4 Tverrfaglig samarbeid

4.1 Statsministrenes samarbeid

Statsministrene har det overordnede ansvar for samarbeidet mellom de nordiske lands regjeringer. I tillegg til nær og løpende kontakt om nordiske og internasjonale spørsmål har statsministrene regelmessige møter. På dagsorden står både nordiske, europeiske og andre internasjonale spørsmål.

Siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har det vært holdt to nordiske statsministermøter. Det første ble holdt den 27. oktober 2003 i tilknytning til Nordisk Råds sesjon i Oslo og det andre i Akureyri (Island) 8. - 9. august 2004. Statsministrene møtte også Nordisk Råds presidium og representanter for de selvstyrte områdene under sesjonen. Forut for sesjonen ble det holdt et møte mellom de nordiske og baltiske statsministrene. Neste nordiske statsministermøte finner sted under Nordisk Råds sesjon i Stockholm 1. - 3. november 2004.

Statsministrene har løpende og i sine møter drøftet aktuelle EU/EØS-saker som utvidelsen av EU og EØS, EUs forfatningstraktat og nordisk EU-samråd. Statsministrene har også diskutert et utvidet politisk nordisk-baltisk samarbeid, forholdet til Russland og USA, Midt-Østen konflikten, Irak, Afghanistan og kampen mot terrorisme.

På de nordiske og nordisk-baltiske statsministermøtene i oktober 2003 ble det diskutert hvordan det nordiske samarbeidet og samarbeidet med de baltiske land best kan videreføres i forhold til aktuelle EU-spørsmål og de baltiske lands medlemskap i EU. Det var enighet om et nært samråd i europeiske spørsmål, samt at det politiske nordisk-baltiske samarbeidet bør styrkes. Det var også en erkjennelse av at de 6 nordiske og baltiske EU-medlemmer vil kunne få en betydelig tyngde innen EU i behandlingen av spørsmål hvor de har felles holdninger. Fra norsk side har man fremmet et ønske om at Norge og Island trekkes med i forberedelsene til sentrale møter i EU. Samtidig var det enighet om at Island og Norge informeres om diskusjonen om EU-spørsmål blant de nordisk-baltiske EU-medlemmer.

Under møtene i Oslo inviterte statsministrene de baltiske land til å bli medlemmer av Den nordiske investeringsbanken (NIB). Finansministrene ble gitt i oppdrag å forhandle frem de konkrete betingelsene. Avtalen om medlemskap ble undertegnet i februar 2004, og de baltiske land vil bli fullt ut medlemmer i NIB f.o.m. 1. januar 2005. Under møtet i Oslo ble Nordisk Ministerråds sekretariat også gitt i oppdrag å vudere nærmere mulighetene for utvidet samarbeid med de baltiske land i andre nordiske institusjoner.

Statsministrene har understreket betydningen av å videreutvikle et godt samarbeid med Russland, blant annet sammen med de baltiske land og med EU. I den forbindelse ble det gitt sterk tilslutning til den norske statsministerens initiativ til helsekonferansen som ble holdt i Oslo i oktober 2003. Konferansen førte til etableringen av et partnerskap med Russland om helse og livskvalitet, som har bred internasjonal støtte.

På bakgrunn av det presset nordiske land har på sine nasjonale avgiftsnivå som følge av lave alkoholavgifter og priser i nabolandene, tok statsminister Bondevik under det nordiske statsministermøtet på Island i august 2004 initiativ til et nærmere nordisk samarbeid i alkoholpolitikken. Det var enighet om å be de ansvarlige ministre om å holde et ekstraordinært møte som skal fremme forslag til videre oppfølging, som vil bli lagt fram under statsministermøtet i tilknytning til neste sesjon i Nordisk Råd.

Statsministrene blir for øvrig fortløpende orientert om arbeidet med de nordiske formannskapsprogrammene og andre aktuelle og viktige spørsmål som står på Nordisk Ministerråds dagsorden. Det siste året har man særlig drøftet arbeidet for å redusere grensehinder mellom de nordiske land og andre saker prioritert av det islandske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2004. Regjeringen legger stor vekt på samarbeidet mellom de nordiske statsministrene, og ser på statsministermøtene som svært viktige for det nordiske samarbeidet.

4.2 Samarbeidsministrenes arbeid, budsjett og administrasjon

Statsråd Svein Ludvigsen har vært nordisk samarbeidsminister siden den 19. oktober 2001. For øvrig består samarbeidsministrene av Flemming Hansen (Danmark), Jan-Erik Enestam (Finland), Siv Fridleifsdottir (Island) og Berit Andnor (Sverige). Island får ny samarbeidsminister etter 15. september 2004 i forbindelse med endringer i den islandske regjering. Møtene ledes i år av Island som formannskapsland, og samarbeidsministrene vil i løpet av året ha fem møter hvor de behandler og gjør vedtak i en rekke saker. Et av møtene fant i 2004 sted i Brussel, hvor samarbeidsministrene hadde møte med de nordiske lands EU-ambassadører og EUs kommissær for EU-utvidelsen og naboskapsprogrammet, Günter Verheugen.

Ministerrådets samarbeid med Nordvest-Russland og de baltiske land har vært et gjennomgående diskusjonstema for samarbeidsministrene i 2003-04. Landene har ment at nærområdestrategien har fått et økende behov for endringer på grunn av utviklingen i området, særlig de baltiske lands medlemskap i EU. Som et innspill i denne diskusjonen mottok samarbeidsministrene i mai 2004 en ekstern evalueringsrapport av nærområdesamarbeidet. Grunnpremissene i prosessen har gjennomgående vært at samarbeidet med Nordvest-Russland skal styrkes, mens samarbeidet med de baltiske land i langt større grad skal få karakter av et gjensidig og fullt ut likeverdig partnerskap. Allerede i september 2003 vedtok samarbeidsministrene nye veiledende retningslinjer for Ministerrådets fremtidige samarbeid med omverdenen («Det internasjonale Norden - Nordisk samarbeid i en europeisk ramme»). Disse retningslinjene erstattet ikke den eksisterende nærområdestrategien, men har fungert som den politiske rammen for internasjonalt samarbeid (inklusive EU, Vest-Norden, de øvrige nordlige regionale rådene og globalisering) i regi av Ministerrådet og for de påfølgende diskusjoner om nye formelle retningslinjer for samarbeidet med Nordvest-Russland og de baltiske land (ref. kapittel 2.1).

