4 Det mellomstatlige samarbeidet på hovedområdene

4.1 Menneskerettigheter og likestilling

4.1.1 Menneskerettigheter

I styringskomitéen for menneskerettigheter, CDDH, og dens underliggende ekspert- og spesialistkomitéer har man blant annet arbeidet med utkast til en tilleggsprotokoll til den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) om diskriminering. Utkastet vil bli behandlet av CDDH på et ekstraordinært møte i mars 2000. Siktemålet er at protokollen skal gå lenger enn den någjeldende EMK artikkel 14 i å forby diskriminering, ved at også diskriminering på andre områder enn de som er dekket av EMK, skal forbys. Norge har stilt seg positiv til arbeidet med protokollutkastet og spiller en aktiv rolle i arbeidet.

Spørsmål om adgangen til gjenopptakelse i det nasjonale rettsvesen av enkelte saker som har vært behandlet av Den europeiske menneskerettsdomstolen har vært gjenstand for drøftelser. I en anbefaling som ble godkjent av CDDH på møtet i desember 1999, og deretter vedtatt av Komitéen av faste representanter, anbefales det at det skal være adgang til gjenopptakelse dersom Den europeiske menneskerettsdomstol finner at dommen fra de nasjonale domstoler har et materielt innhold som er i strid med konvensjonen eller lider av grove saksbehandlingsfeil, og dette medfører alvorlige negative konsekvenser for dem som har fått dommen mot seg som ikke kan avhjelpes på annen måte. Norge har deltatt aktivt i dette arbeidet.

Det har vært arbeidet med et utkast til håndbok og brosjyre vedrørende militærnekting av samvittighetsgrunner. Det er også utarbeidet en komparativ studie av lovgivning og praksis i medlemsstatene.

En anbefaling om tilgang på offentlig informasjon er under utarbeidelse. Siktemålet er å videreutvikle og utvide anbefalingen om dette fra 1981. Norge spiller en aktiv rolle i arbeidet.

Det er utarbeidet er forslag til anbefaling om retten til å få tilfredsstilt grunnleggende materielle behov.

Styringskomitéen har også avgitt en rekke uttalelser til Ministerkomitéen. Uttalelsene har blant annet angått Parlamentarikerforsamlingens anbefalinger om henholdsvis undervisning i menneskerettigheter og kontroll av nasjonale sikkerhetstjenester.

4.1.2 Likestilling

Styringskomitéen for likestilling, CDEG, har integrering av likestilling i resten av Europarådets virksomhet som en sentral oppgave. Et av virkemidlene er møter og arbeidsgrupper med andre komitéer og administrasjonen i Europarådet. En rapportør for likestilling er oppnevnt under Komitéen av faste representanter.

Et viktig fokus for arbeidet i styringskomitéen er likestilling i Sentral- og Øst-Europa. En konferanse med likestillingsrelevans arrangeres regelmessig i et av de øst-europeiske landene med deltakelse bl.a. av ikke-statlige organisasjoner. På konferansen i Estland i 1999 om reproduktive rettigheter ble det fokusert på bruken av abort som prevensjon og høye aborttall blant unge jenter.

Som ledd i arbeidet med kvinners reproduktive rettigheter, har komitéen arbeidet med et utkast til anbefaling. Forslaget har møtt på motforestillinger i enkelte av komitéene som har vært konsultert. Komitéen derfor besluttet å samle materialet i en rapport som innspill til Beijing + 5 konferansen i juni 2000.

Europarådet har ligget i forkant internasjonalt med sitt arbeid for å utvikle metoder for å integrere likestilling på alle fagområder. Som ledd i dette arbeidet har komitéen i 1999 arrangert en konferanse i Aten og har også fått utarbeidet flere sentrale dokumenter på dette området.

Komitéen har i 1999 også hatt ansvar for en konferanse om forskning om menn og vold. Videre har Norge hatt et medlem i en arbeidsgruppe som vil komme med forslag til fremtidige strategier og arbeidsmetoder i Europarådets likestillingsarbeid.

Et sentralt spørsmål i komitéens arbeid har vært arbeidet for å bekjempe vold mot kvinner og alle former for seksuell utnyttelse. Norge har stilt seg positiv til at et europeisk legalt instrument om vold mot kvinner er blitt utredet. Et forslag til anbefaling er utarbeidet av CDEG, i nært samarbeid med en rekke komitéer, og ventes vedtatt i Ministerkomitéen våren 2000.

4.2 Juridisk samarbeid

Styringskomitéen for juridisk samarbeid på sivilrettens område, CDCJ, avholdt møter i mai og desember 1999. Under CDCJ arbeider fem særskilte ekspertkomitéer om henholdsvis effektivitet i rettspleien (CJ-EJ), om nasjonalitet (CJ-NA), om rett og informasjonsteknologi (CJ-IT), om personvern (CJ-PD) og om familierett (CJ-FA). Norge er representert i alle ekspertkomitéene og flere arbeidsgrupper under disse. Som ledd i CDCJs arbeid blir det med årvisse mellomrom avholdt internasjonale konferanser og kollokvier, særlig om familierett, statsborgerskap og informasjonsteknologi og jus.

Ministerkomitéen har vedtatt en konvensjon om statsborgerskap som vil tre i kraft 1. mars 2000. Ministerkomitéen har videre vedtatt anbefalinger bl.a. om beskyttelse av voksne som er ute av stand til å rå seg selv, om personvern ved bruk av internett, og om tiltak for å unngå statsløshet. CDCJ har dessuten anbefalt overfor Ministerkomitéen å vedta en anbefaling med retningslinjer om offentlige tjenestemenns stilling.

Ved valgene til CDCJs byrå på møtet i desember ble Norge innvalgt som medlem av byrået for perioden 2000-2001.

Den multidisiplinære arbeidsgruppen mot korrupsjon, GMC, fortsatte i 1999 arbeidet med å fullføre rettslige instrumenter mot korrupsjon. GMC forhandlet bl.a. frem en sivilrettslig konvensjon om korrupsjon som ble vedtatt av Ministerkomitéen 9. september. GMC har også arbeidet frem en anbefaling vedlagt en modell for etiske retningslinjer for offentlig ansatte, som ble godkjent på GMC-møtet i desember 1999 og sendt CDCJ til uttalelse. Norge deltar i arbeidsgruppen og undergruppen for strafferettslige spørsmål (GMCP). Denne arbeider nå med temaer som er nevnt i aksjonsprogrammet mot korrupsjon, men som ikke er omfattet av de allerede utarbeidede rettslige instrumenter.

