| Tabell: 3.1: | Kommunene fordelt etter innbyggertall pr. 1. januar 2001. | 72 |
| Tabell: 4.1: | Sysselsetting etter næring 1970 – 1999. Prosentvis andel av sysselsatte personer. | 77 |
| Tabell: 4.2: | Nyregistreringer og deregistreringer 1990–1998. Alle næringer. | 78 |
| Tabell: 4.3: | Utenlandske direkte investeringer i Norge og norske direkte investeringer i utlandet. Mrd. kroner. | 85 |
| Tabell: 4.4: | Sektorer hvor det trolig er grunnlag for naturlig monopol i deler av sektoren. | 92 |
| Tabell: 5.1: | Forventet avgangsalder.Folketrygd og AFP. | 98 |
| Tabell: 5.2: | Folketrygdens utgifter til sykepenger 1990–2000 i faste 2000 kroner. Mill.kr. | 100 |
| Tabell: 5.3: | Erstattede sykepengedager av folketrygden pr. sysselsatt fordelt etter kjønn. | 100 |
| Tabell: 5.4: | Antall mottakere av rehabiliteringspenger og registrerte yrkeshemmede i Aetat. Årsgjennomsnitt 1995–2000. | 101 |
| Tabell: 5.5: | Beregning av netto inntektstap for personer som kan gå av med AFP og det påfølgende fall i skatteinntekter og utgifter til pensjon. | 103 |
| Tabell: 5.6: | Beregning av netto inntektstap for personer som går av med uførepensjon og det påfølgende fall i skatteinntekter og utgifter til uførepensjon. | 104 |
| Tabell: 6.1: | Makroøkonomiske hovedtall. Referansealternativet. Nivå i 1999 og gjennomsnittlige årlige volumvekstrater. | 121 |
| Tabell: 6.2: | Den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen og den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Mrd. kroner. | 122 |
| Tabell: 6.3: | Hovedtall for norsk økonomi i langtidsprogramperioden. Prosentvis volumendring fra året før. | 131 |
| Tabell: 7.1: | Vekst i total faktorproduktivitet i utvalgte OECD-land 1980–99. Gjennomsnittlig prosentvis vekst pr. år. | 149 |
| Tabell: 7.2: | IKT-sektorens andel av privat sektor eksklusive primærnæringer. 1998. Pst. | 150 |
| Tabell: 7.3: | Midler til kompetanseformål under SNDs ordninger. | 155 |
| Tabell: 8.1: | Utslipp fra avfallsbehandling. Endring fra 1987 til 1998 og andel av samlede norske utslipp i 1998. Prosent. | 188 |
| Tabell: 8.2: | Utslipp til luft i Referanse- alternativet. NOx, SO2 og VOC er angitt i tusen tonn, klimagassene i mill. tonn CO2-ekvivalenter. | 191 |
| Tabell: 9.1: | Innenlandsk sluttforbruk av olje, elektrisitet og biobrensel i Referansealternativet. Petajoule. Gjennomsnittlig årlig vekst fra foregående periode i parentes. | 197 |
| Tabell: 9.2: | Tilgang og bruk av elektrisitet i Referansealternativet. TWh. | 198 |
| Tabell: 9.3: | Oljeprisanslag for perioden 2005–2020 fra ulike institusjoner. 1999-dollar pr. fat. | 202 |
| Tabell: 10.1: | Årlig vekst i samlet folketall 1999–2010 etter sentralitet, middelalternativ. Pst. | 216 |
| Tabell: 11.1: | Gjennomsnittlig samlet husholdningsinntekt etter skatt for ulike husholdningstyper. 1998-kroner. | 235 |
| Tabell: 11.2: | Inntektssammensetning for husholdninger der hovedinntektstakeren er alderspensjonist. Inntekt etter skatt. Husholdningene er rangert etter inntekt og delt i fire like store grupper (inntektsklasser). 1998. | 236 |
| Tabell: 11.3: | Husholdningenes gjennomsnittlige skattepliktige formue og gjeld etter inntektsklasse. Tusen 1998-kroner. | 241 |
| Tabell: 11.4: | Husholdninger med lav inntekt etter husholdningstype. Inntekt etter skatt pr. forbruksenhet. Eksklusive personer i studenthushold. Prosent. | 241 |
| Tabell: 11.5: | Andel personer med husholdningsinntekt etter skatt pr. forbruksenhet under 50 pst. av medianinntekten. Etter husholdningstype og antall personer med yrkestilknytning. Hovedinntektstakeren er under 65 år. Eksklusive personer i studenthusholdninger. | 242 |
| Tabell: 12.1: | Barn i barnehage 1990–1999. | 256 |
| Tabell: 12.2: | Barn med barneverntiltak 31. desember, etter tiltak. 1987–1999. | 261 |
