2 Det politiske samarbeidet

Det politiske samarbeidet i Europarådet foregår i Ministerkomitéen og Komitéen av faste representanter, som er Europarådets vedtaksorgan. Ministerkomitéen møtes to ganger i året og består av medlemslandenes utenriksministre. Formannskapet i Ministerkomitéen går på omgang mellom medlemslandene hvert halvår, med formannskapsskifter i mai og november. Mellom møtene i Ministerkomitéen overtas vedtaksmyndigheten av Komitéen av faste representanter, som består av medlemslandenes delegasjoner ved Europarådet. Under komitéen er det åtte permanente rapportørgrupper, i tillegg til midlertidige arbeidsgrupper, som gjennom uformelle drøftelser forbereder saker som skal behandles i Komitéen av faste representanter.

Europarådets parlamentarikerforsamling består av parlamentarikere fra alle de 41 medlemslandene samt land med observatørstatus eller spesiell gjestestatus. En viktig del av arbeidet i Ministerkomitéen og Komitéen av faste representanter går ut på å følge opp anbefalinger og andre forslag fra Parlamentarikerforsamlingen. Forsamlingen har således en sentral initiativfunksjon i Europarådet. Lord Russel-Johnston fra Storbritannia ble i januar 1999 valgt til ny president i Parlamentarikerforsamlingen etter tyske Leni Fischer.

Europarådets sekretariat består av rundt 1600 personer. Parlamentarikerforsamlingen valgte 23. juni østerrikeren Walter Schwimmer som ny generalsekretær for en femårs-periode etter svensken Daniel Tarschys.

Ungarn hadde formannskapet i Ministerkomitéen frem til mai 1999, da Island overtok. Irland overtok formannskapet fra Island i november 1999.

Ministerkomitéens to møter i 1999 fant sted i Budapest 6.-7. mai (104. sesjon) og i Strasbourg 3.-4. november (105. sesjon). Statssekretær Janne Haaland Matlary ledet den norske delegasjonen under begge sesjoner.

Ministerkomitéens 104. sesjon i mai var viet markeringen av Europarådets 50-årsjubileum samt oppfølgingen av Europarådets andre toppmøte, som fant sted i Strasbourg 10.-11. oktober 1997. Før selve sesjonen ble det avholdt offisielle jubileumsseremonier i henholdsvis London 5. mai og i Budapest 6. mai. Utenriksminister Knut Vollebæk deltok under begge seremonier i egenskap av formann for OSSE. Formannen for Ministerkomitéen, Ungarns utenriksminister János Martonyi, avga på møtet en uttalelse hvor han på Europarådets vegne fordømte de graverende brudd på menneskerettighetene som hadde funnet sted i Kosovo, og la vekt på at de ansvarlige for overgrepene mot sivilbefolkningen i området måtte bringes for retten. Samtidig understreket han at Europarådet ville mobilisere sine ressurser for å bidra til gjenoppbygging og demokratisering i regionen.

Ministerkomitéen vedtok på møtet en erklæring («Budapest-erklæringen»), som trekker opp hovedlinjene for organisasjonens arbeid i årene som kommer, basert på følgende fem prioriterte områder; menneskerettigheter, demokratisk stabilitet, rettsstatens prinsipper, kultur og utdanning og sosial samhørighet.

Arbeidet med oppfølging av handlingsplanen og slutterklæringen fra Europarådets andre toppmøte har vært koordinert av egen arbeidsgruppe i Komitéen av faste representanter. Arbeidsgruppen avga sin endelige rapport på Ministerkomitéens 104. møte i Budapest. Det ble vedtatt tre nye dokumenter som oppfølging av handlingsplanen; 1) Mandatet for Europarådets nye kommissær for menneskerettigheter; 2) Erklæring og program for utdanning for demokratisk medborgerskap; og 3) Erklæring vedrørende en europeisk politikk for ny informasjonsteknologi. Det første dokumentet er nærmere omtalt under kapittel 3.2, de to andre under kapittel 4.5.1.