Styringskomitéen for strafferettslige spørsmål, kriminologi og fengselssaker, CDPC, avholdt møte i juni 1999. På møtet ble utkast til en anbefaling om megling i straffesaker og en anbefaling om overbefolkning i fengslene godkjent og oversendt Ministerkomitéen. I desember 1998 fikk CDPC et ad hoc mandat fra Komitéen av faste representanter om å vurdere CDPCs rolle i å bidra til fredelige forlik mellom partene i tilfeller der det oppstår uenighet i forbindelse med anvendelse av en av konvensjonene som ligger under CDPCs ansvarsområde. Bakgrunnen for mandatet var bl.a. Öcalan-saken, hvor det oppsto tvist mellom Italia og Tyrkia i forbindelse med en begjæring om utlevering etter utleveringskonvensjonen. CDPC godkjente et utkast til anbefaling om retningslinjer for fremgangsmåte hvis partene i en slik tvist henvender seg til CDPC med forespørsel om bistand, og sendte det til Ministerkomitéen. CDPC samtykket til utgivelsen av «European Sourcebook of Crime and Criminal Justice Statistics», den første europeiske oversikt over kriminalstatistikk. CDPC besluttet videre at det skulle settes ned to nye ekspertkomitéer; en som skal arbeide med nye måter å takle ungdomskriminalitet og ungdom i strafferettspleien på (PC-JU), og en som skal arbeide med beskyttelse av barn mot seksuell utnyttelse (PC-SE). Norge vil delta i begge disse komitéene.

Det 22. europeiske justisministemøte ble arrangert i Moldovia 17. - 18. juni. Den norske delegasjonen ble ledet av statssekretæren i Justisdepartementet. Tema for møtet var «Uavhengighet og upartiskhet hos dommere». Møtet vedtok en resolusjon om virkemidler for å styrke uavhengighet og upartiskhet hos dommere i Europa.

4.2.1 Folkerett

Europarådets ad-hoc komité for rådgivere i folkerett, CAHDI, som er et forum for meningsutveksling om aktuelle folkerettslige emner, møtes to ganger årlig. Komitéen utarbeider ikke utkast til konvensjoner, men har de siste årene utvidet sitt arbeidsfelt ved å fremlegge visse skriftlige arbeider i samarbeid med andre. I tillegg evaluerer CAHDI konvensjoner innenfor sitt ansvarsområde.

CAHDI har de siste årene blant annet behandlet spørsmål som ble aktualisert ved oppløsningen av Sovjetunionen, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia, herunder europeiske staters praksis når det gjelder statssuksesjon. I samarbeid med flere vitenskapelige institutter, har CAHDI blant annet satt i gang et pilotprosjekt vedrørende de europeiske landenes praksis når det gjelder statssuksesjon og anerkjennelse. Rapporten ble presentert for Generalsekretæren i 1999, og dette var også en del av Europarådets bidrag til FNs folkerettstiår (1990-2000).

Videre har krigsforbryterdomstolene for Rwanda og Det tidligere Jugoslavia, samt opprettelsen av den internasjonale straffedomstol vært gjennomgangstemaer. I 1999 ble det enighet om å støtte et forslag fra sekretariatet om å arrangere en konferanse for å diskutere Den internasjonale straffedomstolen og de forpliktelser som domstolens vedtekter legger på medlemsstater, og å se på hva Europarådet kan gjøre for å tilrettelegge samarbeidet mellom domstolen og medlemsstatene.

CAHDI befatter seg med mange emner som behandles av FNs folkerettskommisjon og videreutviklet i 1999 dialogen med kommisjonen. Dette gjelder blant annet depositarstatenes plikter etter traktatretten, reservasjoner til multilaterale konvensjoner og især menneskerettskonvensjonene, samt statenes praksis med hensyn til ulike spørsmål om immunitet.

CAHDI påtok seg i 1998 en observatørrolle knyttet til reservasjoner til multilaterale konvensjoner. Dette emnet skal være et fast dagsordenpunkt. Etter forslag fra en ekspertgruppe sluttet CAHDI seg til et utkast til anbefaling fra Ministerkomitéen inneholdende et standardsvar for staters protester mot gyldigheten av reservasjoner.

I 1999 ble det holdt møter i mars og september. I mars vurderte blant annet CAHDI, på oppfordring av Ministerkomitéen, en anbefaling fra Parlamentarikerforsamlingen om utarbeidelsen av retningslinjer for våpensalg, og ga en uttalelse om dette. Det ble også utvekslet synspunkter om den praktiske betydning av den Europeiske konvensjonen om fredelig bileggelse av konflikter. Til tross for den betydelige økningen i antall medlemsland i Europarådet de siste ti årene, har ingen nye stater sluttet seg til konvensjonen siden 1980. Under møtet i september ble det i møte med presidenten for Den europeiske menneskerettsdomstol utvekslet synspunkter på den nye domstolen.

Norge tillegger CAHDI stor betydning. Utviklingen mot å utvide komitéens virkeområde bl.a. med hensyn til mere substansielle drøftelser støttes fullt ut. Den tiltagende dialogen med FNs folkerettskommisjon er positiv.

4.2.2 Arbeidsretten

Arbeidsretten er Europarådets og tilknyttede organers interne domstol for klagesaker mellom administrasjonen og personalet. Rettens avgjørelser kan ikke ankes til nasjonale juridiske instanser.

Høsten 1999 ble Arbeidsrettens sammensetning endret ved vedtak i Ministerkomitéen. Rettens formann blir fra 2000 ikke lenger en dommer fra den sittende Menneskerettsdomstolen, men en høytstående jurist fra ett av medlemslandene. Siden den norske dommeren også går ut blir det nyvalg på to av de tre dommerne.

De aller fleste av Arbeidsrettens saker i 1999 har vært klager på avgjørelser i opprykks- og lønnsspørsmål. To saker har vært av mer prinsipiell interesse; i den ene saken ble ikke generalsekretæren og Menneskerettsdomstolens formann enige om en tilsettingssak der forutsetningen for tilsettelse var at begge parter skulle gi sitt samtykke til kandidaten. Endelig dom er ikke falt, men saken reiser spørsmålet om avklaring av reglement. Den andre saken reiste i praksis spørsmålet om Europarådets utstrakte bruk av midlertidig tilsatte; inntil en fjerdedel av de tilsatte har midlertidige kontrakter. Heller ikke denne saken er endelig avgjort, men det er klart at organisasjonens praksis er på kanten av hva som indikeres som god administrativ praksis i en dom fra Arbeidsretten av 1984.

Arbeidsretten behandlet i 1999 åtte kombinerte klagesaker (i alt 21 klagere) og holdt seks åpne høringer i disse. Syv dommer er blitt avsagt, mens fire saker fremdeles er til behandling. Disse vil bli avsluttet av den sittende arbeidsretten, mens ny arbeidsrett vil velges i første kvartal og overta pr. 1. april 2000.

4.2.3 Familierett

Barne- og familiedepartementet deltar i møter i Europarådets ekspertkomité for familierett, CJ-FA. Ekspertkomitéen arbeider med utkast til en ny konvensjon om kontakt med barn og et nytt internasjonalt instrument om barns rettslige stilling. Arbeidet tar sikte på å modernisere konvensjonen om den rettslige stillingen til barn født utenfor ekteskap fra 1970, en konvensjon som Norge har ratifisert. Europarådet avholdt i mars 1999 en konferanse om registrert partnerskap/samboerskap sammen med det nederlandske Justisdepartementet, Haagkonferansen for internasjonal privatrett og International Commission on Civil Status, CIEC. CJ-FA avholdt sitt årlige møte i tilknytning til denne konferansen i Haag.