Etter oppdrag fra de nordiske statsministrene skal generalsekretæren i Nordisk Ministerråd utarbeide en rapport vedrørende ulike muligheter og former for deltakelse av de baltiske land i nordiske institusjoner. Vurderingen er en naturlig konsekvens av det nye og fullt ut likeverdige nordiske samarbeidet som er i ferd med å ta form med de baltiske land. Regjeringen er positiv til et utvidet nordisk-baltisk samarbeid i de nordiske institusjonene, men innfallsvinkelen bør være pragmatisk og substansiell snarere enn formalistisk. En utvidet baltisk deltakelse må kombineres med å ivareta grunnleggende fellesnordiske interesser innen institusjonene. Det gjennomføres høsten 2004 en dialog med de baltiske land om dette spørsmålet.

Oppfølgingen av den nordiske strategien for bærekraftig utvikling er samarbeidsministrenes ansvar. Dette er først og fremst en tverrsektoriell koordineringsoppgave hvor samarbeidsministrene er avhengig av den faglige kompetansen hos de mange berørte fagdepartementene. Arbeidet samordnes med det nasjonale arbeidet for bærekraftig utvikling i Finansdepartementet. Strategien har i løpet av 2003-04 blitt revidert for den neste fireårsperioden 2005-08. Den reviderte strategien skal forelegges de nordiske statsministrene høsten 2004, og bærekraftig utvikling står på dagsordenen for Nordisk Råds sesjon i Stockholm 1. - 3. november 2004. Det kan særlig nevnes at den reviderte strategien nå har integrert de sosiale og økonomiske dimensjonene ved bærekraftig utvikling, og slik har et mer helhetlig perspektiv enn tidligere. Det skal i tiden fremover blant annet arbeides videre med indikatorene for gjennomføringen av strategien og med bekjentgjøring av strategien i relevante kretser.

Island gjennomfører i 2004 et ambisiøst formannskapsprogram i det nordiske regjeringssamarbeidet, fullt ut i samsvar med prinsippet om aktive nordiske formannskap. Det islandske formannskapsprogrammet «Nordens Ressurser» har demokrati, kultur og natur som hovedtemaer, og søker å forene dette i en målsetting om å styrke Nordens menneskelige ressurser og konkurranseevne.

Island har i den forbindelse også arbeidet aktivt for å styrke samarbeidet i Vest-Norden, blant annet ved å følge opp redegjørelsen «Vest-Norden i det nordiske samarbeidet» som ble avgitt i mai 2003. Som for mange andre tverrsektorielle tema har samarbeidsministrene et særskilt koordineringsansvar for Vest-Norden i det nordiske samarbeidet. Samarbeidsministrene samarbeider derfor med de relevante ministerrråd for å bidra til at redegjørelsens anbefalinger og andre aktuelle initiativ følges aktivt opp. Vest-Norden og Vest-Nordens naboer vil på nytt bli gjort til gjenstand for diskusjon under Nordisk Råds sesjon i Stockholm i november med utgangspunkt i en redegjørelse fra Ministerrådet for status i dette samarbeidet.

Under sesjonen i november 2004 skal den danske statsminister som representant for det påtroppende danske formannskapet i 2005, gjøre rede for hovedprioriteringene i det kommende danske formannskapsprogrammet. Etter anmodning fra Finland, skal Norge ha formannskapet i 2006 i stedet for 2007. Anmodningen fra Finland om dette hadde utgangspunkt i den finske regjeringens ønske om å unngå at det nordiske formannskapet faller sammen med det neste finske EU-formannskapet i 2006. Det innebærer at den norske regjeringen innleder arbeidet med sitt neste formannskapsprogram i 2005. Byttet med Finland skjedde for øvrig i samråd med Nordisk Råd, som har gjort en parallell endring i sin formannskapsrotasjon.

Det nordiske samarbeidet for å redusere grensehindringene mellom de nordiske land er et annet viktig område hvor samarbeidsministrene har koordinerende oppgaver. Sammen med bærekraftig utvikling er dette trolig det mest tverrsektorielle av alle innsatsområder i det nordiske regjeringssamarbeidet. Det er derfor en særskilt krevende utfordring som samarbeidsministrene følger nøye. Det kan her nevnes at den tidligere danske statsminister Poul Schlüter har sagt seg villig til å fortsette sitt arbeid som samarbeidsministrenes særskilte representant for nedbygging av grensehindringer under det danske formannskapet i 2005. I tillegg er det etablert et grensepolitisk sekretariat i tilknytning til ministerrådssekretariatet i København for å ivareta de løpende koordinerende og administrative funksjoner. Kapittel 3 gir en mer utfyllende redegjørelse for status i arbeidet med grensehindringer.

Fra 2003 utgjør det arktiske samarbeidsprogrammet et eget program adskilt fra nærområdeprogrammet. Samarbeidsministrene har sørget for noe større bevilgninger til det arktiske samarbeidsprogrammet de siste årene. Dette er et uttrykk for en erkjennelse av dette arbeidets betydning, og at Ministerrådets aktiviteter - ofte i samarbeid med Arktisk Råd - har en positiv effekt godt ut over det de relativt beskjedne midlene i seg selv skulle tilsi.

