1 Utdrag av årsmeldingene for Eksportutvalget for fisk 2001 og 2002

1.1 Utvalgets Beretning 2001

Eksportutvalget for fisk (EFF) er norsk fiskerinærings felles organisasjon for markedsutvikling, og er opprettet av Fiskeridepartementet i samsvar med regelverk for eksport av fisk og fiskevarer. EFF er hovedsakelig finansiert gjennom en eksportavgift, og målet for virksomheten er å utvikle markedene for Norsk Sjømat både i Norge og i resten av verden.

1.1.1 Utvalgets sammensetning og virksomhet

Eksportutvalget for fisk (EFF) hadde i beretningsåret følgende medlemmer:

Ole-Eirik Lerøy, utvalgsleder

Bjarne Haagensen, nestleder

Agathe Thorbjørnsen

Berit A. Hanssen

Helge Gåsø

Torbjørn Dahl

Jan Skjærvø

Personlige varamedlemmer:

Keith Elliott (for Ole-Eirik Lerøy)

Harald Røkenes (for Bjarne Haagensen)

Benedicte Nielsen (for Agathe Thorbjørnsen)

Gunn M. Nilsen (for Berit A. Hanssen)

Lisbeth Berg-Hansen (for Helge Gåsø)

Trygve Myrvang (for Jan Skjærvø)

Diana Montes (for Torbjørn Dahl)

I løpet av året har Tove Sleipnes trukket seg som varamedlem og blitt erstattet av Harald Røkenes. Elin Os har vikariert som varamedlem for Lisbeth Berg-Hansen. Funksjonstiden for Utvalget er to år, og det sittende utvalgets mandat utløper 22. mai 2002. Fiskeridepartementet deltar som observatør i Utvalgets møter.

Administrerende direktør er Svein Berg.

Arbeidet omfatter aktiviteter innenfor områdene markedsføring, markedsinformasjon, markedsadgang og PR/Informasjon. EFFs administrasjon har hovedkontor i Tromsø og utekontor i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), USA (Boston), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo) og Kina (Beijing og Hong Kong).

Markedsutviklingen

I 2001 ble det eksportert sjømat for 30,6 milliarder kroner. Her er ikke eksport via tollager medtatt. Det var en nedgang på 2,6 prosent fra fjoråret. Redusert pris på laks er den viktigste årsaken til redusert eksportverdi. Målt i mengde ble det eksportert 2,0 millioner tonn i 2001, en nedgang på 5,1 prosent fra 2000.

I 2001 økte eksportverdien av fisk fra tradisjonelle fiskeriaktiviteter med 4,8 prosent og fortsatte den positive utviklingen fra året før. I samme periode falt eksportverdien av oppdrettet laks og ørret med 18 prosent, hovedsakelig som følge av redusert eksport til EU og Sørøst-Asia. Utviklingen i verdensmarkedsprisen for laksefisk er en viktig årsak til den negative utviklingen i eksportverdien.

EU er fortsatt, samlet sett, det viktigste marked for Norsk Sjømat, men i løpet av de siste ti årene har EUs andel av norsk sjømateksport blitt redusert med 21 prosentpoeng, fra 76 prosent i 1992 til 55 prosent i 2001.

En region som har hatt sterk vekst er Øst-Europa. Eksportøkningen til denne regionen var 37 prosent, noe som ga en samlet eksport på 4,3 milliarder kroner. Eksporten til Russland økte med hele 41 prosent til 1,5 milliarder kroner.

I 2001 ble det eksportert laks og ørret for 11,1 milliarder kroner, en nedgang på vel 16 prosent fra 2000. Eksportverdien av fersk laks sto alene for 6,7 milliarder kroner, en nedgang på 20 prosent. Eksportverdien av fryst ørret økte med 6 prosent til 978 millioner kroner.

Eksportverdien av produkter fra de tradisjonelle hvitfiskartene ble samlet redusert med 2 prosent, til 8,9 milliarder kroner. Eksporten av klippfisk, saltfisk og tørrfisk økte, mens eksporten av fryst filet ble redusert.

Norge eksporterte pelagisk fisk for 7 milliarder kroner i 2001. Dette var en økning på 33 prosent fra året før. Samtidig ble volumet redusert med 7 prosent til 954 000 tonn.

Rekeeksporten fra Norge avtok i 2001 med 20 prosent til 1,2 milliarder kroner. Vårt viktigste rekeprodukt, pillede fryste reker, hadde en reduksjon i eksportverdien på 11 prosent til 823 millioner kroner.

Evaluering av markedsinvesteringene

Det ble i 2001 etablert et evalueringsprogram som har til hensikt å måle effekten av 90 prosent av markedsinvesteringene i løpet av perioden 2000 - 2003.

Modellene som evalueringene bygger på er utviklet av universitetene i Auburn og Cornell i USA, og Tromsø i Norge.

Resultatene fra evalueringen i 2001 gir en god indikasjon på effekten av markedsføringen målt som økning i konsum av sjømat. I tillegg er det foretatt beregninger som indikerer avkastningen per investert krone.

I 2001 er det gjort konkrete målinger for laks i Sverige, Frankrike, Tyskland, Spania, Polen og Japan, og for klippfisk i Portugal og Italia og sild i Polen. I løpet av 2002/03 vil flere produkter og markeder bli evaluert etter denne metoden.

Kort oppsummert viser resultatene for alle evalueringsrapportene at markedsføringen øker etterspørselen og konsumet av de sjømatproduktene som blir markedsført. Det er foretatt beregninger som måler avkastningen per investerte krone som følge av denne konsumøkningen.

Det er gjennomført evalueringer i 9 ulike markeder, og resultatene fra disse viser at avkastningen i gjennomsnitt er 3 kroner per investerte markedsføringskrone.

Markedsføring

I 2001 ble det totalt investert 340,4 millioner i markedsføring av Norsk Sjømat ute og hjemme. Dette representerer en nedgang på 1,2 mill. eller 0,3 prosent fra året før. I forhold til aktivitetsomfanget representerte 2001 en ny rekord. Totalt ble det registrert mer enn 600 markedsføringsprosjekter. EFF gjennomførte markedsføringsaktiviteter i totalt 25 markeder i 2001. Med unntak for laks ble de planlagte aktivitetene i hovedsak gjennomført iht. budsjett. Som følge av kraftig reduksjon i eksportverdien for laks, måtte markedsprogrammene for denne bransjen nedjusteres siste kvartal med ca. 22 millioner.

