6 Eksporten av forsvarsmateriell i 2002

Denne stortingsmeldingen er den åttende i rekken av meldinger til Stortinget om årlig eksport av forsvarsmateriell fra Norge.

Norske eksportører har siden 1. januar 1996 vært pålagt å rapportere om eksport av forsvarsmateriell beskrevet på liste I, samt tilknyttede tjenester. Siden 1997 har eksportørene også vært pålagt å rapportere om utførte reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere knyttet til militært materiell omfattet av liste I.

I dette kapittelet gis det oversikter over eksporten av forsvarsmateriell basert på verdien av utførsel ved salg av varer, teknologi og tjenester som omfattes av liste I. Oversiktene inneholder ikke opplysninger om midlertidig utførsel av varer for demonstrasjon eller reparasjon eller varer som er eller vil bli returnert til Norge.

Eksporten av forsvarsmateriell og tjenester er fremstilt i syv tabeller:

Tabell 6.1: Mottakerland i henhold til varegruppene i liste I.

Tabell 6.2: Eksport av forsvarsmateriell fordelt på varegruppene i liste I.

Tabell 6.3: Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land.

Tabell 6.4: Eksport av forsvarsmateriell fordelt på regioner.

Tabell 6.5: Utførte tjenester knyttet til liste I.

Tabell 6.6: Reparasjoner foretatt i Norge for utenlandske oppdragsgivere.

Tabell 6.7: Eksport av forsvarsmateriell, tjenester og reparasjoner 1996-2001.

Det opplyses også om hvilke bedrifter som har rapportert om eksport av forsvarsmateriell i 2001.

Den samlede verdien av eksporten i 2002 var 2.354.621.000 kroner. Av dette utgjør tjenester 16.662.000 kroner og reparasjoner for utenlandske eiere 41.976.000 kroner. I 2001 var eksportverdien 1.680.603.000 kroner. I de øvrige år siden 1996 har den årlige eksportverdien ligget mellom 1.1-1.3 milliarder kroner. Økningen i 2002 skyldes en særlig vekst i eksporten til Australia, Canada, Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia, Tyrkia og USA.

På bakgrunn av bedringen av menneskerettighetssituasjonen i landet, ble det i desember 1999 gitt tillatelse til leveranser av Penguin sjømålsmissiler til det tyrkiske sjøforsvaret. Økningen i 2002 skyldes også at leveransene av sjømålsmissiler som ble innvilget til Tyrkia i 1999 i hovedsak ble gjennomført i 2002. Kontrakten inneholdt en opsjon for levering av ytterligere 9 stk. sjømålsmissiler som ble innvilget i november 2001. Det ble ikke foretatt leveranser under denne lisensen i 2002, og gyldighetsfristen er forlenget til november 2003. Tillatelser for utførsel av reservedeler for vedlikehold av tidligere levert utstyr har vært innvilget.

De største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge er NATO-landene, de nordiske land og andre europeiske land. De største mottakere av kategori A-materiell (våpen og ammunisjon) var Australia, Hellas, Spania, Sveits, Sverige, Tyrkia og USA. Når det gjelder B-materiell (annet militært materiell, f.eks. kommunikasjonssystemer) var de største mottakerne fra Norge i 2002 Canada, Hellas, Italia, Storbritannia, Sverige, Tyskland og USA. I tillegg har bl.a. Brasil, Egypt, Chile, De forente arabiske emirater, Hong Kong, Japan, Kroatia, Kuwait, Latvia, Macau, Malaysia, Polen, Saudi-Arabia, Singapore, Slovakia, Sør-Afrika, Sør-Korea og Thailand mottatt norsk forsvarsmateriell.

Norsk forsvarsindustri produserer og eksporterer i liten grad komplette våpensystemer. Unntaket er sjømålsmissiler. Eksporten av sjømålsmissiler bidro i stor grad til økningen i eksporten i 2002. I tillegg utgjorde komponenter, deler, elektronisk utstyr og sprengstoff den overveiende del av eksporten. Slike innsatsvarer inngår sammen med andre deler i ferdige utenlandske produkter.

Norge har i internasjonal sammenheng en relativt beskjeden eksport av forsvarsmateriell. Ifølge tall fra SIPRI 1var Norge på 26. plass blant verdens leverandører av konvensjonelle våpen i perioden 1996-2000. Til sammenligning var Australia på 15., Canada på 14., Sverige på 13., Kina på 9., Italia på 8., Nederland på 7., og Tyskland på 5 plass. I 2001 var Norge på 19. og Sverige på 11. plass. Tyskland, Nederland, Australia, Canada, Italia og Kina lå på samme nivå i 2001 som gjennomsnittet for 1996-2000.

I femårsperioden 1997-2001 falt gjennomsnittsnivået for internasjonal våpenhandel. Dette kan i første omgang forklares med at USA leverte mindre enn tidligere. Til tross for en reduksjon i eksporten av konvensjonelle våpen på 65% siden 1998, var USA den største leverandøren i gjennomsnitt i perioden 1997-2001. I den samme perioden var Russland den nest største leverandøren. En økning i eksporten på 24% fra 2000 til 2001 gjorde Russland til den største leverandøren av konvensjonelle våpen i 2001. Andre store leverandører var Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Ukraina, Nederland, Italia og Kina.

Den desidert største mottaker av konvensjonelle våpen i 2001 var Kina, med en vekst på 44% fra 2000. India økte sin import med 50% i forhold til 2000, og var dermed den tredje største mottaker av konvensjonelle våpen i 2001. Andre store importører av konvensjonelle våpen i perioden 1997 - 2001 var ifølge SIPRI Taiwan, Saudi Arabia og Tyrkia. Norge var her på 27. plass, Sverige nr. 32, Sveits nr. 19, Finland nr. 14 og Storbritannia nr. 12.

Bedrifter som har rapportert om eksport av forsvarsmateriell i 2002

Alvis Moelv AS 2

AME AS

ARC AS

Bakelittfabrikken AS

Bandak AS

Caseb AS

Det Norske Veritas

Dyno Nobel ASA

Engelsrud Fyrverkerifabrikk AS

Ericsson AS

Exide Sønnak AS

Flextronics International Norway A/S

Forsvarets logistikkorg. FLO/Hovedarsenalet

Hausken

Henriksen, H. mek verksted A/S

Kitron Kongsberg AS

Kongberg Defence and Aerospace AS

Kongsberg Defence Communication ANS

Kongsberg Maritime Ship System AS

Kongsberg Protech A/S

Kongsberg Small Arms AS

Krico Norway AS

Kværner Eureka AS

Landrø, Magne A/S

Nammo Raufoss ASA

Natech AS

Nera Networks AS

Norma AS

Obsima AS

OKT Norge AS