4.3 Sosiale spørsmål

4.3.1 Sosial samhørighet og sosialpolitikk

Den europeiske komité for sosial samhørighet, CDCS, har sosialpolitikk i svært vid forstand som ansvarsområde. Det gjelder for eksempel trygd, eldre og funksjonshemmede, barn og familiespørsmål, sysselsetting og boligspørsmål. Styringskomitéen holdt to møter i 1999. Norges deltaker fra Sosial- og helsedepartementet ble på komitéens 3. møte (3.-5. november) gjenvalgt til formann. Komitéens mandat berører ansvarsområdet til både Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Sosial- og helsedepartementet har koordineringsansvaret. I komitéen er alle Europarådets 41 medlemsland representert, og i tillegg er det bred deltakelse fra andre Europaråds-komitéer, frivillige organisasjoner, andre internasjonale organisasjoner og observatørland.

CDCS ble etablert for å gjøre landene bedre rustet til å møte utfordringene på det sosiale området, og fordi det tverrsektorielle perspektivet er ansett som viktig. Arbeidet i komitéen vil blant annet omfatte oppfølging og videreutvikling av minstestandarder på trygdeområdet, utarbeidelse av oppdaterte oversikter over nasjonale trygdeordninger og endringer i disse, utveksling og analyse av nasjonale erfaringer på de sosiale fagområdene, utredning av boligpolitikk og bypolitiske spørsmål, utredning av sysselsettings-spørsmål, oppfølging av Europarådets barneprogram og hjelp til nye medlemsland som ønsker teknisk eller annen ekspertise på de enkelte fagområdene. Det er lagt særlig vekt på å øke omfanget og kvaliteten av det analytiske arbeidet på disse områdene. Det er opprettet en egen enhet for å styrke Europarådets innsats på analysesiden. CDCS har forberedt et eget innspill fra Europarådet til FNs spesialsesjon for oppfølging av Det sosiale toppmøtet (København + 5).

Under CDCS er det også opprettet en ekspertgruppe som arbeider med tiltak for økt tilgang til ytelser og tjenester innen sosial- og trygdeområdet. Gruppen er sammensatt av nasjonale eksperter i medlemslandene. I 1999 har gruppen hatt to møter og skal innen utgangen av 2001 komme med forslag til tiltak med sikte på å fjerne barrierer og øke enkeltpersoners tilgang til tjenester på sosial- og trygdeområdet.

I 1997 ble Norge medlem av delavtalen på det sosiale - og helseområdet. Sosial- og helsedepartementet deltar i Komitéen for rehabilitering og integrering av personer med funksjonshemninger, CD-P-RR, og i alle ekspert- og arbeidsgrupper under denne komitéen.

4.3.2 Europarådets program for barn

Europarådets barneprogram ble igangsatt etter et initiativ fra Sverige og Norge på toppmøtet i 1997. Programmet bygger på prinsippet om barns beste slik dette er utkrystallisert i FNs barnekonvensjon. Det arbeides for å fremme barns interesser, å fremme barns medvirkning i spørsmål som angår dem og å beskytte barn mot overgrep. Det er opprettet et «Forum for barn» som har ansvaret for gjennomføringen av programmet. Forumet, som ledes av Norge, rapporterer til CDCS og består av representanter for ulike relevante styringskomitéer i Europarådet samt representanter for internasjonale organisasjoner.

Forumet har to møter pr. år og har i 1999 blant annet utformet et forslag til handlingsplan for flyktningebarn i Kosovo og Albania. Temaer som barnearbeid, barn og medvirkning og forslag til videre arbeid har vært drøftet.

Europarådets 26. familieministerkonferanse ble arrangert i Stockholm 14.-16. juni. Tema for konferansen var «I retning av et barnevennlig samfunn». Den norske delegasjonen ble ledet av Barne- og familieministeren. I sluttkommunikéet het det blant annet at det implisitt i en integrert familie- og barnepolitikk må være en nær sammenheng mellom familiepolitikk og likestilling.

4.3.3 Offentlig helsestell

Norge har hatt ledervervet i helsekomitéen, CDSP, i to år frem til juni 1999 og er ellers representert i den faste komitéen for blodoverføring og organtransplantasjon. Komitéen har i 1999 arbeidet med følgende temaer; 1) Individets rolle og påvirkning på helsetjenesten, 2) kvalitet og sikkerhet ved blod- og organtransplantasjoner og 3) lik tilgjengelighet i helsetjenesten. Formålet er å sikre helsetjenester for svake grupper, håndtering av ventelister og ventetider, kriterier for arbeid med forebyggende helsearbeid og helsefremmende arbeid. Komitéen har hatt regelmessige møter mellom sekretariatene for WHO, EU og Europarådet.

En helseministerkonferanse ble holdt i Athen 22.- 23.april 1999 der tema var pleie- og omsorgspolitikk for en aldrende befolkning i Europa. Sosialministeren holdt innlegg om bekjempelse av diskriminering av eldre i Norge og etablering av eldreråd. Samtidig presenterte hun den nye handlingsplanen for eldreomsorgen 1998-2001.

Under CDSP ligger Den europeiske farmakopékommisjon der Norge har tre delegater. Hovedoppgaven for denne kommisjonen er å utarbeide Den europeiske farmakopé, som inneholder krav til legemiddelsubstanser, legemiddelformer, særskilte biologiske preparater, analysemetoder og generelle bestemmelser med betydning for legemidlenes kvalitet.

Den europeiske farmakopékommisjonen har 21 ekspertgrupper, inkludert fire undergrupper. I tillegg kommer 14 arbeidsgrupper og 46 metodegrupper. Norge deltar i ti av ekspertgruppene. Deres oppgave er å utarbeide forslag til standarder og analysemetoder for legemidler i farmakopéen.

4.3.4 Kampen mot narkotikamisbruk (Pompidougruppen)

Pompidougruppen er Europarådets samarbeidsgruppe for narkotikaspørsmål på ministernivå. 30 europeiske land var med i gruppen i 1999. I tillegg er EU-kommisjonen fast medlem. Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs narkotikaprogram møter som observatører. Pompidougruppen møtes på ministernivå hvert tredje år for å utveksle informasjon om narkotikasituasjonen og tiltak mot narkotika, og for å vedta et arbeidsprogram for neste periode. En embetsmannsgruppe fra medlemslandene møter fast to ganger årlig og har ansvar for oppfølging av ministrenes vedtak.