| Tabell: 12.3: | Barn plassert i fosterhjem og barneverninstitusjoner på slutten av året, etter type tiltak. 1993–1999. | 261 |
| Tabell: 13.1: | Befolkningen 25–64 år etter høyeste utdanning, 1998. | 279 |
| Tabell: 13.2: | Registrerte studenter ved institusjoner. | 283 |
| Tabell: 14.1: | Årsverk innen pleie- og omsorgstjenestene. 1992–1999. Absolutte tall og dekningsgrader. | 295 |
| Tabell: 14.2: | Utvikling i dekningsgrader for sykehjem og aldershjem. 1992–1999. | 295 |
| Tabell: 14.3: | Utvikling i dekningsgrader for boliger til pleie- og omsorgsformål. 1992–1999. | 295 |
| Tabell: 14.4: | Andel mottakere av hjemme- tjenester (hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand) etter alder pr. 100 innbyggere i samme aldersgruppe. 1992–1999. | 295 |
| Tabell: 14.5: | Utgiftsvekst og fordeling av utgifter til helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester. | 301 |
| Tabell: 14.6: | Innbyggere pr. yrkesaktiv lege. | 303 |
| Tabell: 14.7: | Totale utgifter til helseformål. Pst. av BNP. | 304 |
| Tabell: 14.8: | Nasjonal kreftplan. Mål og oppnådde resultater. | 306 |
| Tabell: 14.9: | Brutto driftsutgifter, antall sengeplasser, opphold og polikliniske konsultasjoner i somatiske sykehus i perioden 1995–1999. | 308 |
| Tabell: 15.1: | Kompensasjonsgrad i folketrygden før skatt ved pensjonering pr. 1 januar 2001 for enslig pensjonist. Kroner og pst. | 320 |
| Tabell: 15.2: | Reduksjon i årlige utbetalinger som følge av endringene i beregningsreglene for tilleggspensjon i 1992. Mill. kroner. Målt i fast grunnbeløp. | 321 |
| Tabell: 15.3: | Yrkesfrekvenser for aldersgruppen 55–64 år i utvalgte land samt EU og OECD-Europa. Kvinner og menn, 1990 og 1999. | 323 |
| Tabell: 15.4: | Framskrivinger av offentlige pensjonsutgifter i Norge og en del EU-land, som andel av BNP. | 323 |
| Tabell: 15.5: | Netto kompensasjonsgrad ved alderspensjon (grunn- og tilleggspensjon) ved maksimal opptjeningstid. Enslig pensjonist med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 1998. Minstepensjon målt i Euro. | 324 |
| Tabell: 15.6: | Opptjent pensjon i folketrygden. Nåverdi av opptjente pensjoner i 2000. Mrd. kroner. | 327 |
| Tabell: 15.7: | Nåverdi av pensjonsforpliktelser i folketrygden ved ulike forutsetninger om reallønnsvekst. Kalkulasjonsrente 4 pst. | 327 |
|
| Vedlegg |
| Tabell: 1.1: | Folkemengden i verden fordelt på regioner i 1950, 1998 og 2050. Middelalternativet i FNs befolkningsframskriving 2000. | 354 |
| Tabell: 1.2: | Forventet levealder, fruktbarhet og befolkningsvekst. | 355 |
| Tabell: 1.3: | Viktige økonomiske variable for grupper av land. | 357 |
| Tabell: 1.4: | Ekstremt fattige i utviklingsland og overgangsøkonomier. Absolutt antall og prosent av befolkningen. | 358 |
| Tabell: 1.5: | Antall underernærte i millioner og (pst. av befolkningen). | 359 |
| Tabell: 1.6: | Pst. av årskull som påbegynner høyere utdanning i industrilandene. | 359 |
| Tabell: 1.7: | Andelen av befolkningen over 15 år som er analfabeter i utviklingsland. | 359 |
| Tabell: 1.8: | Kapitalbevegelser til og fra store industriland. Brutto- og nettostrømmer. Milliarder USD. | 364 |
| Tabell: 2.1: | Befolkningsframskrivinger til 2050. 1 000 personer. | 368 |
| Tabell: 2.2: | Befolkningen fordelt på aldersgrupper. Historisk utvikling og framskrivingen i Middelalternativet. Andeler i pst. | 369 |
| Tabell: 2.3: | Antall alders- og uførepensjonister i 1 000 personer og gjennomsnittlig pensjon målt i antall grunnbeløp (G). | 374 |
| Tabell: 2.4: | Utbetaling av alders og uførepensjon fra folketrygden i pst. av BNP. | 374 |
| Tabell: 2.5: | Antall uførepensjonister i 1 000 personer under ulike forutsetninger om tilgangen til uførepensjon. | 375 |
| Tabell: 2.6: | Antall alderspensjonister i ulike befolkningsframskrivinger. 1 000 personer. | 375 |
| Tabell: 2.7: | Offentlig forvaltnings utgifter. Pst. av BNP. | 376 |
