Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2000-2001)

Den kongelige proposisjon om statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 1. januar - 31. desember 2001

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedtrekk i finanspolitikken

1.1 Den økonomiske politikken

Hovedmålene for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling.

Det stilles store krav til den økonomiske politikken i årene framover. I en situasjon med lite ledig kapasitet i økonomien må det unngås at en for sterk samlet etterspørsel bidrar til å presse priser og lønninger opp. Finanspolitikken har et hovedansvar for at den samlede etterspørselen etter varer og tjenester utvikler seg på en måte som er forenlig med en balansert utvikling i norsk økonomi. På kort sikt er lønnsdannelsen og det inntektspolitiske samarbeidet avgjørende for lønns- og prisutviklingen. Dersom lønnsveksten vedvarende ligger over veksten hos våre handelspartnere, vil dette føre til svekket konkurranseevne, gradvis nedbygging av den delen av næringslivet som konkurrerer internasjonalt og større avhengighet av oljeinntektene. En pengepolitikk rettet inn mot stabilitet i kronekursen synliggjør den nære sammenhengen mellom lønnsvekst og konkurranseevne. Samtidig må strukturpolitikken bidra til at arbeidskraft, kapital og naturressurser forvaltes best mulig. Dette er særlig viktig i en situasjon med lite ledig kapasitet i økonomien. Derfor er det viktig med tiltak for å styrke arbeidslinjen i sysselsettings- og trygdepolitikken.

Det knytter seg stor usikkerhet til utviklingen i oljeprisen. Regjeringen legger avgjørende vekt på at kortsiktige svingninger i oljeprisen ikke skal påvirke den økonomiske politikken. For bare halv-annet år siden var oljeprisen en tredel av hva den er nå. En kan ikke basere den økonomiske politikken på at den høye oljeprisen skal vare ved. En omfattende bruk av oljeinntekter i tider med høy oljepris ville kreve at velferdstilbudet reduseres når oljeinntektene faller. Regjeringen ønsker ikke at velferdstilbudet skal variere med oljeinntektene og legger derfor vekt på at det offentlige velferdstilbudet gradvis bygges ut, uavhengig av kortsiktige svingninger i oljeprisen.

Siden 1971 er 800 mrd. kroner av oljeinntektene brukt over statsbudsjettet. Regjeringen vil fortsette å bruke av oljeinntektene for å videreutvikle det offentlige velferdstilbudet. I dagens konjunktursituasjon ville imidlertid en kraftig økning i bruk av oljeinntekter forsterke pressproblemene i økonomien, og pris- og kostnadsveksten ville skyte fart. Det er derfor nødvendig at en betydelig del av oljeinntektene nå avsettes i Statens petroleumsfond, i tråd med retningslinjene for den økonomiske politikken. På denne måten vil en også sikre finansieringen av velferdsordningene i fremtiden.

1.2 Budsjettpolitikken

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner (mill. kroner)

   

Saldert budsjett 2000

Anslag på regnskap 2000

Gul bok 2001

1.

Statsbudsjettet

A Statsbudsjettets inntekter i alt

544 787

631 416

681 227

A.1Inntekter fra petroleumsvirksomhet

105 550

182 702

206 000

A.2Inntekter utenom petroleumsinntekter

439 237

448 714

475 227

B Statsbudsjettets utgifter i alt

472 949

489 082

504 205

B.1Utgifter til petroleumsvirksomhet

20 430

22 550

17 020

B.2Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

452 519

466 532

487 185

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-13 282

-17 818

-11 958

+

Overført fra Statens petroleumsfond

13 282

17 818

11 958

=

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

0

0

0

2.

Statens petroleumsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1) (overføres til Statens petroleumsfond)

85 120

160 152

188 980

Tilbakeført til statsbudsjettet

13 282

17 818

11 958

+

Renteinntekter og utbytte i fondet

7 400

10 400

15 200

=

Overskudd i Statens petroleumsfond

79 238

152 734

192 222

3.

Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samlet

Overskudd

79 238

152 734

192 222

Kilde: Finansdepartementet

Hovedformålet med budsjettpolitikken er å styre bruken av fellesskapets midler slik at vi får mest mulig velferd. Samtidig må budsjettpolitikken bidra til å stabilisere økonomien. Den må være opprettholdbar over tid, slik at det ikke blir nødvendig med store politikkomlegginger i framtiden som svekker grunnlaget for velferden. Alle statens utgifter må før eller senere dekkes ved tilsvarende inntekter. Dette tilsier at alle utgifter bør telle med samme vekt når man skal prioritere mellom ulike formål, selv om ulike utgiftstyper kan ha ulike virkninger på aktivitetsnivået i økonomien.