Arbeidet er tverrfaglig og omfatter innsats for å redusere både tilførsel og etterspørsel av narkotiske stoffer. Det arbeides blant annet med metodeutvikling for bedre å kunne følge misbruksutviklingen i Europa, systematisk utveksling av erfaringer med forebyggende tiltak og behandling, styrking av samarbeidet mellom myndighetene, tiltak for å bedre kontrollen av legemidler og kjemiske stoffer som blir benyttet i fremstillingen av narkotika, samt bedring av narkotikakontrollen i havner og på flyplasser.

Ekspertgrupper er nedsatt på de prioriterte områdene. Særlig vekt blir lagt på å utvikle og styrke samarbeidet med land i Sentral- og Øst-Europa. Et etterutdanningsprogram for personell som arbeider med rusmiddelproblematikk i disse landene er etablert etter norsk initiativ.

4.3.5 Bioetikk

Styringskomitéen for bioetikk, CDBI, har hatt to møter i 1999. Komitéen arbeider med forslag til fire protokoller til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin. Forslag til protokoll om organtransplantasjon ventes avsluttet i løpet av 2000. Utkast til protokoller om genetiske tester, forskning på mennesker og beskyttelse av det befruktede egg og foster har vært drøftet.

En egen arbeidsgruppe skal belyse ulike spørsmål knyttet til overføring av levende biologisk materiale fra dyr til mennesker (xenotransplantasjoner).

I komitéens regi ble det arrangert en internasjonal konferanse om bioetikk våren 1999 i Ovedio, Spania.

Et prosjekt i regi av komitéen og EU for å etablere etiske komitéer i baltiske og øst-europiske land har vært støttet gjennom frivillige bidrag fra Norge.

4.3.6 Europarådets utviklingsbank

Europarådets utviklingsbank er opprettet gjennom en delavtale under Europarådet. Ved styrevedtak av 28. juni 1999 ble bankens navn endret til Europarådets utviklingsbank, fra Det sosiale utviklingsfond, med virkning fra 1. november. Banken deltar blant annet i finansiering av sosialt orienterte prosjekter i medlemslandene ved å gi gunstige lån innenfor prioriterte områder. Den bidrar således til finansiering av prosjekter som gjelder flyktninger og asylsøkere, små og mellomstore bedrifter, utbygging av tilbudet innen sosialsektoren og helsevesenet, boligbygging og støtte til ofre for miljøkatastrofer. Ved utgangen av 1999 omfattet banken 35 land, med Tsjekkia og Albania som nye medlemsland i 1999.

Ledelsen i banken tok i 1999 initiativ til å foreta en kapitalutvidelse, den femte i rekken av kapitalutvidelser siden opprettelsen i 1956. Kapitalutvidelsen ble vedtatt av styret 9. november. Utvidelsen representerer en økning på 1,847 millioner euro. Hovedbegrunnelsen for den nye kapitalutvidelsen var å kunne gjennomføre bankens utviklingsplan for perioden 1999-2004 og særlig å kunne imøtekomme lånebehov fra de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa, samtidig som eksisterende lån kunne opprettholdes. De siste årene består en stadig større del av lånemassen av såkalte globale lån. Denne typen lån kjennetegnes ved at hvert låneprosjekt er fordelt over ulike prioriterte områder som f.eks. sosialsektoren, helsevesenet, infrastruktur og miljøsektoren. Globale lån representerer en form for rasjonalisering både for låntaker og banken, men krever på den annen side økt kontroll med gjennomføringen av prosjektene.

Som følge av krigen i Kosovo besluttet bankens organer å gi én mill. euro hver i gave til Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia og Albania fra en rentesubsidieordning. Bidraget til Albania ble benyttet til å dekke landets inntreden som nytt medlem i banken. Det ble videre besluttet å gi én mill. euro fra rentesubsidieordningen til Romania som bistand til foreldreløse barn.

4.4 Arbeids- og innvandringsspørsmål

4.4.1 Den europeiske sosialpakt

Den europeiske sosialpakt består av 20 artikler som inneholder regler og rettslige standarder innen områder som arbeidsmarked og arbeidsmiljø, helse- og sosiale spørsmål, samt trygd. Den europeiske sosialpakt er, med unntak av et par artikler og paragrafer, ratifisert av Norge. Den reviderte sosialpakt trådte i kraft 1. juli etter å ha blitt ratifisert av fire land; Sverige, Frankrike, Slovenia og Romania. Senere har også Italia ratifisert Den reviderte sosialpakt. Spørsmålet om å ratifisere den reviderte sosialpakt er under arbeid, og Norge vil kunne ratifisere denne i løpet av kort tid.

Den europeiske komité for sosiale rettigheter (tidligere Den uavhengige ekspertkomitéen for sosialpakten) gir årlig ut en rapport om medlemslandenes gjennomføring av reglene i sosialpakten. Komitéens rapport blir deretter behandlet av en underkomité, Regjeringskomitéen for Den europeiske sosialpakten. Denne komitéen er satt sammen av en person fra medlemslandene som har ratifisert sosialpakten. På grunnlag av konklusjonene fra Komitéen for sosiale rettigheter vurderer regjeringskomitéen om den skal tilrå anbefalinger i forhold til de medlemsland som ekspertkomitéen mener ikke oppfyller reglene i sosialpakten. Ministerkomitéen tar deretter endelig stilling til om det skal vedtas anbefalinger.

I sin rapport fant Komitéen for sosiale rettigheter at Norge ikke fullt ut oppfylte paktens artikkel 2, nr. 1, vedrørende bruk av overtid. Komitéen fant at den adgang som finnes i arbeidsmiljøloven § 50, til i visse tilfelle å arbeide inntil 16 timer i en 24 timers periode, er for vid. Komitéen har endret sin fortolkning av denne artikkelen og det er derfor første gang Norge, sammen med enkelte andre land, er kritisert for ikke å oppfylle denne bestemmelsen. Komitéen for sosiale rettigheter har tidligere uttalt at Norge oppfyller denne artikkelens bestemmelser. Siden det var første gang blant andre Norge ble kritisert i forhold til denne artikkelen, ble det ikke foreslått noen reaksjon.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet arrangerte i mai et seminar om kvalifisering og rekruttering av innvandrere i arbeidslivet. Seminaret var en del av markeringen av Europarådets 50-års jubileum. Målgrupper for seminaret var representanter for innvandrerorganisasjoner, Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene samt andre som arbeider innen feltet innvandrere og arbeid. Politisk ledelse i Arbeids- og administrasjonsdepartementet innledet på seminaret. I tillegg holdt blant andre representanter for arbeidsmarkedsetaten, innvandrerrepresentanter, privat næringsliv og Oslo kommune innlegg.

4.4.2 Innvandringsspørsmål

Arbeidet med innvandrings- og migrasjonsspørsmål blir ledet av Den europeiske styringskomitéen for migrasjon, CDMG. CDMG skal fremme det europeiske samarbeidet om integrering av innvandrere og om deres levekår, og møtes to ganger i året.