I arbeidet med oppfølging av toppmøtet har man fra norsk side bl.a. lagt vekt på de norske initiativene vedrørende Europarådets barneprogram og utvekslingsordningen for skoleelever; disse er omtalt henholdsvis under kapitlene 4.3.2 og 4.6 nedenfor. Fra norsk side ble det i Ministerkomitémøtet lagt vekt på at Europarådets medlemsland oppfyller de krav som følger av medlemskap, ikke minst når det gjelder oppfølging av dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstol. Når det gjelder situasjonen på Balkan, ble det pekt på betydningen av et sterkt engasjement av Europarådet i regionen, nært koordinert med særlig OSSE.

Den 105. sesjonen i november var i hovedsak viet til drøfting av arbeidet for fred og gjenreisning i Kosovo, organisasjonens bidrag til Stabilitetspakten for Sørøst-Europa samt utviklingen i Tsjetsjenia. I den anledning deltok lederen for FNs sendelag i Kosovo (UNMIK), Bernhard Kouchner, på et uformelt møte med Ministerkomitéens medlemmer. Generalsekretær Schwimmer redegjorde på møtet 4. november for sine hovedprioriteringer og kunngjorde bl.a. en revidert avdelingsstruktur for sekretariatet som samsvarer med disse. Generalsekretæren pekte på betydningen av et aktivt bidrag fra Europarådet til Stabilitetspakten for Sørøst-Europa og benyttet også anledningen til å ta opp utviklingen i Tsjetsjenia. Han la vekt på de akutte humanitære konsekvensene av den væpnede konflikten, og understreket behovet for å komme frem til en politisk løsning som kunne bringe fred til området.

En ny sivilrettslig konvensjon mot korrupsjon, som er et viktig ledd i oppfølgingen av vedtakene fra Europarådets andre toppmøte, ble lagt frem for undertegning på det 105. Ministerkomitémøtet og undertegnet av statssekretær Haaland Matlary. Konvensjonen utfyller de bestemmelser som går frem av den strafferettslige konvensjonen på dette området, som ble vedtatt i 1998. Begge konvensjoner vil bli fulgt opp innenfor Europarådets nye organ. Gruppen av stater mot korrupsjon (GRECO), som også springer ut av beslutningene fra toppmøtet.

I tråd med handlingsplanen fra toppmøtet ble Europarådets kampanje for den europeiske arv åpnet gjennom en seremoni i Bucuresti 11. september. Målet er å øke bevisstheten i medlemslandene for behovet for å ta vare på europeiske kultur- og naturminner, herunder å bidra til økt dialog og toleranse mellom ulike kulturelle, etniske og religiøse grupper, basert på gjensidig respekt for hverandres egenart. Åpningsseremonien var bl.a. finansiert gjennom et frivillig bidrag fra Norge. Kampanjen vil vare i ett år frem til september 2000.

Fra norsk side ble det lagt spesiell vekt på nødvendigheten av å verne om og styrke Europarådets apparat for å sikre respekt for menneskerettighetene, i første rekke Den europeiske menneskerettskonvensjon og domstolen. I denne forbindelse ble det pekt på behovet for å gi domstolen tilstrekkelige ressurser til å redusere sitt etterslep av ubehandlede saker og til å behandle den sterkt økende mengden nye klager som mottas. I tillegg ble det understreket at alle medlemsland måtte etterleve dommer vedtatt av domstolen. Alvaro Gil-Robles ble ønsket velkommen som organisasjonens første kommissær for menneskerettigheter og ble lovet full støtte.

2.1 Medlemskap og observatørstatus i Europarådet

2.1.1 Medlems- og søkerland

Av samtlige europeiske land er det bare Den hellige stol som ikke er medlem eller har søkt om medlemskap i organisasjonen. Parlamentarikerforsamlingen spiller en sentral rolle i vurderingen av søkerlandenes tilpasning til kravene til medlemskap. På bakgrunn av en tilråding om medlemskap fra forsamlingen avgjør Ministerkomitéen om medlemskap skal innvilges.

Georgia ble formelt tatt opp som Europarådets 41. medlem 27. april, etter at Komitéen av faste representanter 25. mars vedtok å innvilge medlemskap. Som forutsetning for medlemskap satte Parlamentarikerforsamlingen en rekke betingelser; for det første skulle Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), Den europeiske torturkonvensjon og Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter ratifiseres innen ett år etter tiltredelsen. I tillegg ble det forutsatt at Den europeiske sosialpakt og Det europeiske charter for kommunalt og regionalt selvsyre skulle ratifiseres innen tre år. Det ble videre stilt en rekke krav til reform av den interne lovgivning og til at bestrebelsene med å løse konflikten i Abkhasia med fredelige midler skulle videreføres. Det fremgikk av tilrådingen at Parlamentarikerforsamlingen ville overvåke oppfyllelsen av de fremsatte kriterier i perioden etter at landet har tiltrådt organisasjon. Georgia ratifiserte EMK i mai, under én måned etter å ha blitt medlem av Europarådet.