De neste tiårene vil petroleumsinntektene etter hvert avta, samtidig som utgiftene til pensjoner og pleie- og omsorgstjenester vil øke betydelig. Oppbygging av kapital i Statens petroleumsfond innebærer at Norge står bedre rustet enn de fleste andre land til å møte utfordringer knyttet til en aldrende befolkning.

Statsbudsjettet for 2001 er utformet med sikte på at det ikke skal bidra til å øke presset i norsk økonomi. For å motvirke den sterke etterspørselsveksten i privat sektor, foreslår Regjeringen å innføre en konjukturavgift på 1 pst. av utbetalt lønn og næringsinntekt.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2001 er:

  • Et nøytralt finanspolitisk opplegg, målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettoverskuddet.

  • En reell økning i innbetalte skatter og avgifter på knapt 8,9 mrd. kroner. Påløpte skatter og avgifter, inkludert endringer i barnetrygden, øker reelt med drøyt 12 mrd. kroner. Av denne økningen utgjør innføring av konjunkturavgift 9,3 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å kompensere offentlig sektor for denne avgiftsøkningen, slik at netto økning i konjunkturavgiften er på 6,8 mrd. kroner. Netto økning i påløpte skatter og avgifter, etter kompensasjon, blir knapt 9,6 mrd. kroner.

  • En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på knapt 2 pst. i 2001 målt i forhold til anslag på regnskap for 2000.

  • De samlede inntektene til kommunene foreslås økt reelt med om lag 5 mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2000 slik det ble anslått i Kommuneøkonomiproposisjonen. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2000 er den reelle veksten i de samlede inntektene vel 4 mrd. kroner eller vel 1 pst.

Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten er det korrigert for utgifter til renter, dagpenger og petroleumsvirkomhet. Det er også korrigert for enkelte regnskapsmessige forhold. Det gjelder bortfallet av forsørgerfradraget som gir grunnlag for økte satser i barnetrygden, reduserte rammeoverføringer til kommuneforvaltningen som motsvares av økt skatteandel for kommuner og fylker og innføring av netto-budsjettering av universiteter. Målt i forhold til saldert budsjett for 2000, anslås den reelle utgiftsveksten til knapt 4 pst.

Forslag til statsbudsjett viser et oljekorrigert underskudd på 12,0 mrd. kroner. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet er anslått til 189,0 mrd. kroner, hvorav 12,0 mrd. kroner går til å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. De resterende 177,0 mrd. kroner foreslås avsatt i Statens petroleumsfond. Renter og utbytte på fondets kapital anslås til 15,2 mrd. kroner i 2001. Samlet sett forventes statsbudsjettet og Statens petroleumsfond å få et overskudd på 192,2 mrd. kroner i 2001, som er 39,5 mrd. kroner høyere enn i anslag på regnskap for 2000. Statens petroleumsfonds kapital er anslått til om lag 590 mrd. kroner ved utgangen av 2001.

Ved at statsbudsjettet etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond gjøres opp i balanse, vil finansieringsbehovet tilsvare statsbudsjettets netto utlån. Utenom gjeldsavdrag på tidligere låneopptak, utgjør finansieringsbehovet 16,2 mrd. kroner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov medregnet gjeldsavdrag forventes å utgjøre 60,6 mrd. kroner.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov (mill. kroner)

   

Saldert budsjett 2000

Anslag på regnskap 2000

Gul bok 2001

4.

Lånetransaksjoner

Utlån, aksjetegning mv.

55 599

57 688

59 423

Tilbakebetalinger

48 415

57 741

43 211

=

Netto finansieringsbehov

7 184

-53

16 212

+

Gjeldsavdrag

2 757

2 757

44 415

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

9 942

2 704

60 627

Kilde: Finansdepartementet

1.3 Større satsingsområder

Regjeringen vil videreutvikle et av verdens beste velferdssamfunn for å sikre grunnlaget for verdiskaping og rettferdig fordeling. I 2001 vil Regjeringens viktigste prioriteringer på statsbudsjettet være:

  1. Sikre en rettferdig fordeling. Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsendringer som har gode fordelingsvirkninger, blant annet forslag om redusert skatt på arbeidsinnsats og forslag om skatt på aksjeutbytte. Arbeidstakernes rettigheter ved sykdom og uførhet videreføres. I tillegg foreslår Regjeringen å øke inntektsgrensen slik at flere kommer inn under ordningen for fri rettshjelp. Regjeringen vil våren 2001 legge fram en handlingsplan for oppfølging av Utjamningsmeldinga. Renteøkninger har uheldig fordelingsvirkninger. Derfor vil Regjeringen føre en økonomisk politikk som bidrar til å begrense presset i økonomien og som samtidig bidrar til høy sysselsetting.