På bakgrunn av at de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa ønsker erfaringsutveksling og kompetanseoppbygging som ledd i utvikling av egen integreringspolitikk, har CDMG innført halvdags seminarer/temamøter om bestemte emner. Det var i 1999 ett temamøte om politiske rettigheter på lokalplan for innvandrere med langvarige opphold. På dette møtet ble det fokusert på stemmerett ved lokalvalg. Norge la frem de norske stemmerettsreglene for innvandrere.

Som eneste styringskomité i Europarådet behandler CDMG og ekspertgruppen MG-S-ROM sigøynerspørsmål i medlemslandene. Tiltak for å bedre sigøynernes situasjon finansieres stort sett gjennom frivillige bidrag fra Finland og Nederland. Norge har bidratt med NOK 300 000 til dette arbeidet i 1999 til et samarbeidsprosjekt mellom Europarådet og OSSE.

Ekspertgruppen for integrering og forholdet mellom ulike befolkningsgrupper, MG-S-INT, er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet «Spenning og toleranse; utvikling av bedre integrerte samfunn i Europa». Prosjektet omfatter blant annet rekrutteringstiltak av innvandrere til arbeidslivet, modeller for deltakelse i beslutningsprosesser, religion og identitet samt modeller for iverksetting av integreringspolitikken. Norge representerer de nordiske landene i gruppen.

Ekspertkomitéen mot rasisme og intoleranse, ECRI, skal motarbeide alle former for diskriminering og vurdere medlemslandenes lovgivning, politikk og andre tiltak for å motarbeide rasisme. Komitéen skal også foreslå oppfølging på lokalt, nasjonalt og europeisk nivå og utarbeider anbefalinger, retningslinjer og informasjon på sentrale områder. ECRI legger vekt på kommunikasjon og samarbeid, ikke bare i forhold til nasjonale myndigheter, men også overfor utsatte grupper og frivillige organisasjoner. Det er også opprettet et samarbeid med EUs senter mot rasisme. I tillegg til arbeidsgruppemøtene kommer komitéen sammen tre ganger årlig. ECRI har til nå utarbeidet rapporter om rasisme og intoleranse i alle medlemslandene i Europarådet og vil i de neste fire årene følge opp disse rapportene overfor de enkelte land. Det er utarbeidet en ny rapport fra Norge som vil bli lagt frem i år 2000.

4.5 Kultur, media, idrett

4.5.1 Kultur

Styringskomitéen for utdanning og kultur, CDCC, som til plenarmøtet i 1999 ble ledet av Norge, er et overordnet organ for fire fagkomitéer; Kulturkomitéen, Kulturarvkomitéen, Utdanningskomitéen og Komitéen for høyere utdanning og forskning. CDCC fastsetter budsjettene for fagkomitéene. Disse er som hovedregel ansvarlige for oppfølging av programmer, prosjekter og aktiviteter som vedtas iverksatt innen det mellomstatlige kultursamarbeidet. I alt er det 47 land som har undertegnet Kulturkonvensjonen og dermed deltar i CDCC. En viktig oppgave for CDCC og dets fire fagkomitéer er integreringen av de mange landene som nylig har undertegnet Kulturkonvensjonen i det pan-europeiske kultur- og utdanningssamarbeidet.

En sentral oppgave de to siste årene har vært å tilrettelegge for gjennomføring av handlingsplanen og slutterklæringen fra Europarådets andre toppmøte, spesielt med hensyn til oppfølging i CDCCs underliggende komitéer. Følgende saker har hatt prioritet:

1. Utdanning for demokratisk medborgerskap. I 1999 ble arbeidet med studier, begrepsanalyser og prosjektforslag i tilknytning til dette tiltaksområdet videreført. Medlemslandene er invitert til å skape steder for medborgerskap, det vil si å etablere fora for læring, bevisstgjøring, deltakelse og praktisering av en demokratisk kultur. Den alleuropeiske utvekslingsordningen for skoleelever, som ble igangsatt etter norsk forslag, er tilknyttet dette tiltaksområdet (se omtale under kapittel 4.6).

2. Utvikling av den europeiske arv. Kampanjen om den felleseuropeiske kulturarv vil vare til september 2000 (se omtale under kapittel 4.8).

3. Ny informasjonsteknologi. I 1999 ble det vedtatt en erklæring og et program for å utvikle felles europeiske holdninger til anvendelse av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi, spesielt med sikte på å utnytte potensialet på utdannings- og kulturområdet.

De endrede budsjettprosedyrer, konsentrasjonen om færre og større prosjekter, vektleggingen av tverrsektorielt arbeid samt den systematiske og fortløpende internevaluering av prosjekter som ble gjennomført i 1998, er blitt videreutviklet i 1999. Samarbeidet med EU er blitt utvidet med nye prosjekter.

Med bakgrunn i krigen i Kosovo har CDCC i 1999 vært involvert i implementeringen av en handlingsplan for Sørøst-Europa. CDCC har gjennomgått hele sin virksomhet for å refokusere og utvikle aktiviteter og prosjekter som er knyttet til denne regionen. I forbindelse med Europarådets 50 års jubileum gav Kulturdepartementet støtte til lanseringen av en virtuell utstilling formidlet på Internett.

En sentral oppgave for Kulturkomitéen, som er en av fagkomitéene under CDCC, er å gjennomgå den nasjonale kulturpolitikken i medlemslandene. I 1999 ble det lagt frem en rapport som sammenligner tendenser og fakta i kulturpolitikken i 13 medlemsland. Gjennomgåelsen av de enkelte medlemslandenes kulturpolitikk vil fortsette i årene fremover.

Når det gjelder kultursamarbeidet i Europarådet, er det et overordnet synspunkt fra norsk side å ivareta det alleuropeiske perspektivet. Samarbeidet med EU vil stå sentralt i denne sammenhengen.

4.5.2 Media

Styringskomitéen for mediespørsmål, CDMM, behandler internasjonale mediespørsmål. I 1999 var syv ekspertgrupper under CDMM i arbeid, hvorav Norge deltar i følgende fem; Vern av rettighetshavere innen mediesektoren, Virkningen av ny teknologi på menneskerettigheter og demokratiske verdier, Mediepluralisme, Konsekvenser av digitaliseringen i mediesektoren og en ekspertgruppe for å utarbeide en konvensjon om beskyttelse av tjenester som er basert på betinget adgang. I tillegg er Norge representert i den faste komitéen for konvensjonen for fjernsyn over landegrensene, T-TT.

CDMM har de siste årene i særlig grad vært opptatt av å medvirke til utviklingen av en fri og uavhengig mediesektor i Sentral- og Øst-Europa. Dette arbeidet foregår dels gjennom utarbeiding av standarder for lovverk for ytringsfrihet og medienes rammevilkår gjennom rettslige instrumenter, dels gjennom praktiske tiltak for å sikre utvikling av og opplæring i disse standardene. Disse tiltakene er rettet mot dommere, styresmakter, medieselskap og journalister.