Armenia søkte om medlemskap i Europarådet 7. mars 1996. Søknaden er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen. Armenia fikk gjestestatus i forsamlingen 22. januar 1996.

Aserbajdsjan søkte om medlemskap 13. juli 1996. Søknaden er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen. Aserbajdsjan fikk gjestestatus i forsamlingen 28. juni 1996.

Bosnia-Hercegovina søkte om medlemskap i Europarådet 10. april 1995. Søknaden er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen. Komitéen av faste representanter anmodet forsamlingen 25. januar om en tilråding om medlemskapsspørsmålet.

Hviterussland søkte om medlemskap i Europarådet 12. mars 1993. Som følge av myndighetenes manglende respekt for demokratiske spilleregler besluttet Parlamentarikerforsamlingen 13. januar 1997 å suspendere landets gjestestatus, og dermed behandlingen av medlemskapssøknaden.

Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ) søkte om medlemskap 18. mars 1998. Søknaden er fortsatt til vurdering i Komitéen av faste representanter. Parlamentarikerforsamlingen er orientert om søknaden, men er foreløpig ikke anmodet om å avgi en tilråding i forbindelse med søknaden.

Monaco søkte om medlemskap i Europarådet 15. oktober 1998. Komitéen av faste representanter vedtok 10. november 1998 å anmode Parlamentarikerforsamlingen om en tilråding om medlemskapssøknaden.

2.1.2 Land med observatørstatus

Mexico fikk observatørstatus i Europarådet 1. desember 1999. Dette innebærer at USA, Canada, Den hellige stol og Mexico har slik status, og dermed har rett til å delta i rapportør- og arbeidsgrupper under Komitéen av faste representanter.

2.1.3 Forholdet til ikke-statlige organisasjoner

Europarådet har opp gjennom årene utviklet nære forbindelser med en rekke internasjonale ikke-statlige organisasjoner som er aktive på Europarådets fagområder. Organisasjoner som ønsker slik status må drive et arbeid som bidrar til å styrke organisasjonens grunnverdier, slik disse er nedfelt i statuttene.

I løpet av 1999 fikk i overkant av 20 nye organisasjoner innvilget slik status, og det totale antallet er i dag på rundt 400 organisasjoner. Blant de organisasjoner som har konsultativ status er; Amnesty International, Den internasjonale Redd Barna-alliansen, Association for the Prevention of Torture, European Environmental Bureau, International Commission of Jurists, International Association of Judges, European Jewish Congress, Council of European National Youth Committees, International Federation of Journalists og the European Movement. Samarbeidet med ikke-statlige organisasjoner er særlig godt utviklet innen arbeid med ungdom, hvor en sentral del av arbeidet går ut på å samle representanter for slike organisasjoner til seminarer og kurs i de to ungdomssentrene i Strasbourg og Budapest.

2.2 Medlemslandenes oppfyllelse av sine forpliktelser

2.2.1 Ministerkomitéens overvåkingsmekanisme

Ministerkomitéen har etablert en egen politisk mekanisme for å overvåke at medlemslandene overholder sine forpliktelser når det gjelder demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsippet. Denne mekanismen kommer i tillegg til den kontroll som finner sted med basis i Europarådets ulike konvensjoner, som f.eks. Den europeiske menneskerettskonvensjon, Den europeiske sosialpakt og Torturkonvensjonen. Dessuten har Parlamentarikerforsamlingen opprettet en egen overvåkingsmekanisme.

Norge legger vekt på at Ministerkomitéens overvåkingsmekanisme kan bli et best mulig redskap og fremstå som en pådriver i arbeidet for å videreutvikle mekanismen. Det nordiske samarbeidet i forbindelse med arbeidet i overvåkingsmekanismen har vært videreført i 1999, gjennom samrådsmøter i forkant av møtene i Komitéen av faste representanter og felles nordiske innlegg. Det er også en nær dialog mellom EFTA/EØS-landene og EU-landene på dette området.