Samarbeidsministrene vedtok høsten 2004 nye offentlighetsregler for Nordisk Ministerråd. De nye reglene ble utarbeidet av de nordiske justisministrene. De forrige reglene var fra 1975, og de var relativt restriktive både i forhold til de nordiske lands nasjonale regler, og i forhold til regler i andre internasjonale organisasjoner som EU og Europarådet. De nye reglene er en syntese av de nordiske lands nasjonale regler. Nordisk Råd ble holdt løpende orientert om denne prosessen siden Rådets regler i det alt vesentlige er de samme som for Ministerrådet.

Samarbeidsministrene tillegger utarbeidelsen av Ministerrådets svar til Nordisk Råds rekommandasjoner og fremstillinger stor vekt. Samtidig er samarbeidsministrene av den oppfatning at de politiske signalene fra Nordisk Råd til Ministerrådet tydeliggjøres når rekommandasjonene og fremstillingene er betimelige i antall og fokus.

Samarbeidsministrene har fordelt midler fra budsjettposten for strategiske initiativ for 2004 i tråd med kriteriene for dette, og har holdt Rådet løpende orientert. I fordelingen blir det lagt særlig vekt på å støtte opp under det aktuelle formannskapsprogrammet.

En viktig del av samarbeidsministrenes oppgaver er Ministerrådets budsjett og økonomistyring. Budsjettet for 2004 er vedtatt i dialog med Nordisk Råd, med en uforandret budsjettramme i forhold til 2003. Budsjettdirektivet for 2005 ble vedtatt i samråd med Nordisk Råd, og det endelige budsjettet for 2005 vedtas under Rådets sesjon i Stockholm. Budsjettforslaget utgjør på mange måter et mellombudsjett med mindre endringer innen totalrammen. Dette skyldes at Ministerrådet er inne i en tidlig fase av flere større vurderingsprosesser og omlegginger.

Alle tiltak og satsninger gjennomføres innen rammen av Nordisk Ministerråds årlige budsjett som vedtas av samarbeidsministrene på vegne av sine land. I en del tilfeller kommer det nasjonale, bilaterale midler i tillegg til de fellesnordiske midlene.

4.3 Nordisk samarbeid om europeiske spørsmål

Den europeiske og internasjonale utvikling stiller store krav til Norden og det nordiske samarbeidet. De nordiske land har vist vilje til samarbeid selv om de har ulik tilknytning til sentrale organisasjoner som EU og NATO. De nordiske EU-medlemmene har bidratt til å få gjennomslag for nordiske verdier og holdninger i Europa. Dette gjelder for eksempel med hensyn til sosiale spørsmål, likestilling, krav til arbeidsmiljø, miljøvern og åpenhet og innsyn. Det er i felles nordisk interesse å styrke denne utviklingen ytterligere. Det nordiske samarbeidet er derfor et viktig instrument i Regjeringens europapolitikk. Det er en prioritert oppgave å styrke de kontakter og den informasjonsutveksling som skjer gjennom det nordiske samarbeidet på et bredt spekter av saksområder i forhold til EU. Regjeringen vil, som det bl.a. fremgår i oppfølgingen av europapolitisk plattform:

• Bidra aktivt til et fortsatt nært og fortrolig nordisk samarbeid om aktuelle europeiske spørsmål;

• Medvirke konstruktivt i arbeidet med å utvikle felles nordiske standpunkter på områder av særlig nordisk interesse - prioriterte områder som barn og unge, mattrygghet og bærekraftig utvikling, samt for eksempel energi, sysselsetting, regionalt samarbeid og justispolitisk samarbeid;

• Bilaterale forbindelser og nettverk mellom de nordiske land skal også anvendes aktivt i regjeringens europapolitikk og i forhold til globale utfordringer og multilateralt samarbeid der nordisk samarbeid kan bidra til økt gjennomslag for norske holdninger og synspunkter.

De nordiske EU-land har en rekke felles interesser og synspunkter i forhold til EUs utvikling. Dette gjelder bl.a. ønsket om å styrke de nasjonale parlamenters rolle i EU-samarbeidet, øke åpenheten i Rådets lovgivende arbeid og styrke borgerenes rettigheter. Den nye forfatningstraktaten er her et skritt i riktig retning av et mer åpent, demokratisk og beslutningsdyktig EU. En styrket nordisk profil innenfor EU vil tilføre EU-samarbeidet viktige impulser. Norge bidrar til dette innenfor en nordisk ramme. I lys av EU- og EØS-utvidelsen og det stadig tettere og mer omfattende samarbeidet i EU, er det naturlig at Europa-spørsmål nå står sentralt på den nordiske dagsordenen.

Ministerrådets arbeid med Europaspørsmål konsentrerer seg om spørsmål hvor de nordiske land har felles interesser. Samarbeidet har i stor grad karakter av samråd og informasjonsutveksling. Europaspørsmål inngår derfor som en fast og viktig del av dagsordenen for de nordiske statsminister- og utenriksministermøtene, og de nordiske fagministermøtene.

De nordiske statsministrene tok på sitt møte i Oslo i oktober 2003 initiativ til å etablere nye samarbeidsformer for å styrke koblingen mellom de nordiske og baltiske EU-medlemmer og Norge/Island. Dette ble bl.a. fulgt opp på det nordiske utenriksministermøtet i Reykjavik i mars 2004, hvor det ble besluttet at Norge og Island ved behov kan inkluderes i de uformelle 3+3 møtene forut for møter i EUs General Affairs and External Relations Council (GAERC).

Det tradisjonelt nære nordiske samarbeidet på det bistandsmessige og humanitære området er videreført. De nordiske land etterstrever et nært nordisk samarbeid i internasjonale organisasjoner, især innen Verdensbanken og FN-systemet. Nordisk samråd omfatter også nordiske kandidater til internasjonale verv og oppdrag.

