St.meld. nr. 43 (2004-2005)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

1 Statsminister Kjell Magne Bondevik: Innlegg i generaldebatten, Nordisk Råds 56. sesjon, 1. november 2004

Vi har det godt vi som lever i Norden. I flere år har FNs utviklingsprogram satt de nordiske land øverst på listen for «menneskelig utvikling». Vi scorer høyt på helse og velferd, vi har lav arbeidsledighet sammenlignet med andre land, vi legger stor vekt på vern av natur og miljø, samtidig har vi åpne, konkurransedyktige økonomier.

I Norden har vi et verdifellesskap. Vi har en felles forståelse av de overordnede samfunnsutfordringer. Vi har i stor grad en felles tilnærming på en rekke områder som helse, miljø, sosiale ordninger og samarbeid i arbeidslivet. Vi legger til grunn at menneskene er vår viktigste ressurs.

Betyr så dette at vi har nådd alle våre mål? Absolutt ikke. Vi har fortsatt fattige i våre nordiske land, og vi har for høy arbeidsledighet. Disse skyggesidene skal vi aktivt bekjempe.

Vi står overfor nye store oppgaver som vi best kan løse sammen i et nordisk samarbeid, både globalt i Europa og innen vår egen region.

La meg gi noen eksempler.

Vi er glad for at alt nå tyder på at Russland snart vil ratifisere Kyoto-protokollen, slik at den dermed trer i kraft. Det vil bety mye for det internasjonale klimaarbeidet. Men samtidig er dette bare et første steg på veien. Forhandlinger om et mer ambisiøst, globalt klimaregime etter 2012 bør settes i gang så snart som mulig. De nordiske land må gå foran!

Med et utvidet EU og EØS ser vi nå konturene av en økt regionalisering i Europa. Denne utviklingen gjør det nordiske og det nordisk-baltiske samarbeidet mer relevant. Det er kun gjennom et nært samarbeid de nordiske landene vil ha politisk tyng­-de til å gå foran, etter hvert som det europeiske samarbeidet utvides.

Mange europeiske land står overfor vanskelige utfordringer som følge av liberalisering av handelen og press på velferdsstaten. Samtidig legger Lisboa-strategien opp til ambisiøse mål for økt konkurranseevne, forskning og nyskaping. I forbindelse med at rapporten fra høynivåpanelet til Wim Kok vil bli lagt fram denne uken ser vi nå konturene av en dragkamp mellom de «harde» målsettinger om økt konkurranseevne, og de «myke» knyttet til velferdsstaten.

Norden har mye å bidra med i oppfølgingen av Lisboa-strategien. World Economic Forum har igjen utpekt de nordiske land til å være blant de mest konkurransedyktige i verden, ikke minst på grunn av stabile rammevilkår for økonomi. De nordiske land prioriterer likestilling og å legge til rette for barnefamilier. Forholdene i arbeidslivet er kjennetegnet ved dialog. Vi satser på å legge til rette for et høyt utdanningsnivå. Vi går foran og kan bidra i oppfølgingen av Lisboa-strategien!

For at dette skal fortsette, må vi ligge i forkant når det gjelder forskning, utdanning og innovasjon. Vi må utnytte de felles nordiske ressurser bedre. Vi må styrke vårt samarbeid på dette felt. Det er også viktig for vår konkurranseevne at vi bygger ned grensehindringer, særlig på næringsområdet. Takk til tidligere statsminister Poul Schlüter for det viktige arbeidet han står i ledelsen for. Jeg er glad for at det danske formannskapet har signalisert at de vil prioritere spørsmål knyttet til kunnskap, innovoasjon og nedbygging av grensehindringer.

Kjære nordiske venner:

Et overordnet mål for det nordiske samarbeidet må være å bygge ut samarbeidet med våre naboland. Også her må vi gå foran.

Vi må bygge ut det nordisk-baltiske samarbeidet på konkrete områder hvor det er behov.

Ved sitt EU-medlemskap fra 1. mai ble de baltiske land også partnere gjennom EØS-avtalen. Gjennom avtalens nye fiansieringsmekanismer vil Norge gi en solid økonomisk håndsrekning til de baltiske landene. De endelige avtalene skal være ferdig i løpet av denne måneden. Miljø, helse og regional utvikling er blant de prioriterte områdene.

Samarbeidet med Russland er særlig viktig. Europeiske statsledere snakker ofte i store bokstaver når en omtaler samarbeidet med Russland. Vi kan som naboland være pådrivere for konkrete og håndfaste resultater.

En av de store utfordringene er i dag HIV/AIDS-problemet. Her må vi bygge på de erfaringene vi har fra prosjektorientert samarbeid gjennom Aksjonsgruppen for smittevern i Østersjøregionen. Norge vil for sin del også innlede et samarbeid med Bill Clinton Foundation for bekjempelse av HIV/AIDS.

«Politikk er å ville», som uttalt av den høyt respekterte nordist Olof Palme. For å kunne gå foran må vi våge å ta modige beslutninger.

Hvis vi kunne skru tiden ti år tilbake og vist et tilfeldig utvalg av befolkningen hvilke tiltak vi nå har gjennomført for å bekjempe skadevirkningene av røyk og tobakk, ville vi for ti år siden blitt møtt med mistro av mange. Økt kunnskap ligger bak det vi har gjort.

Skadevirkningene av alkoholmisbruk er også vel dokumentert. I Finland har en i særlig grad sett skadevirkningene av de senere avgiftsreduksjoner de har følt seg tvunget til, bl.a. på grunn av nivået i Estland.

I diskusjonen om alkoholpolitikk i Norden er det én ting som slår meg: Mange uttrykker bekymring. Men da kan vi ikke bare sitte med hendene i fanget. Vi må våge å ta beslutninger. Politikk er å ville.

Derfor er jeg glad for at vi er kommet fram til en felles nordisk strategi i enkelte spørsmål, som vi vil føre videre i EU og i Verdens Helseorganisasjon. Norden som region må aldri bli seg selv nok. Vi har mange felles verdier som vi med frimodighet skal formidle inn i europeisk og internasjonal politikk - i solidaritet med dem som trenger mer av vår nordiske velferdstenkning.

De nordiske land kan gå foran. Det vil være vår styrke, også i framtiden.

Til forsiden