Prosedyren i overvåkingsmekanismen består i at Europarådets generalsekretær, på basis av innspill fra medlemslandene, utarbeider rapporter om medlemslandene om utvalgte temaer innenfor kjerneområdene. På grunnlag av disse holdes lukkede møter i Komitéen av faste representanter, der alle medlemslandene deltar i en kritisk dialog om eventuelle brudd på medlemskapsforpliktelser og demokratiske spilleregler. Konklusjonene fra møtene er en viktig rettesnor for planleggingen av Europarådets bistandsprogrammer og programmet for det mellomstatlige faglige samarbeidet, med sikte på å hjelpe de aktuelle medlemsland til å løse de problemer som avdekkes.

Temaene for overvåkingsmekanismen i 1999 var henholdsvis dødsstraff, som ble drøftet av Komitéen av faste representanter 1.- 2. juni, og politi og sikkerhetsstyrker, som ble drøftet 16.- 17. november. Dialogen mellom Parlamentarikerforsamlingen og Ministerkomitéen på dette området har vært videreført i 1999.

2.2.2 Løpende overvåking i lys av aktuelle politiske hendelser

I tillegg til den systematiske overvåking som foregår innenfor rammen av Ministerkomitéens og Parlamentarikerforsamlingens respektive overvåkingsmekanismer, foregår det en løpende debatt innenfor organisasjonen om aktuelle hendelser som berører organisasjonens kjerneområder. Således har man i 1999 bl.a. drøftet utviklingen i Den føderale republikken Jugoslavia og Kosovo, Tyrkia (Öcalan-saken), Ukraina, Øst-Timor og Tsjetsjenia.

Det er løpende kontakt mellom organisasjonens ulike representanter når det gjelder å koordinere uttalelser om politiske saker av spesiell viktighet. I 1999 ble det således avgitt flere felles uttalelser av Generalsekretæren, presidenten for Parlamentarikerforsamlingen og Ministerkomitéens formann.

Når det gjelder Tsjetsjenia-konflikten uttalte Parlamentarikerforsamlingen 13. desember at de vedvarende brudd på menneskerettighetene begått av russiske styrker i Tsjetsjenia kunne føre til at forsamlingen ville stille spørsmål ved Russlands deltakelse i forsamlingens arbeid og i Europarådet generelt. Komitéen av faste representanter vedtok i forlengelsen av dette 15. desember å be Generalsekretæren om å komme med forslag til hvordan Europarådet kan bidra til å gjenreise demokratiet, rettsstatens prinsipper og respekten for menneskerettighetene i regionen, bl.a. i lys av besøket av Europarådets kommissær for menneskerettigheter til Moskva, Tsjetsjenia, Dagestan og Ingusjetia i perioden 28. november til 3. desember.

Ukraina har i 1998 og 1999 vært i fokus i Europarådet på grunn av landets mangelfulle etterlevelse av de forpliktelser landet påtok seg da landet ble medlem i organisasjonen i november 1995. Kritikken har vært særlig sterk fra Parlamentarikerforsamlingen som har truet med å suspendere Ukrainas parlamentarikerdelegasjon fra forsamlingen, bl.a. på grunn av landets uavklarte forhold til bruk av dødsstraff. Fra ukrainsk hold er det blitt pekt på at det pågår en rekke prosesser for lovendringer. Ukrainas oppfyllelse av medlemskapsforpliktelsene ble drøftet da formannen for Ministerkomitéen, Islands utenriksminister Halldór Ásgrímsson, og generalsekretær Walter Schwimmer besøkte landet 18.-19. oktober. Landets konstitusjonsdomstol konkluderte i desember 1999 med at bruk av dødsstraff strider mot grunnloven. Denne beslutningen er blitt godt mottatt i Europarådet.

Ministerkomitéen avga 15. september en uttalelse om situasjonen i Øst-Timor, hvor komitéen fordømte voldshandlingene som hadde funnet sted i kjølvannet av folkeavstemningen om uavhengighet, og understreket behovet for å finne en løsning på konflikten basert på respekt for demokratiske prinsipper.