Et annet viktig område for CDMM er den teknologiske utvikling på medieområdet, særlig hvilke konsekvenser den såkalte konvergensutviklingen, dvs. sammensmeltingen mellom kringkasting, telekommunikasjon og informasjonstjenester, vil ha for ytringsfriheten. I juni 2000 vil den femte medieministerkonferanse i Europarådet bli avholdt i Krakow i Polen. Forberedelser til konferansen har vært en sentral oppgave for både CDMM og ekspertgruppene i 1999.

I ekspertgruppen for vern av rettighetshavere i mediasektoren, MM-S-PR, har det vært en hovedoppgave å utarbeide forslag til anbefaling mot piratvirksomhet ved kopiering av opphavsrettslig vernet materiale i digital form. Videre har gruppen arbeidet med spørsmål knyttet til kringkastingsselskapenes rettigheter med hensyn til videre bruk av kringkastingssendinger. Spørsmål om klarering og forvaltning av opphavsrettslig vernet materiale for bruk i nye digitale medier, og om unntak fra opphavsmannens enerett ved digital bruk av verk, har vært viktige arbeidsoppgaver også i 1999.

I ekspertgruppen vedrørende virkningen av ny teknologi på menneskerettigheter og demokratiske verdier, MM-S-NT, har de overordnede problemstillinger vært knyttet til de muligheter den nye teknologien gir med hensyn til tilgang til informasjon, utdannelse og kultur. Teknologien bør benyttes slik at alle kan ta del i sirkulasjon av informasjon og kommunikasjon over grensene. Gruppen har utarbeidet et forslag til anbefaling om allmenn tilgang til informasjons- og kommunikasjonstjenester.

Ekspertgruppen om mediepluralisme, med hovedvekt på nye medier, ble opprettet i 1999 og avløste den tidligere gruppen om mediekonsentrasjon og pluralisme. Gruppen viderefører arbeidet med å systematisere informasjon om utvikling av nye medier og mediemangfold i medlemslandene. Gruppen arbeider også med ulike utredninger på området, blant annet med tanke på utarbeiding av eventuelle legale instrumenter.

Etter forslag fra EU-kommisjonen nedsatte CDMM i 1999 en ekspertgruppe for å utarbeide forslag til en konvensjon om rettslig beskyttelse av tjenester som er basert på betinget adgang, med utgangspunkt i EUs direktiv om samme tema. Dette omfatter spørsmål om beskyttelse av blant annet kodingssystemer for betal-fjernsyn og tjenester på Internet. Forslaget, som ble lagt frem i oktober 1999, er godkjent av CDMM og oversendt til Ministerkomitéen for beslutning EU-direktivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen, og norsk lovgivning vil dermed måtte tilfredsstille de krav som settes for å kunne tiltre også Europarådets konvensjon.

Ekspertgruppen vedrørende konsekvenser av digitaliseringen i mediesektoren, MM-S-AD, har fokusert på å kartlegge de mest tydelige endringsprosessene i den nåværende situasjon. Formålet har vært å identifisere og vurdere hvilke implikasjoner endringene får for det regulatoriske rammeverket for mediefeltet.

Europarådets konvensjon av 5. mai 1989 om fjernsyn over landegrensene er nå ratifisert av 21 land, deriblant Norge. Konvensjonen skal sikre at fjernsynssendinger mest mulig uhindret skal kunne sendes over landegrensene i Europa. Konvensjonens bestemmelser sammenfaller i hovedsak med reglene i EØS-avtalens fjernsynsdirektiv. Endringer i konvensjonen ble vedtatt av Ministerkomitéen 9. september 1998 og den er nå i større grad tilpasset den teknologiske utviklingen og EUs fjernsynsdirektiv. Protokollen ble åpnet for undertegning av konvensjonens parter 1. oktober 1998 og vil tre i kraft 1. oktober 2000.

4.5.3 Idrett

Europarådets arbeid med idrett ledes av Idrettskomiteen, CDDS. Under dens virkeområde kan nevnes konferansen for europeiske ministre med ansvar for idrett, det europeiske idrettscharter, tribunevoldkonvensjonen og anti-dopingkonvensjonen. Det årlige møtet i Idrettskomitéen ble avholdt i mars 1999.

Norges gjennomføring av anti-dopingkonvensjonen har vært evaluert av en ekspertgruppe nedsatt av Europarådet. Sluttrapporten, som ble overlevert kulturministeren 17. juni, er svært positiv til det norske anti-dopingarbeidet og norsk gjennomføring av konvensjonen.

Norge har i tillegg støttet opprettelsen av et uavhengig verdensomfattende anti-doping byrå, WADA. Det er blitt fremholdt at ettersom nasjonene betaler for det nasjonale anti-dopingarbeidet, bør de internasjonale idrettsorganisasjonene, som også har store inntekter som arrangører av internasjonale idrettskonkurranser, dekke utgiftene knyttet til det internasjonale anti-dopingarbeidet. Fra norsk side har spørsmål knyttet til WADAs arbeidsområde, arbeidsprosedyrer, lokalisering og kjønns- og utøver-representasjon vært sentrale temaer.

Når det gjelder tribunevoldkonvensjonen har Europarådet i 1999 presentert en rapport og et utkast til anbefaling hva angår uroligheter i forbindelse med fotballkamper. Rapporten er i tråd med norske synspunkter. En norsk representant har deltatt i et evalueringsprosjekt om implementering av tribunevoldkonvensjonen.

4.6 Utdanning

Utdanningssamarbeidet i Europarådet drives av to fagkomitéer under CDCC; utdanningskomitéen, CC-ED, og komitéen for høyere utdanning og forskning, CC-HER. Samarbeidet i de to utdanningskomitéene er av stor interesse for Norge, bl.a. på grunn av den europeiske bredden i samarbeidet og vekten på demokratisering.

Samarbeidet i Utdanningskomitéen omfatter grunnskole, videregående skole og voksenopplæring. Komitéen har også ansvar for planlegging av konferansen for de europeiske utdanningsministre som nå holdes hvert tredje år. Norge har i 1999 deltatt i planleggingsgruppen for ministerkonferansen som skal holdes i Polen høsten 2000. På bakgrunn av hendelsene på Balkan holdt Europarådet i desember en konferanse for utdanningsministrene i Sørøst-Europa. Det ble blant annet anbefalt å ta særlig hensyn til utdanningsbehov innen demokrati- og historieopplæring ved gjennomføring av organisasjonens utdanningstiltak i regionen.

Utdanningskomitéen vil i perioden 1997-2000/2001 prioritere følgende tre hovedområder; opplæring i demokrati, historieundervisning og fremmedspråk. Ministerkomitéen vedtok i tilknytning til Europarådets 50-årsjubileum en erklæring om opplæring til demokratisk medborgerskap. Dette er ledd i oppfølgingen av handlingsplanen fra Europarådets andre toppmøte i 1997. Norge legger stor vekt på dette arbeidet og deltar som eneste nordiske land i styringsgruppen for prosjektet.