For Norge er kontakten med EUs formannskap av stor betydning. Samarbeidet med det finske formannskapet høsten 1999, det svenske formannskapet våren 2001 og det danske formannskapet høsten 2002 var meget godt med en rekke konsultasjoner og møter. Disse formannskapene har gitt de nordiske land gode muligheter til å påvirke EUs agenda og skape oppmerksomhet om nordiske verdier og prioriteringer. Etter den nåværende plan blir den neste nordiske formannskapsperioden høsten 2006 da Finland skal ha formannskapet.

Dialogen mellom de nordiske hovedstedene, EU og de nordiske EU-representasjonene/delegasjonene er god. Nordisk Ministerråds Europa-aktivitet innebærer også samarbeid med EU-institusjonene i Brussel, EU-representasjonene/delegasjonene, Europarådet, EFTA-sekretariatet og en rekke frivillige interesseorganisasjoner. For å styrke kunnskapene om EU og Brussel-miljøet er det opprettet en hospitantordning for ansatte i Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd ved EU-representasjonene og delegasjonene i Brussel.

De nordiske samarbeidsministrene avholder vanligvis et årlig møte i Brussel med de nordiske EU-ambassadørene. I 2003 ble det i stedet gitt en europapolitisk redegjørelse av det svenske statsministeriet på et samarbeidsministermøte. I 2004 møtte igjen samarbeidsministrene EU-ambassadørene i Brussel, og dessuten EU-kommisæren for utvidelsen og naboskapspolitikken (Günter Verheugen). Generalsekretæren i Nordisk Ministerråd og direktøren for Nordisk Råd deltar på de nordiske EU-ambassadørlunsjene en gang i halvåret. På disse møtene er samarbeid og informasjonsutveksling mellom de nordiske hovedstedene, Nordisk Ministerråd i København og de nordiske EU-representasjonene/delegasjonene et fast punkt på dagsordenen. Informasjonsutvekslingen skjer både i forberedelsesfasen, blant annet gjennom uformelle formøter i tilknytning til møter i EUs ministerråd, og i gjennomføringsfasen etter at de formelle vedtak er truffet. I dette samarbeidet veier ikke minst hensynet til nordisk rettslikhet tungt.

Det såkalte tidlig varslingssystemet for konkrete EU/EØS-spørsmål er av stor betydning for Norge. Hensikten er å sikre at saker til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning drøftes i en nordisk ramme på et tidlig tidspunkt. I tillegg til å identifisere fellesinteresser er det viktig for å få rettet oppmerksomheten mot saker hvor man ikke har sammenfallende interesser. Viktige medspillere i denne prosess er bl.a. Norges EU-delegasjon (inkl. fagrådene), som har systematisk kontakt også med de andre nordiske EU-delegasjonene. Regjeringen legger stor vekt på å videreføre denne ordningen.

Estland, Latvia og Litauen og sju andre land ble 1. mai 2004 nye medlemsland i EU og EØS. Utvidelsen vil bidra til økt stabilitet og velferd i hele Europa, men EU-medlemskap vil ikke løse alle de problemer de nye medlemslandene står overfor. Det er derfor av stor betydning at de nordiske land viderefører det tette samarbeidet og støtter de nye medlemslandene, og særlig de baltiske land, også etter deres inntreden i EU. Det er naturlig at EU/EØS-saker blir en sentral del av dagsordenen også for det nordisk-baltiske samarbeidet. De nordiske land har også støttet utvidelsen av NATO som vil bringe ytterligere stabilitet og sikkerhet til Nordens nærområde.

EU ønsker å gjøre «EUs nordlige dimensjon (ND)» til hovedinstrument for samarbeid mellom EU og Russland. Norge og Island blir eneste ytterligere partnerland i dette samarbeidet. Norge har bidratt med substansielle innspill til handlingsplanen for ND (2004-06) og vil delta aktivt i gjennomføringen av planen.

Kommisjonen har hovedansvaret for oppfølging av ND. Samtidig er Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Nordisk Ministerråd viktige bidragsytere. De to førstnevnte vil ha en sentral rolle i bestrebelsene på å gi nordområdene en større oppmerksomhet under ND. Regjeringen legger vekt på at EU engasjerer seg mer i nordområdene, bl.a. innen klimaforskning, bærekraftig utnyttelse av naturressurser, miljø og atomsikkerhet samt urfolkenes situasjon. Det er også viktig at den norsk-russiske grense inkluderes i et utvidet grense- og grenseregionalt samarbeid med Russland.

Integreringen av Schengen-samarbeidet i EU har berørt de nordiske land meget sterkt. Avtalen mellom Norge, Island og EU om institusjonelle løsninger for norsk og islandsk deltakelse i Schengen-samarbeidet har muliggjort opprettholdelsen av den nordiske passunion og innebærer at samtlige nordiske land inngår i et større europeisk reisefrihetsområde. I Fellesorganet, som er opprettet i henhold til avtalen, møtes Norge, Island og EUs medlemsland for å drøfte gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Alle EU-rettsakter som er relevante for Schengen-samarbeidet skal behandles i Fellesorganet.