2.3 Samarbeidet med EU

Retningslinjene for samarbeidet mellom Europarådet og EU er trukket opp gjennom en brevveksling av november 1996 mellom Generalsekretæren i Europarådet og presidenten i EU-kommisjonen. Samarbeidet innebærer at Kommisjonen deltar (uten stemmerett) på møter i Komitéen av faste representanter og på arbeids- og rapportørgruppemøter. Europarådets sekretariat deltar på sin side på en rekke møter på ekspertplan i Kommisjonen.

Komitéen av faste representanter har opprettet en permanent rapportørgruppe for forbindelsene med EU. Rapportørgruppen ledes for tiden av Norges ambassadør ved Europarådet. Viktige konsultasjoner mellom de to organisasjonene foregår ved de såkalte høynivåmøtene som finner sted to ganger årlig. Fra Europarådet møter Generalsekretæren og formannen i Ministerkomitéen. Fra EU møter formannen i Rådet og presidenten i Kommisjonen. Norges ambassadør ved Europarådet deltar i egenskap av formann for rapportørgruppen i Ministerkomitéens delegasjon til høynivåmøtene. Det ble i 1999 avholdt høynivåmøter i Strasbourg, 10. februar og 6. oktober.

På høynivåmøtet 10. februar orienterte det daværende tyske EU-formannskapet om at man, som ledd i en prosess for å styrke EUs fokus på menneskerettighetene, ville ta initiativ til et EU-charter for borgernes grunnleggende rettigheter. Europarådets representanter understreket organisasjonens sterke vektlegging av menneskerettighetene og at Den europeiske menneskerettskonvensjon måtte forbli det grunnleggende referansepunkt for menneskerettigheter i Europa. Videre drøftet man situasjonen på Balkan, Fellesskapets mulige tiltredelse til Europarådets sosiale utviklingsfond (fra 1. november kalt Europarådets utviklingsbank), samarbeid om demokratiprogrammer i Sentral- og Øst-Europa og samarbeid om dopingspørsmål. På dette møtet ble det undertegnet en avtale mellom Europarådet og EU om samarbeid i kampen mot rasisme og fremmedfrykt, i lys av EUs etablering av et overvåkingssenter for slike spørsmål i Wien.

På høynivåmøtet i Strasbourg 6. oktober drøftet man bl.a. status for samarbeidsprogrammene for demokratisk utvikling i Sentral- og Øst-Europa, med særlig vekt på utviklingen i de av Europarådets medlemsland som er kandidater for EU-medlemskap. Videre ble det fokusert på EU-landenes vedtak på toppmøtet i Køln i juni om å utarbeide et charter for borgernes grunnleggende rettigheter, eventuell tiltredelse av Fellesskapet til Europarådets utviklingsbank og samarbeidet om gjennomføringen av Stabilitetspakten for Sørøst-Europa.

Beslutningen om å utarbeide et EU-charter for borgernes grunnleggende rettigheter har fått stor oppmerksomhet i Europarådet. Utviklingen i denne saken vil bli fulgt opp innenfor rammen av Rapportørgruppen for forbindelsene med EU og i Parlamentarikerforsamlingen. Bakgrunnen er en bekymring for at et slikt charter kan bidra til å svekke Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) dersom charteret får rettslig bindende kraft. Det ville da oppstå en situasjon med to parallelle rettslige systemer for menneskerettsbeskyttelse i Europa. Det hersker bekymring i Europarådet for at det i en slik situasjon ville kunne oppstå konkurranse og uklare ansvarsforhold mellom EF-domstolen i Luxembourg og Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg.

Innenfor EU er det opprettet et eget organ som skal utarbeide et forslag til et slikt charter foran møtet i Det europeiske råd i desember 2000 i Nice. Forumet hadde sitt første møte 17. desember. To representanter fra Europarådet deltar som observatører i dette organet. Visegeneralsekretær Hans Christian Krüger representerer sekretariatet, mens Den europeiske menneskerettsdomstol er representert med en dommer. Visegeneralsekretær Krüger vil holde rapportørgruppen for forbindelsene med EU løpende orientert om utviklingen i drøftelsene om charteret.

