning og næringsliv. Det vil bli lagt vekt på å finne fram til fornuftige samarbeidsformer og arbeidsdeling mellom forskningsparkene, såkornfondene og SNDs distriktskontorer.

Fotnoter

1.

Såkornaktivitet er definert som kompetent økonomisk støtte (økonomisk støtte gjennom miljøer som også kan bidra med kunnskap) for å videreutvikle idéer til bedrifter.