I tillegg til samarbeidet mellom de nordiske stater er det grensekryssende og interregionale samarbeidet mellom nordiske regioner også meget tett. Dette kan ta form av tradisjonelle vennskapsavtaler, konkret prosjektsamarbeid i INTERREG-regi eller som deltakelse i multilaterale samarbeidsorganisasjoner som Østersjørådet og Barentssamarbeidet. Ofte finner samarbeidet sted innenfor en EU-ramme, for eksempel ved at det er knyttet opp til EU-programmer. Slik deltakelse er en kilde for informasjons- og erfaringsutveksling for norske fylkeskommuner og kommuner og er samtidig en mulighet til å knytte kontakter med regioner og institusjoner i EU og EUs medlemsland. Det er viktig å sikre videre deltakelse i INTERREG-samarbeidet når EUs nye regionalpolitikk for perioden 2007-13 skal utformes. Grensekryssende samarbeid er også en prioritering under EUs nye naboskapsprogrammer, som innebærer en samkjøring av EUs eksisterende støtteordninger i forhold til sine naboland. Naboskapsprogrammene er et av virkemidlene i EUs naboskapspolitikk (European Neighbourhood Policy). Dette initiativet skal bidra til økonomisk og demokratisk utvikling i EUs nabostater etter utvidelsen, og vil være en viktig overbygning for det regionale samarbeidet med disse landene. Nordisk Ministerråd prioriterer også det grenseregionale samarbeidet i sitt program for nærområdene, gjerne i samarbeid med EU.

EUs interne utvikling og utvidelsen med ti nye medlemsland påvirker i dag sterkt den politiske dagsorden for det nordiske samarbeid. At det nordiske samarbeid i så stor grad er blitt del av et bredere europeisk samarbeid, medfører naturlig nok at det nordiske samarbeidet er under stadig forandring og vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet med løpende justeringer av den nordiske dagsordenen.

4.4 Barn og ungdom

Nordisk Ungdomskomité (NUK) er Nordisk Ministerråds rådgivende og koordinerende organ i nordiske og internasjonale barne- og ungdomspolitiske spørsmål og er underlagt kulturministrene og embetsmannskomitéen for kultur. Komitéens virksomhetsområde innbefatter alle Ministerrådets sektorer. Komitéen skal arbeide for økt oppmerksomhet i Norden rundt spørsmål som gjelder barn og ungdom. Komitéen skal gi råd til Ministerrådet angående nordiske ungdomspolitiske spørsmål og virke som et koordineringsorgan.

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige aktører i det nordiske barne- og ungdomspolitiske samarbeidet. Nordisk ungdomskomité er sammensatt ut fra co-management prinsippet og består av representanter fra barne- og ungdomsorganisasjonene og departementene med ansvar for ungdomsspørsmål i de nordiske land. I tillegg består komitéen av representanter fra de selvstyrende områdene og paraplyorganisasjonen for samiske ungdomsorganisasjoner.

Den tverrsektorielle handlingsplanen for barne- og ungdomspolitisk samarbeid «Norden inn i et nytt årtusen 2001-2005» er styrende for arbeidet i Nordisk Ungdomskomité. Det overordnede målet er å styrke det tverrsektorielle samarbeidet. Arbeidet med en ny handlingsplan vil starte i løpet av 2004. En foreløpig vurdering av gjeldende handlingsplan er at den er for omfangsrik og at den ikke har fungert godt nok som redskap for alle aktuelle sektorer. Ved utarbeidelse av en ny handlingsplan, vil sektorene bli trukket inn på et tidlig tidspunkt.

Nordisk Ungdomskomité ønsker å tydeliggjøre sin rolle som pådriver, og representantene fra ungdomsorganisasjonene ønsker å påvirke større deler av politikken som føres i Nordisk Ministerråd. På denne bakgrunn møtte to av ungdomsrepresentantene i NUK samarbeidsministrene i juni 2004. Etter en orientering om komitéens arbeid, ble følgende temaer tatt opp: Co-management, arbeid med ny tverrsektoriell handlingsplan og samarbeid om Europaspørsmål. Komitéen ønsker å presentere flere aktuelle saker for samarbeidsministrene og deres stedfortrederkomité.

Et av tiltakene i den tverrsektorielle handlingsplanen «Norden inn i et nytt årtusen 2001-2005» har vært å lage en utredning om barn og unges situasjon i spredt bebygde områder i Norden. Rapporten «Ung i utkant - Aktuell forskning om glesbygdsungdomar i Norden» forelå høsten 2003. Norges Bygdeungdomslag vil med støtte fra Nordisk ungdomskomité og i samarbeid med andre aktuelle barne- og ungdomsorganisasjoner starte et prosjekt høsten 2004 hvor målet er å utarbeide et nordisk manifest på hvordan de ønsker at en «ønskebygd» skal se ut. Et delmål med prosjektet er at politikerne skal høre ungdommens stemme. Det vil bli arrangert et seminar hvor det vil bli invitert representanter fra ungdomsorganisasjoner, sentrale politikere og representanter fra myndighetene i alle de nordiske landene og de selvstyrte områdene.

Nordiske samarbeidsorganisasjoner får organisasjonsstøtte fra Nordisk ungdomskomité, og barne- og ungdomsorganisasjoner og andre grupper av barn og ungdom kan søke støtte til nordisk samarbeid og prosjekter gjennom tilskuddsordningen til prosjektstøtte.

Et viktig grunnlag for utvikling av barne- og ungdomspolitikken og satsing på enkelte områder, er innhenting av kunnskap og dokumentasjon. Ungdomskomitéen har siden 1992 stimulert samarbeidet om ungdomsforskning i Norden. En forskningskoordinator har, med bistand fra en referansegruppe, hatt som oppgave å bidra til å stimulere nordisk ungdomsforskning og å bidra til utvikling av ungdomspolitikken i Norden. Det er ansatt en ny forskningskoordinator i 2004. Forskningskoordinatoren skal formidle informasjon mellom forskere, praktikere og beslutningstagere. Koordinatoren skal også bidra til utvikling av ungdomspolitikken i Norden gjennom innhenting av kunnskap på aktuelle barne- og ungdomspolitiske områder.