2.4 Samarbeidet med OSSE

Samarbeidet mellom Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ble ytterligere styrket i løpet av 1999. Norge har både før og under sitt formannskap i OSSE i 1999 satt mye inn på å styrke koordineringen mellom OSSE og Europarådet. Samarbeidet fokuserer særlig på demokrati, menneskerettigheter inkludert minoritetsrettigheter, og styrking av rettsstatens prinsipper

Fra norsk side legger man vekt på at samarbeidet mellom de to organisasjonene bør være saksorientert, ta hensyn til deres respektive fortrinn og samtidig unngå unødig dobbeltarbeid. OSSEs styrke ligger i det preventive diplomati og evnen til å handle hurtig i felten, mens Europarådets styrke først og fremst er arbeid i dybden med juridiske instrumenter og ekspertise for å bidra til langsiktig demokratisk utvikling. Situasjonen i Sørøst-Europa, og særlig situasjonen i og rundt Kosovo, har bidratt til en mentalitetsendring i Europarådet når det gjelder viljen til å delta i feltoperasjoner. Europarådet er nå engasjert i det felles arbeidet i regionen, og bidrar bl.a. med eksperter i felten på en rekke saksområder i Kosovo. Det er illustrerende for samarbeidet mellom Europarådet og OSSE at Europarådets kontor i Pristina, Kosovo, er lokalisert i samme bygning som OSSEs sendelag.

På politisk nivå foregår samarbeidet mellom de to organisasjonene bl.a. gjennom årlige høynivåmøter mellom formannskapene og generalsekretærene i de to organisasjoner samt gjensidig deltakelse i øvrige møter av ulik art. Etter initiativ fra den norske OSSE-formannen ble det i 1999 for første gang avholdt to slike høynivåmøter, henholdsvis i januar i Strasbourg og i oktober i Berlin.

På høynivåmøtet i Strasbourg 26. januar sto utviklingen i Kosovo sentralt. De to organisasjonene fordømte samstemmig massakren av sivile som hadde funnet sted i Racak. Den norske OSSE formannen holdt blant annet et innlegg i Europarådets parlamentarikerforsamling.

Også på høynivåmøtet i Berlin 20. oktober konsentrerte drøftelsene seg om utviklingen i Kosovo og Sørøst-Europa for øvrig, og samarbeidet mellom de to organisasjonene i regionen. I tillegg drøftet man utviklingen i de kaukasiske statene Georgia, Armenia og Aserbajdsjan samt forberedelsene av OSSEs toppmøte i Istanbul 18.-19. november.

For å styrke kontakten ytterligere ble det avholdt et eget møte på embetsmannsnivå i Strasbourg 28. juni som fokuserte på arbeidet for å skape stabilitet i Sørøst-Europa, inkludert Kosovo. I tillegg ble det på norsk initiativ avholdt et ekspertseminar i Wien 4. oktober som drøftet potensialet for gjensidig forsterkende samarbeid, men også faren for dobbeltarbeid, på de områder begge organisasjoner er engasjert. Det ble spesielt fokusert på de to organisasjonenes ulike mekanismer for overvåking av at medlemslandene overholder sine forpliktelser.

Komitéen av faste representanter har opprettet en permanent rapportørgruppe for forbindelsene med OSSE. Under formannskapsperioden deltok representanter for OSSE-enheten i Utenriksdepartementet på en rekke av møtene i rapportørgruppen i 1999. Etter et initiativ fra Norge ble det 21. mai avholdt et felles seminar i Bergen mellom Europarådet og OSSE om kulturens rolle i avverging av konflikter. Den norske og islandske utenriksminister representerte henholdsvis OSSE og Europarådet som ledere for de to organisasjonene.

Den 12. februar ble det avholdt et årlig trepartsmøte mellom representanter for Europarådet, OSSE og FN, hvor samarbeidet og arbeidsdelingen mellom de tre organisasjonene i bl.a. Kosovo ble drøftet.

2.5 Europarådets engasjement på Balkan

Europarådet har i 1999 vært aktivt engasjert i arbeidet med å stabilisere de politiske forholdene på Balkan innenfor organisasjonens fem prioriterte områder; menneskerettigheter, demokratisk stabilitet, rettsstatens prinsipper, kultur og utdanning og sosial samhørighet. Nedenfor følger en oversikt over dette engasjementet. Ministerkomitéen vedtok 7. mai et eget program for Sørøst-Europa. Programmet gir en oversikt over hvordan organisasjonen kan bidra i arbeidet for å sikre langsiktig stabilitet i Balkan-regionen, basert på organisasjonens ulike rettslige instrumenter, ressurser og faglige kompetanse.