I samråd med næringen er det utviklet bransjevise markedsprioriteringer og programmer med tre års horisont. 2001 var andre året for disse planene.

I tillegg administrerer, planlegger og gjennomfører EFF markedsføringsprogrammene for «Atlantisk laks» i EU. Disse aktivitetene er en direkte følge av avtalen mellom Norge og EU om eksport av laks fra Norge. Dette innebærer også administrasjonen og sekretariatsfunksjonen for den rådgivende generiske komiteen for laks; Generic Marketing Committee1. I 2001 ble det investert over 75 mill. kroner for å øke konsumet av Atlantisk laks. Fra utelukkende å gjelde markedsføring med TV som hovedmedium, ble dette samarbeidet i 2001 utvidet til også å gjelde et felles PR-prosjekt for å sikre omdømmet for Atlantisk laks i Tyskland og Frankrike.

Ved siden av de bransjevise markedstiltakene er det gjennomført en rekke fellestiltak. EFF deltok med egen stand eller arrangementer i tilknytning til European Seafood Exposition i Brussel, ABRAS i Rio de Janeiro, JISTE i Tokyo, World Food Exhibition i Moskva, Boston Seafood Show og Aqua Nor i Trondheim.

Bransjekommunikasjon er viktig for EFF. Det har vært avholdt 18 møter i markedsgruppene, fire i den generiske komiteen for markedsføring av laks og ca. 55 bedriftsbesøk, i tillegg til presentasjoner under konferanser og årsmøter i bransjen.

PR og informasjon

PR og informasjonsarbeidet er blitt intensivert i beretningsåret.

Eksportutvalget har en svært aktiv og koordinerende rolle i næringens felles kommunikasjon rundt potensielt vanskelige temaer.

Dette arbeidet skjer i tett samspill med næringen gjennom organisasjonene.

I beretningsåret har EFF bidratt aktivt til næringens kommunikasjon rundt temaer som kugalskap, dioksingrenser, genmodifisering, alternative fôrkilder, hevingen av Kursk samt en rekke andre saker.

Gjennom en spørreundersøkelse har næringen gitt klart uttrykk for at den mener EFF skal fortsette dette arbeidet og gi det prioritet.

Hjemmesidene til EFF er i stadig utvikling. I 2001 var det totalt 70 021 besøkende på de to norske nettstedene www.godfisk.no og www.seafood.no, fordelt med omtrent halvparten på hvert sted. I gjennomsnitt var det i underkant av 800 besøkende hver dag, og disse besøkte sidene i overkant av 10 minutter hver gang. 2 600 besøkende var innom sidene mer enn ti ganger i løpet av året. Rundt 20 000 besøkende var innom mer enn en gang. Dette er et besøk vi er svært tilfreds med.

De direkte næringsrettede sidene, det vil si toll- og handelsdatabasen og eksportstatistikken, hadde i overkant av 10 000 treff. Dette vurderes som høyt, med tanke på at kun i underkant av 500 har tilgang til sidene. Eksportørlisten ble benyttet mer enn 250 000 ganger i 2001.

I beretningsåret har det vært gjennomført en lang rekke PR-aktiviteter. Flere av arrangementene har funnet sted i tilknytning til statsbesøk og offisielle besøk i viktige markeder. EFF samarbeider i disse aktivitetene nært med utenrikstjenesten. De største og viktigste har vært statsbesøkene til Japan og Italia.

De større PR-tiltakene blir evaluert mht. effekt og resultater, og viser god avkastning på investeringene i form av verdien på medieomtalen og eksportørenes nytte av denne typen tiltak i sitt markedsarbeid.

Markedsadgang

Sentrale arbeidsområder i beretningsåret har vært rådgivning og analyser vedrørende markedsadgang til de østeuropeiske landene ved en EU-utvidelse, markedsadgang for laks til EU og USA, forberedelser til WTOs ministerkonferanse i Qatar og sikring av markedsadgang for klippfisk til Brasil. Videre formidler EFF informasjon til næringsaktørene for å bidra til at disse er i stand til å nyttiggjøre markedsadgangsvilkårene best mulig. I løpet av året har EFF ferdigstilt en ny versjon av tolldatabasen, som gir næringsaktørene, myndighetene og organisasjonene tilgang til opplysninger om tariffære betingelser i sentrale markeder for Norsk Sjømat.

I 1997 besluttet EFF å øke sin satsing innen markedsadgang. Bakgrunnen var næringens behov for økt innsats på dette området. Erfaringene siden den gang viser at EFFs rolle innenfor dette feltet har klare begrensninger. En rekke saker som berører markedsadgang vil åpenbart ligge innenfor myndighetenes ansvarsområde, mens andre vil ha en næringspolitisk karakter som gjør at disse naturlig bør følges opp av næringsorganisasjonene.

Som en konsekvens av disse forholdene, samt at arbeidet med markedsadgang de siste årene er intensivert både hos myndighetene og næringsorganisasjonene, besluttet EFF høsten 2001 å endre retningen for arbeidet med markedsadgang. Samtidig ble det besluttet at rådgivningsaktivitetene innen markedsadgang, som har vært det mest arbeidskrevende området, etter hvert skal avvikles. Heretter vil aktivitetene i hovedsak bli rettet mot analyser og informasjon, områder der EFF kan bidra mest konkret og målrettet til dette viktige arbeidet for næringen.

Markedsinformasjon

Formidling av norsk og internasjonal fiskeristatistikk med hovedvekt på norsk handelsstatistikk har vært en av EFFs viktigste oppgaver siden opprettelsen. I dag distribueres månedsstatistikken til omlag 1 100 norske aktører, mens ukestatistikker for laks, ørret, makrell, sild og reker sendes til 900 ulike abonnenter.