  2. Mer penger til velferdstjenester i kommunene. De samlede inntektene til kommunene foreslås økt med om lag 5 mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2000 slik det ble anslått i Kommuneøkonomiproposisjonen. Dette er 1-1,5 mrd. kroner mer enn det som ble varslet. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2000 er den reelle veksten i de samlede inntektene vel 4 mrd. kroner, og i de frie inntektene 1,6 mrd. kroner. Kommunene har da blitt kompensert for kostnadene knyttet til utvidet ferie, ny arbeidstidsavtale for lærerne, den foreslåtte konjunkturavgiften og momsreformen. Effektiviseringsmuligheter knyttet til ny arbeidstidsavtale for lærerne og utvidet ferie, tilsvarende minst 500 mill. kroner i 2001, vil i tillegg gi muligheter for å bedre velferdstilbudet.

  3. Forbedre og styrke helsevesenet. Regjeringen foreslår om lag 2,6 mrd. kroner i økte bevilgninger til helsevern i 2001, målt i faste priser. De økte bevilgningene er både knyttet til videreføring av tilleggsbevilgninger i 2000 og nye satsinger i 2001. I tillegg kommer den økte innsatsen i kommunene gjennom styrking av de frie inntektene. De samlede bevilgningene til helsevern kan derfor anslås å øke med mer enn 3 mrd. kroner. Bevilgningene til pasientbehandling ved sykehusene økes til 15,7 mrd. kroner. I forhold til det som opprinnelig ble vedtatt for 2000, gir budsjettforslaget en reell vekst på om lag 950 mill. kroner til pasientbehandling ved sykehusene. Det er om lag 250 mill. kroner mer enn økningen som ble vedtatt i forbindelse med St.prp. nr. 47 (1999-2000) «Om sykehusøkonomi og budsjett 2000». 795 mill. kroner foreslås bevilget til kjøp av sykehusutstyr. Sammen med fylkeskommunenes egenandel gir det om lag 1,3 mrd. kroner til nytt sykehusutstyr i 2001. Regjeringen foreslår å bevilge 325 mill. kroner til den nasjonale kreftplanen, bl.a. til mammografiscreening og nye strålemaskiner. Innsatsen innen psykiatrien økes samlet med 365 mill. kroner. Økningen i driftstilskuddet vil være på 419 mill. kroner og investeringsmidler stilles til disposisjon i tråd med kommunenes utbyggingsplaner. Tiltak for å styrke utdanning og rekruttering av helsepersonell vil bli iverksatt. Regjeringen arbeider i tillegg med å reformere driften, finansieringen og organiseringen av sykehusene.

  4. Styrke innsatsen innen forskning og utdanning. Regjeringen vil øke kvaliteten i grunnskolen og har derfor økt lærerlønningene og inngått ny arbeidstidsavtale med lærerne. Dette koster om lag 950 mill. kroner i 2001. I tillegg til at økningen i kommunenes frie inntekter gir rom for kommunal satsing på skolen, foreslår Regjeringen en ekstra satsing på IKT i skolen på 100 mill. kroner og å videreføre ordningen med utlån av bøker i videregående opplæring. Samlet foreslår Regjeringen at det bevilges 520 mill. kroner til IKT i skolene og lærerutdanningen samt til utlån av skolebøker. Regjeringen foreslår økt forskningsinnsats innenfor de prioriterte områdene grunnforskning, marin forskning, IKT, medisin og helse, samt forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energi. Regjeringen foreslår dessuten å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 3 mrd. kroner til 7 mrd. kroner og foreslår innført en egen tilskuddsordning for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet fra 1. juli. Det er satt av 200 mill. kroner til formålet i 2001.

