9 Særskilt om eiendomsinformasjon

9.1 Innledning

Regjeringen går inn for å utvide dagens GAB-register med eiendomskart til et moderne eiendomsregister (matrikkel). Mange brukere har behov for eiendomsinformasjon fra flere kilder. Behovet for relevante og riktige eiendomsopplysninger øker innenfor flere samfunnssektorer. Regjeringen vil legge til rette for at opplysningene kan sammenstilles og formidles på en hensiktsmessig måte til brukerne.

Disposisjonsretten over arealressurser er fra de tidligste tider en av de mest sentrale rettighetene i samfunnet. Både private og det offentlige har behov for informasjon om eiendommer og eierforhold. Tilgang til autorisert eiendomsinformasjon er viktig for å sikre eiendomsretten og avgjørende for et fungerende eiendomsmarked. I 2001 ble det omsatt mer enn 150 000 eiendommer i Norge til en verdi av 120 milliarder kroner. Det er både nasjonalt og internasjonalt en økende forståelse for betydningen av eiendomsregistrering i vid forstand både som grunnlag for kapitaltilgang og økonomisk vekst. Eiendomsinformasjon er et viktig grunnlag for offentlig planlegging og forvaltning.

9.2 Tinglysingsreformen

Stortinget behandlet St.meld. nr. 13 (2001-2002) om fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom 12. juni 2002, jf. Innst.S. nr. 221 (2001-2002). Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag om å flytte tinglysingen fra domstolene til Statens kartverk. Stortinget vedtok å be Regjeringen om å opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor på Ringerike, og et sentralt pantebokregister i Ullensvang.

Justisdepartementet har ansvaret for gjennomføring av reformen, inntil ansvaret for tinglysingen i sin helhet kan overføres til Miljøverndepartementet og Statens kartverk. Dette er antatt å kunne skje 1. januar 2007.

9.3 Ny lov om eiendomsregistrering

Departementet arbeider med sikte på å legge frem forslag til ny lov om eiendomsregistrering til erstatning for gjeldende lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) med utgangspunkt i NOU 1999:1 Lov om eiendomsregistrering . Departementets viktigste forslag vil være:

• Skille myndighetsoppgaver og tjenesteproduksjon . Etter gjeldende delingslov utfører kommunen alle sider ved eiendomsregistreringen som pliktig myndighetsoppgave, både oppmåling i marka og registerføringen. Departementet foreslår å dele dette, og overlate oppmålingsarbeidet og annet arbeide i marka til privat tjenesteyting. Kommunestyret bestemmer i løpet av en overgangsperiode på 5 år, når kommunens myndighetsplikt til å forestå eiendomsoppmålingen skal avvikles.

• Fritt landmålervalg . Brukerne kan fra lovens ikrafttreden velge om de vil benytte kommunen eller et godkjent privat landmålerforetak til å utføre oppmålingsforretningene. Dette vil åpne for utvikling i privat tjenesteproduksjon innenfor eiendomsregistrering på samme måte som i Danmark og i de fleste andre land i Europa. I tillegg til å utføre oppgaver etter den nye loven, vil tjenesteutøverne innenfor dette feltet ha kompetanse til å utføre andre oppgaver med tilknytning til eiendom, areal, kartlegging og landmåling. Dette vil kunne bli en viktig konsulenttjeneste for grunneiere i spørsmål som har med grenser, naboforhold, arealplanlegging og eiendomsutvikling å gjøre. Departementet foreslår at godkjenning av utøvende foretak baseres på samme modell som den sentrale godkjenningsordningen etter plan- og bygningsloven.

• Et forbedret eiendomsregister (matrikkelen) . Det skal etableres et moderne eiendomsregister for hele landet, kalt matrikkelen, bygd på dagens GAB-register, men som også omfatter elektroniske eiendomskart. Etableringen av kartdelen skal ta utgangspunkt i eksisterende digitale eiendomskart (DEK) i kommunene og i Statens kartverk. Matrikkelen og den elektroniske grunnboka vil sammen danne hovedbestanddelene i et nasjonalt eiendomsinformasjonssystem forvaltet av Statens kartverk. På sikt bør matrikkelen også opplyse om offentlige pålegg som gjelder bruk av grunn og bygninger.

• Anleggseiendom . Brukerne har i flere situasjoner behov for å få registrert former for bygningsvolumer, for eksempel en lagerhall eller et parkeringsanlegg under jorden, «lokk» over bakkenivå, eller tilsvarende konstruksjon i sjø. Eiendomsrett til denne type «anleggseiendom» vil få tilsvarende rettslige stilling som eiendomsrett til en grunneiendom.