EFF har i beretningsåret gjennomført en rekke markedsanalyser, som f.eks. Konsekvenser av EU-avtalen for laks, Markedsmuligheter for sei, samt analyser vedrørende WTO og EUs østutvidelse. Analysene har vært gjennomført i nært samarbeid med næringsaktører, Fiskeridepartementet, næringsorganisasjoner, Norges forskningsråd og sentrale finansinstitusjoner. Gjennom beretningsåret har EFF produsert 80 analyser og større foredrag som har blitt publisert i 25 rapporter. Analysearbeidene har vært utført i samarbeid med 15 ulike FoU-institusjoner i inn- og utland.

I løpet av beretningsåret har EFF arrangert 10 ulike fagseminarer for næringen: Skjellkonferanse, Øst-Europa, Marine arter i oppdrett, Seikonferansen, Laks under Aqua Nor, Pelagisk seminar, WTO-konferanse, Norgeskonferanse, Rekekonferanse og Hvitfiskkonferanse. Til sammen deltok 1 300 personer på disse seminarene.

I forbindelse med gjennomføring av ulike markedsanalyser har EFF hatt stor nytte av å trekke veksler på den kompetansen og innsikten som besittes i ulike fagmiljøer i Norge. Også utenlandske forsknings- og kunnskapsmiljøer blir stadig viktigere for EFF. Særlig vil Utvalget trekke frem kontakten med amerikanske universitetsmiljøer som viktig for å utvikle bedre modeller for å evaluere effektene av felles markedsinvesteringer.

Hjemmemarkedet

I 2001 ble det investert om lag 17,7 millioner kroner i markedsarbeid i Norge. Markedsaktivitetene består i hovedsak av aktiviteter i form av PR, informasjon, opplæring og reklame overfor forbruker:

• Forbrukerstimulerende kampanjer, pressetiltak og andre aktiviteter som skaper omtale og gir respons i media, samt bidrar til å skape aktiviteter i handelssystemet slik at sjømat øker sin attraksjon som matvare, både for den enkelte forbruker og for de næringsdrivende.

• Opplæringsprogrammer og kampanjestøtte til HoReCa-segmentet og institusjonskjøkken.

• Informasjon, opplæring og kunnskapsformidling til handelen og næringen om utviklingen i sjømatforbruket, forbrukernes behov, adferd og holdninger, i tillegg til løpende informasjon om kampanjer og aktiviteter.

• Reklamefilmer som henviser til den forbrukerrettede Internettsiden www.godfisk.no, som inneholder oppskrifter og informasjon om sjømat.

Forvaltningsoppgaver

EFF er pålagt visse forvaltningsoppgaver i henhold til Lov om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer av 27. april 1990, Forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer av 22. mars 1991, samt Midlertidig forskrift om særlige forhold knyttet til eksport av lakseprodukter av 1. desember 1998.

Eksempler på forvaltningsoppgaver er rådgivning til Fiskeridepartementet og sentrale myndigheter for øvrig, rådgivning til næringsaktører i spørsmål som gjelder forståelsen av forskrifter og godkjenning av eksportører. I tillegg til disse oppgavene kommer høringssaker og håndheving av forskrifter.

Ved årsskiftet 2001/2002 var det registrert 487 godkjente norske eksportører av sjømat.

Samarbeid med andre organisasjoner

EFF har et omfattende samarbeid med en lang rekke organisasjoner. Spesielt tett er samarbeidet med bransjeorganisasjonene i næringen. Samarbeidet har kommet til uttrykk gjennom flere konkrete tiltak, blant annet deltakelse av EFF på arrangementer i regi av organisasjonene. Eksempler på dette i beretningsåret er Laksedagene i regi av Norske Sjømatbedrifters Landsforening, årsmøtene til organisasjonene knyttet til Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norges Fiskarlag, Norges Råfisklag, og Norges Sildesalgslag, samt ved markedsseminarer og orienteringer om markedssituasjonen i forbindelse med prisdrøftelser. I tilknytning til disse arrangementene har EFF bidratt med faglige innlegg og utredninger.

Gjennom «Samordningsutvalg for Eksportfremme og Internasjonalisering» har det også i 2001, under ledelse av Utenriksdepartementet, vært god kontakt mellom de deltagende parter: Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Norges Eksportråd, Norges Turistråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Eksportutvalget for fisk.

Økonomi

Utvalgets virksomhet finansieres fullt ut av fiskerinæringen gjennom avgifter fastsatt i medhold av Fiskeeksportloven av mars 1990. I tillegg medvirker flere samarbeidspartnere (fiskesalgslagene, Fiskeridepartementet, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, FHL, Norges Råfisklag, Norges forskningsråd, flere banker mv.) både faglig og finansielt til utredninger/analyser, markedsføringstiltak overfor spesielle målgrupper mv.

Inntektene var på 313 millioner kroner i 2001, om lag 48 millioner kroner lavere enn i 2000. Hovedårsaken er et fall i eksportverdien av laks til EU. Aktivitetsnivået var meget høyt i 2001 med investeringer på 367 millioner kroner - 5 millioner kroner mindre enn i rekordåret 2000.

Driftsutgiftene ligger på samme nivå som i 2000, om lag 50 millioner kroner. Dette førte til at samlet investering i regi av EFF i 2001 ble 417 millioner. Inkludert finansinntekter/-kostnader ga dette et underskudd på 100 millioner kroner som dekkes over egenkapitalen.

Egenkapitalen er bygd ned med 100 millioner kroner i 2001, og var ved utgangen av året 67 millioner kroner. Dette er noe under det som Utvalget mener bør være nivået over tid, og det er derfor budsjettert med en viss egenkapitaloppbygging i 2002.

Utvalget vil understreke at det ikke skal bygges opp egenkapital i særlig grad utover det som tilsvarer det finansielle behovet ved 3 - 4 måneders normal drift.

Etter Utvalgets oppfatning er forutsetningene for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2001 er satt opp under denne forutsetningen.

Organisasjonsforhold og arbeidsmiljø

Det er ikke foretatt vesentlige endringer i den interne organiseringen i EFF. Likeså er det ikke foretatt noen endringer i Eksportutvalgets formelle relasjoner til samarbeidspartnere eller andre.