Det er etablert et nordisk ekspertforum om nynazisme og gjenger. Barne- og familiedepartementet har gitt tilskudd til forumet hvor praksisorienterte forskere og kunnskapsorienterte praktikere utveksler kunnskap og erfaringer. Et mål for forumet er å komme med innspill til myndighetene i de nordiske landene innenfor feltet ungdomsvold, kriminelle ungdomsbander, og rasistiske eller nynazistiske ungdomsgrupperinger. Nordisk ungdomskomité vil følge forumets arbeid.

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene har bidratt sterkt til arbeidet med demokratibygging i Nordens nærområder. Barne- og ungdomsorganisasjoner har gjennom bilateralt samarbeid gitt bistand til opprettelse og utvikling av barne- og ungdomsorganisasjoner i de baltiske stater og i Russland.

4.5 Tverrfaglig miljøsamarbeid

Styringsgruppen for miljøstrategi for jord- og skogbruk

I de siste årene har det vært et nært samarbeid mellom landbruks- og miljøsektoren om bærekraftig jord- og skogbruk. Samarbeidet er formalisert gjennom en felles styringsgruppe mellom de to sektorene med et eget budsjett finansiert av begge sektorer. Det er utarbeidet en miljøstrategi for gruppens arbeid for perioden 2001-2004 som har ligget til grunn for gruppens arbeid og prioriteringer i 2003-2004. Strategien tar sikte på å følge opp anbefalingene i den nordiske bærekraftsstrategien, handlingsprogrammet for jord- og skogbrukssektoren og det nordiske miljøhandlingsprogrammet.

Strategien har følgende prioriterte innsatsområder: Forbedret ressursutnyttelse, biologisk mangfold, jorderosjon, reindrift, alternative produksjonsmetoder, kulturmiljø og kulturlandskap og internasjonalt samarbeid. I perioden 2003-2004 er det i alt 15 løpende og nye prosjekter som finansieres over gruppens budsjett innen 5 av innsatsområdene. Som eksempler kan det nevnes at styringsgruppen under innsatsområdet biologisk mangfold finansierer det nordiske Genressursrådets sekretariat med tilhørende prosjekter, det gis støtte til et nytt prosjekt om truede og sårbare arter (rødlistede arter) i Norden og Østersjøregionen og det gis støtte til et nytt prosjekt som ser på biobrensel som miljøfaktor og landskapsressurs. Med utgangspunkt i den nordiske bærekraftstrategien ble det på norsk initiativ bevilget midler til et prosjekt om de nordiske lands handlingsplaner for redusert bruk av pesticider. På norsk initiativ har det også pågått et prosjekt som omhandler jordbrukets kulturlandskap, der prosjektet arrangerte en stor nordisk kulturlandskapskonferanse i Ulvik i juni 2003. Begge disse prosjektene rapporterer sine resultater i løpet av 2004.

Nordisk Genressursråd

Nordisk Genressursråd (NGR) ble etablert våren 2001. Den overordnede målsettingen er å utgjøre et forum for strategisk diskusjon i spørsmål knyttet til genressurser samt å gi råd til Ministerrådet i slike spørsmål. Genressursrådet består av 2 representanter fra hvert nordisk land som representerer henholdsvis landbruks- og miljøsiden. Rådet har en tverrsektoriell tilnærming, hvilket i utgangspunktet betyr at alle genressurser skal dekkes. NGR har i 2003 sluttført et prosjekt om rettigheter og tilgang til genetiske ressurser og satt i gang oppfølgingsaktiviteter. Prosjektgruppen presenterte sin rapport - «Access and Rights to Genetic Resources A Nordic Approach» Nord 2003:16 - våren 2003 med forslag til tiltak i de nordiske land for å følge opp FAOs internasjonale traktat om plantegenetiske ressurser og FNs konvensjon om biologisk mangfold. På bakgrunn av denne rapporten utarbeidet NGR forslag til rekommandasjoner som ministrene (fiskeri-, jord- og skogbruk og mattrygghet samt miljøministrene) vedtok sommeren og høsten 2003. Dette omfatter bl.a. rekommandasjoner vedrørende tilgang til genressurser i de nordiske genbankene, samt ville genressurser i naturen. Nordisk Ministerråd arrangerte i samarbeid med de nordiske landene et seminar under partsmøtet for FNs biodiversitetskonvensjon i Kuala Lumpur i februar 2004, der rapporten ble presentert. På denne måten kan rådet bidra med innspill både til EU og internasjonale forhandlinger.

Nordisk genressursråd har også fulgt opp evalueringen av nærområdesamarbeidet på området genetiske ressurser. Mye arbeid er lagt ned på informasjons- og kunnskapsspredning. I løpet av året er et forslag til Nordisk informasjonsstrategi for bærekraftig forvaltning av nordiske genressurser blitt utarbeidet og et internasjonalt samarbeidsprosjekt om informasjon er igangsatt. NGR har diskutert spørsmålet om transgen fisk som er et politisk aktuelt tema i regionalt og internasjonalt samarbeid, og meningen er å følge opp og konkretisere dette arbeidet i løpet av 2004.

Nordisk miljø- og fiskeristrategi

Det nordiske miljø- og fiskerisamarbeidet har i perioden 1999-2004 foregått i regi av en tverrsektoriellstyringsgruppe innenfor rammene av en egen nordisk miljø- og fiskeristrategi. Strategiens intensjon har vært at miljø- og fiskerisamarbeidet skal bidra til utvikling i politiske prosesser og gi øvrige resultater i skjæringsfeltet mellom miljø og fiskeri regionalt og internasjonalt. Siktemålet har vært å øke integreringen av miljøhensyn i fiskerisektoren og å bidra til å sikre det biologiske mangfold og grunnlaget for bærekraftig fiske, fangst og havbruk.