  5. Fortsette utbyggingen av eldreomsorgen. Regjeringen foreslår at det gis tilsagn om å bygge 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2001 i tråd med den vedtatte handlingsplanen. I tillegg foreslår Regjeringen å øke driftsbevilgningene til kommunene med 800 mill. kroner. Den samlede handlingsplanen foreslås utvidet med ytterligere 5000 nye plasser i 2002, til 29 400.

  6. Styrke tilbudet til barn og unge. Regjeringen legger opp til at det skal bygges 6000 nye barnehageplasser i 2001. Det statlige driftstilskuddet til barnehager økes i 2001 og legger til rette for lavere foreldrebetaling i barnehagene for barn under 3 år. Regjeringens mål er at alle som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass i løpet av 2003. I tillegg foreslår Regjeringen å innføre en «kulturell skolesekk» for skolebarn, utvide tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner innen kultur og idrett, øke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet og målrette innsatsen mot psykiske problemer blant barn og unge. Videre foreslår Regjeringen å øke rammene for etableringslån, slik at antall unge som får slike lån øker fra om lag 8 000 til om lag 10-12 000. Aktivitetsnivået for boligtilskuddet økes med om lag 30 pst. som eksempelvis gir rom for å bygge 750-1 000 flere utleieboliger enn tidligere år. Det foreslås i tillegg å bygge 1 000 nye studentboliger. Innvilgningsrammene til Husbanken økes med 2 mrd. kroner til 13 mrd. kroner. Dette er en økning på 4 mrd. kroner i forhold til 1999.

  7. Satse på kultur og miljø. I tillegg til de ovennevnte kulturtiltak for barn og unge foreslår Regjeringen å øke pressestøtten, øke støtten til norsk film og å starte utbyggingen av bredbåndstilknytning til folkebibliotekene. Regjeringen øker bevilgningene til kulturminner og til nye friluftsområder for allmennheten. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningene til klimaforskning, bl.a. til utvikling av miljøvennlige gasskraftverk. Ved utgangen av 2000 skilles det ut 1 mrd. kroner fra Statens petroleumsfond i et Miljøfond som skal forvalte midler i selskaper som har en god miljøprofil.

  8. Målrette innsatsen innen nærings- og distriktsutvikling. Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon, 90 mill. kroner til et nyskapingsprogram for kommersiell utnyttelse av marine ressurser, 70 mill. kroner til økt innsats til havner og farleder og 40 mill. kroner til et e-handelsprogram knyttet til anvendelse av IKT i bedriftene. Regjeringen legger fram en handlingsplan for satsing på bredbånd. Regjeringen foreslår i tillegg å opprette et investeringsselskap med kapitalbase på 5 mrd. kroner, der staten skal eie 49 pst. og der formålet er å medvirke til at norske bedrifter kan delta offensivt i strukturendringer og fusjonsprosesser i næringslivet. Regjeringen har lagt fram Nasjonal transportplan som legger opp til økt innsats i transportsektoren i årene framover.

  9. Styrke den internasjonale solidariteten. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til bistand med 1,5 mrd. kroner, bl.a. for å bidra til at alle verdens barn får vaksine og til bekjempelse av HIV/AIDS. Regjeringen vil styrke FNs arbeid for bekjempelse av fattigdom. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak og samarbeid med Russland og Øst-Europa og til SUS/Baltikum-ordningen. Videre tar Norge ansvar for å lede det fredsskapende arbeidet i Kosovo og holder deltakelsen i internasjonale operasjoner på et høyt nivå også i 2001.

  10. Redusere prisene på kjøtt, drivstoff og alkohol. I forbindelse med merverdiavgiftsreformen som trer i kraft fra 1. juli 2001, foreslår Regjeringen å innføre en momskompensasjonsordning for kjøttprodukter som tilsvarer en reduksjon i momsen ned til 18 pst. Det foreslås at avgiftene på bensin og diesel reduseres nominelt med 50 øre pr. liter fra 1. januar 2001, og med ytterligere 32 øre pr. liter i forbindelse med merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001. Inkludert merverdiavgift innebærer dette at det reelle avgiftsnivået på bensin og diesel reduseres med hhv. 1,20 og 1,13 kroner pr. liter fra 1. juli 2001 i forhold til dagens nivå. Avgiften på brennevin reduseres med 17,5 pst.