I regi av Eksportutvalget er det opprettet seks markedsgrupper, hvor mer enn 80 personer, i all hovedsak næringsaktører, aktivt bidrar til EFFs markedsarbeid.

Markedsgruppene er rådgivende overfor Eksportutvalget i forhold knyttet til innretningen på markedsarbeidet. I tillegg er det etablert flere ressursgrupper hvor næringsaktører og andre samarbeidspartnere deltar aktivt i utredninger, planprosesser mv. Utvalget vil rette en stor takk til deltagerne for innsatsen som legges ned i disse gruppene. De representerer en viktig kunnskapsbase og utgjør et stort aktivum i Eksportutvalgets arbeide.

Den sterke veksten i Eksportutvalgets budsjetter de siste årene har stilt store krav til innsats og fleksibilitet hos de ansatte - hjemme, såvel som ved EFFs åtte utekontor. Lakseavtalen med EU har de siste årene gitt ekstraordinære inntekter og medført til økt aktivitet. Høsten 2001 startet EFF arbeidet med å tilpasse organisasjonen til et lavere aktivitetsnivå, i og med at fremtidig inntektsnivå er usikkert etter at lakseavtalen med EU faller bort i løpet av 2002. Dette innebærer en nedbemanning av organisasjonen, særlig ved hovedkontoret.

Eksportutvalget har i 2001 hatt fem traineer/stipendiater. Formålet med denne ordningen er å utvikle markedskompetanse for fiskerinæringen. Samtidig som stipendiatene får utviklet sin markedskompetanse, representerer de en viktig ressurs og kompetanse for EFFs markedsaktiviteter.

Sykefraværet i EFF utgjorde i 2001 1,98 prosent av total arbeidstid. Dette er samme nivå som foregående år.

EFF vil arbeide videre med å holde antall sykedager lavt. Det finnes treningstilbud for de ansatte, og fysioterapeut har hjulpet den enkelte medarbeider med tilrettelegging av arbeidsplassen.

Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Det iverksettes likevel løpende tiltak for forbedringer.

I løpet av beretningsåret har det ikke forekommet arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i personskader eller store materielle skader.

Det rettes en takk til de ansatte for god innsats i 2001.

Det ytre miljøet

EFFs virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet.

1.1.2 Økonomi

1.1.2.1 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk.

Driftsinntekter

Eksportavgift inntektsføres på bakgrunn av innbetalinger fra Toll- og avgiftsdirektoratet, som forestår innkreving fra eksportørene. Eksportutvalget for fisk har ikke innsynsrett hos direktoratet. Påløpt eksportavgift per 31.12.01 består derfor av innbetalinger mottatt i 2002 som gjelder 2001. Årsavgift fra eksportører inntektsføres fordelt over regnskapsåret, mens øvrige inntekter føres fortløpende.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler og langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det en uspesifisert avsetning som på generell basis skal dekke forventet tap.

Valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt.

Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 15 000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.

Pensjoner

Ved regnskapsføring av pensjoner er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger

10 prosent av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor).

1.1.2.2 Resultatregnskap

Balanse pr 31.12.2001

Noter til regnskapet

Note 1 - Egenkapital

Note 2 - Varige driftsmidler

Det benyttes lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden er beregnet å være fra 3 til 7 år.

Note 3 - Aksjer/andeler

Note 4 - Årsavgift eksportører

Per 31.12.01 hadde Eksportutvalget for fisk godkjent 487 eksportører.

Antallet er fastsatt på grunnlag av faktisk registrerte eksportører ved årsskiftet.

Note 5 - Lønnskostnader, antall ansatte, lån til ansatte, godtgjørelser

Lønnskostnader knyttet til markedsaktiviteter presenteres ikke som egen linje i regnskapet, men fordeler seg over de ulike aktivitetene ut fra hvilke arbeidsoppgaver som utføres.

Eksportutvalget for fisk har i tillegg knyttet til seg 5 personer i en trainee-ordning

*Inklusive ansatte i permisjon og engasjement.

Ytelser til ledende personer

Adm. direktør er inkludert i EFFs kollektive pensjonsordning.

Honorarsatser for Utvalget

Lån og sikkerhetsstillelser

Ansatte har lån fra Eksportutvalget for fisk på totalt kr 950 008. Lånene avdras fra 2 til 20 år. Renten tilsvarer normalrentesats fastsatt av myndighetene, som per dato utgjør 6 prosent. Lånene er sikret med pant i fast eiendom.

Revisor

Revisjonshonorar er i 2001 kostnadsført med kr 184 000.

Note 6 - Pensjonsforpliktelser

Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til norsk regnskapsstandard. Selskapets pensjonsordninger behandles som ytelsesplaner og omfatter 55 personer ved regnskapsårets utgang. Ordningen gir deltakerne rett til definerte fremtidige ytelser.

Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Den kollektive pensjonsavtalen er finansiert gjennom fondsoppbygging organisert i et forsikringsselskap.

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

Note 7 - Markedsføringsaktiviteter

1.1.2.3 Kontantstrømanalyse

1.2 Utvalgets beretning 2002

Eksportutvalget for fisk (EFF) er norsk fiskerinærings felles organisasjon for markedsutvikling, og er opprettet av Fiskeridepartementet i samsvar med regelverket for eksport av fisk og fiskevarer. EFF er hovedsakelig finansiert gjennom en eksportavgift, og målet for virksomheten er å utvikle markedene for Norsk Sjømat både i Norge og i resten av verden.

1.2.1 Utvalgets sammensetning og virksomhet

Frem til 23. mai i beretningsåret hadde EFF følgende medlemmer og personlige varamedlemmer:

Medlemmer

Ole-Eirik Lerøy, utvalgsleder, Bjarne Haagensen, nestleder, Agathe Thorbjørnsen, Berit A. Hanssen, Helge Gåsø, Torbjørn Dahl, Jan Skjærvø.

Varamedlemmer

Keith Elliott, Harald Røkenes, Benedicte Nielsen, Gunn M. Nilsen, Lisbeth Berg-Hansen, Diana Montes, Trygve Myrvang.

