2 Sametingets årsmelding 2004

2.1 Innledning

Kapitlet består av Sametingets årsmelding 2004, vedtatt av Sametinget 23. februar 2005. Regnskapsdelen av årsmeldingen følger som vedlegg til stortingsmeldingen.

2.2 Sametingets rolle i samfunnet

I år 2005 starter Sametinget på sin femte valgperiode. I løpet av de fire periodene som har gått har Sametinget styrket sin posisjon som et talerør for det samiske samfunnet.

Oppslutningen om Sametinget har i de første valgperiodene vært knyttet til sentrale samiske områder. I dag er dette i endring. Mange som tidligere fant det vanskelig å forholde seg til sin samiske kulturarv, viser i dag sin samiske tilhørighet med stolthet. Flere og flere fra hele landet melder seg inn i samemanntallet, spesielt fra kyst- og fjordområdene, og flere kommuner har søkt om innlemmelse i samisk språkforvaltningsområdet, og Samisk utviklingsfonds virkeområde.

Tysfjord og Snåsa kommuner har søkt om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Sametinget oppfordrer flere kommuner til å gjøre det samme. Sametinget sendte i 2004 en henstilling til Regjeringen v/Kultur- og kirkedepartementet om at sameloven må endres slik at flere kommuner kan innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk. Regjeringen har nå besluttet at Tysfjord kommune skal innlemmes i forvaltningsområdet ved en forskriftsendring, dersom Stortinget slutter seg til forslaget om lovendring. Dette vil styrke de samisktalendes rett til å bruke samisk i offentlige sammenhenger. Søknaden fra Snåsa kommune ble sendt til Kultur- og kirkedepartementet høsten 2004, men departementet kan ikke behandle saken før etter at loven har trådt i kraft og det nødvendige utredningsarbeidet er gjennomført. En utvidelse av forvaltningsområdet betinger at det tilføres ekstra midler etter hvert som flere kommuner innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk.

2.2.1 Selvbestemmelse

I sametingsplanen 2002–2005 er følgende et overordnet mål: «Selvbestemmelse med grunnlag i samenes rettigheter som folk og urfolk». Samenes rett til selvbestemmelse følger av artikkel 1 i FN-konvensjonene om «Sivile og politiske rettigheter» og «Økonomiske sosiale og kulturelle rettigheter». Det må legges til grunn at samene er å anse som et «folk» i folkerettslig forstand, og at samene dermed også har rett til selvbestemmelse i henhold til artikkel 1 i begge konvensjoner.

Sametinget krever at urfolks rettigheter på nasjonalt og internasjonalt nivå styrkes. Arbeidet med å konkretisere og videreutvikle Sametingets rettighetspolitikk på bakgrunn av den internasjonale rettsutsviklingen, og de rettsprinsippene som gjelder for urfolks rettigheter både nasjonalt og folkerettslig, videreføres. Sametinget følger derfor med interesse det rettighetsarbeidet som foregår på den internasjonale arena blant annet når det gjelder nordisk samekonvensjon og FNs urfolkserklæring.

De utfordringer Sametinget ser i forhold til nært forestående lovarbeid som berører samiske interesser må sees i forhold til de forpliktelser staten har overfor både det samiske folket og Sametinget, nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette gjelder lover som finnmarksloven, mineralloven, havressursloven, reindriftsloven, biomangfoldsloven og plan- og bygningsloven m.fl. Sametinget har også fulgt arbeidet til det nye Samerettsutvalget for Troms, Nordland og sørsameområdet.

2.2.2 Konsultasjoner og forhandlinger

Konsultasjoner med Sametinget i enkeltsaker er alene ikke tilstrekkelig til å oppfylle folkerettens krav om involvering og selvbestemmelse.

Sametinget og Regjeringen ble våren 2004 enige om å få etablert forpliktende konsultasjonsprosedyrer. Dette for å oppnå en mer konstruktiv samhandling mellom Sametinget og Regjeringen enn hva som har vært tilfelle i de siste årene i flere saker av stor betydning for samiske samfunn. I første omgang ble det nedsatt en arbeidsgruppe på administrativt nivå for utarbeidelse av et felles dokument for å tjene som grunnlag for drøftinger om konsultasjoner på politisk nivå. Fellesdokumentet ble ferdigstilt ved utgangen av 2004 og klargjør grunnlaget for urfolks rett til konsultasjoner og fremmer forslag til hvordan disse kan gjennomføres i praksis. Forpliktende prosedyrer for konsultasjoner ihht, Grunnloven § 110a, FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) og ILO-konvensjonen nr. 169 forventer Sametinget må være etablert innen første halvår 2005.

Forhandlings- og konsultasjonsprosedyrer i forbindelse med budsjettarbeid reiser en rekke særskilte spørsmål og problemstillinger, og vil derfor bli behandlet i en egen prosess, som Sametinget forventer tar til som en direkte oppfølging av konsultasjonsprosedyrer på alle andre aktuelle politikkområder.

Samene har rettigheter knyttet til mineralforekomster i samiske ressursområder, noe som innebærer at Sametinget krever rett til å være med på å bestemme over disse ressursene. Det er derfor nødvendig med forhandlinger. Forhandlingene må gjelde rådighet over og utnyttelse av forekomstene i disse områdene. Sametinget krever at Norge også tar et hovedansvar for å bevare og utvikle urfolksdimensjonen i tilknytting til petroleumsvirksomheten i nord.

2.2.3 Finnmarksloven

Sametingets arbeid i forhold til Ot.prp. nr. 53 (2002–2003) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) har vært omfattende også i 2004. Sametinget behandlet forslaget til finnmarkslov i plenumsmøte mai 2003, jf. sak 21/03. Sametinget uttalte at Regjeringens lovforslag ikke kan godtas slik det foreligger, og at det kreves store endringer før man kan godta lovforslaget.

Stortingets justiskomité ba Justisdepartementet om å granske de folkerettslige sidene ved finnmarksloven. Justisdepartementet ga professorene Geir Ulfstein og Hans Petter Graver i oppgave å utrede de folkerettslige sidene ved Regjeringens forslag til finnmarkslov. Konklusjonen var at forslaget til ny lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark ikke oppfyller Norges folkerettslige forpliktelser. Folkerettsekspertenes konklusjon er i tråd med Sametingets vedtak i saken.

Justiskomiteen har også i brev av 18. desember 2003 til justisministeren stilt omfattende spørsmål til statsråden vedrørende Regjeringens syn på det videre arbeidet med finnmarksloven. Disse ble av statsråden besvart i form av to vurderinger fra Utenriksdepartementet, en fra folkerettsrådgiver Carl August Fleischer og en fra departementets rettsavdeling. Fleischer forsvarer lovforslaget på folkerettslig grunn og går sterkt i rette med Ulfstein og Graver. Rettsavdelingen sier seg «i hovedsak og i resultat» enig med Fleischer, men mener at Regjeringen bør gjøre mer, vurdere supplerende tiltak, for å identifisere eksisterende samiske rettigheter.

I løpet av 2004 har det blitt avholdt to møter mellom Sametinget og Stortingets justiskomité. Sametinget har i denne forbindelse blant annet formidlet sine posisjoner i forhold til statsrådens svar på spørsmålene fra justiskomiteen.

Sametingsrådet har sendt brev av 2. oktober 2004 til Justiskomiteens leder hvor det etterspørres tilbakemelding på de posisjoner som muntlig og skriftlig ble formidlet på konsultasjonsmøtet i Tana 24. juni 2004. I brevet ble det videre bedt om en avklaring på hvordan Justiskomiteen forstår ILO konvensjonen nr. 169 om urfolks rettigheter, artikkel 13, 14 og 15 (eiendoms-, besittelses og bruksrettigheter og retten til naturressurser). Det ble til slutt uttrykt ønske om å få klarhet i den videre saksgangen både for komitébehandling og konsultasjoner. Tilsvarende ga vi uttrykk for i et nytt brev av 12. november 2004. I brevet orienterte vi og om at vi har bedt statsministeren og flere parlamentariske ledere i Stortinget om å engasjere seg i saken.

Fra Sametingets side har det hele tiden blitt arbeidet og det arbeides videre med konkretisering og løsninger for å sikre at samenes eiendoms- og bruksrettigheter avklares på en betryggende måte i loven. Dette har blant annet funnet sted ved oversendelse av konkrete forslag til lovtekst til Justiskomiteen.

Miljøverndepartementet har i brev av 5. oktober 2004 orientert Sametinget og kommunene Tana og Karasjok om at departementet har besluttet å avvente videre behandling av prosjektet Lokal forvaltning av Tanavassdraget inntil Stortinget har behandlet finnmarksloven.

Det videre arbeidet med finnmarksloven er en av de viktigste utfordringene for Sametinget. Sametinget slår klart og entydig fast at en framtidig finnmarkslov må være innenfor udiskutable folkerettslige rammer. Loven må uttrykkelig slå fast at folkerettens bestemmelser har forrang og må identifisere og anerkjenne samenes rettigheter, bruksmåter og rettstradisjoner.

2.2.4 Kulturell utvikling i en ny tid

Sametinget vil vise til at det er en stor utfordring i å arbeide for en positiv kulturell utvikling i det samiske samfunnet og i de samiske områdene, og vil understreke at det samiske samfunnet står overfor særskilte behov som følge av århundrelang fornorskingspolitikk. Det påligger staten ansvar og forpliktelser overfor den samiske befolkningen. Dette gjelder spesielt ansvar for utvikling av samisk kultur, jf. Grunnlovens § 110 a og ILO konvensjonen nr. 169 om urfolks rettigheter. Sametinget har de siste årene opplevd stagnasjon både når det gjelder politikkutvikling og ressurser til samiske kulturformål. Sametinget mener at dette ikke er i tråd med statens forpliktelser ovenfor det samiske folket.

Myndighetenes satsing på kunstfeltet i Norge er dominert av nasjonal norsk tenkning, hvor det legges betydelig vekt på viktigheten av den norske kunsten for virkeliggjøringen av den samlede kulturpolitikken. Dette synliggjøres blant annet i forhold til hvordan og hvem som blir tildelt midler fra Den kulturelle skolesekken . Alle som i utgangspunktet tilhører den norske institusjonsverden får tildelt øremerkede midler, i motsetning til Sametinget og samiske institusjoner som ikke blir prioritert til å motta slike midler.

Sametinget finner det nødvendigheten av å presisere at St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk frem mot 2014 , ikke innholder noen visjoner om samisk kultur. Sametinget er overrasket over at Regjeringen ikke har en mer bevisst holdning til samisk kultur. Regjeringen har i stedet forsøkt å skape et bilde av at de kulturpolitiske prioriteringer for samisk kultur er ivaretatt. Med utgangspunkt i at samisk kultur bare er sporadisk nevnt, anser Sametinget at Regjeringen ikke har fulgt opp sitt ansvar i kulturmeldingen. I stedet forsøker Regjeringen å skyve ansvaret over på Sametinget. Det er i dette spenningsfeltet at samisk kultur synes å ha tapt og at myndighetenes kunstsatsing bygger på et ikke inkluderende minoritetskultur.

2.2.5 Billighetserstatning for utdanningsskadelidte etter andre verdenskrig

Sametinget har i flere år bedt Regjeringen og Stortinget løse saken med de utdanningsskadelidte etter andre verdenskrig. I juli 2004 la Regjeringen frem en melding for Stortinget, St.meld. nr. 44 (2003–2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolket/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener . Sametinget behandlet saken på sitt møte i september, og gav støtte til forslagene i meldingen og anmoder Stortinget om å vedta disse. Sametinget ba Stortinget bevilge midler til sekretariatsordninger hvor folk kan henvende seg og få hjelp til å utforme søknader om billighetserstatninger.

Sametinget vil sterkt understreke at foruten de grupper som omhandles av stortingsmeldingen, er det et omfattende behov for en utredning av fornorskningspolitikkens konsekvenser for samer og kvener innenfor ulike samfunnsområder. Tilsvarende og like sterkt gjelder konsekvenser for andre grupper som har lidt overlast under og etter siste verdenskrig enn de som omtales i stortingsmeldingen.

2.2.6 Samarbeidsavtalene med fylkeskommunene

Intensjonen med samarbeidsavtalene med fylkeskommunene er at Sametinget lettere kan nå den samiske befolkningen med tiltak, i nært samarbeid med fylkeskommunene.

Sametinget har over tid etablert gode og funksjonelle samarbeidsformer både med lokale og regionale aktører hva gjelder utvikling av det regionale næringslivet. Gjennom deltakelse i målrettet programarbeid søker Sametinget å bygge allianser for å få til felles plattform og skape omforente mål for næringsutvikling. Dette gjøres gjennom regionale utviklingsprogrammer og de samarbeidsavtalene en har inngått med fylkene. Men knappe økonomiske rammer gjør at Sametinget har vansker med å være en likeverdig part i å løse de utfordringer som utvikling av det lokale næringslivet står overfor.