Det har for eksempel vært iverksatt og gjennomført prosjekter vedrørende miljøintegrering i EUs felles fiskeripolitikk, betydning av EUs rammedirektiv for vann for fiskeri og havbruk, spredning av fremmede organismer via ballastvann, integrert kystsoneforvaltning, marine verneområder som berører fiskerier, livsløpsanalyser av fiskeprodukter, restaurering av kaldtvannskorallrev og problemstillinger knyttet opp til forvaltning av sjøpattedyr.

I styringsgruppens handlingsprogram for perioden 2003-2004 som ble godkjent av embetsmannskomitéene for miljø og fiskeri er det lagt opp til å prioritere følgende innsatsområder:

• Identifisering og koordinering av nordiske miljøinteresser i regional og internasjonal fiskeri- og akvakulturpolitikk

• Tiltak for mer bærekraftig fiskeri og akvakultur

• EUs rammedirektiv for vann med hovedvekt på kystsonen og problemstillinger av relevans for fiskeri og akvakultur

• Bruk og vern av vannområder (kyst og hav)

• Restaurering av bentiske habitater

• Fremmede arter.

Miljø- og økonomigruppen

Det nordiske arbeidet innen miljø-økonomiområdet ivaretas av kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål. Dette er en felles arbeidsgruppe under EK-Miljø og EK-Finans. Gruppen iverksetter på eget initiativ og på oppdrag fra Nordisk Ministerråd utredninger i skjæringsflaten mellom miljø og økonomi. Det legges spesiell vekt på økonomiske virkemidler og kostnadseffektive løsninger på nordiske og internasjonale miljøproblemer. Gruppens prosjekter skal forankres i sentrale styringsdokumenter i Nordisk Ministerråd, herunder det nordiske miljøhandlingsprogrammet 2001-2004, økonomi- og finanssektorens årlige arbeidsprogram, den nordiske strategien for en bærekraftig utvikling 2001-2004, samt gjeldende formannskapsprogram. Gruppen har for tiden to større pågående prosjekter, et om økonomiske virkemidler for å frakoble miljøbelastning og økonomisk vekst, og et om virkemidler for å forvalte det biologiske mangfoldet i skog og våtmark i Norden. Den utgir også med omkring tre års mellomrom en rapport om bruken av økonomiske virkemidler i de nordiske landene. Gruppen tar nå sikte på også å få med de tre baltiske landene i den neste rapporten (2005-2006).

Gruppen fungerer som et nettverk for miljø-økonomisk kompetanse i Norden med særlig vekt på å utveksle erfaringer og synspunkter på bruken av økonomiske virkemidler. Gruppen er et forum for faglige diskusjoner, og gir også visse muligheter for de nordiske landene til å koordinere forberedelser til internasjonale møter, spesielt i forhold til EUs miljø-økonomigruppe (ENVECO).

Energi og miljø

Energidimensjonen ved klimapolitikken har lenge vært et viktig tema for Nordisk Ministerråd. I den tverrsektorielle klimagruppen under embetsmannskomitéene for energi og miljø (EK-E og EK-M) har samarbeidet blitt utviklet mellom energi- og miljøsektoren for å utnytte synergien som ligger i samspillet mellom globale klimapolitiske utfordringer og energipolitiske utfordringer. Den nordiske klimagruppen skal arbeide med policyrelevante klimaspørsmål.

En av klimagruppens viktigste oppgaver i 2003 har vært å virke som en drivkraft ved implementeringen av Østersjøregionen som et forsøksområde for de fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen. Rammene for samarbeidet er nå fastlagt gjennom en felles rammeavtale (Testing Ground Agreement) og det er etablert en Testing Ground Facility under NEFCO som en finansieringsordning for å fremme felles gjennomføringsprosjekter i Østersjøregionen. Kompetanseoppbygging er en viktig del av dette samarbeidet. Ved siden av Østersjøen som forsøksområde for de fleksible mekanismene har klimagruppen i 2003 bl.a. arbeidet med hva forslaget til et handelssystem for utslippsrettigheter innenfor EU kan bety for de nordiske landene og Testing Ground samarbeidet, samt med grønne sertifikater.

Klimagruppen har i 2004 igangsatt et prosjekt om fremtidige forpliktelser for reduksjon av klimagassutslipp etter 2012 og vil fremover prioritere aktiviteter i forhold til disse problemstillingene. Gruppen vil også prioritere aktiviteter rettet mot vurderinger av sårbarhet, effekter og tilpasning i forbindelse med klimaendringer, herunder fokus på arktiske områder. På det arktiske området blir det bl.a. viktig å vurdere en oppfølging av ACIA-arbeidet (Arctic Climate Impact Assessment) under Arktisk Råd, som ferdigstilles høsten 2004.

Samarbeid mellom miljø-, forbruker- og næringssektoren om integrert produktpolitikk, IPP

Den tverrsektorielle arbeidsgruppe for integrert produktpolitikk, NMR IPP består av medlemmer fra de tre sektorene miljø, forbruker og næringsliv. Gruppens formål er å arbeide for utvikling og koordinering av en tverrsektoriell produktorientert miljøstrategi. Gruppen koordinerer fire temagrupper innen områdene miljøinformasjon til forbrukere, miljøinformasjon til profesjonelle, offentlige grønne innkjøp og standardisering.

Samtidig skal gruppen fokusere på hvordan dette kan bidra til næringsutvikling i de nordiske landene og til at forbrukerne får økt valgmulighet til å velge mer miljøvennlige varer. I den forbindelse gjennomføres en rekke prosjekter, seminarer og arbeidsmøter. Prosjekter innen grønne offentlige innkjøp, introduksjon av IPP i de tre baltiske landene og samarbeid om livssyklusvurderinger er eksempler på prosjekter som pågår. I tillegg er arbeidsgruppen et forum for samarbeid og håndtering av relevante spørsmål som kommer opp i tilknytning til IPP-arbeidet i EU, samt spørsmål i OECD og WTO.

