3 Status for arbeidet
3.1 Konkurransegrunnlag og aktuelle tilbydere
For Regjeringen har det vært viktig å få til en konkurransesituasjon mellom flere tilbydere for utvikling av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu for å få et best mulig konsept, også når det gjelder økonomi og lønnsomhet. For å legge til rette for slik konkurranse satte Nærings- og handelsdepartementet 5. mars 1999 ned et utvalg (Spjøtvoll-utvalget) for å utarbeide forslag til krav og retningslinjer for utbyggingen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Utvalget besto av representanter fra næringsliv, utdannings- og forskningsmiljø samt personer med erfaring fra inkubator- og gründervirksomhet. Utvalget, som ble ledet av rektor Emil Spjøtvoll fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, avleverte sin rapport 27. mars 1999.
Med bakgrunn i Stortingets vedtak om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu av 25. februar 1999, og med råd fra Spjøtvoll-utvalget, utarbeidet Nærings- og handelsdepartementet et sett med utdypende krav og retningslinjer til et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Parallelt med dette arbeidet skjedde en utlysning av prosjektet i nasjonale aviser og internasjonalt (Financial Times). Krav og retningslinjene som skulle danne et grunnlag for utarbeidelse av planer for utvikling av et IT- og kunnskapssenter ble sendt til aktuelle tilbydere 8. april 1999. Frist for innlevering av tilbud ble satt til 18. mai 1999.
Det kom inn forslag fra syv ulike tilbydere som ønsket å utvikle et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Disse var:
International Education Centre, Norge
Science & Technology Park Services Ltd, Irland
Nettverk Fornebu AS, Norge (Orkla ASA, Storebrand ASA og ICA AS/Hakon Gruppen)
Enterprise Holding Company, Sveits
Fornebu Technoport, Norge (KLP Eiendom AS og Forskningsparken AS)
IT-Fornebu AS (Norsk Investorforum), Norge
Verdens Fredsfond, Norge
Evalueringen ble foretatt av en gruppe med representanter fra Nærings- og handelsdepartementet (leder), Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet samt Statsbygg. En benyttet også fagkunnskap fra konsulentselskapene Deloitte & Touche, Dovre International og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co.
Evalueringsprosessen viste at fire av tilbyderne (International Education Centre, Science & Technology Park Services Ltd, Enteprise Holding Company og Verdens Fredsfond) hadde unnlatt å oppfylle eller besvare helt sentrale punkter i kravspesifikasjonen, bl.a. vedrørende finansiering. Disse fire tilbudene valgte man derfor å ikke gå videre med.
De tre tilbudene som sto igjen (Fornebu Technoport, IT-Fornebu AS og Nettverk Fornebu AS) ble deretter undergitt en grundig vurdering. Momenter som ble vurdert var blant annet visjonen for et senter, innholdet (utdanning, forskning, inkubator/innovasjon og næringsvirksomhet), regionale og internasjonale relasjoner, organisering og finansiering.
De tre gjenværende tilbudene har ulike sterke og svakere sider. Evalueringsgruppen anser at det i sum er svært vanskelig å skille dem ut fra den dokumentasjon som er gitt. Det er Regjeringens oppfatning at en med bakgrunn i det foreliggende materiale ikke nå bør utpeke en utbygger for IT- og kunnskapssenteret på Fornebu. Det er en målsetting å bygge opp et slagkraftig senter, som også har et regionalt perspektiv. De store statlige verdiene som er involvert, gjør det ytterligere påkrevet med en grundig vurdering. Utfra begge disse forhold er det Regjeringens konklusjon at en bør gå i innledende forhandlinger med de tre tilbyderne som gjenstår.
Regjeringen har merket seg ønsket i Stortinget om en mulig samling av flere interessenter i ett selskap. Dette ønsket vil bli brakt videre til Statsbygg.
3.2 De tre aktuelle tilbudene
Fornebu Technoport understreker at senteret skal samvirke og være en del av den forsknings- og innovasjonspolitiske helheten i Norge. Senteret er en del av en «Oslo Teknopol», og skal framstå som et element i et «Network of excellence» og inngå i en arbeidsdeling mellom nasjonale miljøer. Det skal være en node i et nasjonalt og internasjonalt nettverk. Det foreslås at 145 dekar inngår i det felles eierselskapet. Det legges inn ytterligere arealer under bakken, og gulvarealet økes dermed. Arealer som skal selges til IT-virksomheter forutsettes solgt til KLP Eiendom.
IT Fornebu AS har som formål med utbyggingen på Fornebu å etablere en «Innovasjonslandsby», som integrerer både forskning, undervisning og næringsvirksomhet i et mangfoldig moderne bomiljø. Kunnskaps- og innovasjonssenteret skal gjøre det attraktivt for private kompetente investorer å gå inn i nyskapingsprosjekter. Forslaget legger inn 1600 boliger (herav 600 studentboliger), og omfattende servicefunksjoner. Tilbyder forutsetter lagt inn større arealer, i alt 505 dekar, enn staten har til rådighet i det felles selskapet, inkludert arealer som staten har forutsatt solgt med IT-føringer. Tilleggsarealer vil IT Fornebu AS by på fra Oslo kommune, og det er ingen forutsetning at staten deltar med egenkapital her.