Sametinget inngikk i 2003 samarbeidsavtaler med Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune. Målet med avtalene er å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Gjennom avtalene er det igangsatt en rekke tiltak på ulike områder innen utdanning, språk, kultur og næring. Av konkrete tiltak i Troms kan nevnes fellesfinansiering av utbyggingen av Aja samisk senter og oppstart av studieretningsfaget «samisk kulturkunnskap» i de fylkeskommunale videregående skolene. Av konkrete tiltak i samarbeidsavtalen med Finnmark fylkeskommune kan nevnes arbeidet med en urfolkssone og med utviklingen av anlegg for samiske idretter, samt en felles utredning om regional forvaltning av fiskeresursene. Et viktig felles tiltak mellom Sametinget og fylkeskommunene er igangsettingen av et opplegg for utviklingen av flere lærlinger i duodji. I tillegg til allerede inngåtte samarbeidsavtaler med fylkeskommunene Troms og Finnmark, er en avtale for det sørsamiske området ferdig fremforhandlet. For det pite- og lulesamiske området er forarbeidet til samarbeidsavtalen med Nordland fylkeskommune igangsatt. Avtalen vil ventelig være ferdig forhandlet i løpet av 2005.

2.2.7 Valg og manntallet

Mulighet for deltagelse i sametingsvalg er den mest grunnleggende politiske rettighet man har som same i Norge i dag. Sametinget har etter endring i samelovens § 2–6 overtatt bostedskommunenes ansvar for føringer av samemanntallet på grunnlag av mottatte begjæringer. Denne lovendring trådte i kraft 14. mai 2004. Målet for sentral føring av samemanntallet er en effektivisering, samordning og kvalitetssikring av arbeidet knyttet til manntallsføringen.

Sametinget har inngått kontrakt med ErgoEphorma om levering av IT-løsning for gjennomføring av sametingsvalget. Valgsystemer gjør det mulig å foreta løpende oppslag i samemanntallet. Det vil også være et verktøy for kommunene, opptellingsvalgstyrene og Sametingets valgnemnd i den praktiske gjennomføringen av valget. Systemet ble satt i drift 1. desember 2004. Sametinget ønsker gjennom dette å gi en økt brukerorientert service overfor den samiske befolkning, samt sikre samenes demokratiske rettigheter.

Manntallskampanjen i 2003–2004 var et samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Her var målet å øke rekrutteringen til manntallet, samt å forebygge negative holdninger til samer og samiske spørsmål. Målgruppene var ungdom og kvinner utenfor indre Finnmark. Antall begjæringer om innføring i samemanntallet i kampanjeperioden ble fordoblet i forhold til året før. I 2002 var det omkring 250 begjæringer om innføring, mens det i 2004 var i overkant av 700.

2.2.8 Likestilling

En av de store utfordringene Sametinget har er den synkende kvinnerepresentasjonen på Sametinget.

Sametinget har bedt Stortinget innføre utjevningsmandater som kan komme det underrepresenterte kjønn til gode. Regjeringen har ikke fulgt dette opp, men har foreslått innføring av fire utjevningsmandater fordelt til de fire valgkretsene som oppnår flest godkjente stemmer ved valget 2005.

Sametinget har gjennomført kampanjer for å øke kvinneandelen i manntallet og for å øke kvinnerepresentasjonen ved sametingsvalget 2005. Målsetningen om en jevn fordeling av kvinner og menn i manntallet er oppnådd. Om vi når målsetningen på minst 33 % kvinneandel på Sametinget i valgperioden 2005–2009 gjenstår å se.

Tema for forskning på kjønn har vært å forstå relasjonene mellom kvinner og menn i det samiske samfunnet. To prosjekter er ferdigstilt. I prosjektet Sametinget som en likestillingspolitisk arena, som ble gjennomført av Norut NIBR Finnmark og finansiert fra Forskningsrådet, deltok Sametinget i referansegruppen 1 . Det andre prosjektet har sett på kvinners muligheter til å påvirke beslutningsprosessene i fiskeriforvaltningen i nordområdene, jfr kap. om fiskeriene.

Årets likestillingspris med en verdi på kr 50 000, ble delt ut i forbindelse med februar plenum, og gikk til Gudrun E. Eriksen Lindi. Hun fikk prisen for sitt mangeårige engasjement for likestilling i det samiske samfunnet.

Det er viktig å fortsette debatten om likestillingspolitiske spørsmål i det samiske samfunnet. Sametinget vil arbeide for at kjønnsroller blir et tema, spesielt på områder som har med barns oppvekst å gjøre. Det er også viktig å sette fokus på den samiske mannsrollen. I 2005 vil Sametinget spesielt arbeide for at likestilling blir integrert på alle saksfeltene vi arbeider med, for på den måten å bedre likestillingen mellom kvinner og menn i det samiske samfunnet.

2.3 Oppvekstvilkår

Sametinget har vært opptatt av å skape gode oppvekstvilkår for samiske barn og unge og utvikle deres samiske identitet. Sametinget har registrert at Regjeringen synes å vektlegge styrking av samisk språk. Det er en selvfølge at samiske barn skal ha rett til barnehagetilbud i og på samisk. Sametinget har derfor prioritert arbeidet med å styrke samisk kultur i barnehager og skoler. Det vil gi barna mulighet til å utvikle deres samiske identitet, kulturtilhørighet og språklige ferdigheter.

Sametinget har i denne sametingsperioden besøkt samiske barnehager over hele landet. I de 18 kommunene hvor det er samiske barnehager, har Sametinget møtt kommuneledelsen og barnehageeierne, og drøftet barnehagetilbud for de samiske barna. Dette har ført til større bevissthet i kommuner og barnehager om hvordan ivareta samiske barns interesser. Dette vises bl.a ved at det i denne perioden har vært en betydelig økning i søknad av midler til samisk tilbud for barn i barnehage og til uviklingsprosjekter.

Det er tildelt tilskudd til 46 samiske barnehager, midler til morsmålsopplæring i 16 barnehager og midler til 6 forsøks- og utviklingsprosjekter i samiske barnehager. I Finnmark har 34 barnehager fått ordinært tilskudd og 5 tilskudd til samiskopplæring for enkeltbarn. I Troms har 9 barnehager fått ordinært tilskudd og 9 barnehager tilskudd til samiskopplæring for enkeltbarn. I Nordland har 1 barnehage fått ordinært tilskudd og 1 barnehage tilskudd til samiskopplæring for enkeltbarn. I Nord -Trøndelag har 1 barnehage fått ordinært tilskudd og 1 barnehage tilskudd til samiskopplæring for enkeltbarn Ingen barnehager i Sør – Trøndelag har fått tilskudd. I Hedemark har 1 barnehage fått ordinær tilskudd, og det samme er situasjonen i Oslo – Akershus. Det er tildelt kr 600 000 til læremidler for samiske barnehager. Sametinget har i denne perioden økt det særskilte tilskuddet til samiske barnehager og til utvikling av pedagogisk materiell i barnehager.

Situasjonen for samisk barnehagesektor vil bli utdypet i egen melding om samiske barns oppvekstvilkår som legges frem for Sametinget i plenum i mai 2005.

2.3.1 Å være i samisk kultur

Sametingsrådet la spesielt vekt på oppvekstvilkår og kjønnsroller i sin likestillingspolitiske redegjørelse i 2004. Redegjørelsen tok opp overføringer av kulturelle verdier og normer, oppdragelse av samiske gutter til primærnæringsutøvere, mens jentene påvirkes til å ta høyere utdanning, fordeling av arbeid i hjemmet og oppdragelse til å videreføre dette til nye generasjoner. Redegjørelsen omhandlet også problematikken mellom gutter og jenter i ungdomstiden, samt tabubelagte tema i det samiske samfunnet og konsekvensene av disse.

Et av Sametingets hovedmål er å møte ny tid og nye krav med helhetlig kunnskapspolitikk med basis i samisk språk, kultur og verdigrunnlag. Dette er et godt utgangspunkt for å skape rom for skaperevne og opplevelse. I virkemiddelbruken er dette blitt prioritert gjennom tildeling av tilskudd til ulike tiltak for, av og med barn og unge. Erfaringer fra de fleste av dem viser at vi står overfor store og viktige utfordringer i forhold til barn og unge. Derfor har Sametinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 fremmet innspill om en egen avsetning til Sametinget fra midlene satt av til Den Kulturelle Skolesekken.

Det kommer også gode resultater fra språkvitaliseringsprosjekt i Elgå. Så langt viser barna en fin språklig utvikling, både når det gjelder forståelse, muntlige og skriftlige ferdigheter. Fra år til år skjer det fremgang og man ser at det er lettere for barna å uttrykke seg på sørsamisk. Det kreves mye oppfinnsomhet og motivasjon fra de voksnes side for å få barna til å bruke samisk fordi det mangler språkmiljø utenfor barnehage og skole. Det er viktig at barna hører sørsamisk, og at det kan skapes samiske arenaer hvor samisk språk brukes. Her har blant annet grendeskolene hittil vært sentrale, men disse er nå truet med nedleggelse som en følge av dårlig økonomi i kommunene.

Sametinget får en rekke henvendelser angående samiske barn og ungdom. Sametinget gir informasjon og veiledning på ulike måter, bl.a. ved Samisk læringsnett og utgivelse av barnehagetidsskriftet «Stullán».

Barn og unge må oppleve at samisk er et bruksspråk i de medier de omgir seg med daglig. Det er tatt nytt initiativ til å få etablert et samisk barneblad. Sametinget yter støtte til ungdomsmagasinet Š og har bidratt økonomisk i forbindelse med etablering av de nettbaserte ungdomstilbudene Info Nuorra Sápmi og samisk Klara Klok. Den økonomiske situasjonen for de samiske publikasjonene er utilfredsstillende og har vært det over flere år. Det er fortsatt behov for å styrke utgivelsene av disse slik at de kan utgis regelmessig med ønsket kvalitet og med økt antall utgivelser pr. år. Tilskuddsordning til samiske publikasjoner i 2004 er utvidet til å omfatte det kristne bladet Nuorttanaste.

I løpet av 2002 og 2003 gjennomførte Sametinget i samarbeid med Sámi girjeèálliid searvi/Samisk forfatterforening et litteraturprosjekt for unge som skriver på samisk. Åtte unge skribenter fikk tildelt stipend. Både sør-, lule- og nordsamiskspråklige var representert blant disse. Stipendmottakerne gjennomførte et skrivekurs som gikk over et år. Målet med prosjektet er å motivere og rekruttere nye samiske forfattere. Prosjektet var en suksess, og Sametinget tar sikte på å gjennomføre et lignende prosjekt igjen med det aller første.

Både i teatersammenheng og når det gjelder idrett er det videre lagt vekt scenekunst og arrangement som har hatt barn og unge som deltakere og målgruppe. Det henvises for øvrig til kapittelet om kultur som næring.

2.3.2 Ungdomspolitisk utvalg

Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) har vært svært aktiv i 2004. Medlemmer i SUPU har blant annet deltatt på og holdt innlegg på ulike konferanser og seminarer, og de har deltatt på den 3. sesjonen i FNs permanente forum for urfolkssaker. Medlemmene i SUPU har fulgt deler av Sametingets plenumssamlinger og arbeidet i ulike referansegrupper, råd og utvalg. De har vært med å planlegge og arrangere Samisk parlamentarisk råds ungdomskonferanse, de har kommet med innspill og uttalelser i ulike saker, m.m. Fremover planlegger SUPU økt satsning på informasjonsvirksomhet og arbeid for å få flere unge til å skrive seg inn i samemanntallet og til å stemme ved kommende sametingsvalg.

Som del av Samisk parlamentarisk råds satsing på ungdom ble en felles samisk ungdomskonferanse med tittelen «Ungdom i 4 land – riksgrensene som nettverkspilarer og ikke en hindring?» arrangert 5. – 6. oktober 2004 i Honningsvåg. Ca. 40 samiske unge fra norsk, svensk, finsk og russisk side deltok. I tillegg fulgte Samisk parlamentarisk råd hele eller deler av konferansen. På programmet sto innlegg av ungdom fra hvert land om situasjonen og framtidige utfordringer for samisk ungdom i de respektive land, og om deres syn på samarbeid og nettverksbygging blant samisk ungdom over landegrensene. Videre deltok ungdommene og Samisk parlamentarisk råd i gruppearbeid om ulike spørsmål, og det ble gjennomført en «spørretime» hvor ungdommene kunne stille spørsmål til et panel av Samisk parlamentarisk råds medlemmer. Konferansen ble gjennomført som rusfritt arrangement.

2.3.3 Barns rettigheter

I forbindelse med revidering av barnehageloven, har Sametinget foreslått at samiske barn skal ha en individuell rett til barnehagetilbud som er tilpasset deres samiske bakgrunn.