24. mai 2002 oppnevnte Fiskeridepartementet nye medlemmer og personlige varamedlemmer til EFF. Utvalgets medlemmer og varamedlemmer er etter dette:

Medlemmer

Ole-Eirik Lerøy, utvalgsleder, Knut Haagensen, nestleder, Mona Lindal, Berit A. Hanssen, Diana Montes,Jan Skjærvø, Magne Bjørnerem.

Varamedlemmer

Keith Elliott, Harald Røkenes, Elin Ous, Gunn M. Nilsen, Johnny Hagen, Trygve Myrvang, Lisbeth Berg-Hansen.

Funksjonstiden for Utvalget er to år, og det sittende Utvalgs mandat utløper 1. juni 2004. Fiskeridepartementet deltar som observatør i Utvalgets møter.

Administrerende direktør er Svein Berg.

EFFs virksomhet omfatter aktiviteter innen markedsføring, markedsinformasjon, markedsadgang og PR/Informasjon. EFF har hovedkontor i Tromsø og utekontor i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), USA (Boston), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo) og Kina (Beijing og Hong Kong).

Markedsutviklingen

I år 2002 ble det eksportert 2,1 millioner tonn sjømat til en verdi av NOK 28,7 milliarder. Dette er en volumoppgang på 3,7 prosent, men en verdireduksjon på 6,2 prosent fra året før. Den sterke kronekursen er en viktig årsak til nedgangen i eksportverdien.

Lakseeksporten fra Norge har aldri vært så høy som i 2002. Eksportvolumet var på 421 000 tonn (rundvekt). Dette er en økning på 27 000 tonn eller 6,7 prosent fra 2001. Verdien av lakseeksporten gikk imidlertid ned med 4,7 prosent til NOK 9,5 milliarder.

Året medførte også rekord for ørreteksporten. Eksportverdien kom totalt opp i NOK 1,4 milliarder, en økning på 24 prosent fra 2001. Eksportvolumet økte med 36,5 prosent til 77 000 tonn. Størst økning var det i eksporten av fryst ørret med NOK 180 millioner til NOK 1,2 milliarder.

Eksporten av pelagisk fisk (sild, makrell og lodde) ble totalt NOK 6,2 milliarder, som er en nedgang på NOK 829 millioner i forhold til fjoråret. Nedgangen er i hovedsak forårsaket av en reduksjon i eksporten av fryst sildefilet på NOK 532 millioner. Eksporten av fryst makrell ble redusert med 7 prosent fra 2001 til NOK 2,6 milliarder i 2002. Reduksjonen i makrelleksporten bør sees i sammenheng med at makrellimporten til Norge gikk ned med om lag 40 000 tonn sammenlignet med året før.

Konvensjonelle produkter (klippfisk, saltfisk og tørrfisk) ble eksportert for totalt NOK 4,2 milliarder. Dette er en nedgang på 14 prosent fra året før. Det ble eksportert klippfisk til en verdi av NOK 2,5 milliarder, som er en nedgang på 9 prosent sammenlignet med eksportverdien i 2001. Eksportverdien av saltfisk gikk ned med 21,5 prosent fra fjoråret til NOK 1,1 milliarder i beretningsåret. Det ble eksportert tørrfisk til en verdi av NOK 547 millioner - en nedgang på 14 prosent fra året før.

Eksporten av hvitfisk (unntatt konvensjonelle produkter) kom på NOK 3,8 milliarder, og var dermed omtrent på nivå med 2001. Det ble eksportert fryst filet av artene torsk, hyse, sei, uer og steinbit til en verdi av NOK 1,7 milliarder, som er en reduksjon på 11 prosent i forhold til året før. Eksportverdien av fersk, hel hvitfisk falt med 15,5 prosent til NOK 861 millioner, mens eksportverdien av fryst, hel hvitfisk økte med 20,5 prosent til NOK 988 millioner. Eksportert kvantum fryst, hel hvitfisk økte totalt sett med 37 prosent til 70 000 tonn, hvorav torskeeksporten doblet seg til 28 000 tonn.

Eksportverdien av reker ble redusert med 20 prosent til NOK 967 millioner. Dette skyldes i hovedsak redusert eksport av pillede, fryste reker på 22 prosent til NOK 645 millioner. Eksporten av rå, fryste reker ble redusert fra NOK 130 millioner i 2001 til NOK 72,5 millioner. I samme periode økte eksporten av kokte skallreker med 28 prosent til NOK 86 millioner.

Eksportverdien til de fleste viktige markeder ble redusert i 2002. Av reduksjonen på totalt 1,9 milliarder står EU-markedet alene for ca. 3/4 av nedgangen eller NOK 1,4 milliarder.

EU er likevel det viktigste markedet for norsk sjømat, til tross for en synkende andel av den totale sjømateksporten.

I fjor gikk NOK 15,5 milliarder (54 prosent) av sjømateksporten til EU, mot 16,9 milliarder året før. Et av markedene med mest positiv utvikling i 2002 var Russland med en eksportverdi på NOK 1,8 milliarder - en økning på 315 millioner (21 prosent) i forhold til året før. Denne positive utviklingen gjorde at Russland ble det femte viktigste markedet for norsk sjømat

Evaluering av markedsinvesteringene

Det ble i 2001 etablert et evalueringsprogram som har til hensikt å måle effekten av 90 prosent av markedsinvesteringene i løpet av perioden 2000 - 2003.

Modellene som evalueringene bygger på er utviklet av universitetene i Auburn og Cornell i USA og Tromsø i Norge.

I 2002 er det foretatt konkrete målinger for laks i Italia, Spania, Russland og Japan, for klippfisk i Spania, Brasil og Italia, for sild i Russland og for ørret og makrell i Japan. I løpet av 2003 vil flere produkter og markeder bli evaluert etter denne metoden.

Kort oppsummert viser resultatene for alle evalueringsrapportene at markedsføringen øker etterspørselen og konsumet av de sjømatproduktene som blir markedsført. Resultatene fra evalueringen i 2002 gir en god indikasjon på effekten av markedsføringen målt som økning i konsum av sjømat. Det er gjennomført ni evalueringer i ulike markeder og for forskjellige produkter. Resultatene fra disse viser at aktivitetene gir god effekt.