2.5.1 Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ)/Kosovo

Utviklingen i Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ) og særlig konflikten i Kosovo, har stått sentralt på Europarådets agenda i hele 1999. Gjennom en rekke politiske uttalelser i løpet av året har Ministerkomitéen, Parlamentarikerforsamlingen og Kommunalkongressen fordømt overgrep mot sivile, etnisk rensing og andre grove brudd på menneskerettighetene, og påpekt behovet for en omfattende internasjonal innsats for å løse flyktningekrisen som oppsto som en følge av konflikten. Lederskapet i FRJ har gjentatte ganger blitt oppfordret til å respektere de demokratiske spillereglene. Parlamentarikerforsamlingen og Kommunalkongressen har arbeidet for å underbygge den demokratiske opposisjonen i Serbia. Tilsvarende har forsamlingen støttet myndighetene i Montenegro, som har distansert seg fra Serbias fremferd i Kosovo. Parlamentarikerforsamlingens president besøkte bl.a. Montenegros hovedstad Podgorica i perioden 7.- 9. juli og Kosovo i perioden 21.- 24. august. Generalsekretæren besøkte Kosovo i perioden 9.-10. november.

Europarådet har samarbeidet med OSSE bl.a. om opplæring av menneskerettsobservatører og konstitusjonelle spørsmål i Kosovo. Organisasjonen har vært aktivt til stede i Kosovo siden opphøret av krigshandlingene, i samsvar med Sikkerhetsrådets resolusjon 1244 om Kosovo. I samarbeid med bl.a. FNs sendelag i Kosovo (UNMIK) og OSSE har Europarådet vært engasjert i prosjekter knyttet til utvikling av lovgivning, bl.a. i forhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon, restrukturering av rettsvesenet, trening av politistyrker, utvikling av funksjonsdyktige lokalmyndigheter, utvikling av et fungerende utdanningssystem, beskyttelse av minoriteter og folkeregistrering. Engasjementet omfatter også tiltak rettet mot svartebørshandel og korrupsjon samt programmer rettet mot barn og ungdom.

Organisasjonen opprettet 23. august et eget Europarådskontor i Pristina. Kontoret koordinerer Europarådets samarbeid i Kosovo i forhold til UNMIK, FNs høykommissær for flyktninger, OSSE og EU, og har ansvaret for oppfølgning av Europarådets prosjekter lokalt.

2.5.2 Bosnia-Hercegovina

Europarådets arbeid i Bosnia-Hercegovina er et bidrag til gjennomføringen av de sivile sidene av Dayton-avtalene og har som målsetting å bistå landet i å tilfredsstille kravene til medlemskap i Europarådet. Organisasjonen har kontor i Sarajevo og åpnet i tillegg et kontor i byen Mostar i januar 1999. Kontorene har som viktigste oppgaver å bistå i organiseringen og gjennomføringen av samarbeidstiltak, å opprettholde nær kontakt med øvrige internasjonale organisasjoner samt å drive informasjonsvirksomhet rettet mot befolkningen.

Europarådet har overoppsynet med at Den europeiske menneskerettskonvensjonen blir anvendt som nasjonal lovgivning i Bosnia-Hercegovina, og hadde også ansvaret for opprettelsen av Menneskerettskammeret for Bosnia-Hercegovina. Kammeret har kompetanse som en domstol, og dømmer i saker der enkeltindivider, frivillige organisasjoner eller en av partene i Dayton-avtalene har klaget over brudd på menneskerettighetene i landet.

Om søknaden fra Bosnia-Hercegovina om medlemskap i Europarådet vises det til kapittel 2.1.1 ovenfor.

2.5.3 Europarådets bidrag til Stabilitetspakten for Sørøst-Europa

Ministerkomitéen vedtok 7. mai et eget program for Sørøst-Europa. Programmet gir en oversikt over hvordan Europarådet kan bidra i arbeidet for å sikre langsiktig stabilitet i Balkan-regionen, basert på organisasjonens ulike rettslige instrumenter, ressurser og faglige kompetanse. Programmet er blitt løpende supplert og konkretisert i løpet av 1999 og konsentrerer seg om følgende hovedområder; utvikling av lovgivning som er i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjon og andre sentrale europarådsinstrumenter; styrking av lokalt demokrati og desentralisert samarbeid; opprettelse av ombudsmannsinstitusjoner; bygging av multi-etniske samfunn som sikrer respekt for nasjonale minoriteter; styrking av ytringsfrihet og frie media; utvikling av utdanningssystemer bygget på demokratiske verdier; likestillingsspørsmål; kamp mot organisert kriminalitet og korrupsjon; fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling.