Den nye barnehageloven legger opp til at kommuner har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur. Kommuner og barnehageeiere må settes i stand til å følge opp intensjonene i barnehageloven. Samisk språkkompetanse i skoler og barnehager med samiske barn, må prioriteres fremover. Det må utdannes tilstrekkelig antall personer med både samisk språkkompetanse og pedagogisk kompetanse og som kan påta seg språkarbeid i skoler og barnehager. Dette kan bl.a. gjøres ved kompetanseheving og utvikling av læremateriell i henhold til rammeplan for barnehagene

2.4 Utdanning og forskning

Etter opplæringsloven har samiske elever en individuell rett til opplæring i samisk både i grunnskole og videregående opplæring. Denne retten må utvides slik at opplæring på samisk blir en individuell rettighet for samiske barn. Det er også viktig at Utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Sametinget utvikler et gjennomgående samisk læreplanverk for hele grunnopplæringen, og planer for aktuelle samiske fag og lærefag.

Fjernundervisning er det eneste alternativet for samiske barn og ungdom i mange deler av landet. Dette er en ny undervisningsform som stiller krav til nye læremidler. Det er nødvendig å avklare situasjonen for fjernundervisning og de økonomiske vilkårene for alternativ opplæring. Sametinget ber Regjeringen om å bidra til at det opprettes permanente ordninger for fjernundervisningstilbud for både nord-, lule- og sørsamisk.

Arbeidet med fornying av læreplaner for grunnopplæringen er i gang. Det er oppnevnt 9 læreplangrupper, sammensatt av lærere og andre fagfolk fra nord-, lule- og sørsamiske områder. Læreplangruppene skal være ferdige med sine forslag innen januar 2005. Deretter sendes læreplanforslagene ut på høring. Etter planen skal utarbeidelse av nye læreplaner for videregående trinn 2 igangsettes i mai 2005 og læreplanutviklingen for videregående trinn 3 og opplæring i bedrift igangsettes i januar 2006.

2.4.1 Læremiddelutvikling

For at rettighetene til samiskopplæring skal bli reelle må blant annet læremiddelsituasjonen forbedres betraktelig. Ansvaret for læremiddelutviklingen ligger hos forlag og andre læremiddelutviklere, mens Sametingets rolle er planlegging, overordnet prosjektstyring og tildeling av midler. Tildelingen har blitt gjort på grunnlag av Strategisk plan for samisk læremiddelutvikling 2001–2005 , men Sametinget er blitt tildelt mindre økonomiske ressurser pr. år enn det planen legger opp til.

Det har vært størst satsing på utvikling av læremidler i og på nordsamisk. Det er også viktig å få til en større produksjon av læremidler for sør- og lulesamisk skoler og barnehager. Derfor bør forlag og andre læremiddelutviklere oppfordres til å satse på sør- og lulesamiske prosjekter. Det må også legges opp til en målbevisst satsing på utvikling av samiske digitale læringsressurser som kan brukes i fjernundervisningssituasjoner på nord-, lule- og sørsamisk.

Sametingets stipendordning til samiske studenter som tar videreutdanning i læremiddelpedagogikk har betydd økende rekruttering av kompetente læremiddelutviklere. I denne Sametingsperioden er det ferdigstilt 149 læremidler med følgende fordeling: barnehage 13 læremidler, grunnskole nordsamisk 62, grunnskole lulesamisk 20, grunnskole sørsamisk 9, videregående opplæring 10, IKT 14 og spesialpedagogikk 21 læremidler. Sametinget har kr. 14 mill. som er avsatt i fond for ferdigstilling av påbegynte læremidler. I forbindelse med gjennomgang av strategisk plan for samiske læremidler 2002–2005 vil Sametinget ta sikte på å iverksette tiltak for å få fortgang i ferdigstilling av læremiddelprosjektene.

2.4.2 Spesialpedagogikk

Det er fortsatt et stort behov for særskilt tilrettelagte læremidler på samisk, og spesielt må det satses på utvikling av læremidler til videregående opplæring og innenfor matematikk for alle trinn. Det må også være en målsetting å få utviklet multifunksjonelle læremidler, men forutsetning for å få gjennomført dette, er at de økonomiske rammene må økes.

Sametinget har vedtatt ny plan for spesialpedagogisk kompetanseheving. Den nye planperioden er 2004–2006, og planen har fokus på lese- og skrivevansker og tospråklighet i lule- og sørsamiske områder samt områdene i Sør-Troms og nordre Nordland. Kompetansehevingsarbeidet vil være prosjektorientert og basere seg på lokal utvikling og lokale behov med lokal forankring. Det er tilsatt prosjektkoordinator for prosjektet. Sametinget har hatt oppstartseminar i Bodø for arbeidet med gjennomføring av kompetansehevingsplanen.

2.4.3 Prosjekter

Sametinget deltar i en rekke nasjonale prosjekter innenfor skoleutvikling. Sametingets rolle i disse er å ivareta samiske barn og unges interesser og påvirke beslutningstakerne på skolesektoren til å ta et ansvar også for samiske barns skolehverdag. Prosjektene må videreføres og føre til varige endringer slik at skolen blir gjort i stand til å ivareta samiske barns behov. Kommuner og skoler må oppmuntres til å ivareta og videreføre kompetansen de har tilegnet seg gjennom prosjektene.

I det 5-årige lese- og skrive prosjektet som avsluttes våren 2005, deltar 8 skoler fra 5 kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. For å motivere det samiske samfunnet, samiske barn og unge til lesing, er tilgang til litteratur på samisk helt nødvendig og god tilgang på samiskspråklige utgivelser er derfor svært viktig. Det pågår også et realfaglig prosjekt . Målsetting for det samiske samfunnet er å styrke kompetansen i realfag i sin alminnelighet, men spesielt hos elever/studenter og lærere og øke rekrutteringen til utdanning i realfag. Gjennom verdiprosjektet er det tildelt midler til «samiske verditiltak» til skoler både i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag.

Det er nødvendig snarest å få valgt ut også noen samiske grunn- og videregående demonstrasjonsskoler som kan demonstrere hvordan de systematisk har arbeidet for å fremme kvalitet i skolen og bidra med sine erfaringer ovenfor andre skoler gjennom ulike arbeidsformer. Statlig utdanningsadministrasjon oppfordres til å velge også noen samiske demonstrasjonskoler.

2.4.4 Videregående opplæring

Arbeidet med videregående opplæring skjer i nært samarbeid med de videregående skolene og med fylkeskommunene. Når det gjelder samiskundervisning på videregående nivå så har Finnmark fylkeskommune en intensjonsavtale med de samiske videregående skolene om overføring av kompetanse via IKT. Dette gir samiske elever ved videregående skoler i hele landet mulighet til å få undervisning i samisk språk. Det er gitt språkmotiveringsstipend til 433 elever som har samisk i fagkretsen i videregående skole.

Sametinget har godkjent en to-årig forsøksplan fra 2004 i Duodji og design ved Samisk videregående skole og reindriftsskole. Det er i samarbeid med Finnmark og Troms fylkeskommune lyst ut 10 lærlingestipender innen duodji. Partene har satt i gang et prosjekt for å få tilrettelagt opplæring for lærlinger i duodjibedrifter og rekruttering av lærlinger.

Samisk videregående skole i Karasjok har søkt Sametinget om godkjenning av en forsøksplan i Samisk reiseliv som studieretningsfag.

Det 3-årige prosjektet «Samisk kulturkunnskap i de videregående skolene i Troms», har som hovedmål at «ingen elever skal gå ut av videregående skole uten grunnleggende kunnskaper om samiske forhold». Prosjektet gjennomføres ved Nordreisa videregående skole, Skånland videregående skole og Sjøvegan videregående skole.

Videregående opplæring for lulesamiske elever er i dag ikke et tilpasset opplæringstilbud basert på lulesamiske elevers språk, bakgrunn og premisser. Dette kan i mange tilfeller føre til lav skolemotivasjon og drop-outs blant samiske elever i regionen. Dette resulterer i negative konsekvenser for dem det gjelder og for det lulesamiske samfunnet som trenger kompetente personer i ulike sammenhenger. Samtidig uteksamineres det elever fra grunnskolen som i opplæringen har hatt all opplæring i og på lulesamisk og som har lulesamisk som sitt morsmål/førstespråk. I overgangen fra grunnskole til videregående opplæring er det ikke etablert et tilfredsstillende videregående opplæringstilbud som ivaretar lulesamiske elevers behov for opplæring i og på samisk som førstespråk. Det er viktig at Nordland fylkeskommune oppretter et lulesamisk videregående opplæringstilbud som inneholder både allmennfaglig og yrkesfaglig studieretningstilbud hvor lulesamisk språk og andre samiskrelaterte fag og tilbud skal være en integrert del av opplæringstilbudet i begge studieretningene.

2.4.5 Kompetanseutvikling

Sametinget tildeler en del stipender som skal bidra til å løfte kompetanse på enkelte fagområder. I 2004 har Sametinget tildelt 7 stipend til spesialpedagogikk, 9 stipender til læremiddelpedagogikk, 9 særskilt tilrettelagte læremiddelprosjekter, og midler til 3 forsøks- og utviklingsprosjekter innenfor spesialpedagogisk område.

2.4.6 Samisk høyere utdanning og forskning

Sametinget har vært involvert i prosessen rundt overføring av Nordisk Samisk Institutt (NSI) fra Nordisk ministerråd til Utdannings- og forskningsdepartementet i Norge. NSI blir en selvstendig faglig enhet ved Samisk høgskole fra 2005. Etter forhandlinger mellom Nordisk ministerråd og Sametingene i Norge, Sverige og Finland, har partene underskrevet en hensiktserklæring for den framtidige organiseringen av NSI. Stortinget bør arbeide for at Samisk høgskole blir oppgradert til en vitenskapelig høgskole nå når de får en mye bredere fagprofil som følge av at NSI blir en del av høgskolen. Sametinget har presisert overfor Regjeringen ved Utdannings- og forskningsdepartementet at byggestart på det nye vitenskapsbygget i Kautokeino må komme i gang senest til Statsbyggs bebudede tidspunkt 2007, helst fremskyndes til 2006 om det er mulig.

Sametinget har henstilt at Program for samisk forskning må videreføres ut over de fem årene som først var tiltenkt, og anmodet om at forskningsmidlene programmet disponerer, økes. På sikt bør det opprettes et nordisk samisk forskningsråd som kan sikre forutsigbarhet for samisk forskning i framtiden. Sametinget har overfor Regjeringen tatt til orde for at det bør opprettes en egen samisk forskningsetisk komité.

Regjeringen bør legge til rette for at det kan satses mer på sørsamisk forskning, spesielt innen språk, for å sikre sørsamisk språks framtid. Ved de samiske utdanningsinstitusjonene må forsknings- og utviklingsarbeid, som influerer opplæring av samiske barn, den samiske lærerutdanningen og videreutdanningstilbudet prioriteres.

2.5 Språk

Arbeidet med bevaring, vitalisering og utvikling av de samiske språkene er et av de sentrale satsingsområdene i løpet av denne fire års perioden. Satsingen har medført til en positiv utvikling, men fremdeles er det mye som gjenstår. Sametinget organiserer språkarbeidet gjennom eget språkstyrer og Samisk språknemd. Språkstyret er Sametingets fagpolitiske organ i spørsmål om samisk språk. Samisk språknemd er Samisk parlamentarisk råds språkorgan og er det samiske folkets felles vedtaksorgan i samiske språkspørsmål.

2.5.1 Språksentre

Erfaringen viser at de samiske språksentrene er viktige arenaer for å bevare og fremme samisk språk, spesielt der språket står svakt. Språksentrene er både kommunalt og privat eid, og får grunntilskudd fra Sametinget. Det er behov for flere språksentre, og vi vet at det er mange foreninger og institusjoner som planlegger å etablere språksentre. Det er et stort engasjement i de samiske lokalmiljøene, og derfor er det viktig å støtte opp om det. I 2004 var det 7 språksentre som fikk driftsmidler fra Sametinget, og fra 2005 vil også Samisk språk- og kompetansesenter i Røros komme inn under ordningen.

Etter ønske fra språksentrene er det etablert et nettverk mellom disse og Sametinget hvor også foreninger og institusjoner som planlegger å etablere språksentre blir invitert. Formålet med nettverket er å forbedre samarbeidet og kommunikasjonen mellom de ulike språksentrene, og mellom sentrene og Sametinget.

2.5.2 Språkprosjektmidler

Prosjektmidler bidrar til å igangsette tiltak for å styrke samisk språk. Til samisk språk i 2004 mottok Sametinget søknader for kr 12 800 000, men hadde bare kr 5 000 000 til fordeling. Interessen for språkprosjekter de siste årene er mangedoblet; hvert år kommer det søknader også fra nye områder.

2.5.3 Samisk orddatabank og samisk terminologi

Det er viktig å ha et nordisk perspektiv i arbeidet for å bevare og fremme samisk språk. Sametingets orddatabank fra 1998 er under forbedring og fornying. Når den nye orddatabanken blir ferdig i løpet av våren 2005, vil den også inneholde lule- og sørsamiske ord. Alle termer som godkjennes av Sametingets språkstyre legges inn. Orddatabanken er laget slik at man kan utvide den til en nordisk orddatabank, og dette har Sametinget signalisert overfor Samisk språknemd.

