7 Utdrag av årsmeldingene for Norges Sildesalgslag 2001 og 2002

7.1 Styrets beretning for 2001

Styrets melding og årsregnskap omfatter morselskapet Norges Sildesalgslag og konsernet Norges Sildesalgslag. Konsernet Norges Sildesalgslag består foruten morselskapet, av datterselskapet Sildinvest A/S. Sildinvest A/S eier eiendommer og aksjer samt majoriteten av Silfas A/S.

7.1.1 Omsetning og marked

Norges Sildesalgslag fastsetter minstepriser i første hånd etter drøftelser med kjøpernes organisasjoner og tilstreber markedsriktige priser. Salgsutvalgene for hhv. konsumråstoff, hermetikkråstoff og mel, olje og fôr er ansvarlige for drøftingene.

Styret har i sitt arbeid som mål å finne frem til omsetningsordninger som sikrer en rasjonell avvikling av fisket, samtidig som det sikrer fisker gode priser, og kjøperne råstoff. Sildelaget søker kontinuerlig å forbedre rutinene rundt auksjonen, og arbeider for at Sildelaget som internasjonal markedsplass for pelagisk råstoff skal fungere best mulig for både land- og sjøside. Styret er overbevist om at dette er den mest samfunnsnyttige form for omsetning av pelagiske fiskeslag.

I 2001 ble det gjennom laget omsatt ca. 2,4 mill tonn råstoff, til en samlet verdi av 6,2 mrd. kroner. Dette er ny omsetningsrekord for Norges Sildesalgslag og verdien ligger hele 2 milliarder kroner over nivået fra 2000.

Utenlandske fiskere leverte over 20 % av denne verdien. Volumet av utenlandsk råstoff ble opprettholdt sammenlignet med året før, og befester Sildelaget som internasjonal markedsplass.

Året må som helhet betraktes som svært godt ettersom råstofftilgangen var meget tilfredsstillende, mens etterspørselen i markedene økte og dermed prisene. En økt andel av lodde fra Barentshavet til konsum, bidro også positivt.

Styret konstaterer med tilfredshet at eksporten av pelagiske fiskeslag nådde nye høyder i 2001. I et år der norsk sjømateksport for første gang på lenge viste tilbakegang, utgjorde den pelagiske sektoren en større andel enn noen gang før. Det vises til avsnittet om markedsarbeid for flere detaljer.

Innen mel&oljesektoren har store strukturelle endringer også iløpet av 2001 preget året.

Det vises til avsnittet nedenfor om oppfølging av saker fra representantskapsmøtet. Fra utgangen av året ble Sildefondet avviklet og den gamle modellen med bl.a. felles salg er historie. En ny epoke begynte med dette innenfor mel-&oljenæringen.

Omsetningen til mel-&oljeanvendelse hadde en førstehåndsverdi på ca. 913 mill. kroner i 2001. Dette er ca. 180 millioner over fjorårets verdi. Omtrent halvparten av det totale volumet i lagets omsetning gikk til mel&olje.

7.1.2 Økonomiske forhold

Det er i 2001 omsatt for 6.194 mill kr gjennom Norges Sildesalgslag, mot 4.218 mill kr i 2000. Dette ga en samlet lagsavgift på 30,9 mill kr, mot 20,7 mill kr i 2000. Gjennomsnittlig avgift for omsetning gjennom laget har i 2001 vært 0,5 %, samme som 2000. Lagets samlede driftsinntekter økte fra 25,4 mill kr i 2000 til 37,6 mill kr i 2001.

Lagets samlede driftskostnader økte fra 44,1 mill kr i 2000 til 47,9 mill kr i 2001.

Forvaltningen av lagets formue og likvide midler innbrakte netto 15,7 mill kr i 2001, mot 17,6 mill kr i 2000. Laget hadde et urealisert kurstap på 6 mill i løpet av 2001. Ved utgangen av 2001 hadde laget en urealisert kursreserve i sin verdipapirportefølje på 8,2 mill kr.