Nordisk kulturminneforvaltning

I 1994 ble det startet et arbeid for å styrke det nordiske samarbeidet innenfor kulturminneforvaltningen. Samarbeidet utøves mellom de sentrale fagmyndighetene på direktoratsnivå i de fem nordiske landene og er ikke organisert under Nordisk Ministerråd. Arbeidet føres videre gjennom et etablert nettverk av faste samarbeidskoordinatorer, og det gjennomføres årlige møter mellom de nordiske etatslederne. I tillegg til etatsledermøtene er det etablert mange tematiske arbeidsgrupper. Denne arbeidsformen gir nyttig erfaringsutveksling mellom de nordiske lands kulturminneforvaltninger, samtidig som den gir muligheter til konkret samarbeid om beslektede problemer.

Kulturminneforvaltningen under Embetsmannskomitéen for miljø

Fagfeltet er innarbeidet i Det nordiske miljøhandlingsprogram 2001-2004 og i Strategien for bærekraftig utvikling - En ny kurs for Norden. Kulturminnetemaet er fulgt opp i revideringen av begge disse dokumentene i 2004. Det er fortsatt en utfordring for kulturminneforvaltningen å få kulturminner og kulturmiljø innarbeidet som tema på linje med de øvrige miljøtemaene ved revisjon av strategier og handlingsprogram.

Den største satsingen hittil er initiering og utarbeiding av Handlingsplanen for kulturmiljø i landskapet. Målet er å styrke helhetsperspektivet i den nordiske kulturminneforvaltningen. Gjennomføringen startet i 1997 og det er blitt gjennomført en rekke prosjekter knyttet til innsatsområdene nordisk kystkulturs særart og livskraft, jordbrukslandskapets kulturverdier, metoder for miljøkonsekvensvurderinger og nordisk videreutdanning av kulturmiljøforvaltere, hvor det første kursopplegg ble gjennomført av NORDREGIO i 1998-99. Kulturminnetemaet er i tillegg innarbeidet i og følges opp gjennom Nordisk handlingsplan for natur- og kulturmiljøbeskyttelse i Arktis - Grønland, Island og Svalbard.

Norge var 2001-2002 prosjektleder for et forprosjekt om oppfølging av den europeiske landskapskonvensjonen under Nordisk Ministerråd, med Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren som felles sekretariat. Dette arbeidet skal følges opp med et nordisk seminar om implementering av landskapskonvensjonen i planlegging høsten 2004.

Iverksetting av Den europeiske landskapskonvensjonen

Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft 1. mars 2004. Norge var det første av Europarådets 45 medlemsland som ratifiserte konvensjonen og vi er nå i gang med iverksettingen nasjonalt.

Miljøvernministrene vedtok på møte i februar 2003 at Embedsmannskomitéen for miljø skulle drive det nordiske samarbeidet om konvensjonen videre. Det ble også pekt på at det er viktig at man gjennom det nordiske samarbeidet bidrar til å fremme implementering og utvikling samt ikrafttreden av Landskapskonvensjonen.

På nordisk basis skal derfor anbefalingene i det samnordiske forprosjektet «Nordens landskap» (TemaNord 2003-550) følges opp. Gjennom det nordiske samarbeidet skal en bidra til at mangfold og særtrekk i de nordiske landskapene med deres natur- og kulturverdier bevares samt at rekreasjon skjer på en måte som er tilpasset lokale forhold. Som ledd i dette arbeidet arrangeres det et nordisk seminar høsten 2004 der det skal drøftes og klargjøres hvordan konvensjonen kan implementeres gjennom nasjonal, regional og lokal planlegging i de nordiske landene. Gjennom planlegging kan landene belyse sine nasjonale interesser og sitt ansvar, og de kan stimulere lokal deltakelse og etablere samarbeid med frivillige organisasjoner og det sivile samfunn.

Planlegging som verktøy for bærekraftig utvikling i Norden

Den fysisk-funksjonelle planleggingen er et viktig samordnende verktøy for integrering av miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn i sektorpolitikken, og dermed for en mer bærekraftig samfunnsutvikling.

På grunnlag av vedtak på det nordiske møtet for planministre høsten 2000 ble det utarbeidet et notat om planleggingens betydning for bærekraftig utvikling og et nordisk handlingsprogram for utvikling av planlegging som verktøy for bærekraftig utvikling. Utredningen og handlingsprogrammet fungerer som selvstendige tilleggsdokumenter til den nordiske strategien for bærekraftig utvikling.

Handlingsprogrammet ble godkjent av planministrene høsten 2001 og har tittelen «Planläggning som instrument för hållbar utveckling i Norden - handlingsprogram 2001-2004». Med utgangspunkt i hva som anses å gi størst nordisk nytte utpeker handlingsprogrammet følgende fire innsatsområder:

• Ny kurs for Norden - planlegging og bærekraftig utvikling

• Bypolitikk - bærekraftig utvikling av byer

• Grenseområder - utvikling av planleggingssamarbeidet i Nordens grenseområder

• Metodeutvikling og forskning - planlegging for bærekraftig utvikling.

For hvert område er det fastsatt mål for innsatsen, forslag til aktiviteter og forventet resultat. Det er utpekt et land med ansvaret for gjennomføringen av aktivitetene innenfor hvert av de fire innsatsområdene. Norge har ansvaret for bypolitikk.

Aktivitetene i handlingsprogrammet er i hovedsak gjennomført og resultatene rapportert til planministrene våren 2004. Med bakgrunn i rapporteringen vedtok planministrene å forlenge handlingsprogramperioden t.o.m. 2006 for å videreføre det nordiske plansamarbeidet særlig med fokus på byutvikling i et bredt perspektiv.