Samiske språk har i liten grad utviklet moderne terminologi. Sametinget har i 2004 og 2005 fått støtte fra Nordplus Språk til oversetting av «Ordbok for samfunn og helse» til alle samiske språk i Norge. Disse termene settes inn i orddatabanken.

Samisk språk brukes innen stadig flere fagområder og det er viktig med kontinuerlig terminologiarbeid. Sametinget initierer også terminologiprosjekter selv. Å benytte de samiske språklige ressursene som finnes, vil være med på å kvalitetssikre terminologi arbeidet. Arbeidet må styrkes og bli mer effektivt, og Sametinget utfordrer derfor kommuner og andre til å delta. I språkmeldingen «Samisk er tøft!» har Sametinget gått inn for flere språkkampanjer for å fremme, utvikle og bevare de samiske språkene.

2.5.4 Samisk korrekturprogram og elektronisk tekstbehandling

Sametingets plenum vedtok i mai 2004 å igangsette det treårige prosjektet «Samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling». Formålet med prosjektet er å lage et korrekturprogram for nord- og lulesamisk, og et orddelingsprogram for nordsamisk. Årsaken til at sørsamisk ikke er med, er blant annet at det ikke finnes noen ferdig morfologisk analysator som dekker bøyingsmorfologien til sørsamisk.

Totalramme for prosjektet er kr 11 300 000. Regjeringen har bevilget kr 6 000 000 til prosjektet. Sametinget har avsatt midler til prosjektet, og arbeider med restfinansieringen. Prosjektperioden er fra oktober 2004 til september 2007. Det er tilsatt en prosjektleder og tre prosjektmedarbeidere. Det vil bli laget en egen hjemmeside for prosjektet.

2.5.5 Språkundersøkelsen

Sametinget er etter sameloven forpliktet til å gjennomføre språkundersøkelse hvert fjerde år. Sametingets språkstyre vedtok hvilke spørsmål undersøkelsen skulle ha og hvilke institusjoner som skulle være med. Undersøkelsen ble gjennomført i september 2004, der både offentlige og private institusjoner i sør-, lule- og nordsamisk område deltok.

Undersøkelsen viser at det er mange institusjoner som er klar over at de har et ansvar for å betjene den samiske befolkningen, og ønsker å tilegne seg kompetanse i samisk. Antall elever som får undervisning i samisk på grunn- eller videregående skole, og antall barn som har samisk i barnehagen øker. Utfordringen fremover er å rekruttere flere fagfolk som behersker samisk. Tilbudet på samisk språkopplæring og helhetlig planlegging av dette er også mangelfull. Rapporten blir behandlet av Sametingsrådet i januar 2005.

2.5.6 Samiske stedsnavn

I 2004 har navnekonsulenttjenesten for samiske navn brukt mye ressurser for å få vedtatt flere samiske navn på tettsteder. Byene Alta og Bodø har vedtatt de samiske navnene Áltá og Bådåddjo. Rådgivning om samiske stedsnavn er et annet stort arbeidsområde. Forøvrig vises det til høringsuttalelsen til den nye stedsnavnloven mars 2004.

2.5.7 Kommuner

Tospråklighetsmidlene har økt fra år 2001 til år 2004 og har bidratt til at kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk har fått mer støtte. Det er etablert årlige møter med kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk om tospråklighet. Formålet er å knytte nærmere kontakt og få en bedre kommunikasjon.

Budsjettutviklingen viser at språkarbeidet har prioritet i Sametinget. Språkmeldingen «Samisk er tøft!» ble behandlet i plenum mai 2004, og setter rammer for det videre arbeidet. Et av de viktigste oppgavene er å arbeide for at samisk språk og kultur blir mer synlig i spesielt i de lule- og sørsamiske miljøene. Et langsiktig mål er å lage et felles språkmålsettingsprogram for disse språkene. Det er viktig å oppmuntre alle til å bruke samisk. Arbeidet fremover vil bestå i å utarbeide språkplaner for alle samiske språkene. For å gjennomføre prioriterte tiltak har Sametinget behov for et godt og nært samarbeid med både offentlige myndigheter, samiske organisasjoner og institusjoner, og den samiske befolkningen for øvrig.

2.6 Helse og sosial

Sametinget har i denne fireårsperioden arbeidet aktivt med helse- og sosialpolitikken. Hovedmålet er: «et helhetlig og likeverdig helse og sosialtilbud for det samiske folk, på lik linje med den øvrige befolkningen». Dette er i samsvar med målet i Regjeringens handlingsplan for helse og sosialtjenester for den samiske befolkningen 2002–2005, Mangfold og likeverd. Behovet for kultur og språkkompetanse er fortsatt stort. Fortsatt er det ingen selvfølge at den samiske dimensjonen er med i etablerte institusjoner, når nye ordninger opprettes, reformer innføres og organiseringer foretas. Det er grunn til å understreke at ansvaret for tilbudet også til det samiske folk ligger hos de ansvarlige myndigheter, det være seg primærhelsetjenesten eller de statlige helseforetakene.

Sametinget ser særlig utfordringer på en rekke felter når det gjelder tilbudet til den samiske befolkningen. Vi har tatt dette opp med Regjeringen. Her nevnes: nedskjæring og nedbemanning generelt som gjør tilbudet til samiske brukere til salderingsposter, den vanskelige legesituasjonen i samiske områder, manglende tilpasset rusbehandling, barne- og familievern, rehabilitering og psykisk helsevern.

En av de store utfordringene fremover vil være å påse at tilbudet til samiske brukere og pasienter ikke blir skadelidende som følge av stadig strammere økonomiske vilkår i primærhelsetjenesten og helseforetakene. Sametinget vil spesielt peke på den vanskelige primærlegesituasjonen i mange kommuner, hvor manglende legedekning og språkproblematikk kan føre til alvorlige situasjoner for pasientene. Sametinget vil understreke at dette ansvaret påligger kommunale myndigheter, helseforetakene og Regjeringen.

Sametinget og Regjeringen er enige om å opprette et samarbeidsorgan mellom Sametinget og de regionale helseforetakene i hele det samiske området. Dette organet vil opprettes i 2005 og skal ha som oppgave å se samiske pasienter samlet uavhengig av inndelingen i regionale helseforetak. Det vil og ha et særskilt ansvar for at det samiske perspektiv blir ivaretatt av helseforetakene.

I forslaget til samarbeidsavtalen for sørsameområdet, har man en bestemmelse som skal søke å etablere en rådgivningstjeneste i helse- og sosialspørsmål i sørsameområdet 2 . Nord-Trøndelag fylke skal påta seg arbeidsgiveransvar, mens Sametinget står for finansieringen i en tidsbegrenset prosjektperiode. Sametinget ser positivt på dette, og håper at det kan være med på å gi et bedre tilbud til de sørsamiske brukerne.

Den budsjettmessige utviklingen har siden Sametinget overtok ansvaret for tildeling av midler til helse- og sosialprosjekter i 1999 vært som følger: fra 1999 til 2001 kr 4 700 000 årlig, fra 2002 – 2004 kr 5 100 000 årlig. Største delen av midlene blir tildelt helse- og sosialprosjekter etter søknad, videre utgjør kr 100 000 rehabiliteringsstipend. I 2004 prioriterte Sametinget 3 satsingsområder; utrednings- og prosjektarbeid med sikte på tilpasning av helse- og sosialtjenester til samisk virkelighet, metodeutvikling og tilretteleggelse av tiltak for ulike behov innenfor den ordinære helse- og sosialtjeneste i samiske områder og opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse.

Fra Sametingets side ser vi behov for en økning av midlene. Forventningene til Sametinget tiltar på dette området og behovet i det samiske samfunnet kommer stadig tydeligere frem. Dette ser vi ikke minst ved at søknadsmassen til prosjektene øker, vi har i dag søknader for fire ganger så mye som vi har midler til å bevilge. I lule- og sørsameområdene har vi særlige utfordringer.

2.6.1 Pasientrettigheter

Samiske brukere og pasienter har rettigheter regulert i norsk lov og internasjonale konvensjoner. De sikrer brukernes rett til nødvendig helsehjelp og informasjon på det språk de behersker. Sameloven av 1987 har språkregler som sikrer brukere og pasienter bosatt i språkforvaltningsområdet rett til å bli betjent på samisk i helse- og sosialinstitusjoner. I tillegg sikrer ILO- konvensjonen nr 169 artikkel 25 samene rett til å være med på å utforme de aktuelle helsetilbud, videre stadfestes samiske brukeres rett til tilfredsstillende helsetjenester. FNs barnekonvensjon, som nå har forrang foran norsk lovgivning, sikrer i artikkel 30 blant annet samiske barns rett til å bruke sitt språk, sin kultur og sin religion. Sametinget ser at det gjenstår oppfølgingsarbeid hva gjelder de særskilte rettigheter samene har på området.

2.7 Næring og kultur

De virkemidler som Sametinget i dag forvalter til næringsutvikling kanaliseres gjennom Samisk utviklingsfond. Selv om virkemidlene er godt innrettet mot den næringsstrukturen som finnes i det samiske samfunnet, er midlene for knappe til både å imøtekomme investeringsbehov og understøtte innovasjonsfremmede tiltak. De fondsmidler Sametinget disponerer må betegnes som risikovillig investeringskapital som ofte er avgjørende ved etablering av ny virksomhet og nye etableringer. Sametinget søker å utvikle en virkemiddelpolitikk overfor næringslivet som er helhetlig og bedre tilpasset de lokale og regionale forhold.

2.7.1 Næringsutvikling i samiske områder

Et allsidig og fleksibelt næringsliv danner det materielle grunnlaget for samisk kultur. Tradisjonelt har de samiske områdene vært preget av næringsvirksomhet basert på primærnæringsproduksjon. Utfordringene ligger i å sikre rettigheter innenfor primærnæringer, spesielt retten til fiske, samt å utvikle primærproduksjonen til å gi bedre avkastning i form av større verdiskaping lokalt i distriktene og å stimulere til innovasjon og nyskaping i det øvrige næringslivet. Ved revideringen av retningslinjene til virkemiddelforvaltningen ble kvinne- og miljøperspektivet innskjerpet. Disse perspektivene skal vektlegges. Også satsingen på ungdom prioriteres i næringssammenheng. Sametinget har opprettet en etableringsstipendordning for ungdom.

De små bedriftene må møte utfordringer som rasjonaliseringer, strukturendringer og den internasjonaliseringen som generelt preger dagens næringsliv. Dette gjelder også oppbygging av kompetanse og tilstrekkelig egenkapital. Innovasjonsevne og vekstpotensial for bygdenæringene avhenger av i hvor stor grad bedrifter, kunnskapsmiljøer, finansiører og myndighetene makter å samarbeide systematisk og målrettet.

De økonomiske overføringene som Sametinget har fått over statsbudsjettet har ikke gjort det mulig å øke rammene til Samisk utviklingsfond.

Sametinget har gjort vedtak om å utvide det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond som er gjort gjeldende fra 1. januar 2005. De nye områdene er; deler av Sør-Varanger kommune, deler av Nordkapp kommune, Loppa kommune, Lyngen kommune, deler av Sørreisa kommune samt deler av Hamarøy kommune. I tillegg til disse nye områdene ble det gjort utvidelser innenfor det gjeldende virkeområdet i kommuner som Gamvik, Måsøy, Alta, Lavangen, Skånland, Gratangen, Narvik og Tysfjord kommuner. Samlet er det nå 27 navngitte kommuner som sorterer inn under det geografiske virkeområdet til Samisk utviklingsfond. I tillegg til hele befolkningen innenfor det geografiske virkeområdet gjelder fondets støtteordninger også for den samiske befolkningen i sørsameområdet. Samisk utviklingsfond kan også finansiere tiltak som særlig styrker samisk språk og kultur i resten av landet. Forøvrig kan fondets virkemidler nyttes til tiltak som er avledet av samisk reindrift. Det er grunn til å påpeke at uten påfyll av fondskapital står en i fare for å miste finansiell tyngde til å utøve egeninitierte tiltak og være en aktiv finansiell bidragsyter overfor det lokale næringslivet.

Et godt utbygd og velfungerende bredbåndsutbygging er en klar rammebetingelse for utvikling av næringslivet og samfunnet generelt. Med de høye kostnadene som er forbundet med slik utbygging, fordrer det en statlig medvirkning i og med at disse ikke kan løses av markeds- og kommersielle interesser alene. Regjeringen må bidra gjennom økt engasjement for å sikre likeverdig tilgang på IKT over hele landet.

Den næringsrettede utdannings- og forskningspolitikken er sentral for kompetanseoppbygging i distriktene. Sametinget vil understreke at de samiske kompetansemiljøene er helt sentrale med henblikk på å styrke næringslivet i det samiske samfunnet. Sametinget vil også i denne sammenheng anmode om å styrke og forlenge det samiske forskingsprogrammet. FoU-innsats og forskningsmiljøet i Kautokeino må styrkes og på sikt bør det opprettes et eget samisk forskningsråd og forskningsfond.