Samlet viser lagets regnskap for 2001 et overskudd før skatt på 5,4 mill kr, mot et underskudd på 1,1 mill kr i 2000. Ved utgangen av 2001 hadde Norges Sildesalgslag en samlet bokført egenkapital på 164,3 mill kr, mot 160,6 mill kr i begynnelsen av året.

Konsernet Norges Sildesalgslag hadde i 2001 et driftsresultat på -10,2 mill kr, mot er driftsunderskudd på 25,7 mill kr i 2000. Konsernets netto finansinntekter var på 2,7 mill kr i 2001, mot 2,2 mill kr i 2000.

Konsernet hadde i 2001 et underskudd før skatt på 7,5 mill kr, mot et underskudd på 23,4 mill kr i 2000. Ved utgangen av 2001 hadde konsernet en samlet bokført egenkapital på 263,3 mill kr, mot 205,9 mill kr i begynnelsen av året.

Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 2001 er satt opp under denne forutsetningen.

7.1.3 Arbeidsmiljø, bemanning og organisering

Laget har en godt motivert stab og arbeidsmiljøet må betegnes som godt. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører laget oversikt over totalt sykefravær blant lagets ansatte. I 2001 har det totale sykefraværet vært 3,8 %. Fraværsandelen blir noe høy i laget på grunn av relativt stor andel langtidsfravær i staben.

For øvrig påvirker ikke lagets virksomhet det ytre miljø.

I konsernet Norges Sildesalgslag jobbet det ved utgangen av året tilsvarende 204 årsverk, fordelt med 156 på Silfas A/S, 46 på Norges Sildesalgslag og 2 på Sildinvest A/S.

7.1.4 Datterselskaper.

Lagets aktivitet utover førstehåndsomsetningen er i samsvar med lagets vedtekter organisert i et eget selskap, Sildinvest A/S. Sildinvest A/S eier eiendommer og aksjer, blant annet i Silfas A/S.

7.1.5 Oppfølging av representantskapets vedtak 7.-8. juni 2001

Representantskapet behandlet på møtet i året som gikk blant annet situasjonen innenfor mel- og oljesektoren. Styret fulgte opp denne saken utover høsten og deltok aktivt i den prosessen som har foregått i mel- og oljesektoren. Det er derfor både med stor beklagelse og skuffelse at styret måtte konstatere ved inngangen til 2002 at Sea Grain prosjektet på Horsøy måtte skrinlegges og at Horsøy-fabrikken ble gjenstand for avvikling.

Årets representantskap viet også oppmerksomhet til spørsmål omkring ressursene innen pelagisk. Styret har fulgt opp ressursvedtaket blant annet gjennom aktiv støtte til kontrolltiltak, - som pådriver for større internasjonal regelharmonisering og arbeidet for økt norsk andel av makrellkvoten, - samt tiltak som kan bidra til at høstingen av sjøpattedyr intensiveres.

For første gang ble miljøutfordringen i fiskerinæringen satt på årsmøtets dagsorden, der bl.a. trygg mat ble fokusert. Miljøutfordringen er senere blitt fulgt opp med aktiv deltakelse i et fellesprosjekt innenfor norsk fiskerinæring der miljøspørsmål blir systematisk behandlet. Også i andre sammenhenger har styret gjennom Sildelagets administrasjon forsøkt å bidra aktivt for at miljøspørsmål skal få et større fokus og bli tatt mer alvorlig i alle ledd.

7.1.6 Styrets arbeid fremover.

Utgangspunktet for styrets arbeid er stadig at laget skal være effektivt og gjennom dette sikre fiskerne gode priser og betalingsbetingelser og like muligheter innenfor omsetningssystemene. Styret ser det som en prioritert oppgave å opprettholde den pelagiske markedsplassen som ikke bare kommer fiskerne til gode, men også kjøperne og samfunnet forøvrig gjennom den verdiskapning auksjonsomsetningen representerer.