På toppmøtet forpliktet Norge seg til å yte et frivillig bidrag på FRF 5 millioner over fem år til opprettelsen av en ny utvekslingsordning for skoleelever i Europarådet. Formålet med ordningen er å bidra til økt forståelse mellom ungdommer fra Europarådets medlemsland og å styrke kunnskapen om Europarådets grunnverdier. Ordningen administreres av Europarådets sekretariat i samråd med Rapportørgruppen for utdanning, kultur, ungdom og sport. Totalt har rundt 130 elever deltatt i ordningen i løpet av de to første årene. I skoleåret 1999-2000 har 63 elever fra ti europeiske land deltatt. Norge har mottatt ni elever fra henholdsvis Den tsjekkiske republikk (3) Ungarn (2), Russland (2), Latvia og Slovakia (1). Tilsvarende har åtte norske elever tilbragt en del av inneværende skoleår i andre land. Som et ledd i Europarådets satsing på å utvikle stabile demokratier i Sørøst-Europa vil ordningen utvides til å omfatte elever fra bl.a. Albania, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM), Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Bulgaria og Romania.

Som ledd i markeringen av 50-årsjubileet og som del av historieprosjektet arrangerte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Europarådet et symposium ved Universitetet i Oslo 28.- 30. juni 1999 om temaet «Misbruk av historien». Konferansen ble åpnet av den norske statsråd for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Symposiet la blant annet vekt på Europarådets arbeid for historiefaget helt fra 1950-årene og samlet deltakere fra 40 land. Som en oppfølging ble det høsten 1999 utlyst en nasjonal historiekonkurranse for skoleelever om Norges forhold til verdenssamfunnet ved årtusenskiftet. Som ledd i arbeidet med språkopplæring vedtok Europarådet i 1999 å lansere «Det europeiske språkåret» i 2001. Norge har deltatt i planleggingen av dette, og EU vil samarbeide med Europarådet om gjennomføringen.

Gjennom Utdanningskomitéen gir Europarådet støtte til en europeisk tegne- og stilkonkurranse for elever i grunnskole og videregående skole («Europa i skolen»). De nye medlemslandene viser stor interesse, og konkurransen har i 1990-årene fått økt oppslutning. Norske skoler deltar i konkurransen, som utlyses årlig. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet dekker utgifter til norsk deltakelse som administreres av Nasjonalt læremiddelsenter.

Komitéen for høyere utdanning og forskning har konsentrert sitt arbeid om tre hovedområder: 1) Morgendagens universitet, 2) Rådgivning for fornyelse av høyere utdanning i de nye medlemslandene og 3) Høyere utdanning for et demokratisk samfunn. Prosjektet «Livslang læring for likhet og sosial samhørighet: en ny utfordring for høyere utdanning» ble igangsatt høsten 1998 innenfor det førstnevnte området. Prosjektet ser blant annet på høyere utdanningsinstitusjoners nye rolle i forhold til livslang læring og tar sikte på opplæring i demokrati og bruk av ny informasjonsteknologi. Det vil etter planen vare til årsskiftet 2000-2001.

På det andre området har prosjektet om reformer i lovgivning innenfor høyere utdanning stått sentralt siden 1990. Hovedmålet er å bistå landene i Sentral- og Øst-Europa med utvikling av lovverk på området. Prosjektet er i en avslutningsfase med en påfølgende evaluering. En høring med mottakerlandene forberedes i år 2000. Norge har i flere år støttet prosjektet gjennom frivillige bidrag.

Når det gjelder høyere utdanning for et demokratisk samfunn, er det under utvikling to prosjekter om hhv. samfunnsvitenskapene og samfunnsendring og om europeiske studier for et demokratisk samfunn. Et første utkast til anbefaling angående førstnevnte ble drøftet i 1999. Mot slutten av 1999 kom det også i gang et nytt prosjekt om universitetene som sted for opplæring i medborgerskap. Komitéen har også arbeidet med forskningens vilkår ved universitetene og vedtok en anbefaling om dette i 1999.

Europarådet har i lang tid også stått sentralt i arbeidet for økt mobilitet og gjensidig godkjenning av vitnemål og kvalifikasjoner innen høyere utdanning i Europa. En konvensjon om disse spørsmålene, den såkalte «Lisboa-konvensjonen» som ble vedtatt i 1997 og trådte i kraft i februar 1999, vil erstatte flere mindre tidligere konvensjoner på området. Norge tiltrådte konvensjonen 29. april, og deltok som fullverdig medlem på første møte i Konvensjonskomitéen i Vilnius i juni. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har sørget for oversettelse av konvensjonen til norsk og gjort den kjent for alle norske universiteter og høgskoler, blant annet via Internett. For det løpende praktiske arbeidet med godkjenning av kvalifikasjoner legger Europarådet vekt på samarbeid gjennom et eget nettverk, «European Network of National Information Centres on academic recognition and mobility» (ENIC). Norge har sitt nasjonale kontaktpunkt for dette tilknyttet Norgesnettrådets sekretariat (NAIC).

Norge har fra 1995 vært med i Delavtalen om Det europeiske senter for fremmedspråk i Graz. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er representert i senterets styre. Etter en prøveperiode på fire år ble senteret videreført på fast basis fra 1. januar 1999. Antall land som har sluttet seg til Delavtalen økte til 28 i løpet av 1999. Graz-senteret gir norske lærere, særlig innenfor lærerutdanning, mulighet til å delta i aktiviteter for nyutvikling av fremmedspråkopplæring.

4.7 Ungdom

Ungdomspolitiske spørsmål er et prioritert arbeidsfelt i Europarådet. Det er utviklet et nært samarbeid mellom Europarådets medlemsstater, frivillige internasjonale ungdomsorganisasjoner, nasjonale ungdomsråd i medlemslandene og andre grupper som arbeider med ungdomsspørsmål. Denne samarbeidsformen setter Europarådet i en særstilling sammenliknet med andre mellomstatlige organisasjoner som er engasjert i ungdomspolitiske spørsmål. Samarbeidet mellom medlemslandene ivaretas i første rekke gjennom Styringskomitéen for ungdom, CDEJ, som omfatter alle de 47 landene som har sluttet seg til Europarådets kulturkonvensjon. Styringskomitéen har i 1999 konsentrert arbeidet ut fra de nye målsettingene som ble fastlagt i Ministerkomitéens resolusjon (98)6 og konklusjonene fra ungdomsministerkonferansen i Romania i 1998.

