St.meld. nr. 13 (2000-2001)

Om organisering av Kystverket

Til innholdsfortegnelse

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Kostnader ved omlegging til forvaltningsbedrift

En omlegging til forvaltningsbedrift bør kunne gjennomføres innenfor rammen av de netto bevilgningsrammer som Kystverket disponerer i dag. I en overgangsperiode vil det imidlertid oppstå merkostnader knyttet til en slik omorganisering både i Fiskeridepartementet og Kystverket gjennom behov for utvikling av nye styrings- og økonomisystemer samt behov for en mer konkret organisasjonsgjennomgang av Kystverket. Disse kostnadene må imidlertid vurderes opp mot effektiviseringsgevinster som det må legges til grunn at omorganiseringen vil medføre over tid.

7.2 Budsjettering

I forhold til dagens budsjettkapittelstruktur med 5 utgifts- og inntektskapitler vil Kystverket ved omlegging til forvaltningsbedrift bli budsjettert under et budsjettkapittel under kapittelserien 2445-2490 statens forretningsdrift i statsbudsjettet. Kystverkets driftsinntekter og driftsutgifter vil bli nettobudsjettert under ny utgiftspost 24 Driftsresultat. Det vil videre være mulig å avsette overskudd på fond. Dette innebærer at Kystverket helt eller delvis kan beholde overskudd, men at det også foreligger ansvar for å dekke eventuelle driftsunderskudd ved tilbakeføring fra fond. Kystverket vil likevel ikke kunne utvide sin aktivitet ubegrenset slik at det bryter med bindende forutsetninger fastsatt av overordnet myndighet.

Kystverkutvalget mener at prisene på tjenestene fra Kystverket fortsatt skal fastsettes av departementet gjennom kystgebyr, losgebyr og gebyr fra trafikksentralene. Utvalget anbefaler imidlertid at mulighetene for økt grad av ekstern finansiering gjennom utvidelse av dagens gebyrer og eventuelt innføring av nye gebyrer for bruk av Kystverkets tjenester vurderes nærmere. Dette vil bli fulgt opp av Fiskeridepartementet.

Kystverkets investeringer vil fortsatt være ført brutto i statsbudsjettet. Driftsbudsjettet vil imidlertid bli belastet med avskrivninger og renter av investert kapital som også vil inngå i statens kapitalregnskap med oppstilling av Kystverkets balansetall. Det må utarbeides en åpningsbalanse for Kystverket.

Budsjettmidlene vil i sin helhet bli disponert av forvaltningsenheten i Kystverket. Denne enheten vil kjøpe tjenester fra produksjonsenheten eller fra private entreprenører. Dette vil skje gjennom intern fakturering.

7.3 Kystverkets regionale organisering

Fiskeridepartementet foreslår at dagens regionale organisering med 5 distriktskontorer opprettholdes. De operative delene vil fortsatt være lokalisert der oppgavene utføres. Distriktskontorene vil fortsatt ha ansvaret for at forvaltningsoppgavene blir utført, og det vil også være distriktskontorene som har byggherrefunksjonen, som i dag. Disse vil også ha resultatansvaret, men ansvaret for produksjonen i egenregi vil bli overført produksjonsenheten sentralt i Kystverket. Kystverkets forvaltning og administrasjon på regionalt nivå bør gjennomgås slik at mulighetene for å spesialisere og sentralisere ulike funksjoner der dette er rasjonelt vurderes.

7.4 Personellmessige konsekvenser

Forslaget om at Kystverket skal bli forvaltningsbedrift innebærer at Kystverket fortsatt skal ha formell status som forvaltningsorgan der de ansatte har status som statstjenestemenn med de rettigheter det innebærer. En opprettelse av en egen produksjonsenhet vil få visse personellmessige konsekvenser. Personell som arbeider med planlegging, styring og ledelse av området vil bli overført produksjonsenheten. Samlet kan enheten omfatte ca 240-280 årsverk. Dette må imidlertid vurderes nærmere, jfr. p. 6.1.7. De fleste av disse vil bli overført fra Kystverket. De operative enhetene med arbeidslag og maskiner vil i hovedsak være disponert slik de er i dag.

7.5 Kystverkets overslag over mulig effektivitetsgevinst

Kystverket har foretatt egne beregninger av mulige effektivitetsgevinster ved samling av havnetjenestefunksjonene. Grunnlaget for disse beregningene er ikke fullt ut i samsvar med opprettelse av en egen produksjonsenhet som også omfatter tyngre fyrvedlikehold. Kystverkets beregninger baserer seg på et forslag om samling av ansvaret for havnetjenestefunksjonene i et eget hjemmedistrikt og en samling av driftsfunksjonene for fyrtjenestens fartøyer til et distriktskontor, som også vil gi effektiviseringsgevinster.

7.6 Fiskeridepartementets vurdering

Ut fra dette legger Fiskeridepartementet til grunn at anslagene over effektivitetsgevinster er usikre, men at det ligger til rette for mer effektiv ressursbruk både på kort og lang sikt ved omdanning av Kystverket fra forvaltningsorgan til forvaltningsbedrift med utskillelse av produksjonenheten. En slik omorganisering legger også til rette for å gå igjennom de administrative systemer som eksisterer mellom direktoratet og distriktskontorene. Departementet vil legge til rette for en mer rasjonell bruk av administrative ressurser ved en sentralisering av funksjoner, slik at midler kan frigjøres til operativ virksomhet.