9 Sammenfatning av meldingen
Verdensøkonomien er inne i en sterk vekst- og omstillingsperiode, og det skjer en globalisering med tettere økonomisk integrasjon mellom ulike regioner og land. Næringslivets konkurransevilkår er i endring. Det stilles nye krav til miljø og kvalitet, og raske endringer i markedet krever god evne til omstilling, nyskaping og fleksibilitet. Kompetanse blir stadig viktigere for næringslivet og for samfunnet som helhet for å kunne møte de kravene som den nye konkurransesituasjonen stiller.
Det er flere drivkrefter bak denne utviklingen. Det skjer stadig raske teknologiske endringer, internasjonale avtaleverk utvides, og geopolitiske endringer innebærer at flere land i større grad enn tidligere deltar i det globale marked.
En hovedutfordring i næringspolitikken er hvordan vi skal ta vare på og videreutvikle vårt arbeidsliv og velferdssamfunn i en situasjon hvor rask teknologisk utvikling og globalisering endrer den virkelighet næringslivet og samfunnet som helhet må forholde seg til.
I denne situasjonen blir tradisjonelle virkemidler mindre egnede. Nye virkemidler er nødvendige når stadig flere av bedriftene er aktører i et globalt marked og næringslivets internasjonale konkurranseevne blir stadig viktigere for verdiskaping og sysselsetting også i vårt eget land.
Til grunn for Regjeringens eierskapspolitikk ligger disse hovedlinjene:
Næringspolitikken skal bidra til, og understøtte bedriftenes arbeid for, et vekstkraftig næringsliv i alle deler av landet. Kompetent eierskap vil være viktig for å utvikle verdiskapingsmiljøer både regionalt og sentralt. Myndighetenes rolle når det gjelder eierskap vil blant annet være å bidra til fremtidsrettede og stabile rammevilkår med muligheter for styring på nye måter.
Et tilstrekkelig kompetent eierskap er en viktig del av og forutsetning for utvikling av verdiskapingsmiljøer, både sentralt og regionalt. Nærings- og handelsdepartementet vil legge stor vekt på at virkemidler på ulike områder av politikken blir sett i sammenheng.
Regjeringen ser det som viktig å utløse initiativ slik at det samlede norske næringsliv kan hevde seg i en stadig skarpere global konkurranse med virksomhet og verdiskaping forankret i Norge og med norsk kompetanse.
Eierskap er en viktig konkurransefaktor for bedriftene. Regjeringen mener statlig eierskap vil være et viktig virkemiddel i næringspolitikken. Statlig eierskap vil bidra til nasjonal forankring av næringsvirksomheten. Det statlige eierskapet må imidlertid utøves profesjonelt og være basert på forretningsmessige prinsipper. Det må videre være organisert på en måte som sikrer bevegelighet og handlingsfrihet for å kunne følge med i de raske endringene som skjer nasjonalt og internasjonalt.
Liberalisering av internasjonale kapitalbevegelser og sterk vekst i kapitalbevegelser over landegrensene har økt konkurransen mellom landene om å trekke til seg kapital. Det er viktig at Norge fremstår som et attraktivt investeringsland for at vi skal kunne dra nytte av den kunnskap og kompetanse som investorene besitter.
Regjeringen mener at nasjonalt eierskap i seg selv bidrar positivt til utviklingen av norsk næringsliv. Regjeringen legger vekt på at det eksisterer og utvikles flere større foretak med eiermessig forankring i Norge. Det er viktig for hele næringslivet at vi har et rimelig antall større internasjonalt orienterte bedrifter som har basisfunksjoner som ledelse, forskning og utvikling i Norge.
Norges situasjon som kapitaleksportør gjør det nødvendig med utbygging av kompetente miljøer for finansforvaltning som holder internasjonalt kvalitetsnivå. Dette vil bidra til å styrke verdiskapingen i fremtidens Norge.
Kompetent og balansert eierskap er sentralt i Regjeringens eierskapspolitikk. Regjeringen ønsker å bevare og videreutvikle et mangfold av eierformer og eiertyper i norsk næringsliv. Regjeringen mener at en balansert eierstruktur, med et betydelig nasjonalt innslag, vil være avgjørende for utviklingen av vekstkraftige nærings- og kompetansemiljøer i næringslivet.
Regjeringen fremmer på denne bakgrunn flere forslag som ledd i sin eierskapsstrategi.
Det opprettes et miljøfond, på 500 millioner kroner som en start, som skal stimulere bedrifter til å ta i bruk/viderutvikle ny teknologi.