Markedsføring

I 2002 ble det totalt investert 196,2 millioner i markedsføring av Norsk Sjømat ute og hjemme. Dette representerer en nedgang på 144,2 mill. eller 42 prosent fra året før. Den relativt store nedgangen skyldes i hovedsak reduksjon i markedsinvesteringene for laks. Til tross for reduserte budsjetter ble det gjennomført mer enn 600 markedsføringsaktiviteter i totalt 25 markeder. For pelagisk (sild/makrell) og laks ble aktivitetsnivåene justert ned som følge av inntektsreduksjon. For de andre bransjene ble de planlagte aktivitetene i hovedsak gjennomført i henhold til budsjett.

I samråd med næringen er det utviklet bransjevise markedsplaner med tre års horisont. Markedsplanene for perioden 2003 - 2005 ble revidert høsten 2002.

I tillegg administrerer, planlegger og gjennomfører EFF markedsføringsprogrammene for «Atlantisk laks» i EU. Disse aktivitetene, som ble startet i 1998, er en direkte følge av avtalen mellom Norge og EU om eksport av laks fra Norge. Dette innebærer også administrasjonen og sekretariatsfunksjonen for den rådgivende, generiske komiteen for laks - Generic Marketing Committee (GMC har bestått av medlemmer fra norsk, skotsk og irsk oppdrettsnæring). I 2002 ble det avsatt NOK 50 millioner for å øke konsumet av atlantisk laks i Frankrike og Tyskland. Dette arbeidet følger lakse-avtalens løpetid. Medlemmene i den generiske komiteen konkluderer i sin rapport fra desember 2002 med at kampanjene har gitt gode resultater og at arbeidet er gjennomført på en svært tilfredsstillende måte.

Ved siden av de bransjevise markedstiltakene er det gjennomført en rekke fellestiltak. EFF deltok med egen stand og/eller arrangementer i tilknytning til European Seafood Exposition i Brussel, ABRAS i Rio de Janeiro, JISTE i Tokyo, World Food Exhibition i Moskva, Boston Seafood Show, Nor Fishing i Trondheim, PolFish i Polen og China Fisheries i Kina.

Bransjekommunikasjon er viktig for EFF. I tillegg til vanlig kontakt og mange møter med enkeltbedrifter, har det vært avholdt 28 møter i markedsgruppene inkludert ressursgruppen for nye arter, fire i den generiske komiteen for markedsføring av atlantisk laks og ca. 60 bedriftsbesøk.

I tillegg er det gjennomført en rekke presentasjoner på ulike konferanser og møter i næringen.

PR og informasjon

PR og informasjonsaktiviteter står sentralt både i EFFs generelle virksomhet og innen markedsarbeidet. EFF har en aktiv og koordinerende rolle i arbeidet med markedsberedskap og kommunikasjon på vegne av næringen. Arbeidet skal bidra til en best mulig håndtering av potensielt negative saker, og skjer i tett samarbeid med næringens organisasjoner. I beretningsåret har EFF vært involvert i næringens kommunikasjon rundt temaer som dioksin, PCB, forvaltning, lakselus og kritisk oppmerksomhet om oppdrettslaks generelt, samt en rekke andre saker.

Internettsidene til EFF viser gode besøkstall for beretningsåret, hvor det var 114 356 besøkende på de to norske nettstedene www.godfisk.no og www.seafood.no. I gjennomsnitt hadde disse sidene 300 besøkende daglig. Forbrukersiden godfisk.no hadde i året som gikk 11 000 flere treff enn seafood.no. På seafood.no oppholder leseren seg i ca. 12,5 minutter og leser i gjennomsnitt ni oppslag. På godfisk.no er det flest besøkende fra klokken 13.00 - 16.00 på mandager og tirsdager. Gjenbesøket her er på 35 prosent. Over 30 000 besøkende var innom EFFs hjemmesider mer enn en gang i året som gikk - et antall vi er tilfredse med.

Det er gjennomført en lang rekke PR- aktiviteter i beretningsåret. Flere arrangementer har funnet sted i tilknytning til offisielle norske besøk i viktige markeder for sjømat. EFF samarbeider nært med utenrikstjenesten med disse aktivitetene. De viktigste har vært statsministerens besøk i Kina og Sør-Korea og fiskeriministerens besøk i Brasil.

I oppkjøringen mot Bocuse d«Or - VM i kokkekunst i januar 2003, der Norsk Ørret er valgt til å være hovedråvare, har det også vært gjort en lang rekke PR-aktiviteter gjennom hele 2002.

Store PR-tiltak blir evaluert med hensyn til effekt og resultat, og viser god uttelling i profileringen av norsk sjømat og fiskerinæringen for øvrig.

Markedsadgang

Sentrale arbeidsområder i beretningsåret har vært forhandlingene i Doha-runden i WTO, tiltredelser til WTO og forhandlinger om frihandelsavtaler gjennom EFTA. I dette arbeidet har EFF bidratt med omfattende grunnlagsdokumentasjon og analyser overfor næringsorganisasjonene og myndighetene. I tillegg har EFF vært involvert i arbeidet med laksesaken med EU og i forberedelsene til forhandlingene med EU som følge av at ti nye land blir medlemmer.

Videre formidler EFF informasjon til næringsaktørene om tollbetingelser, kvoter, endringer i importbestemmelser mv., for å bidra til at disse er i stand til å nyttiggjøre markedsadgangsvilkårene best mulig.

I beretningsåret har EFF arbeidet for å utvikle en mer omfattende generell grunnlagsdokumentasjon enn den som tidligere har vært tilgjengelig for markedsadgangsarbeidet. Denne dokumentasjonen omfatter nå i hovedsak tollbetingelser, historikk, eksportutvikling, generell landinformasjon og markedsforhold. Dokumentasjonen legges tilgjengelig for næringen via Internett. Grunnlagsdokumentasjonen anvendes i dag aktivt i aktuelle handelspolitiske prosesser. Videreutviklingen av dette materialet er i tråd med omleggingen av strategien innen markedsadgang som ble innledet på slutten av 2001, noe som innebærer en konsentrasjon av oppgaver rundt dokumentasjon og analyser, og nedprioritering av de tradisjonelle rådgivningsaktivitetene.