| Tabell: 2.8: | Sammensetningen av de samlede inntektene i offentlig forvaltning. Prosentandeler. | 379 |
| Tabell: 2.9: | Sammensetningen av de samlede utgiftene i offentlig forvaltning etter art. Prosentandeler. | 379 |
| Tabell: 2.10: | Formålsgruppering av utgifter i offentlig forvaltning eksklusiv utgifter til SDØE og formuesutgifter. Prosentandeler. | 380 |
| Tabell: 2.11: | Offentlige utgifter til sosial trygd og velferd. Prosentandeler. | 380 |
| Tabell: 2.12: | Kommunal sysselsetting, 1998. | 381 |
| Tabell: 2.13: | Framskriving av kommunal sysselsetting etter ulike forutsetninger om utviklingen i kommunal tjenesteyting. Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst. | 382 |
| Tabell: 2.14: | Gjennomsnittskåre på verdiindeksene (normert til å variere mellom 0 og 100. 1995–99). | 384 |
| Tabell: 2.15: | Prioritering av ressursbruk på ulike personlige gjøremål og på ulike samfunnsoppgaver. Pst. 1999, skåre 0–100. | 385 |
| Tabell: 2.16: | Tid brukt til hovedgrupper av aktiviteter blant menn og kvinner 16–74 år. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter. | 386 |
| Tabell: 2.17: | Tid brukt til yrkesarbeid blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter (I parentes er angitt tall kun for yrkesaktive.) | 387 |
| Tabell: 2.18: | Frivillig arbeid fordelt på virksomheter. | 390 |
| Tabell: 3.1: | Makroøkonomiske hovedtall. Referansealternativet. Nivå i 1999 og gjennomsnittlige årlige vekstrater. | 401 |
| Tabell: 3.2: | Antall pensjonister pr. person i arbeidsstyrken ved økt innvandring. | 407 |
| Tabell: 3.3: | Befolkning og sysselsetting ved økt innvandring. Prosentvis endring i forhold til Referansealternativet. | 407 |
| Tabell: 3.4: | Vegringsalternativet. Prosentvis endring i volum i forhold til Referansealternativet. | 409 |
| Tabell: 3.5: | Fornyelsesalternativet. Prosentvis endring i volum i forhold til Referansealternativet. | 409 |
| Tabell: 3.6: | Virkninger av økte petroleumspriser. Prosentvis endring i volum i forhold til Referansealternativet. | 409 |
| Tabell: 3.7: | Virkninger av ett prosentpoeng høyere internasjonalt rentenivå. Prosentvis endring i volum i forhold til Referansealternativet. | 409 |
| Tabell: 3.8: | Virkninger av prosentpoeng høyere årlig produktivitetsvekst. Prosentvis endring i volum i forhold til Referansealternativet. | 409 |
| Tabell: 3.9: | Virkninger av 1/2 prosent årlig reduksjon i gjennomsnittlig arbeidstid. Prosentvis endring i volum i forhold til Referansealternativet. | 409 |
| Tabell: 3.10: | Virkninger av ett års økning i pensjoneringsalderen. Prosentvis endring i volum i forhold til Referansealternativet. | 410 |
| Tabell: 3.11: | Virkninger av at unge kommer ett år tidligere i fullt arbeid. Prosentvis endring i volum i forhold til Referansealternativet. | 410 |
| Tabell: 3.12: | Virkninger av en økning i skatteinntektene tilsvarende 1 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis endring i volum i forhold til Referansealternativet. | 410 |
| Tabell: 3.13: | Virkninger av økte brukerbetalinger. Prosentvis endring i volum i forhold til Referansealternativet. | 410 |
| Tabell: 3.14: | Virkninger av å øke årlig nettoinnvandring med 15 000 personer med moderat integrering. Prosentvis endring pr. innbygger i forhold til Referansealternativet. | 410 |
| Tabell: 3.15: | Virkninger av å øke årlig nettoinnvandring med 15 000 personer med full integrering. Prosentvis endring pr. innbygger i forhold til Referansealternativet. | 410 |
| Tabell: 4.1: | Generasjonsregnskap. | 413 |
| Tabell: 4.2: | Følsomhet. Innstrammingsbehov i generasjonsregnskapet for ulike forutsetninger om trendmessig reallønnsvekst. Kalkulasjonsrente 4 pst. | 414 |
| Tabell: 4.3: | Generasjonsregnskap i en del land. Beregnet med utgangspunkt i 1995, men oppdatert med senere politikkendringer. | 415 |