Det legges ikke opp til krav om at teknologien som skal tas i bruk må være nasjonalt utviklet. Det bør imidlertid være norske produksjonsbedrifter med i prosjektene på en slik måte at de får langsiktige utviklingsmuligheter gjennom et eventuelt internasjonalt samarbeid. Dette må ivaretas fra prosjekt til prosjekt slik fondsforvalter finner det hensiktsmessig.
Videre opprettes det et teknologifond på 1 milliard kroner som en start. Fondet skal bidra til realisering av større teknologiske løft gjennom utvikling og implementering av strategisk teknologikompetanse og avansert og banebrytende produksjonsteknologi. Det skal ha en næringsnøytral innretning og bidra til utvikling og bruk av ny teknologi og kompetanse i små og store bedrifter i alle deler av landet. Teknologifondet vil gi støtte i form av ansvarlige lån til bedriftene.
En såkornkapitalordning er allerede vedtatt etablert. Ordningen vil ha en samlet ramme på 400 millioner kroner fordelt mellom stat og private. Staten vil her gå sammen med private for å få utløst nyskapingsprosjekter med høyt verdiskapingspotensial, gjennom et landsomfattende fond og flere regionale fond.
Forvaltningen av teknologifondet og såkornkapitalordningen vil ligge under SND. Regjeringen vil presentere den praktiske innretning av miljøfondet i budsjettet for 1998.
For å sikre langsiktig verdiskaping i Norge, er det viktig at norske finansielle miljøer er sterke nok og kan reagere raskt nok til å møte bevegelser i det internasjonale investeringsmiljøet som også norske bedrifter er en del av. Regjeringen ser det som viktig at staten bidrar i dette arbeidet som en langsiktig og profesjonell eier. Både når det gjelder statens rolle som næringsutvikler og kapitalplasserer, er det nødvendig å utvikle et fremtidsrettet, nytt og funksjonelt partnerskap med det private næringsliv.
Regjeringen mener det i enkelte tilfeller kan være fordelaktig at staten bidrar som medinvestor for norske bedrifters satsing i utlandet. Innenlands bidrar i dag Folketrygdfondet og SND på ulike måter til dette.
Regjeringen vil på denne bakgrunn etablere et investeringsselskap hvor staten går sammen med private interesser om offensive investeringer i næringslivet. Målsettingen med investeringsselskapet er å bygge opp et sterkt finansielt instrument som kan delta i strukturelle endringsprosesser som berører næringsliv med norsk tilknytning. Det legges vekt på at selskapet skal drives profesjonelt og besitte høy industriell kompetanse. Investeringsselskapet vil bli finansiert ved tilførsel av egenkapital og notert som aksjeselskap på Oslo Børs. Den samlede aksjekapitalen til selskapet vil fra starten være på rundt 1-2 milliarder kroner og øke mot 5 milliarder kroner etterhvert som man får driftserfaringer.
Selskapet vil kunne tilby langsiktig kapital og være rettet mot små og store bedrifter på og utenfor børs, hjemme og ute. Regjeringen legger til grunn at den statlige eierandelen i et investeringsselskap skal være lavere enn 50 pst. Det legges opp til en institusjonell ramme for selskapet som innebærer avstand til statsforvaltningen. Ved etableringen av selskapet skal det legges vekt på å utvikle norsk kompetanse innen langsiktig investering i næringsvirksomhet og på å styrke internasjonaliseringen av og konkurransedyktigheten til norsk næringsliv. Regjeringen vil komme tilbake til den endelige innretningen der det legges til rette for å sikre at enkelte store private investorer blir eiere i selskapet. Regjeringen ønsker også å trekke allmennheten inn i selskapet.
Det er et faktum at de fleste norske bedrifter er små. Investeringsselskapet, som en mulig medspiller, kan virke som en nødvendig katalysator for en konstruktiv forretningsutvikling. Slik sett kan det bidra til at flere norske bedrifter kan spille en aktiv rolle internasjonalt samtidig med at norsk eierforankring beholdes.
Utbyttepolitikken skal være forutsigbar og som hovedregel ligge fast for en periode på flere år, og størrelse på utbyttet tilpasses de enkelte selskap. Selskaper som har god tilgang på lønnsomme investeringer, og hvor forholdene ellers ligger til rette for vekst, bør i perioder møte lavt utbyttekrav.
Regjeringen legger vekt på at Petroleumsfondet og investeringsselskapet skal være to klart adskilte og helt ulikt innrettede fond/selskap med ulike formål. I investeringsselskapet vil staten gå sammen med private investorer om offensive investeringer i næringsliv hjemme og ute med sikte på å utvikle enkeltbedrifter i ulike deler av landet. Petroleumsfondet skal ta hånd om den finansielle sparingen fra statens hånd og forvalte midlene slik at fondet for gitt risiko er størst mulig på det tidspunkt da det er sannsynlig at vi må tære på det.