Markedsinformasjon

Formidling av norsk og internasjonal fiskeristatistikk med hovedvekt på norsk handelsstatistikk har vært en av EFFs viktigste oppgaver siden opprettelsen.

I dag distribueres månedsstatistikken til omlag 1 100 norske aktører, mens ukestatistikker for laks, ørret, makrell, sild og reker sendes til 780 ulike abonnenter.

EFF har i beretningsåret gjennomført en rekke markeds- og konkurrentanalyser. Sentrale arbeider har vært analyser av markedssituasjonen for laks, effekten av valutasituasjonen, nye markeder for konvensjonell sektor, konkurrentanalyser for pelagisk sektor og rekenæringen, sensorisk analyse av ørret i Japan, en rekke landanalyser som grunnlag for arbeidet med markedsadgang, og WTO-analyser.

I beretningsåret har EFF videreført arbeidet med en aktiv bransjevis markedsovervåking. Resultatene fra dette er blitt publisert i kvartalsrapporter som distribueres til næringsaktørene.

Analysene har vært gjennomført i nært samarbeid med næringsaktører, Fiskeridepartementet, næringsorganisasjoner, Norges forskningsråd, SND og sentrale finansinstitusjoner. Analysearbeidene har vært utført i samarbeid med 15 ulike FoU-institusjoner i inn- og utland.

Formidling av resultater fra arbeidet med informasjon til norsk fiskerinæring er høyt prioritert i EFF. Som en del av denne virksomheten er det i beretningsåret arrangert åtte ulike fagseminarer: Markedssituasjon laks, Konvensjonell Lofoten, Konvensjonell Kristiansund, Nor Fishing, Pelagiske dager, WTO-seminar, Rekekonferanse og Hvitfiskkonferanse. Til sammen deltok omlag 1 200 personer på disse seminarene.

I forbindelse med gjennomføring av ulike markedsanalyser har EFF hatt stor nytte av å trekke veksler på den kompetanse og innsikt som besittes av ulike fagmiljøer i Norge. Også utenlandske forsknings- og kunnskapsmiljøer blir stadig viktigere for EFF.

Hjemmemarkedet

I 2002 ble det investert om lag NOK 10,4 millioner i markedsarbeid for sjømat i Norge. Markedsaktivitetene består i hovedsak av PR, informasjon, opplæring og reklame direkte og indirekte rettet mot konsumentene:

• Forbrukerstimulerende PR-kampanjer og andre aktiviteter som skaper omtale og gir respons i media.

• Utarbeidelse og distribusjon av oppskriftshefter og andre bidrag til å skape aktiviteter i handelssystemet, slik at sjømat blir mer attraktiv både for forbrukerne og for de næringsdrivende.

• Skoleprogrammet «Fisk i 100» for alle landets elever i niende klassetrinn, og andre tiltak særlig rettet mot barn og ungdom.

• Opplæringsprogrammer og kampanjestøtte til HoReCa-segmentet og institusjonskjøkken.

• Informasjon, opplæring og kunnskapsformidling til handelen og næringen om utviklingen i sjømatforbruket, forbrukernes behov, adferd og holdninger, i tillegg til løpende informasjon om kampanjer og aktiviteter.

• Reklamefilmer som leder seerne til den forbrukerrettede Internettsiden www.godfisk.no, som inneholder oppskrifter og informasjon om sjømat.

Forvaltningsoppgaver

EFF er pålagt visse forvaltningsoppgaver i henhold til Lov om regulering av eksporten av fiske og fiskevarer av 27. april 1990, Forskrift om eksportregulering av fisk og fiskevarer av 22. mars 1991, samt Midlertidig forskrift om særlige vilkår knyttet til eksport av lakseprodukter av 1. desember 1998.

Eksempler på forvaltningsoppgaver er godkjenning av eksportører, rådgivning til Fiskeridepartementet og sentrale myndigheter for øvrig og rådgivning til næringsaktører i spørsmål som gjelder forståelsen av eksportregelverket.

I tillegg til disse oppgavene kommer høringssaker og håndheving av forskrifter.

Ved årsskiftet 2002/2003 var det registrert 520 godkjente norske eksportører av sjømat.

Økonomi

Utvalgets virksomhet finansieres fullt ut av fiskerinæringen, gjennom avgifter fastsatt i medhold av Fiskeeksportloven av mars 1990. Eksportutvalget har flere samarbeidspartnere, bl.a. fiskesalgslagene, Fiskeridepartementet, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Norges forskningsråd, flere banker mv. i forbindelse med utredninger, analyser og markedsføringstiltak overfor spesielle målgrupper mv.

Inntektene var på NOK 296 millioner i 2002, om lag 17 millioner lavere enn i 2001. Årsaken er redusert eksportverdi av norsk sjømat, noe som har ført til lavere inntekter fra eksportavgift for EFF. Markedsaktivitetene var 223,5 millioner. Dette er en nedgang fra 2001 på 143 millioner, tilsvarende 39 prosent. Årsaken er i hovedsak lavere inntekter og at EFF i 2001 bygde ned egenkapitalen, mens vi i 2002 har økt egenkapitalen. Driftsutgiftene var 51,5 millioner. Dette er en økning på 1,4 mill. eller 2,8 prosent fra 2001. Årsaken er økte driftskostnader ved utekontorene. Øvrige driftskostnader hadde en nedgang i 2002. Finansresultatet for 2002 ble på 2 mill. Dette er en nedgang fra 2001 på 2 mill og skyldes lavere gjennomsnittlig likviditetsbeholdning, samt lavere rentenivå.

Totalt sett fikk EFF et samlet resultat på 22,5 millioner for 2002, mot minus 100,2 millioner i 2001. Resultatet er tillagt egenkapitalen og medfører at egenkapital ved utgangen av 2002 var 89,8 millioner. Basert på foreliggende budsjett for 2003 tilsvarer egenkapitalen 3,8 måneders drift, noe Utvalget finner tilfredsstillende.

Etter Utvalgets oppfatning er forutsetningene for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2002 er satt opp under denne forutsetningen.