Regjeringen vil gjennomføre disse tiltakene innenfor rammen av en ansvarlig budsjettpolitikk som ikke bidrar til å øke presset i norsk økonomi. For å motvirke den sterke etterspørselsveksten i privat sektor foreslår Regjeringen bl.a. å innføre en konjunkturavgift. Regjeringen vil fortsatt bruke statsbudsjettet aktivt for å videreutvikle det offentlige tjenestetilbudet, men en betydelig del av oljeinntektene vil bli avsatt i Statens petroleumsfond for ikke å forsterke pressproblemene i økonomien og for å sikre finansieringen av velferdsordningene i fremtiden. På denne måten vil Regjeringen holde orden i økonomien.

1.4 Sammendrag av statsbudsjettet

Boks 1.1 gir et sammendrag av saldert budsjett for 2000 og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001. Tabellen omfatter statsbudsjettets inntekter, utgifter og lånetransaksjoner. Hver del av budsjettet er deretter inndelt i ulike kategorier med utgangspunkt i bevilgningsreglementets postinndeling. Statsbudsjettets inntekter er gruppert i 5 hovedkategorier der skatter og avgifter fra Fastlands-Norge og petroleumsinntekter er de viktigste. Utgiftene er inndelt i 8 ulike kategorier. De største utgiftskategoriene er overføringer til private, overføringer til kommunesektoren og driftsutgiftene.

Enkelte tall vil ikke alltid være direkte sammenlignbare mellom år. Det vil for eksempel være tilfelle når øremerkede bevilgninger til kommuneforvaltningen legges inn i rammetilskuddet eller når bevilgninger som tidligere ble ført som overføringer til kommuneforvaltningen, blir endret til å være overføringer til private eller omvendt. Bevilgningene i boks 1.1 er gruppert etter utgiftsart. Utgifter til enkelte formål kan derfor være bevilget både under driftsutgifter, investeringer og overføringer. For eksempel inkluderer ikke beløpet u-hjelp under overføringer til private, administrasjonsutgifter som er relatert til u-hjelpen. Disse er plassert under driftsutgiftene. På samme måte vil utgifter til formål som veg eller jernbane være fordelt mellom flere utgiftsarter. Det er dermed viktig at de ulike bevilgningene som er fordelt mellom forskjellige utgiftskategorier, sees i sammenheng med bevilgninger til formålet gitt innenfor andre kategorier.

Det ble fra og med 1.1.2000 innført refusjon til statlige etater for utbetalte sykepenger til statlig ansatte, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.2. I boks 1.1 er tallene for driftsutgifter i saldert budsjett 2000 redusert som følge av at utgifter til sykepenger dekkes ved refusjon og ikke ved bevilgning fra Stortinget.

1.5 Forslag til vedtak

Forslag til vedtak som presenteres i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 for de enkelte fagdepartementene. Bevilgninger som en ikke har funnet det naturlig å omtale i fagdepartementenes proposisjoner, er kort omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap 2309 Tilfeldige utgifter og kap 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales under 2.2.17 Ymse utgifter og inntekter. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.3 Statens forretningsdrift.

Overføringer til og fra Statens petroleumsfond fastlegges slik at netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i sin helhet overføres til fondet og at statsbudsjettet gjøres opp i balanse (utenom lånetransaksjoner) etter tilbakeføringen fra fondet. Overføringer fra og til Statens petroleumsfond er omtalt i avsnitt 3.5.2.

Statsbudsjettets finansieringsbehov dekkes gjennom lån som er bevilget på kapittel 5999, jf avsnitt 3.7 Lånetransaksjoner.

For mange utgiftskapitler vises det i forslag til vedtak til et tilhørende inntektskapittel. For en del av disse inntektskapitlene er det ikke foreslått bevilgning i denne proposisjonen. Det kan imidlertid bli regnskapsført inntekter på disse inntektskapitlene selv om det ikke er budsjettert beløp. Det gjelder f.eks refusjoner for uforutsette utgifter som etatene pådrar seg i løpet av året. Det vil f.eks. gjelde utgifter til fødselspenger, sykepenger, arbeidsmarkedstiltak eller lærlinger.

Boks 1.1 Artsgruppering av statsbudsjettet 2001. Mill. kroner

Inntekter

     

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge (post 50-89)

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Skatt på formue og inntekt

92 961

91 270

Konjunkturavgift

0

7 730

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

117 527

127 100

Merverdiavgift og investeringsavgift

115 100

124 500

Tobakksavgift

7 380

7 775

Avgift på bil, bensin mv.