Sametinget har deltatt i prosjektet Women’s Participation in Decision-making Processes in Arctic Fisheries Resource Management 3 . Prosjektet var et internasjonalt prosjekt ledet av Kvinneuniversitetet Nord på oppdrag fra Arktisk Råd og Utenriksdepartementet i Norge. Foruten Sametinget deltok Sverige, Island, Grønnland, Canada og Færøyene i prosjektet. Prosjektet ble godt mottatt da den ble presentert for Arktisk Råd i november 2004, og blir videreført i 2005 med fokus på kvinners deltakelse også i andre ressursbaserte næringer i Arktis.

Jordbruk

Sametinget gir i dag innspill til de årlige jordbruksforhandlingene, og deltar i bygdeutviklingsarbeid i landbruket som fylkene har ansvaret for. Det nasjonale verdiskapingsprogrammet omfatter også samiske områder. Sametinget arbeider med å inkorporere samisk landbrukspolitisk sone i et nasjonalt landbruksperspektiv og med å tilpasse virkemiddelbruk innenfor jordbruket.

Utviklingen i finnmarksjordbruket kan illustrere den generelle trenden i de samiske områdene. Det har vært en nedgang fra 546 bruk til 444 fra 2001 til 2003. Størst nedgang har det vært på sauebruk med 25 %. Bruksstørrelsen er samtidig økt fra 190 dekar til 225 dekar. Virkemiddelbruken i Samisk utviklingsfond er endret til også å gjelde utbygginger på større bruk enn 1,5 årsverk. Sametinget har finansiert noen få tiltak som har hatt som mål å øke videreforedlingen av jordbruksprodukter. Det har også vært gjennomført prosjekter som har hatt som mål å øke kompetansen innen småskala matproduksjon. Støtten til maskinringer har ført til tettere samarbeid om bruken av maskiner og redskaper i jordbruket. Landbruksbygninger i Arktis i samarbeid med bl.a. landbruksavdelingene i de nordligste fylkene er et prosjekt som har ført til billigere bygninger på de bruk som er med i prosjektet.

Næringskombinasjoner

Driftsstøtteordningen til næringskombinasjoner avvikles fra og med 2006. Det er også foretatt en endring i retningslinjene slik at jordbruk, reindrift, fiske, duodji eller utmarksnæringer inngår som en del av kombinasjonen.

Det er satt i gang et innlandsfiskeprosjekt som har som mål å skape en lønnsom innlandsfiskenæring. Prosjektet avhenger i stor grad av at en lykkes i å etablere et mottak for innlandsfisk. Flere næringsutøvere skaffer seg tilleggsinntekter ved å selge fiskeopplevelser der også overnatting og transport inngår.

Støtteordningene til duodji, gjennomgås slik at de er i tråd med intensjonen om å lage gode rammevilkår for duodjiutøverne. I løpet av de siste årene har Sametinget bevilget ca. 10 000 000 kroner årlig til duodjirelaterte tiltak. Sametingets 5-årige utviklingsprogram for duodji er fortsatt ikke fullfinansiert og iverksatt kun med de kortsiktige tiltakene i programmet. Det er iverksatt et 2-årig prosjekt som skal styrke fagopplæringen i duodji. Her ønsker man bl.a å se om lærlinglønn bidrar til at rekrutteringen til duodji som fag øker. Hvis dette skjer tar en sikte på at dette blir en permanent ordning. Utredningen om etablering av en næringsavtale for duodji, har vært på høring. Etablering av en næringsavtale kan bidra til at duodji framstår som en attraktiv levevei for yngre utøvere.

Som skapende virksomhet har duodji en spesiell verdi også som kunst. Duodji er en viktig identitetsskapende faktor, og derfor er det viktig at også kommende generasjoner får mulighet til å tilegne seg grunnleggende duodjiteknikker som en del av deres kultur og identitet. Den kunstneriske og kulturelle egenutviklingen i duodji må derfor styrkes.

En stor del av næringskombinasjonsstøtten går til kombinasjonene duodji og reindrift. I forbindelse med utvidelsen av Samisk utviklingsfonds virkeområde og økt satsing på duodji, vil det være naturlig at støtten over reindriftsavtalen og jordbruksavtalen blir likeverdige bidragsytere til Samisk utviklingsfond. Fiskeridepartementet bør også bidra til fondet.

Reindrift

Sametinget har etterlyst en helhetlig konsekvensutredning for reindriften før konsesjoner til vindmølleparker og infrastruktur i tilknytning til disse, blir gitt. Sametinget har også bedt om at storstilte utbyggingsplaner i samiske områder stilles i bero inntil rettighetsspørsmålet er avklart. Det er svært viktig at Sametinget får reell innflytelse i saker som berører reindriftens materielle grunnlag i så stor grad.

Slakte- og markedssituasjon i reindriften har ikke vært tilfredsstillende de siste to årene. Sametinget har bedt reindriftsmyndighetene om å vurdere mer langsiktige tiltak for å oppnå samsvar mellom slaktebehov, infrastruktur og marked. Blant annet bør kravene som gjelder reinslakting liberaliseres og tilpasses dagens driftsmåter, slik at reell verdiskaping i næringen oppnås.

Sametinget stiller spørsmålstegn ved om reintallstilpasningen i Vest-Finnmark kan skje innenfor gjeldende lovgivning og de internasjonale forpliktelser som Norge er bundet av. I prosessen videre er frivillighet og dialog viktige stikkord og at tilliten til næringen gjenopprettes. Sametinget mener det er viktig med gode og frivillige bonusordninger som hindrer økonomisk tap for reineiere og som ivaretar rekruttering og fortsatt bærekraftig samisk reindrift i området.

Sametinget har ved flere anledninger bedt om at arbeidet med revisjon av reindriftsloven prioriteres, da dette vil ha stor betydning i forhold til arbeidet med reintallstilpasningen og den interne organiseringen i siidaen forøvrig.

Rovdyrpolitikk- og forvaltning

Den norske rovviltpolitikken de siste årene har medført en uforsvarlig økning av de ulike rovviltbestandene i områder med samisk reindrift og jordbruk. Reinen beiter på utmark året rundt og man kjenner få tiltak som effektivt forhindrer tap. Rovvilt oppfattes som en av de største truslene for bærekraftig reindrift og jordbruk flere steder. Sametinget ønsker større innflytelse i rovviltpolitikken, og en reell deltagelse og innflytelse i rovviltforvaltningen. Sametinget har fått oppnevningsmyndighet til oppnevninger til rovviltnemdene. Sametinget har imidlertid gått imot Miljøverndepartementets krav om at Sametinget skal oppnevne sametingsrepresentanter til disse nemdene, og vil drøfte dette med den politiske ledelsen i Miljøverndepartementet.

Sametinget vil gjennom samarbeid med næringsorganisasjoner, kommuner og fylker arbeide for en politikk som beskytter viktige samiske næringsinteresser. Lule- og sørsamiske områder er særlig sårbare. Sametinget vil derfor ikke kunne gå med på en sentralisering av de ulike rovviltbestandene i disse områdene. Sametinget ser det som en særlig viktig utfordring å bidra til å øke kunnskapen om samisk kultur og næring i disse områdene og å bevisstgjøre myndighetene om Norges forpliktelser i hht. folkeretten.

Fiske

Sametinget behandlet fiskerimeldingen i plenum september 2004. Forvaltning og rettigheter til ressursene er et overordna politisk mål. Gjennom nærhets- og avhengighetsprinsippet kan man oppnå lokal og regional forvaltning av ressurser og gjennom dette legge grunnlaget for næringsutvikling i de samiske kystsamfunnene. Dette prinsippet er også lagt til grunn i samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune, for å opprettholde fiskeriallmenningen som en felleseiendom.

Nærhets- og avhengighetsprinsippet innebærer at de som bor i et område og er avhengige av de lokale ressursene til opprettholdelse av kultur, næring og språk, skal ha førsterett til høsting av ressursene. Denne reguleringsformen innebærer en gradert reguleringsform uten kjøp og salg av rettigheter og som bygger opp om urfolks lokal nærings- og kulturelle utnyttelse av ressursene. Dette er også i tråd med Norges nasjonale og internasjonale urfolksforpliktelser. Gjennom denne forvaltningsformen og egne fiskekvoter vil Sametinget ha mulighet til å rette opp de kjønnsmessige skjevhetene som følger av dagens reguleringsmodell i samiske kyst- og fjordområder. Myndighetene må i samspill med Sametinget, gjennomføre et grunnleggende arbeid når det gjelder å definere områder med samiske fiskeriinteresser.

Innføringen av kvoteordningene gjorde at mange fiskere mistet retten til å drive fiske. Spesielt gikk dette ut over de fiskere som fisket med små båter i de samiske kyst- og fjordfiskerne. De fleste kvinner som var fiskere var i denne gruppen, og var blant dem som mistet rettigheter. Sametinget vil fortsette sitt arbeide med å tilbakeføre fiskerettighetene til befolkningen i sjøsamiske områder, videreføre ungdomskvoter og etablere kvoter for kvinner slik at man gjennom dette sikre rekrutteringen til yrket.

For å styrke likestillingen i samfunnet går Sametinget inn for at kvinners og menns ubetalte arbeid blir godkjent som grunnlag for registrering i fiskerimanntallet, og gis nødvendig dispensasjoner fra regelverket når det gjelder deltageradgang og fangstrettigheter. Disse tiltakene er fullt mulige å gjennomføre uten å kreve store endringer i lovverket og fordelingssystemet.

Sametinget ser på oppdrett av marine arter som en betydelig vekstnæring med et stort utviklingspotensiale i samiske kyst- og fjordområder. Sametinget går inn for at oppdrettskonsesjoner skal tildeles vederlagsfritt i alle de samiske områdene. Næringen må i større grad ta hensyn til miljøet slik at det tradisjonelle fisket og det biologiske mangfoldet ikke blir negativt påvirket. Det må også tas et «føre-var» hensyn ved etablering og drift av oppdrettsanlegg slik at man hindrer spredning av sykdommer og parasitter til de ville fiskebestandene, for eksempel spredning til villaksen i Tanaelva.

Sametinget har tatt opp selplagen med Regjeringa uten å ha fått gehør for våre synspunkter. Sametinget går inn for at man styrker fangstleddet med lokale aktører hvor man også nyttiggjør seg av selen som ressurs.

Sametinget har gjentatte ganger ovenfor Regjeringen tatt opp fiskernes problem når det gjelder bifangst av kongekrabben. I enkelte fjordområder er nå bifangstproblemet blitt så stort at det ikke lengre er mulig å gjennomføre et ordinært fiske. Problemet er størst for de minste fartøyene ettersom disse ikke har mulighet til å flytte sin fiskeaktivitet til andre områder, eksempelvis vest for 260 østlig lengde. Sametinget vil fortsette sitt arbeid med å synliggjøre de problemene som kongekrabben skaper for de minste fartøyene, slik at også disse får rettigheter til fangst av kongekrabbe.

Situasjonen er meget alvorlig for det tradisjonelle fisket i sjøsamiske områder. Rettighetssituasjonen for småskalafiskerne i disse distriktene blir stadig verre. Befolkningen som sådan er i realiteten fratatt sine gamle rettigheter til å drive fiske. Sametinget vil nå overveie å innklage Norge til ILO for brudd på konvensjon nr. 169, i og med at folk i samiske områder blir fratatt både sine sedvane- og urfolksrettigheter, til å livberge seg av de tradisjonelle lokale og regionale marine resursene. Sametinget beklager også sterkt at fiskerimyndighetene bygger på et syn, slik som Regjeringen ved fiskeriministeren gav uttrykk for 23.09.2004 at befolkningen i samiske områder verken har historiske eller folkerettslige rettigheter til marine ressurser.

Sametinget har ett medlem i havressurslovutvalget, som skal utarbeide en ny lov, som bl.a. erstatter saltvannsfiskeloven. Målsetningen er at loven blant annet skal inkludere urfolksdimensjon i forvaltning av marine ressurser og gjenspeile Norges urfolksforpliktelser i forvaltningen.

Ressursutnytting, forvaltning og rettigheter

Rike naturressurser i de samiske områdene utgjør fortrinn som kan utnyttes sterkere i næringsutvikling og verdiskaping. Uavklarte rettighets- og forvaltningsforhold, institusjonelle begrensninger og kryssende brukerinteresser er relevante hindringer for generell positiv næringsutvikling. Sametinget har sterkt understreket det samiske perspektivet for tilrettelegging og forvaltning av for eksempel reindrift, jordbruk og fiske.

Forvaltningen av fiskeressursene må skje på samenes og lokalbefolkningens premisser, og i tråd med nasjonale og internasjonale urfolksforpliktelser. Sametinget prioriter arbeidet med tilbakeføring av fiskerettigheter til samiske kyst- og fjordområder. Det samme gjelder innføring av lokale forvaltningsmodeller hvor nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn.