Organisasjonsforhold og arbeidsmiljø

EFF startet i 2001 arbeidet med å tilpasse organisasjonen til et lavere aktivitetsnivå. I løpet av 2002 ble organisasjonen nedbemannet med 11 årsverk - ni ved hovedkontoret og to ved utekontorene. Den interne organiseringen er tilpasset dette ved at virksomhetsområdene PR, informasjon, markedsadgang og markedsinformasjon er slått sammen til en enhet. Videre er økonomiseksjonen slått sammen med øvrig administrasjon. Dette har endret EFFs ledergruppe fra sju til fem personer. Det er ikke foretatt noen endringer i EFFs formelle relasjoner til samarbeidspartnere. Som følge av at EU-avtalen forutsettes avsluttet pr. 28. februar 2003 er det vedtatt en ytterligere nedbemanning ved hovedkontoret med fire personer og utekontoret i USA er vedtatt nedlagt.

Nedbemanningsprosess i kombinasjon med stor usikkerhet omkring den fremtidige budsjettsituasjon, har stilt store krav til innsats og fleksibilitet hos de ansatte i alle deler av organisasjonen.

Lakseavtalen med EU har de siste årene gitt ekstraordinære inntekter og medført økt aktivitet. Det siste året har det vært usikkerhet knyttet til avtalens fremtid. Ved inngangen til 2002 var det forutsatt at lakseavtalen skulle falle bort 30. juni 2003. Avtalen ble i løpet av året forlenget til 28. februar 2003.

I regi av EFF er det opprettet seks markedsgrupper, hvor ca. 60 personer - i all hovedsak næringsaktører - aktivt bidrar til EFFs markedsarbeid.

Markedsgruppene er rådgivende overfor EFF i forhold knyttet til innretningen på og prioriteringen av markedsarbeidet. I tillegg er det etablert flere ressursgrupper hvor næringsaktører og andre samarbeidspartnere aktivt deltar i utredninger, planprosesser m.v. Utvalget vil rette en stor takk til deltagerne for innsatsen som legges ned i disse gruppene. De representerer en viktig kunnskapsbase og utgjør et stort aktivum i organisasjonens arbeid.

Fiskeridepartementet har påbegynt en vurdering av EFFs tilknytningsform til departementet, og på oppdrag fra departementet fremla Statskonsult i mars 2002 en rapport om temaet. Statskonsult konkluderer med at det er visse svakheter ved dagens tilknytningsform og styringspraksis mellom Fiskeridepartementet og EFF. Utvalget vil arbeide sammen med Fiskeridepartementet fremover for å avklare hvilke tilpasninger som eventuelt bør gjennomføres i EFFs tilknytningsform.

EFF har i 2002 hatt seks trainees/stipendiater. Formålet med denne ordningen er å utvikle markedskompetanse for fiskerinæringen. Samtidig som stipendiatene får utviklet sin kompetanse, representerer de viktige ressurser og kompetanser for EFFs markedsaktiviteter.

Sykefraværet i 2002 utgjorde for EFF 1 prosent av total arbeidstid. Dette er samme nivå som foregående år. EFF vil arbeide videre med å holde antall sykedager lavt.

Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Det iverksettes likevel løpende tiltak for forbedringer.

I løpet av beretningsåret har det ikke forekommet arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i personskader eller store materielle skader.

Det rettes en takk til de ansatte for god innsats og stor omstillingsvilje i 2002.

Det ytre miljøet

EFFs virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet.

1.2.2 Økonomi

1.2.2.1 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk.

Driftsinntekter

Eksportavgift inntektsføres på bakgrunn av innbetalinger fra Toll- og avgiftsdirektoratet som forestår innkreving fra eksportørene.

Eksportutvalget for fisk har ikke innsynsrett hos direktoratet. Påløpt eksportavgift pr. 31.12.02 består derfor av innbetalinger mottatt i 2003 som gjelder 2002.

Årsavgift fra eksportører inntektsføres fordelt over regnskapsåret, mens øvrige inntekter inntektsføres etter hvert som de påløper.

Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler og langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det en uspesifisert avsetning som på generell basis skal dekke forventet tap.

Valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt.

Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 15 000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.

Pensjoner

Ved regnskapsføring av pensjoner er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 prosent av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor)

1.2.2.2 Resultatregnskap

Noter til regnskapet

Note 1 - Egenkapital

Note 2 - Varige driftsmidler

Det benyttes lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden er beregnet å være fra 3 til 7 år.

Note 3 - Aksjer/andeler

Note 4 - Årsavgift eksportører

Pr. 31.12.02 hadde Eksportutvalget for fisk godkjent 520 eksportører.

Antallet er fastsatt på grunnlag av faktisk registrerte eksportører ved årsskiftet.

Note 5 - Lønnskostnader, antall ansatte, lån til ansatte, godtgjørelser

Lønnskostnader knyttet til markedsaktiviteter presenteres ikke som egen linje i regnskapet, men inngår i Markedsinvesteringer (kap. 2.1 Resultatregnskap).

Gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret har vært:

Eksportutvalget for fisk har i tillegg hatt 5 årsverk i en trainee-ordning.

Ytelser til ledende personer

Adm. direktør er inkludert i EFFs kollektive pensjonsordning.

Honorarsatser for Utvalget

Lån og sikkerhetsstillelser

Ansatte har lån fra Eksportutvalget for fisk på totalt kr 886 348. Lånene avdras fra 2 til 20 år. Renten tilsvarer normalrentesats fastsatt av myndighetene, som pr. dato utgjør 6 prosent. Lånene er sikret med pant i fast eiendom.

Revisor

Revisjonshonorar er i 2002 kostnadsført med kr 186 000.

Note 6 - Pensjonsforpliktelser

Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til norsk regnskapsstandard. Selskapets pensjonsordninger behandles som ytelsesplaner og omfatter 55 personer ved regnskapsårets utgang. Ordningen gir deltagerne rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden.

Den kollektive pensjonsavtalen er finansiert gjennom fondsoppbygging organisert i et forsikringsselskap.

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

Note 7 - Markedsføringsaktiviteter

1.2.2.3 Kontantstrømanalyse