Nettverk Fornebu AS har visjoner om et senter der forskningsfronten, ledende IT-miljøer og avanserte unge miljøer kobles sammen. Elementer er Gründerbyen (unge gründere, utdanning og etablerte kunnskapsbedrifter), Smeltedigelen (også de uortodokse elementer i bransjen), Kunnskapsbyen (ulike karriere- og aldersnivåer), Opplevelsesbyen og Impulsbyen (kontakt til 3. verden). Det felles eierselskapet vil disponere totalt 145 dekar, mens 125 dekar inklusiv Koksa forutsettes solgt fra staten til aktuelle virksomheter med IT-føringer. Nettverk Fornebu AS ønsker selv å kjøpe dette området til bruk i samsvar med kravspesifikasjonen.
3.3 Forhold ved eiendommene
Staten forutsetter å kunne ha til rådighet ca 270 dekar, forutsatt avtale med Oslo kommune om makeskifte/kjøp. Statsbygg har i gjennom vel to år ført sonderinger og forhandlinger med Oslo kommune for å finne fram til avklaringer og mulige løsninger på konflikter knyttet til forutsetninger og vilkår ved Oslos tilbakefallsrett og overtakelse av eiendommer på Fornebu. Statsbygg har også prøvd å få til en samarbeidsavtale med Oslo om gjennomføring av infrastrukturutbygging på Fornebu, siden Bærum kommune ikke selv vil ta denne oppgaven. I forhandlingene har man enighet på administrativt nivå om et makeskifte slik at staten får kontroll med all grunn under Terminalbygningen. Stortingsbehandlingen i februar 1999 medførte også at staten skulle forhandle om kjøp av Oslos eiendom mellom Koksa og Terminalbygget. Avtale om kjøpsprosess er nå inkludert, og er en del av avtaleknippet.
Alle avtaler skal imidlertid vurderes samlet av Oslo, før de fremmes for politisk godkjenning. Dette har ennå ikke skjedd. Oslo og Statsbygg har også funnet et felles grunnlag for forhandlinger som grunneiere mot Bærum i deres ønsker om å inngå utbyggingsavtale med grunneierne. Forhandlinger er igangsatt. Et flertall i Oslo bystyre vedtok 26. mai 1999 at Oslo kunne forhandle direkte med staten om makeskifte/salg av det nødvendige areal til IT-satsing på Fornebu, forutsatt markedspris.
SAS og Statsbygg har i lengre tid forsøkt å komme til enighet omkring meget komplekse eiendoms- og rettighetsforhold knyttet til Koksa-området på Fornebu. Da det ble klart at partene sto så langt fra hverandre at saken trolig ville ende i rettstvist, ble det forhandlet fram en avtale om felles salg av området. SAS aksepterte at staten la inn visse forutsetninger ved salget for å ivareta nasjonale interesser. Men samtidig var ingen av partene forpliktet til å godta salget dersom man mente prisen som ble oppnådd var for lav. Megler ble valgt ut i fellesskap og etter konkurranse, og kontrakt om oppdrag inngått. Høsten 1998 ble Koksa avertert både nasjonalt og internasjonalt for salg med akseptert IT-føring. Imidlertid valgte man å avvente fullføring. Nå er megleroppdraget sagt opp. Statsbygg og SAS er i ferd med å forhandle fram en ny avtale hvor SAS innløses etter takst.
Bærum kommune vedtok i november 1996 en kommunedelplan for Fornebu, kalt kommunedelplan 1. Planarbeidet ble videreført i samarbeid med grunneierne Oslo kommune og staten ved Statsbygg. Etter en konkurranse mellom internasjonale team, ble et finsk vinnerutkast ført videre som grunnlag for kommunedelplan 2.
I samarbeidet mellom partene har man hele tiden forsøkt en gjensidig påvirkning gjennom faglige utredninger og analyser. Det har imidlertid ikke vært mulig å bygge bro mellom statlige ønsker utfra nasjonale og regionale hensyn, formidlet gjennom departement og fulgt opp av Statsbygg, og Bærum kommunes egne forventninger og krav. Bærums administrasjon laget et utkast til Kommunedelplan 2 av 25. mars i år. Det er dette utkastet de tre aktuelle tilbyderne til nasjonalt IT- og kunnskapssenter har lagt til grunn. Imidlertid valgte Bærum kommune etter politisk behandling å legge ut til offentlig høring et revidert utkast til kommunedelplan 2 av 19. april. Ingen av tilbyderne har forholdt seg fullt ut til dette utkastet som blant annet endrer arealbruken fra blandet næring og bolig, til rent boligområde for en sentral del av arealene tiltenkt det nye IT- og kunnskapssenteret. Ingen av de tre aktuelle tilbudene er derfor fullt ut i samsvar med høringsutkastet til kommunedelplan 2. Statsbygg har som statlig fagmyndighet varslet tre innsigelser mot utkastet, hvorav ett er begrunnet i hensynet til tilrettelegging for nasjonalt IT- og kunnskapssenter. De to andre er begrunnet i for lave utbyggingsrammer og for høy parkeringsdekning.