Kunst og kultur

Sametinget arbeider for å skape en helhetlig samisk kulturpolitikk, der samarbeid med Sametingene i Sverige og Finland, de berørte fylkeskommunene og de samiske kulturorganisasjonene står sentralt. Det er inngått en samarbeidsavtale med de samiske kunstnerorganisasjonene gjennom Samisk kunstnerråd. Formålet med avtalen er å utvikle et mangfoldig samisk kulturliv og legge til rette for samisk musikk, dans, teater, film, bildende kunst og kunsthåndverk. Sametinget mener at det vil være den beste måten å legge forholdene til rette for skaping og formidling av samisk kunst og kultur.

Sametinget behandlet Kulturpolitisk redegjørelse i plenum i mai, og la stor vekt på at det er et nasjonalt ansvar å ivareta og videreutvikle samisk kultur. «St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk frem mot 2014» mangler kulturpolitiske visjoner for samisk kultur, og er dermed ikke i tråd med statens forpliktelser. Sametinget er avhengig av økte overføringer over statsbudsjettet for å kunne utøve og utvikle samisk kulturpolitikk. Vi vil påpeke det tydelige misforholdet mellom de økonomiske rammene i Norsk kulturfond kontra Samisk kulturfond.

I alt mottok Samisk kulturfond enkeltsøknader med et samlet søknadsbeløp på 30,9 mill. kr i 2004. De realiserte prosjektene utgjorde bare 25 % av det totale søknad summen. Det viser at midlene er knappe. Mens det har vært en økning i Norsk kulturråds budsjett med omtrent 100 mill. kr. i perioden 1995–2001, hadde Samisk kulturfond en økning på 2,5 millioner. Dette er negativt både for utvikling og for å fremme samisk kultur. Det svekker tilliten til Sametinget som forvalter av kulturmidler og svekker Sametinges anseelse. Sametinget har gjentatte ganger gjort henvendelser til Kultur- og kirkedepartementet angående finansiering av samisk kultur uten at det er kommet noe konkret ut av dette.

Scenekunst og festivaler

De samiske teatrene spiller en viktig rolle som arenaer for formidling og opplevelse av samiske kunst- og kulturuttrykk, og for bruk av samisk språk. Sametinget har hatt som målsetting at Beaivváš sámi teáhter sikres et forsvarlig økonomisk fundament for virksomheten som samisk nasjonalteater, slik at de er i stand til å betjene hele det samiske bosettingsområdet. I teatersammenheng er det videre lagt vekt på støtte til scenekunst som har hatt barn og unge som deltakere og målgruppe. I tillegg har amatørteatervirksomhet og teater i sørsamisk område vært prioritert. Sametinget har vært opptatt av å sikre et forsvarlig økonomisk fundament for driften av Åarjelhsaemien teatere/Sydsamisk teater.

De samiske festivalene er betydningsfulle arenaer for å fremme samisk kultur og som møteplasser for den samiske befolkningen. Fremveksten av samiske festivaler innebærer store muligheter, men også utfordringer, hvor prioritering og finansiering er de viktigste. Det er bevilget festivalstøtte til fire faste samiske festivaler i 2004; Riddu Riu i Kåfjord, Samisk musikkfestival i Kautokeino, Påskefestivalen i Karasjok og Márkomeannu i Skånland/Evenes. I tillegg er det gitt prosjekttilskudd til andre samiske og urfolksfestivaler og til festivaler med samiske arrangement.

Når det gjelder filmsektoren har det vært en merkbar økning i aktiviteten i de siste årene. I Kautokeino har Samisk filmfestival blitt arrangert i flere år med støtte fra Sametinget. Antall samiske video- og filmaktører har økt, og dermed også antallet søknader om støtte til filmformål. Nordnorsk filmsenter har et spesielt ansvar for finansiering av samisk film, og samarbeidet mellom samiske filmaktører og Nordnorsk filmsenter må utvikles videre. Sametinget registrerer at bevilgningen over statsbudsjettet til filmsenteret ikke har hatt en forventet utvikling. Dette er en situasjon som ikke er akseptabel med hensyn til utvikling av samisk film, og Sametinget vil be om at de økonomiske rammebetingelsene for Nordnorsk filmsenter blir styrket.

Musikk

Når det gjelder avsetningen til musikk har denne vært på samme nivå over flere år, for 2004 var avsetningen kr 884 000. Samisk musikk har bidratt til å synliggjøre og løfte samisk kultur både i den samiske befolkningen og i verden for øvrig. Antall søknader har økt år for år, og samlet søknadssum til utgivelse av musikk, støtte til konserter og musikktiltak var på 4 430 000 kroner. Gap mellom behovene og avsatte midler er stort og bare en femtedel av prosjektene er realisert. Samisk musikk må bli en naturlig del av landsdelsmusikerordningen. Det er også viktig å sikre og tilgjengeliggjøre gamle joikeopptak som er i ferd med å bli ødelagt og forsvinne.

Kunst

Det ble i år avsatt kr 250 000 til innkjøp av kunst og duodji. Innkjøpt kunst skal plasseres i et fremtidig kunstmuseum. Inntil museet er realisert, er kunsten midlertidig lagret på Sámiid vuorká dávvirat. Dette er en uholdbar ordning. Et kunstmuseum vil være viktig både for kunstnere som får vist frem sitt arbeid og for publikum som vil få mulighet til å se kunst av samiske kunstnere. Søknad om finansiering av forprosjektering er sendt Regjeringen v/Kultur- og kirkedepartementet, slik at prosessen er i gang.

Det er også i år delt ut arbeidsstipend, arbeidsstipend til yngre nyetablerte samiske kunstnere, etableringsstipend, materialstipend og reise- og studiestipend. Sametinget har bedt statlige myndigheter å øke kvotene på stipend til samiske kunstnere.

Samisk kunstnersenter har lagt frem planer om flytting av senteret til en mer sentral plass i Karasjok. Sametinget har støttet planene og har tatt opp med Kultur- og kirkedepartementet om økonomisk bistand til realisering av saken. Sametinget har sammen med Troms fylkeskommune, Universitetet i Tromsø og Storfjord kommune dannet stiftelsen Lássigámmi med tanke på å ta vare på den kunsten som Nils Aslak Valkeapää etterlot seg.

Litteratur og forlag

I 2004 ble det tildelt støtte til i alt 17 litteraturrelaterte prosjekt. Det ble registrert litteratursøknader for til sammen over kr 12 mill. kr, mens avsetningen fra Samisk kulturfond var på kr 1 765 000. Dette innebærer at en har kunnet realisere kun 14,5 % av prosjektene sett i forhold til søknadsmassen i 2004. Dette tilsier at situasjonen for finansiering av samisk skjønnlitteratur er i en meget vanskelig situasjon. Mange gode litteraturprosjekt må vente i årevis før de kan realiseres. Dette er frustrerende for både forfattere, forlag, lesere og for hele det samiske samfunnet.

Det registreres en økning i antallet forlag som utgir samisk litteratur, læremidler og musikk. Det var 6 forlag som fikk forlagsstøtte i 2004. Sametingets mål er at det skal bygges opp en stabil forlagsbransje i samiske områder. Dette målet er ikke oppnådd på grunn av økonomiske rammer. Rammen til samiske forlag over Sametingets budsjett var på kr 1 573 000 i 2004. Avseting til samiske forlag har stort sett vært på samme nivå siden 1994. Avsetingen tilsvarer bare 18,3 % av det Det norske samlaget får i støtte over statsbudsjettet til å fremme nynorsk språk. Sametinget har uttrykt misnøye med dette overfor Stortinget, og dette illustrer tydelig hvilke prioriteringer som blir gjort av sentrale myndigheter til å fremme samisk språk og kultur. Fremveksten av nye samiske forlag har resultert i nedgang i støtte til dey enkelte forlag. Tre nye forlag er innlemmet i ordningen siden 2001.

Kulturhus

Kulturhusene har vist seg å ha stor betydning for bevaring og vitalisering av samisk språk og kultur. Det har pågått et arbeid for å realisere utbygging av Ája samisk senter i Kåfjord kommune. Sametinget sammen med Troms fylkeskommune og Kåfjord kommune har bidratt økonomisk til at arbeidet med første byggetrinn er startet. Den videre utbyggingen av Ája samisk senter må fullfinansieres. I tillegg planlegges utbygging av Várdobáiki i Sør-Troms og Saemien Sijte i Nord-Trøndelag. Av de utbyggingsklare kulturhusprosjektene er det Saemien Sijte i Nord Trøndelag som har høyest prioritet. For å realisere kulturhusplaner som ikke er definert som nasjonale bygg har Sametinget hatt som målsetting at det opprettes et eget kulturhusfond. Sametinget har ikke fått gjennomslag for dette hos Regjeringen.

Idrett

Sametinget arbeidet aktivt for å styrke rammebetingelsene for samisk idrett. Tilskuddet til Sámiid valáštallan lihttu – Norga (SVL-N) i 2004 ble økt betydelig, og Sámi spábbaèiekèanlihttu(SSL)/ Samisk fotballforbund som ble dannet i 2003 fikk i 2004 bevilget driftsstøtte fra Sametinget. I tillegg ble SVLs deltakelse i Arctic Winter Games i Fort McMurray i Canada finansiert med midler fra Sametinget. De samiske deltakerne gjorde en meget god figur under AWG. Både idrettsutøverne og kulturutøverne representerte Sápmi på en måte som Sametinget setter meget stor pris på. For Sametinget vil det være en prioritert oppgave i årene fremover å legge forholdene til rette for at samisk ungdom også i fremtiden skal kunne få sjansen til å delta i disse arktiske vinterlekene.

Det er stor aktivitet innen samisk idrett og behovet for midler til idrettsaktivitet og til organisering av denne aktiviteten er stort. Sametinget har i samarbeid med samisk idrettsorganer vært i stadig dialog med sentrale myndigheter med tanke på å få en løsning på overføring av spillemidler til samisk idrett. Dette har foreløpig ikke ført til konkrete resultater.

Budsjettutvikling

Økning på kr 12 609 000 fra 2001 til 2002 skyldes overføring av kunstnerstipender og Beaivvás sámi teáhter fra Kultur- og kirkedepartementet til Sametinget.

2.7.2 Samisk arkiv og bibliotektjenester

Sametinget ønsker at Samisk arkiv i Kautokeino skal utvikles til et arkiv med et nasjonalt ansvar for alt samisk arkivmateriale. Det mest hensiktsmessig er at arkivet ligger direkte under Riksarkivaren, men Sametinget må være en sentral premissgiver i oppbyggingen av det. Som et første skritt på veien er budsjettansvaret for Samisk arkiv i Kautokeino fra og med 2005 overført til Riksarkivaren.

Sametingets første bibliotekkonferanse som ble arrangert i oktober 2004, var samtidig også en markering av at Samisk spesialbibliotek er 50 år i år. Målet med konferansen var å hjelpe og motivere andre bibliotek til å bygge opp sine tjenester til de samiske brukerne og andre brukere som etterspør tjenester om samiske forhold.

Det er etablert en tilskuddsordning for å styrke det samiske bibliotektilbudet i landet. I 2004 var målgruppen skole- og folkebibliotek i de tre nordligste fylkene som ønsker å bygge opp sine samiskspråklige samlinger. Det kom inn i alt 44 søknader om tilskudd. Av disse fikk ti skolebibliotek og åtte folkebibliotek et tilskudd på mellom kr. 5 000 og 15 000 kr. til innkjøp av samisk bibliotekmateriale som bøker, lydbøker, cd og video/dvd på samisk.

Bokbusser

Sametinget er svært kritisk til at Kultur- og kirkedepartementet ikke har satt av egne midler til finansiering av nye bokbusser i samiske områder. Departementet legger opp til at de samiske bokbussene skal konkurrere om nye, desentraliserte midler som blir delt ut til fylkeskommunene til blant annet kulturhus. Sametinget er redd for at en slik ordning vil bety at de samiske bokbussene må legge ned driften når dagens busser utrangeres. Hvis Sametinget skal forvalte driftstilskuddet til de samiske bokbussene, må investeringsstøtten være mer forutsigbar enn det departementet her legger opp til. Sametinget mener at den som forvalter driftsstøtten til bokbussene også må ha hånd om investeringsstøtten. Forutsetningen for at Sametinget skal overta ordningen, er at det følger med midler til innkjøp av nye busser. Jf. førøvrig kap. om Interreg-programmene.

2.8 Kulturminner og miljøvern

Samiske kulturminner og kulturmiljøer er en svært viktig historisk dokumentasjon av samisk liv og kultur gjennom tidene. Sametinget vektlegger derfor et vern av samiske kulturminner og kulturmiljøer på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur. Å sette kulturminnene inn i en samisk samtidssammenheng gir historisk kunnskap samtidig som det bidrar til opplevelse av kulturell tilhørighet og bevissthet om atferd i, samt bruk av, naturen. Det samiske kulturlandskapet med kulturminner og kulturmiljøer skal tas hensyn til i forbindelse med all arealplanlegging. Sametinget har i 2004 fortsatt arbeidet med å styrke kunnskapen om samiske kulturminner og kulturmiljøer.