Den nye styringsstrukturen på ungdomsområdet trådte i kraft fra 1999 og har forsterket samarbeidet mellom representanter fra medlemslandene og de ikke-statlige internasjonale organisasjonene som arbeidet med ungdomsspørsmål. Fellesmøtene mellom styringskomitéen og den rådgivende komitéen, hvor ungdomsorganisasjonene er representert, skal på grunnlag av de overordnede prinsippene Ministerkomitéen legger til grunn, bestemme retningslinjene for arbeidet på ungdomssektoren og fordele de økonomiske ressurser som stilles til disposisjon. Den nye programkomitéen, som består av åtte representanter fra medlemslandene og åtte fra de ikke-statlige organisasjonene, skal fordele ressursene som er tildelt de operative organene, ungdomssentrene i Strasbourg og i Budapest og Det europeiske ungdomsfond.

Europarådets løpende arbeid på ungdomssektoren har særlig vært knyttet til områdene ungdoms deltakelse i samfunnet, og til uformell utdanning, sosial integrasjon og konfliktmegling. Denne virksomheten er også knyttet til andre deler av Europarådets arbeid og til saker som Parlamentarikerforsamlingen har tatt opp. Dessuten har ungdomssektoren vært engasjert i Europarådets arbeid for stabilisering av situasjonen i Sør-Øst Europa. Det er gitt støtte til en rekke prosjekter knyttet til situasjonen for flyktninger fra Kosovo og til tiltak som kan forhindre konflikter mellom grupper i det tidligere Jugoslavia. Norge har, over Barne- og familiedepartementets budsjett, gitt et ekstraordinært økonomisk bidrag til dette arbeidet i 1999.

4.8 Kulturminnevern og naturforvaltning

Kulturminnevernkomitéen, CC-PAT, har i sitt arbeid fokusert på de økonomiske og samfunnsmessige virkningene av et godt kulturminnevern. Det norske formannskapet i CC-PAT (ved Riksantikvaren) ble avsluttet i februar 1999 ved utløpet av en fullført toårsperiode. Sentralt i CC-PATs arbeid står kampanjen «Europe - a common heritage» som er en del av handlingsplanen vedtatt på toppmøtet 1997. Innenfor rammen av denne kampanjen skal Miljøverndepartementet i samarbeid med Europarådet arrangere en konferanse i Norge i september 2000 om de frivillige organisasjonenes rolle i kulturminnevernet.

En pan-europeisk biodiversitets- og landskapsstrategi ble vedtatt av Europarådet og FNs miljøprograms (UNEPs) Europakontor i 1995. Denne strategien fokuserer på bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk og rettferdig fordeling av genetiske ressurser. De tre hovedmålene støtter hverandre gjensidig. Norge ser oppfølging av den pan-europeiske biodiversitets- og landskapsstrategien som en del av oppfølgingen av FNs konvensjon om biologisk mangfold.

Som en oppfølging av Århus-konferansen i juni 1998 er landene oppfordret til å lage nasjonale handlingsplaner for å implementere den pan-europeiske biodiversitets- og landskapsstrategien. De pan-europeiske målene må integreres i de nasjonale handlingsplanene for biologisk mangfold som hver regjering vil utarbeide i forbindelse med implementeringen av FN konvensjonen om biologisk mangfold. I Norge er en slik plan under forberedelse som en integrert del av de sektorvise miljøhandlingsplanene.

4.9 Regionalt og kommunalt samarbeid

Styringskomitéen for lokalt og regionalt demokrati, CDLR, arbeider med spørsmål knyttet til lokalt selvstyre, kommunal økonomi og forvaltning samt statens styring av kommunene. Komitéen ønsker blant annet å medvirke til utvikling av demokratiske institusjoner på lokalt nivå i landene i Sentral- og Øst-Europa. I 1999 publiserte CDLR landrapporter om det lokale selvstyret i noen av medlemslandene.

Kommunal- og regionaldepartementet har i 1999 representert Norge i tre underarbeidsgrupper, knyttet til henholdsvis økonomi, demokrati og sosiale tjenester på lokalt og regionalt nivå.

Den 12. europeiske kommunalministerkonferansen skulle vært avholdt i Istanbul, Tyrkia 7.-8. oktober 1999, men ble utsatt til 6.-7. april 2000 på grunn av jordskjelvet i landet. CDLR har i 1999 forberedt følgende temaer for konferansen; 1) lokale myndigheters rolle i lokal sosial tjenesteyting, og 2) oppfølging av stabilitetspakten for Øst- og Sør-Europa med vekt på delen om lokaldemokrati og transnasjonalt samarbeid mellom lokale myndigheter.

4.9.1 Regional planlegging

Konferansen for ministre som er ansvarlige for regional planlegging, CEMAT, har som oppgave å fremme politisk og faglig samarbeid om regional planlegging mellom medlemslandene. Ministerkonferansen blir arrangert hvert tredje år. Mellom ministermøtene møtes en embetsmannskomité to ganger i året. Neste ministerkonferanse skal holdes i Hannover 7.- 8.september 2000, og embetsmannskomitéen arbeidet i 1999 med å forberede konferansen.

I 1999 lå hovedtyngden av arbeidet i å videreutvikle felles retningslinjer for regional planlegging i Europarådets medlemsland. Retningslinjene utformes i tråd med EUs felles retningslinjer, og omfatter mål, prinsipper, strategier og prioriterte områder for gjennomføring. De felles retningslinjene skal legges fram for vedtak på neste planministerkonferanse.

4.10 Dyrevern

Europarådet har vedtatt konvensjoner om beskyttelse av henholdsvis dyr under internasjonal transport, produksjonsdyr, slaktedyr, dyr som brukes i forsøk og kjæledyr. Norge har undertegnet og ratifisert alle konvensjonene.

I komitéen under konvensjonen om beskyttelse av produksjonsdyr er alle land som har ratifisert konvensjonen medlemmer. I tillegg kan de øvrige medlemsland i Europarådet delta i komitéens møter som observatører. Observatørstatus kan også etter søknad gis til organisasjoner og interessegrupper med relevans til konvensjonen. Komitéen avviklet sitt 37. møte 22.-25. juni, og sitt 38. møte 23.-26.november 1999. På vårmøtet ble anbefalingene om hold av fjørfeartene and, gås, moskusand, hybrider av moskusand og vanlig and vedtatt av komitéen. Teksten til den reviderte anbefalingen om hold av pelsdyr ble også godkjent. Komitéen drøftet videre forslaget til anbefaling om hold av kalkun, og startet arbeidet med revisjon av anbefalingen om hold av gris.

På høstmøtet ble det valgt nytt arbeidsutvalg i komitéen. Som leder ble valgt Birte Broberg (Danmark) og som medlemmer Andrea Gavinelli (EU-kommisjonen/ Italia), Ernst Fröhlich (Sveits) og Richard Sovjak (Tsjekkia). Arbeidet med anbefalingene om hold av kalkun og gris fortsatte.

Arbeidsgruppemøtet for å forberede en multilateral konsultasjon under Konvensjonen om beskyttelse av dyr under internasjonal transport, ble holdt 19.-22. januar 1999.

Et arbeidsgruppemøte for å forberede en endring av retningslinjer for oppstalling og stell av dyr i Forsøksdyrkonvensjonen ble holdt 27.-29. januar 1999.