Styret vil kontinuerlig fortsette prosessen med å følge opp lagets strategi for å utvikle og hevde denne markedsplassens eksistensberettigelse. Store og utfordrende oppgaver venter. Krefter fra flere hold forsøker å undergrave den markedsplass Sildelaget idag representerer. Styret ser det som særdeles viktig å arbeide for markedsplassens fortsatte drift. Dette gjelder både for at flertallet av fiskere og kjøpere, foruten det politiske miljø, skal innse at auksjonen er den beste, den mest markedstilpassede, den frieste, den mest rettferdige og mest gjennomskuelige omsetningsform som det er mulig å få til - ikke bare i Norge, men i hele Nord-Europa. Dette mener styret er med på å opprettholde Norges posisjon som pelagisk stormakt.

Ved siden av jevn og kontinuerlig drift for avvikling av fiskeriene med tilhørende førstehåndsomsetning, vil styret rette oppmerksomheten mot økt internasjonalisering og globalisering, økt fokus på miljøspørsmål og en stadig innsats for å gjøre sitt for å hindre at næringen får et frynset rykte. Bevissthet omkring hvordan næringen generelt og Sildelaget spesielt profilerer seg, får stadig større betydning.

God kontakt med våre myndigheter og samarbeid og dialog både med disse og andre deler av næringen, vil likeledes være en viktig oppgave. Med de oppgaver vi står overfor ser styret det som viktig at samarbeidet styrkes innenfor norsk fiskerinæring og at krefter og innsats først og fremst brukes for å nå de felles mål.

Styret vil takke medlemmer, faglag, kjøpere, myndigheter, andre forbindelser og ansatte for et godt og konstruktivt samarbeid i 2001.

7.2 Styrets beretning for 2002

Styrets melding og årsregnskap omfatter morselskapet Norges Sildesalgslag og konsernet Norges Sildesalgslag. Konsernet Norges Sildesalgslag består foruten morselskapet, av datter selskapet Sildinvest A/S. Sildinvest A/S eier eiendommer og aksjer i Silfas A/S.

7.2.1 Omsetning og marked

Norges Sildesalgslag fastsetter minstepriser i første hånd etter drøftelser med kjøpernes organisasjoner og tilstreber markedsriktige priser. Salgsutvalgene for hhv. Konsumråstoff, hermetikkråstoff og mel, olje og fôr er ansvarlige for drøftingene.

Styret har i sitt arbeid som mål å finne frem til omsetningsordninger som sikrer en rasjonell avvikling av fisket, samtidig som det sikrer fisker gode priser, og kjøperne råstoff. Sildelaget søker kontinuerlig å forbedre rutinene rundt auksjonen, og arbeider for at Sildelaget som internasjonal markedsplass for pelagisk råstoff skal fungere best mulig for både land- og sjøside. Styret er overbevis om at dette er den mest samfunnsnyttige form for omsetning av pelagiske fiskeslag.

I 2002 ble det gjennom laget omsatt drøye 2,4 mill tonn råstoff, til en samlet verdi av over 6,3 mrd. kroner. Dette er nok en gang en omsetningsrekord for Norges Sildesalgslag og gjør laget i 2002 til det fiskesalgslag som har høyest omsetning målt både i volum og verdi. Utenlandske fiskere leverte vel 20 % av denne verdien. Volumet av utenlandsk råstoff ble opprettholdt sammenlignet med året før, men verdien ble noe lavere, vesentlig på grunn av et lavere kvantum med utenlandsk makrell.

Året må som helhet betraktes som godt, og omsetningen som norske fiskere sto for, satte også ny rekord. Men særlig innenfor sildemarkedene var siste halvår nokså turbulent.

Styret konstaterer at eksporten av pelagiske fiskeslag i 2002 som helhet var relativt god, selv om eksportnæringen særlig siste halvår, slet og ikke nådde nivåene fra 2001. Spesielt det polske markedet var sviktet, mens et marked som Russland har vist vekst - til tross for høy kronekurs i store deler av året. Den pelagiske andelen av norsk sjømateksport beholdt sin posisjon gjennom året. Det vises ellers til avsnittet om markedet for pelagiske fiskeslag for flere detaljer.

