6 Ny bestemmelse om barnepassere
6.1 Bakgrunnen for at departementet ønsker en barnepasserbestemmelse
To enkeltsaker departementet behandlet høsten 1998 har etter departementets mening synliggjort behovet for en ny bestemmelse i utlendingsforskriften som åpner for å gi arbeidstillatelse til utlending som skal arbeide som barnepasser. jf. også pkt. 1 (4).
Det er kulturhensyn og muligheten for å gjøre det lettere for tospråklige familier å ivareta sin flerkulturelle tilknytning som er bakgrunnen for at departementet ønsker en bestemmelse som gir adgang til at slike familier kan ansette utlending fra den ene av foreldrenes opprinnelsesland som barnepasser.
Barnepasseren skal være formidler av sitt hjemlands språk og kultur i den tospråklige familien for at barna lettere skal kunne tilegne seg og ivareta begge foreldrenes morsmål og kultur.
6.2 Innholdet i en eventuell ny bestemmelse
Ved bruk av betegnelsen «barnepasser» vil bestemmelsen bli kjønnsnøytral.
6.2.1 Tilknytning/slektskap mellom søkeren og familien
Departementet har vurdert om det bør stilles som vilkår at det allerede på søknadstidspunktet er opparbeidet tilknytning mellom barna i familien og barnepasseren. Dette var situasjonen i de to sakene det er vist til foran.
En bestemmelse med dette vilkåret innebærer at familien må ha hatt et tidligere utenlandsopphold, at de der benyttet seg av barnepasser fra mors eller fars hjemland, og at det er denne personen som nå søker om arbeidstillatelse. Dette vil gi en meget snever bestemmelse, som vil favorisere en liten gruppe arbeidsgiverfamilier. Ønsket om å videreføre morsmål og kulturarv i en tospråklig familie fra begge foreldrene til barna kan være like sterkt i andre tilfeller, også der familien utelukkende har bodd i Norge. Barnepasser fra mors eller fars opprinnelige hjemland kan spille en verdifull rolle i denne forbindelse, og departementet ønsker at regelverket ikke skal være til hinder for dette.
For å motvirke muligheten for at bestemmelsen - i strid med sin hensikt - blir brukt som hjemmel for familiegjenforening mellom herboende og en søker som faller utenfor de ordinære reglene for familiegjenforening, vil det bli satt vilkår om at det ikke må foreligge slektskap mellom søkeren og arbeidsgiverfamilien.
6.2.2 Tospråklighet
Departementet skiller mellom tospråklighet av opprinnelse og tillært tospråklighet. Det siktes i de tillært tospråklige tilfellene f.eks. til familier der begge foreldrene er av norsk opprinnelse, men utenlandsopphold har gjort familien tospråklig.
Departementet mener det bør være et krav at familien er tospråklig av opprinnelse, hvorav det ene språket skal være norsk. Det innebærer at en av foreldrene må være født norsk. Begge foreldrene kan være norske statsborgere, men det forutsettes at en av dem er av en annen nasjonal opprinnelse. Det kreves at søkeren er oppvokst med samme språk- og kulturbakgrunn som den av foreldrene som ikke er født norsk.
Også der begge foreldrene er av utenlandsk opprinnelse, kan familien ønske å ivareta hjemlandets språk og kultur. Dersom begge er av samme utenlandske opprinnelse, vil de ha større mulighet til å ivareta det tidligere hjemlandets språk og kultur i familien, enn der foreldrene er fra forskjellige land. De vil derfor ikke ha det samme behovet for barnepasser fra tidligere hjemland for å sikre en flerkulturell oppdragelse. Innvilgelse av arbeidstillatelse til barnepasser fra en av, eller begge, foreldrenes opprinnelige hjemland kan bidra til det motsatte av et tospråklig og flerkulturelt oppvekstmiljø i familien, og dermed svekke såvel barnets som foreldrenes bruk av og kjennskap til norsk språk og kultur. Selv om situasjonen ikke alltid vil være slik, er det departementets oppfatning at disse tilfellene i utgangspunktet faller utenfor de formål som den nye bestemmelsen er ment å skulle ivareta.
6.2.3 Tillatelsens varighet
Departementet foreslår at tillatelser etter den nye bestemmelsen gis en lengste varighet på to år. En slik tidsbegrensning passer best med forskriftens system og med at den søkergruppen det er naturlig å sammenligne med, au pair½ene, også gis tillatelse for inntil to år. Dette innebærer at tillatelsen ikke danner grunnlag for bosettingstillatelse. Aktuelle familier kan dermed få hjelp til barnepass og flerkulturell og tospråklig oppdragelse i en periode, samtidig som bestemmelsen ikke åpner for varig innvandring til Norge.
6.2.4 Familiegjenforening
Departementet foreslår at tillatelsen kan danne grunnlag for familiegjenforening mellom barnepasseren og hans eller hennes nærmeste familiemedlemmer på samme måte som for au pair½er og andre som har tillatelse som ikke danner grunnlag for bosettingstillatelse.
6.2.5 Arbeidskontrakt
Det legges opp til at arbeidskontrakten, inklusive lønnsforhold, må tilfredsstille vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet.
6.3 Konklusjon
Departementet foreslår at det sendes på høring en ny forskriftsbestemmelse som gir opprinnelig tospråklige familier adgang til å ansette utlending i sitt hushold i inntil to år for å passe familiens barn. Det forutsettes at en av foreldrene er norsk borger som er født norsk. Barnepasseren forutsettes å ha samme kultur- og språkbakgrunn som den andre av foreldrene. Slektninger av familien vil ikke kunne få tillatelse.