De samiske museene er en viktig del av kulturminnearbeidet i Sametinget. Museene er grunnlagt på dokumentasjonen av materiell og immateriell kultur, og er meget viktige arenaer for formidling av, samt refleksjon og dialog om, samisk forhistorie, historie og samtid.

Miljøvernarbeidet i Sametinget bygger på en målsetting om en balansert samfunnsutvikling der miljøet og naturen selv setter grensene. Naturen i samiske områder er sårbar. Vi må derfor selv ta vare på naturen på en måte som legger grunnlag for videreføring og videreutvikling av samisk kultur og samfunnsliv.

2.8.1 Kulturminnevern

Utvikling av en politikk som ivaretar hensynet til både samiske kulturminner og kulturmiljø samt samisk kultur for øvrig, samtidig som bærekraftig utvikling står sentralt, er derfor en viktig del av det arbeidet Sametinget har gjennomført i 2004.

Det er utviklet god kontakt med de lokale samiske miljøene, grunneiere, tiltakshavere samt andre interesser og involverte i kulturminnearbeidet. Det har gitt et godt grunnlag for registrering av samiske kulturminner og generelt en bred forståelse av kulturminnevern. Dette er kanskje en av de viktigste delene i det samiske kulturminnevernet.

Sametinget har i perioden 2001–2003 utarbeidet forvaltningsplaner for Ceavccageađge /Mortensnes kulturminneområde og Skoltebyen kulturmiljø i Neiden. Som en oppfølging av arbeidet med forvaltningsplanene er ansvaret for skjøtsel for Ceavccageađge/Mortensnes kulturminneområde og Skoltebyen kulturmiljø i Neiden, overført til henholdsvis Várjjat sámi musea/Varanger samiske museum og Østsamisk museum. Museene er også tildelt midler til å kunne ivareta disse oppgavene. Dette er gode eksempler på at samisk kulturminner og kulturmiljøer har fått anerkjennelse fra sentrale myndigheter og at den samiske kulturminneforvaltningen har nådd fram med sine argumenter.

I løpet av 2004 har Sametinget blitt forelagt flere planer om tiltak på hellige samiske fjell eller på andre steder som det knytter seg gammel samisk tradisjon og tro til. Den mest kjente saken var planene om å bruke Sálašoaivi/Tromsdalstinden som utforløype i forbindelse med et vinter OL i Tromsø år 2014. Våre undersøkelser viser at Sálašoaivi/Tromsdalstinden må forstås som automatisk fredet samisk kulturminne etter kulturminneloven. Når det eventuelt foreligger konkrete planer for utnyttelse av fjellet må det gis en faglig vurdering og dispensasjonsbehandling etter kulturminneloven. Tilsvarende vurderinger har blitt gjort for andre lokaliteter som det knytter seg gammel samisk tradisjon og tro til.

Sametinget har i løpet av 2004 gitt tilskudd til ulike tiltak innenfor samisk kulturminnevern. Sametinget forvalter en tilskuddsordning til samisk kulturminnevern finansiert av Miljøverndepartementet. Overføringen fra Miljøverndepartement har vært uendret på kr 2 000 000 siden 2002. Tilskuddsordningen er det viktigste virkemiddelet Sametinget har til å skape et lokalt engasjement om samiske kulturminner. Støtte til slike prosjekter bidrar til å fremme kunnskapen om samisk kulturhistorie, kulturminner og kulturmiljø.

Miljøverndepartementet har delegert myndighet etter kulturminneloven til Sametinget som en prøveperiode ut 2004. Sametinget ønsker en ordning hvor myndighet etter kulturminneloven delegeres gjennom forskrift, uten at Miljøverndepartementet/Riksantikvaren har direkte instruksjonsmyndighet over Sametinget i det daglige arbeidet. Det skal opprettes en arbeidsgruppe mellom Sametinget, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Riksantikvaren som skal utrede dette.

2.8.2 Bygningsvern

Bygningsvernet er en del av Sametingets samlete kulturminnevern. Samiske bygningskulturminner omfatter bygninger i privat eller offentlig eie. Arbeidet med samisk bygningsvern er derfor den delen av kulturminnevernet der Sametinget må være og er, i tett dialog med lokalsamfunnene.

Sametingets forvaltningsordning for bygninger Vern og forvaltning av samiske byggverk , er ferdigstilt. Forvaltningsordningen vektlegginger den tilknytningen bygningskulturminner har til samisk kultur og historie. Denne tilnærmingen har satt lys på samisk historie, kultur og språk i flere bygder feltarbeid er utført, eller konkret bygningsvernarbeid er foretatt. Arbeidet har ført til større interesse og aktivitet på bygningsvernområdet fra samiske lokalsamfunn, og har bidratt til å dokumentere samisk bosetting og historie i flere områder.

Sametinget gir veiledning og tilskudd i enkeltsaker til istandsetting og dokumentasjon av fredede og verneverdige byggverk etter retningslinjene i verne- og forvaltningsplanen. Det finnes ca. 1200 automatisk fredede samiske byggverk og ytterligere ca. 800 som vil oppnå slik status i løpet av 10–15 år. Istandsetting av eldre byggverk er ofte svært ressurskrevende. Det store antallet fredede samiske bygninger og den økende interessen for bygningsvernet, gjør at behovet for tilskuddsmidler til bygningsvernarbeidet er stort. Bevilgningen til formålet dekker på ingen måte behovet.

2.8.3 Arealvern

Sametinget har i løpet av året ivaretatt samiske kulturminneinteresser i forbindelse med mange forskjellige typer av arealinngrep i Sápmi.

På store arealer endres bruken bort fra tradisjonell utnytting. Til tross for at Sametinget har gått imot utvidelse av skytefeltet Halkavárri i Finnmark, og en sammenbindingen av Mauken og Blåtind skytefelt i Troms, er disse nå under planlegging. Mellom Kautokeino og Alta skal det bygges en kraftlinje og over hele Sápmi er en rekke vindkraftprosjekter under planlegging. Sametinget har ved flere anledninger påpekt at det må gjøres helhetlige konsekvensutredninger for alle vindparkene som er under planlegging. Sametinget vil understreke at vi ikke prinsipielt er imot ny utnyttelse av landområder og naturressurser i samiske områder, men vi vil ha innflytelse på den framtidige utviklingen og sikre oss at virksomheten skjer på samiske premisser. Dette er noe som ikke bare gjelder vindkraft, uten også utvinning av mineralressurser samt bergverksdrift i samiske områder.

En annen form for båndlegging av arealer er ulike former for verneplaner, herunder opprettelse av nasjonalparker. Vern i samiske områder kan være et gode for samiske samfunn, blant annet fordi det kan være et verktøy som medvirker til å hindre ytre press og til å beskytte naturressursene som grunnlag for kulturen. Dette forutsetter imidlertid en likeverdig deltakende verneprosess, et verneinnhold og et forvaltningsregime som ikke virker fremmedgjørende, men styrkende for samisk kultur med næringer og samfunnsliv. Vern må ikke bli til hinder for utvikling av samisk kultur og næringsutøvelse. Sametinget har drøftet verneproblematikken med sentrale myndigheter ved flere anledninger, senest høsten 2004 i møte med miljøvernministeren. Fra Sametingets side ble det anbefalt at man følger opp arbeidet med planprosess for bruk og vern i Tysfjord-Hellemo i Nordland som eksempel overfor andre verneplaner i samiske områder. Sametinget krever at verneprosessene stilles i bero inntil rettighetssituasjonen er avklart, og i Finnmark inntil Finnmarksloven er vedtatt. Dette ble spesielt fremmet fordi Seiland nasjonalpark og Varangerhalvøya nasjonalpark allerede er på høring sentralt. Det var videre enighet om at arbeidet med retningslinjer for verneprosesser, som berører samiske interesser, skal prioriteres. Retningslinjene er under utarbeiding og skal behandles av Sametinget i begynnelsen av 2005.

Av andre inngrep er omfattende hyttebygging et stort problem i visse områder. Sametinget har i sametingsplanen 2002–2005 foreslått en fremgangsmåte som ivaretar flere hensyn og brukergrupper. En slik ordning krever en styrket dialog med de samiske lokalsamfunnene og interessegruppene i planprosessen. Dette er forhold som myndighetene ikke har tatt noen særlig hensyn til.

2.8.4 Miljøvern

Sametinget har fulgt opp det internasjonale arbeidet med Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), ved deltakelse i den norske delegasjonen til det sjuende partsmøte (COP7) under CBD. Sametinget fulgte spesielt CBD kapittel 8(j) som omhandlet urfolks tradisjonelle kunnskaper. Videre fulgte Sametinget opp andre relevante tema som verneområder og genressurser. Sametinget fungerte også som en kobling mellom den norske delegasjonen og urfolksdelegasjonen under partsmøtet.

Barmarkskjøring er en av faktorene som er med å påvirke det miljøet vi lever i. Bruken og nærheten til landskapet er endret over tid, og motorferdsel er ett uttrykk for det. Dette er et svært viktig perspektiv å ha med seg i utforming og praktisering av retningslinjer, samt i den videre debatten om barmarkskjøring. Sametinget ønsker å delta i en samfunnsdebatt som skaper gode holdninger overfor barmarkskjøring i samiske områder.

Miljøkriminalitet må prioriteres sterkere. Vi har opplevd at brudd mot samiske kulturminner i henhold til kulturminneloven har blitt henlagt. Dette har skjedd både i forbindelse med en ulovlig traktorvei i Tydal kommune i Sør-Trøndelag og i forhold til inngrep i offerringer på Ceavccageage/Mortensnes kulturminneområde i Nesseby kommune i Finnmark.

2.8.5 Museum

De samiske museene er viktige institusjoner for å forvalte den samiske kulturarven til kommende generasjoner, og er viktige bidragsytere til utviklingen av moderne samiske samfunn. Det tas sikte på å behandle museumsmeldingen i Sametingets plenum, februar 2005. Meldingen og vedtaket vil bli lagt til grunn for det framtidige strategiske museumspolitiske arbeidet i Sametinget.

Sametinget har siden overtakelsen av ansvaret for de samiske museene, funnet rom for å øke driftstilskuddet til disse museene med 17 %. Det til tross for at det i overføringen over statsbudsjettet ikke har vært noen reelle økninger. Sametinget er også kommet langt i den faglige styrkingen og samordningen av de samiske museene gjennom museumsreformen. For å gjennomføre intensjonene i museumsreformen er imidlertid Sametinget avhengig av å få tilført økte midler.

Fylkeskommunene har ansvar for å bevilge de regionale driftsmidlene til de samiske museene. Dette er et ansvar enkelte fylkeskommuner ikke har fulgt opp etter at Sametinget overtok forvaltningsansvaret for museene. Som en oppfølging av samarbeidsavtalene mellom Sametinget og henholdsvis Finnmark fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune, har disse igjen gitt tilskudd også til de samiske museene i sine områder. De samiske museene kan også søke på prosjektstøtte gjennom Sametingets tilskuddsmidler.

Flere museer under fylkeskommunenes forvaltning, som har samisk kultur og historie som en del av sin virksomhet, har etter hvert søkt om å bli tilknyttet Sametingets forvaltning. Sametinget er positiv til det. Fra og med 2004 har Porsanger museum blitt tilknyttet Sametinget sin forvaltning. Sør-Varanger kommune har vedtatt at de ønsker Sør-Varanger museum inn under Sametinget sin forvaltning. I 2004 har Østsamisk museum fått oppnevnt et midlertidig styre, og mottar driftsmidler fra Sametinget og Sør-Varanger kommune på grunnlag av søknad. I forslag til Statsbudsjett for 2005 er finansieringen av nybygget til Østsamisk museum endelig påbegynt.

Tabellen viser utviklingen av det statlige driftstilskuddet til de samiske museene fra 2001 til 2004. I tillegg mottar enkelte museer regionalt tilskudd fra fylkeskommunene og kommunalt tilskudd.

• Sametinget overtok forvaltningsansvaret for Porsanger museum fra og med 2004.

• Østsamisk museum er under etablering og mottar for 2004 driftsmidler fra Sametingets tilskuddsstyret etter søknad.

For Sametinget vil videreføringen av arbeidet med museumsreformen bli høyt prioritert. Arbeidet med reformen har i 2004 vært konsentrert om de to museumssiidaene i Finnmark.

De samiske museene, som sentrale institusjoner for dokumentasjon og formidlere av samisk kultur og historie, er svært viktig i holdningsskapende arbeid. Hvordan kvinners og menns rolle i samisk kultur gjennom historien formidles til et større publikum på museene, er noe som påvirker holdninger i dag. Holdninger, bevisstgjøring og forståelse er viktige elementer i det likestillingspolitiske arbeidet. Sametinget vil initiere en slik bevisstgjøring i kontakt med museene. Sametinget vil foreta en kartlegging av disponeringen av midlene til kulturminner og museumsformål i et likestillings- og kjønnsperspektiv.