Innen mel- og oljesektoren stod en overfor nye utfordringer i 2002. Året var det første hele året etter oppløsningen av Prisreguleringsfondet for Sild og uten det salgssamarbeid for mel og olje en i næringen hadde hatt gjennom Norsildmel. Styret har registrert at dette ga seg spesielt utslag i større variasjon i råstoffpris til fisker. Prisene i auksjonen var atskillig høyere enn minstepris og samlet auksjonstillegg i løpet av året kom i knappe 200 mill kr. Samtidig la en merke til at fabrikkene brukte minstepris i større grad en før i perioder med god råstofftilgang. Konkurransen om råstoffet mellom fabrikkene var større enn på lenge - kanskje noen gang. Spesielt var konkurransen mellom norske og danske fabrikker synlig. Den delen av flåtesiden som fikk minst glede av de nye tidene var fartøyene med minste mobilitet og følgelig begrenset utbudsområde. For nærmere detaljer om markedet innenfor mel- og oljesektoren, vises det til markedsavsnittet litt lenger bak i årsmeldingen. Omsetningen til mel- og oljeanvendelse hadde en førstehåndsverdi på vel 1,3 mrd kr i 2002 - hvilket utgjør en oppgang i verdi på nesten 45 %. Volumet til mel- og oljeproduksjon utgjorde 1,35 mill. tonn i 2002.

7.2.2 Økonomiske forhold

Det er i 2002 omsatt for 6.346 mill kr gjennom Norges Sildesalgslag, mot 6.194 mill kr i 2001. Dette ga en samlet lagsavgift på 31,5 mill kr mot 30,9 mill kr i 2001. Gjennomsnittlig avgift for omsetning gjennom laget har i 2002 vært 0,5 %, samme som i 2001. Lagets samlede driftsinntekter økte fra 37,6 mill kr i 2001 til 37,7 mill kr i 2002.

Lagets samlede driftskostnader økte fra 47,9 mill kr i 2001 til 53,6 mill kr i 2002.

Forvaltningen av lagets formue og likvide midler innbrakte netto 5,6 mill kr i 2002, mot 15,7 mill kr i 2001. Laget hadde et urealisert kurstap på 20 mill i løpet av 2002. Ved utgangen av 2002 hadde laget en urealisert kursreserve i sin verdipapirportefølje på 0,6 mill kr.

Samlet viser lagets regnskap for 2002 et underskudd før skatt på 10,4 mill kr, mot et overskudd på 5,4 mill kr i 2001 . Ved utgangen av 2002 hadde Norges Sildesalgslag en samlet bokført egenkapital på 156,9 mill kr, mot 164,3 mill kr i begynnelsen av året.

Konsernet Norges Sildesalgslag hadde i 2002 et driftsoverskudd på 7,3 mill kr, mot et driftsunderskudd på 10,2 mill kr i 2001. Konsernets netto finansinntekter var på 41,1 mill kr i 2002, mot 2,7 mill kr i 2001.

Konsernet hadde i 2002 et underskudd før skatt på 33,8 mill kr, mot et underskudd på 7,5 mill kr i 2001. Ved utgangen av 2002 hadde konsernet en samlet bokført egenkapital på 225,4 mill kr, mot 258,3 mill kr i begynnelsen av året.

Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 2002 er satt opp under denne forutsetningen.

7.2.3 Arbeidsmiljø, bemanning og organisering

Laget har en godt motivert stab og arbeidsmiljøet må betegnes som godt. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører laget oversikt over totalt sykefravær blant lagets ansatte. I 2002 har det totale sykefraværet vært 3,4 %.

For øvrig påvirker ikke lagets virksomhet det ytre miljø.

Ved årets slutt var det i Norges Sildesalgslag 49 ansatte, fordelt med 35 i Bergen og 14 i Harstad.

I konsernet Norges Sildesalgslag var det ved utgangen av året 175 ansatte, fordelt med 124 på Silfas AS, 49 på Norges Sildesalgslag og 2 på Sildinvest A/S.