Stabilitetspakten for Sørøst-Europa ble initiert av det daværende tyske EU-formannskapet og vedtatt i Køln 10. juni. Stabilitetspakten har som målsetting å styrke det politiske og økonomiske samarbeidet mellom landene i regionen og legge til rette for integrering av landene i europeiske samarbeidsstrukturer. Pakten legger opp til et nært samarbeid mellom alle internasjonale organisasjoner som er engasjert i regionen, bl.a. EU, OSSE og Europarådet. I tillegg legges det stor vekt på å involvere de berørte landene aktivt i arbeidet under pakten gjennom opprettelsen av såkalte regionale bord. Europarådet vil bidra til gjennomføringen av Stabilitetspakten basert på hovedlinjene som er trukket opp i organisasjonens eget program for Sørøst-Europa. Organisasjonen deltar således i alle de tre underliggende arbeidsbord som er opprettet under pakten; bord 1 for demokrati og menneskerettigheter; bord 2 for økonomi og bord 3 for sikkerhet.

2.6 Norske frivillige bidrag til Europarådet i 1999

Norge ga følgende frivillige bidrag til Europarådet i 1999; FRF 1 mill. (ca. NOK 1,2 mill.) til Europarådets utvekslingsordning for skoleelever; NOK 500 000 til Europarådets program for å styrke menneskerettsopplæringen i det tyrkiske politivesen «Police and Human Rights 1997-2000»; NOK 500 000 til europarådsprosjekter i Estland og Latvia for å styrke integreringen av landenes russisktalende befolkning; NOK 200 000 til engasjement av en norsk ekspert under Europarådets barneprogram; NOK 500 000 til prosjekter under barneprogrammet for å bedre forholdene for barn i flyktningeleirene i Albania under Kosovo-krisen; FRF 1066 000 til Europarådets samarbeidsgruppe mot narkotikamisbruk og -handel («Pompidou-gruppen»); FRF 200 000 til et prosjekt for opplæring av dommere i Romania; FRF 100 000 til åpningen av Europarådets kampanje for kulturminnevern; FRF 105 000 til et utredningsprosjekt i forbindelse med opprettelsen av den nye europeiske menneskerettsdomstolen; NOK 300 000 til et samarbeidsprosjekt mellom Europarådet og OSSE for styrking av rettighetene for Roma/sigøynere; FRF 150 000 som bidrag til forberedelsene av en europeisk konferanse i oktober 2000 foran FNs verdenskonferanse mot rasisme i 2001; NOK 200 000 til Det europeiske ungdomsfondet, øremerket aktiviteter for ungdom i Sørøst-Europa; NOK 500 000 til Europarådets engasjement under Stabilitetspakten for Sørøst-Europa på medieområdet; NOK 600 000 til et globalt forum for fattigdomsbekjempelse i regi av Europarådets Nord-sør senter; FRF 180 000 til Europarådets kulturfond, bl.a. til forberedelsene av Det europeiske språkåret i 2001 og til Europarådets etterutdanningsprogram for lærere.

De samlede norske frivillige bidrag utbetalt til Europarådet i 1999 utgjorde totalt rundt FRF 5,5 millioner, eller NOK 6,7 millioner.

2.7 Europarådets budsjett for 1999

Europarådets fem store bidragsytere, Frankrike, Italia, Storbritannia, Tyskland og Russland, dekker hver 12,8 prosent, eller til sammen 64 prosent av Europarådets ordinære budsjett. Det ordinære budsjettet var i 1999 på FRF 1 043 124 704, en nominell økning på 0,84 prosent fra året før.

Norges andel utgjorde FRF 13 445 627 eller 1,34 prosent av det ordinære budsjett. Medregnet finansieringen av pensjoner og ulike delavtaler som Norge er med i, var det norske tilskuddet i 1999 på til sammen FRF 16 742 443. I tillegg til dette kom de ordinære norske tilskuddene til Ungdomsfondet på FRF 204 056, Fondet for kinematografisk og audiovisuelt arbeid i Europa (Eurimages) på FRF 1,5 mill. samt norske frivillige bidrag.