8 Økonomiske og administrative konsekvenser
Hensikten med forslagene i meldingen er å bidra til å trygge velferd og sysselsetting i Norge ved at vi bruker ressursene våre bedre. Ved å opprette et miljøfond, et teknologifond og en såkornkapitalordning ønsker Regjeringen å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer som ellers ikke ville ha blitt foretatt.
Forslagene i meldingen innebærer både konkrete omdisponeringer av midler over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og behov for økte bevilgninger på statsbudsjettet. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til slike omdisponeringer i forbindelse med årlige budsjettforslag.
Konsekvensene av å opprette et miljøfond på 500 millioner kroner er omtalt i St. meld. 58 (1996-97)«Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling». Fondet vil stimulere bedrifter til å ta i bruk/viderutvikle ny teknologi som har gode virkninger på miljøet og bruken av ressurser i samfunnet. Fondet vil medføre behov for økte bevilgninger over statsbudsjettet.
Teknologifondet på 1 milliard kroner skal bidra til oppbygging av strategisk teknologikompetanse i norsk næringsliv. Teknologifondet skal ha en næringsnøytral innretning og vil bidra til utvikling og bruk av ny teknologi og kompetanse i små og store bedrifter i alle deler av landet. Informasjonsteknologi har stor betydning for utvikling av de fleste næringer. IT vil derfor trolig få en sentral plass i fondets virksomhet. Fondet forventes å ha positive virkninger på bruken av samfunnets ressurser. Det vil bli administrert av SND og det budsjettmessige ansvaret vil ligge i Nærings- og handelsdepartementet. Det forutsettes at relevante organer trekkes inn i saksbehandlingen og at det utvikles gode kommunikasjonslinjer til Norges forskningsråd.
Teknologiinvesteringene skal føre til økt lønnsomhet for bedriftene, og en del av denne avkastningen vil tilfalle fondet. Det vil bli satt en grense for hvor mye av fondet som skal disponeres hvert enkelt år og for hvor lenge fondets virksomhet skal opprettholdes.
Det vil bli opprettet et tapsfond på 250 mill. kroner. Dette innebærer at fondet vil kunne gå inn i nyskapingsprosjektet med stort utviklingspotensiale, men hvor det også er høy risiko. Dette virkemidlet vil være et supplement til SNDs øvrige virkemidler som også kan nyttes til teknologiinvesteringer i næringslivet. SND vil etter dette ha et bredt sett av virkemidler som kan fremme næringsutviklingen og eierskap i næringslivet. Dette brede virkemiddelnettet medfører at SND vil kunne spille en tung rolle i å knytte teknologinettverk mellom bedrifter og mellom bedrifter og forskningsmiljø, skoler, høyskoler og universiteter.
Såkornkapitalordningen vil ha en samlet ramme på 400 millioner kroner fordelt mellom stat og private. Staten vil her gå sammen med private for å få utløst nyskapingsprosjekter med høyt verdiskapingspotensial, gjennom et landsomfattende fond og flere regionale fond. Fondet forventes å ha positive samfunnsøkonomiske virkninger. Statens andel vil være på 200 millioner kroner som skaffes gjennom omdisponeringer over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.
Regjeringen vil også etablere et investeringsselskap som kan delta i strukturelle endringsprosesser av betydning for næringsliv med norsk tilknytning. Oppbyggingen av selskapet vil skje i en tid hvor det foregår store strukturelle endringer i norsk og internasjonalt næringsliv.
Investeringsselskapet vil bli finansiert ved tilførsel av egenkapital og notert som aksjeselskap på Oslo Børs. Den samlede aksjekapitalen til selskapet vil fra starten være på 1 milliard kroner økende mot 5 milliarder kroner etterhvert som man får driftserfaringer.
Statens andel av overskuddet i selskapet vil bli sikret gjennom avkastning og utbytte i henhold til statens eierandel på 49 pst. De finansielle virkningene for staten av investeringsselskapet vil i første omgang være tilførsel av 490 millioner kroner i aksjekapital. Gjennom emisjon, hvor allmennheten vil bli invitert til å delta, vil det bli utløst 510 millioner kroner i privat aksjekapital.
For å bidra til best mulig ressursbruk i samfunnet vil Regjeringen løpende vurdere rammebetingelsene for statlige virksomheter. Regjeringen ønsker å klargjøre statens rolle som eier og mener at utbyttepolitikken for det enkelte selskap må være forutsigbar og som hovedregel ligge fast over flere år. Selskaper som har god tilgang på lønnsomme investeringer, og hvor forholdene ellers ligger til rette for vekst, bør for en periode møte et relativt lavt utbyttekrav. Det er også viktig med klare rammebetingelser for regulering av virksomheten når staten engasjerer seg i forretningsmessig drift. Med skiftende rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt, må statens rolle som eier bli vurdert i lys av fremtidens utfordringer. Det er viktig at myndighetenes regulerende rolle ikke blandes med den forretningsmessige utøvelsen av næringsvirksomhet.
Stortinget vil bli holdt orientert om gjennomføringen av tiltakene i Regjeringens eierskapsstrategi i de årlige statsbudsjettene.