7.2.4 Datterselskaper

Lagets aktivitet utover førstehåndsomsetningen er i samsvar med lagets vedtekter organisert i et eget selskap, Sildinvest A/S. Sildinvest A/S eier eiendommer og aksjer, blant annet i Silfas A/S. Kapasiteten ved de norske fiskemelfabrikkene er for høy i forhold til tilgjengelig mengde råstoff. Dette fører til en sterk konkurranse om råstoffet, noe som vil slå negativt ut på lønnsomheten i 2003. Regnskapet for Silfas AS er fremlagt under forutsetning av fortsatt drift sel om det knytter seg en viss usikkerhet til selskapet framtidige finansiering. Styret i Silfas og selskapets eiere har igangsatt en prosess for å styrke egenkapitalen.

7.2.5 Oppfølging av representantskaps vedtak 7.-8. juni 2002

Representantskapet satte under årets møte bl.a. Råfiskloven under lupen. Styret ser det som en forløpende oppgave å søre for at omsetningen foregår i former avpasset næringens behov og at nødvendige nye tiltak og tilpasninger gjennomføres. I dette ligger også et bevisst forhold til salgslagets rolle i forbindelse med resurskontroll. Styret ser det som en viktig oppgave å drive laget seriøst med et høyt saklighetsnivå, dessuten med fokus på både kostnadsutvikling og effektivitet.

Betydningen av det globale markedet - et tema som også ble belyst under årsmøtet i 2002, er noe som opptar styret. Svingninger i markedene og rammebetingelsene her hjemme, har betydning for Norges posisjon som sjømatnasjon. Forholdene har derfor jevnlig vært diskutert. En bedre koordinering og kontakt innenfor næringen for å følge opp markedsrelaterte spørsmål, er fortsatt etterlyst. Styret vil så langt mulig arbeide for at næringen kan bedre samarbeidet på dette feltet. Det vises ellers til temaartikkelen Johannes Nakken har skrevet annet sted i årsmeldingen.

7.2.6 Styrets arbeid

Styret hadde fem møter i løpet av 2002. Som en del hovedsaker kan nevnes:

• Loddeomsetningen 2002

• Innkjøpssamarbeidet innenfor pelagisk næring

• Silfas og avviklingen av Horsøyfabrikken

• Fortsettelse av det ungdomsrettede arbeidet «Fisk i 100»

• Nytt prosjekt for bedre informasjonsflyt til medlemmer, kjøpere og andre

• Oppussing kontorer i Slottsgt. 3

• Utviklingen innenfor finansmarkedene og betydningen dette har for lagets drift og budsjett 2003

• Jubileumsfeiring og bokutgivelse

Utgangspunktet for styrets arbeid vil også i inneværende år være effektivitet og fokus på å sikre fiskerne gode priser, betalingsbetingelser og like muligheter innenfor omsetningssystemene. Styret ser det som en prioritert oppgave å opprettholde den pelagiske markedsplassen som ikke bare kommer fiskerne til gode, men også kjøperne og samfunnet for øvrig gjennom den verdiskapning auksjonsomsetningen representerer. På denne bakgrunn vil styret igjen ta for seg lagets strategi for å etterprøve om noe skal prioriteres annerledes eller kursen korrigeres. I det siste ligger også en viktig oppgave med å nå ut til lagets medlemmer og andre, slik at alle som bruker laget og som er meningsberettiget, både blir hørt og selv får bedre innsikt i hvordan laget drives og hvordan kryssende hensyn påvirker lagets operasjonelle beslutninger.

God kontakt med våre medlemmer, kjøpere og myndigheter og samarbeid og dialog både med disse og andre deler av næringen, vil kontinuerlig være en viktig oppgave for styret i Norges Sildesalgslag. Styret tror at det prosjektet som er startet for å bedre informasjonsflyten i alle ledd, vil styrke denne kontaktflaten.

Styret vil til slutt takke medlemmer, faglag, kjøpere, myndigheter, andre forbindelser og ansatte for et godt og konstruktivt samarbeid i 2002.