2.9 Det grenseoverskridende samarbeidet

2.9.1 Samisk parlamentarisk råd

Hovedsatsingsområdet i 2004 for Samisk parlamentarisk råd (SPR), har vært bevaring og utvikling av det samiske språket, opplæring, produksjon av læremidler, likestilling og ungdomsdeltakelse i det samiske samfunnet. Samisk parlamentarisk råd koordinerer den samiske stemmen ut til andre urfolk og internasjonalt, blant annet gjennom arbeidet med urfolkssaker i etablerte fora som Barentssamarbeidet, FN og EU.

I mai 2004 overtok Sametinget i Sverige presidentvervet og dermed også sekretariatsfunksjonen i SPR. SPR fikk kr 300 000 over statsbudsjettet i Norge, og midlene ble overført til Sametinget i Sverige straks de overtok ledelsen i SPR. På grunn av den begrensede ressurssituasjonen i Sametinget i Sverige har Sametinget i Norge bistått i saksbehandling av saker til SPR. Disse stillingsressursene dekkes over administrasjonens ordinære budsjett, men utgifter til møter, inkl. tolking, oversetting og representasjon må dekkes særskilt. Sametinget i Norge har dekket de russiske samenes deltakelse i SPR-samarbeidet.

Samisk språknemd er Samisk parlamentarisk råds språkorgan og er det samiske folkets vedtaksorgan i felles samiske språkspørsmål. Samisk språknemnds formål er å ivareta og utvikle den kulturarv som knyttes til det samiske språket, og slik fungere som et fag- og sakkyndig organ, samordne og tilpasse oppgaver ved bruk og røkt av samisk språk, drive formidling mellom nasjonale samiske språkorganer og koordinere samisk språkarbeid.

Utfordringen fremover er fortsatt å skaffe finansiere til driften i SPR. SPR har vedtatt et budsjett på N.kr. 2 405 196 for sin årlige virksomhet. SPR har bedt regjeringene i Finland, Norge og Sverige finansiere driften for SPR. Men fremdeles er finansieringen sametingenes eneansvar.

2.9.2 Interreg-programmene

Interreg III A omfatter alle samfunnsområder; næring, kultur, opplæring, språk m.v. Hovedmålet til Interreg III A-programmene er at man skal ha sterke, levende samiske samfunn, en levende kultur, styrking av det samiske språket og at nettverket mellom samene skal styrkes og utvikles. Målsettingen er sammenfallende med Sametingets målsettinger sett under ett. Å ha utviklingsprogram som i så stor grad favner om de samme verdiene som Sametinget har, gir et verktøy som kan brukes til å arbeide med områder man vanligvis ikke ville hatt ressurser til å gå inn i.

Interreg III A-programperiode er fra 2000–2006. Programmene fikk en treg start i og med at programdokumentene ikke ble godkjent i Brüssel før i 2001. I tillegg ble Sametinget gitt sekretariatsansvaret på norsk side for begge de samiske delprogrammene, noe som medførte ekstraoppgaver man administrativt ikke hadde ressurser til. Utgiftene til administrasjon av programmene blir ikke dekket gjennom midlene til teknisk assistanse, noe som gjør at Sametinget har gått bort fra sitt sekretariatsansvar.

Siden 2001 har programmene finansiert 23 prosjekter som dekker områder som språk, barn og unge, kultur og næring m.v. Et eksempel på prosjekter som har blitt finansiert er Sør-Trøndelag fylkesbiblioteks prosjekt «kulturbuss uten grenser». Dette er et bokbuss-prosjekt, hvor også kulturformidling forutenom litteratur, er en viktig ingrediens. Bokbussen skal kjøre i det sørsamiske området 8 ganger i året og prosjektet har en varighet ut 2005. Jf. også kap. Næring og kultur. Et annet prosjekt er det samiske korets Sámi jienat’s prosjekt «Sang i kor», der kulturformidling gjennom sang/joik og nettverkbygging på tvers av landegrensene er hovedmålet.

Det samiske samfunnets miljøtenkning og likestilling mellom kjønn er i Interregsammenheng satt inn i et helhetlig tenkning. Det innebærer at man i prosjekter der det er naturlig, skal ha miljø og likestilling som en del av prosjektets arbeid, fra begynnelse til slutt, også når resultatet fra prosjektet skal gjøres kjent.

Totalt er det blitt bevilget kr 6 600 000 kroner til de samiske Interreg-programmene over statsbudsjettet i perioden 2002–2004. Søknadsmengden og søknadssummen er omtrent 6 ganger større, slik at man må prioritere mellom søkerne. Alt i alt er de samiske delprogrammene i Interreg et viktig bidrag til en regional og ikke minst grenseregional utvikling.

2.9.3 Urfolksstemmen i nasjonale og internasjonale fora

Sametingets engasjement i 2004 har vært rettet mot arbeidet overfor utvalgte FN-organ, samarbeidet i nordområdene og EU.

Permanent forum for urfolkssaker avholdt sin tredje sesjon i New York i mai, og Sametinget deltok i den norske delegasjonen. Sametinget bevilget i 2004 kr 250 000 til arbeidet i Permanent forum og gav kr 20 000 i reisestøtte til Samisk KvinneForum for å delta i urfolkseksjonen i New York.

I arbeidet med FNs urfolkserklæring har Sametinget deltatt i den norske delegasjonen på arbeidsgruppens 10. sesjon i Genève. Arbeidsgruppens mandat er å utforme et utkast til FNs globale urfolkserklæring. Erklæringen skal sette en minstestandard for hvilke rettigheter urfolk bør ha uavhengig hvilket land de er bosatt i. Arbeidsgruppen består av stats- og urfolksdelegater fra hele verden. Ambisjonen er å vedta erklæringen innen utgangen av FNs urfolkstiår i 2004. Til dette arbeidet har Sametinget fått støtte fra Utenriksdepartementet.

Samisk parlamentarisk råd (SPR) oppnevner samenes representanter både fra Finland, Sverige og Norge til Barentssamarbeidets organer. For perioden 2004 –2005 er det samene i Sverige som representerer urfolkene i Regionrådet. Sametinget i Norge har bistått bl.a. ved å delta i den administrative Regionkomiten. Det er ikke bevilget særskilte ressurser til Sametingets deltakelse i Barentssamarbeidet. Til tross for knappe økonomiske ressurser har det skjedd en positiv utvikling når det gjelder urfolkssamarbeidet i Barentssamarbeidet. Etter initiativ fra Sametinget i Norge og Arbeidsgruppen for urfolk i Barentssamarbeidet, er det etablert et permanent urfolkskontor i Murmansk. Sametinget har dekket driftsutgiftene for kontoret i 2004 med kr 150 000. I tillegg er det bevilget kr 50 000 til etablering av en internettside for urfolkskontoret/urfolkssamarbeidet og kr 50 000 til ulike prosjektformål.

2005 er av Barents Regionråd erklært som Barentssamarbeidets urfolksår. Det er ikke satt av særskilte økonomiske ressurser til dette. Hver region i samarbeidet er oppfordret til å gjennomføre minst 1 arrangement i løpet av året. Arbeidsgruppen for urfolk koordinerer arbeidet. Sametinget har for 2004 bidratt med kr 20 000 til koordineringsarbeidet.

Sametinget deltar i Regjeringens europapolitiske forum. Det har vært avhold et forum i 2004. Sametinget deltar også i den administrative kontaktgruppen for lokale og regionale myndigheter samt Sametinget om Europapolitiske spørsmål. Sametinget fikk for 2003/2004 økonomisk støtte til dette arbeidet. Midlene er brukt til Sametingets deltakelse i Forumet og kontaktgruppen.

Sametingets mål er å bidra til at urfolksdimensjonen i nasjonale og internasjonale fora blir ivaretatt, og at saker som har betydning for urfolk blir fremmet både nasjonalt og internasjonalt. Sametingets engasjement rettes mot arbeidet overfor utvalgte FN-organ og samarbeidet i nordområdene og EU. Både nasjonale og internasjonale prosesser danner forutsetninger og rammevilkår for samene som folk og for samepolitisk virksomhet i sin helhet.

Engasjementet har økt i omfang, noe som også har vært en målsetting fra Sametingets side. Etter hvert som Sametinget er blitt mer synlig, opplever vi også større forventninger til Sametinget som aktør. Dessverre har vi ikke de nødvendige ressursene som trenges for å dekke etterspørselen. Dette skaper problemer i forhold til de målsettingene som Sametinget har for arbeidet og i forhold til de forventningene Sametinget møter fra det samiske samfunnet og medaktører både på nasjonalt og internasjonalt plan.

Sametinget legger vekt på aktiv deltakelse både i grenseregionalt og internasjonalt arbeid med urfolks-spørsmål. Et slikt arbeid forutsetter en målrettet innsats i ulike prosesser og programmer som er relevant for urfolks situasjon generelt og samenes situasjon spesielt. For Sametinget er det fremover et behov for enda større grad av fokusering på de politiske prosessene innenfor EUs politiske organer, så vel som på det som skjer innenfor EUs byråkratiske system. Behovet for spesialkompetanse i forhold til EU/EØS vil etter hvert vokse, og Sametinget må settes i stand til å møte de fremtidige utfordringene også på dette området.

Det er ikke tatt høyde for Sametingets internasjonale engasjement i Sametingets ordinære budsjettramme over Kap. 540 i statsbudsjettet. Sametingets egen budsjett er forutsatt å kun dekke egen intern møtevirksomhet slik at engasjementet utover dette må finansieres på annet vis.

Til det internasjonale arbeidet har Sametinget satt av kr 500 000 til Sametingets engasjement utenom Interreg. Av dette er kr 150 000 øremerket til drift av urfolkskontoret i Murmansk, kr

50 000 til prosjekter i forbindelse med Barentssamarbeidet herunder urfolksåret og kr 300 000 til FNs Permanente Forum. Med dagens budsjett har Sametinget ingen eller begrensede muligheter til å realisere målet med å bidra til at urfolksdimensjonen i nasjonale og internasjonale fora blir ivaretatt. For at Sametinget skal nå dette målet er det nødvendig med tilføring av økonomiske ressurser.

2.10 Økonomistyring og regnskap 2004

2.10.1 Økonomistyringen i Sametinget

I likhet med alle andre offentlige institusjoner følger Sametinget forvaltningsloven, Reglement for økonomistyring i Staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003 av Finansdepartementet. Rapportering til Stortinget om bruk av midler skjer i Sametingets årsmelding, som oversendes Stortinget i form av en stortingsmelding med regjeringens merknader.

I tillegg styrer Sametinget sin økonomiforvaltning i henhold til vedtatte budsjetter av Sametingets plenum. Sametinget holder seg innenfor disse rammene. Årsregnskapene er årlig blitt godkjent av Riksrevisjonen og av Sametinget i plenum.

Situasjonen er i dag slik at det er Riksrevisjonen som forestår all revisjon av Sametingets økonomiforvaltning. De kan i prinsippet revidere alle sider ved Sametinget virksomhet, men de rapporterer til Stortinget og ikke til Sametinget som et folkevalgt organ. Selv om Sametinget får alle Riksrevisjonens rapporter vil deres fokus ikke nødvendigvis være rettet mot de revisjonsbehov Sametinget har.

Statsråden i kommunal- og regionaldepartementet sender Sametinget tildelingsbrevet for statsbudsjettet, og har det konstitusjonelle ansvar ovenfor Stortinget for hvordan Sametinget bruker budsjettmidlene. Sametingets frie stilling tilsier imidlertid at statsråden ikke kan og skal instruere Sametinget.

I merknadene fra kommunalkomiteen i innstillinga for statsbudsjettet 2005 heter det at:

«Etter flertallets oppfatning må Stortinget [det riktige skal være Sametinget, jf komitelederens presisering i debatten] gi Sametingets kontrollkomité slike arbeidsmuligheter at den kan utøve reell forvaltningsrevisjon og økonomisk kontroll. Flertallet forutsetter at Sametinget i samarbeid med Riksrevisjonen og Kommunal- og regionaldepartementet foretar en gjennomgang med sikte på å forbedre kontrollordningen for Sametinget og omtaler revisjon og forvaltningsrevisjon i Sametingets årsrapport for 2004.»

I desember 2004 ble det oppnevnt en administrativ arbeidsgruppe som skal se på gjeldende ansvarslinjer for kontroll, vurdere svakheter og behov for forbedringer, og anbefale tiltak. I dette arbeidet må det foretas vurderinger av hva som ligger i statsrådens ansvar for Sametingets bruk av budsjettmidlene, om et slikt ansvar prinsipielt sett er riktig, hvordan revisjonen av Sametingets budsjett kan styrkes – også slik at revisjonen har Sametinget som oppdragsgiver, hvordan kontrollkomiteen sin arbeidssituasjon kan styrkes, og til slutt hvordan Sametinget internkontroll kan utvikles. Arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak vil foreligge i april 2005 og ligge til grunn for en egen sak til Sametingets plenum.

2.10.2 Sametingets regnskap for 2004

Sametingets regnskap følge som vedlegg.

2.11 Merknader fra Sametingets nærings- og kulturkomité