6 Norsk forsvarsindustri

Med norsk forsvarsindustri menes i denne sammenheng industri i Norge som leverer varer og tjenester til Forsvaret. Det vil si bedrifter, uavhengig av eierforhold, som er registrert i Norge, og der verdiskapingen og kompetansen knyttet til leveransene finnes i Norge.

6.1 Omsetning og eksport – forsvarsindustriens betydning for norsk økonomi

Den totale omsetningen i norsk forsvarsindustri anslås å ha vært i omlag 9 milliard kroner årlig de siste par årene. Dette tallet øker vesentlig om forsvarsleverandører som tilhører andre industrigrener, f.eks. verfts-, næringsmiddel- og tekoindustrien, inkluderes. Forsvarets anskaffelser av varer og tjenester fra norsk forsvarsindustri anslåes til om lag 6 milliarder kroner pr. år.

I 2005 utgjorde eksport av lisenspliktig forsvarsmateriell ca. 3 milliarder kroner. Dette er om lag 1,2 % av den samlede eksport av industrivarer. Eksportandelen har de senere år, med unntak av 2004, vært sterkt økende og er nesten tredoblet siden 2000. Økningen er i hovedsak et resultat av gjenkjøp i forbindelse med anskaffelsen av nye fregatter til Sjøforsvaret. Rene forsvarsprodukter eksporteres i hovedsak til NATO-land (78 %), Australia og New Zealand (16 %) og Finland og Sverige (4 %). 59 norske bedrifter rapporterte eksport av forsvarsmateriell i 2005. En vesentlig del av eksporten er leveranser som godskrives som gjenkjøp.

6.2 Strukturelle forhold

Forsvarsindustrien består av noen få store, et mindre antall mellomstore og mange små bedrifter. De siste er i stor grad underleverandører til de store, men flere leverer også direkte til Forsvaret, særlig i forbindelse med reservedeler, oppgraderinger og tjenester. De to største forsvarsindustrielle miljøene er lokalisert til Kongsberg og Raufoss, og har avgjørende betydning for næringsutvikling og arbeidsplasser lokalt. En betydelig del av de mindre bedriftene er lokalisert i de samme områdene, men det finnes underleverandører i nesten alle fylker.

Det er få bedrifter som driver utvikling, produksjon og salg av forsvarsmateriell som er rene forsvarsbedrifter. Disse bedriftene står imidlertid for en vesentlig del av omsetningen i bransjen. I 2002 stod ni bedrifter, som hadde nesten all sin omsetning innenfor forsvarssektoren, for omlag 60 % av omsetningen av forsvarsmateriell. Kongsberg Defence & Aerospace stod alene for mer enn 25 %.

Antall ansatte som er direkte beskjeftiget med oppgaver knyttet til utvikling og produksjon av forsvarsmateriell er anslått til ca. 5 000. En betydelig andel av disse arbeidsplassene er knyttet til høyteknologisk virksomhet innenfor utvikling og avansert produksjon. I tillegg kommer ringvirkninger hos små og mellomstore bedrifter. Disse er ofte mindre, innovative og nisjeorienterte utviklings- og industrimiljøer.

6.3 Kompetanse, teknologi og produkter

Norsk forsvarsindustris kompetanse og produktportefølje er i betydelig grad et resultat av et tett samarbeid mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og forsvarsindustrien. Det er verken mulig eller ønskelig for et lite land som Norge å utvikle egne våpenplattformer som f.eks. fly, helikoptre og pansrede kjøretøyer eller avanserte våpensystemer. På noen områder har imidlertid Norge nasjonal kompetanse til å utvikle komplette systemløsninger. Det gjelder bl.a. missiler, avansert ammunisjon, kommando- og kontrollsystemer, mindre marinefartøyer, kommunikasjonssystemer og systemer for informasjonssikkerhet og kryptering. Videre eksisterer det en betydelig spisskompetanse innenfor bl.a. elektrooptikk, avanserte materialer, sensorteknologi og simulatorer. Dette gjør det mulig å levere avanserte delsystemer helt i forkant av den teknologiske utviklingen, f.eks. rakettmotorer, våpenstasjoner, lysforsterkningsutstyr og ubemannede undervannsfarkoster.

6.4 Suksessfaktorer

Særlig tre faktorer har vært med å forme norsk forsvarsindustri de siste tiårene. Den første er det tette samarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og forsvarsindustrien som har resultert i innovative og teknologisk avanserte produkter som møter Forsvarets krav og behov. De aller fleste av disse produktene har bevist sin konkurransedyktighet i det globale forsvarsmarkedet ved at de gjentatte ganger har blitt foretrukket av andre land (f.eks. luftvern), ofte i skarp konkurranse med produkter fra vesentlig større og mer betydningsfulle leverandører. Uten et tett samarbeid og en god og åpen dialog med Forsvaret, som en krevende og kunnskapsrik kunde, hadde dette ikke vært mulig.

Den andre faktoren har vært gjenkjøp. Gjenkjøpsregimet gir adgang til ellers lukkede markeder. Gjenkjøp har også åpnet for en betydelig teknologioverføring, og gitt norske bedrifter muligheten til å delta i utvikling og produksjon av avanserte våpenplattformer og -systemer. Dette har i vesentlig grad bidratt til å heve den generelle kompetansen hos bedriftene som har deltatt, og har vært et viktig bidrag til verdiskaping og vekst.

Den tredje og kanskje viktigste faktoren er at Norge, sammenlignet med mange andre land, har hatt relativt høy grad av konkurranse om Forsvarets anskaffelser. Dette har gjort norsk industri konkurransedyktig og bidratt til at industrien i Norge har kunnet levere konkurransedyktige produkter til andre lands forsvar.