29 148

30 904

Avgift på alkohol

8 521

8 756

Elektrisitetsavgift

5 500

6 348

Avgift på mineralolje og mineralske produkter

4 997

4 778

Tollinntekter

1 817

2 380

Andre avgifter

7 321

7 702

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

390 272

419 243

Inntekter av statens forretningsdrift

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Renter av statens kapital

141

152

Avskrivninger

614

698

Fornebu, salg av eiendom mv.

744

2

Tilbakeføring av midler fra GIEK

1 375

326

Avsetning til investeringsformål

1 235

1 050

Sum statens forretningsdrift

4 111

2 228

Renter og aksjeutbytte

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Renter fra statsbankene

9 060

11 805

Renter av kontantbeholdningen og andre fordringer

2 397

5 126

Andre renteinntekter

1 024

1 026

Aksjeutbytte, ekskl. utbytte fra Statoil

3 454

3 848

Sum renter og aksjeutbytte

15 936

21 805

Andre inntekter

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Spilleoverskudd Norsk Tipping AS

1 600

1 648

Rettsgebyr

1 042

1 077

Inntekter under Folketrygden

2 861

3 150

Overføring fra Norges Bank

10 685

10 685

Tilbakeføring av midler fra Statens banksikringsfond

3 200

4 285

Ymse inntekter

50

2 055

Andre inntekter under departementene

9 481

9 052

Sum andre inntekter

28 919

31 951

Petroleumsinntekter

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

35 100

97 300

SDØE, driftsresultat

44 400

78 200

SDØE, andre inntekter

23 800

26 500

Aksjeutbytte fra Statoil

2 250

4 000

Sum petroleumsinntekter

105 550

206 000

Statsbudsjettets inntekter ( eksklusive overføring fra oljefondet og lånetransaksjoner)

544 787

681 227

Utgifter

     

Driftsutgifter (postene 01-29, unntatt post 24)

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Forsvaret

17 204

18 726

Universitetene1

6 624

0

Høgskoler

6 980

7 257

Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av statens veger

5 440

6 018

Politi og påtalemyndigheten

5 723

6 077

Rettsvesen og domstoler

1 073

1 126

Kriminalomsorg

1 427

1 502

Trygdeetaten og trygderetten

3 494

3 922

Skatte,- avgifts- og tolladministrasjon

3 627

4 008

Departementene og Statsministerens kontor

2 532

2 666

Jernbane

2 706

2 868

Arbeidsmarkedsetaten

1 579

1 866

Statens Pensjonskasse mv.

6 637

6 957

Reserveavsetning

4 756

8 835

Andre driftsutgifter

17 538

19 447

Sum driftsutgifter

87 340

91 274

1) Nettobudsjettering fra 2001

Overskudd av statens forretningsdrift (post 24)

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Sum overskudd av statens forretningsdrift

-228

-291

Investeringer (postene 30-49)

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Forsvaret

7 274

7 754

Riksveganlegg

4 426

4 050

Statsbygg

1 792

893

Bygg utenfor husleieordningen

1 560

734

Jernbaneverket

1 188

1 048

Flyplassanlegg

689

700

Universiteter og høgskoler

683

369

Andre bevilgninger til investeringer

2 169

1 707

Sum investeringer

19 782

17 256

Petroleumsvirksomheten (kap. 2440 og 2442)

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

SDØE, investeringer

19 700

16 200

SDØE, overføring til Statens Petroleumsforsikringsfond

600

600

Andre utgifter

130

220

Sum petroleumsvirksomheten

20 430

17 020

Overføringer til andre statsregnskap (postene 50-59)

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

1 201

1 177

Tilskudd til Norges forskningsråd

2 456

2 696

Tilskudd til Radiumhospitalet og Rikshospitalet

1 407

1 367

Regional næringsutvikling, div. fond

771

720

Fond innen kultur, media, billedkunst

307

313

Jordbruksavtalen og Reindriftsavtalen, fond

1 504

1 638

Universitetene1

0

6 007

Andre overføringer

1 840

1 182

Sum overføringer til andre statsregnskap

9 486

15 099

1) Nettobudsjettering fra 2001

Overføringer til kommunesektoren (posten 60-69)

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

52 065

54 077

Tilskudd til spesialisthelsetjenester

16 610

18 744

Tilskudd til barnehager

4 776

4 995

Tiltak for funksjonshemmede

1 115

1 047

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

1 711

2 159

Tilskudd til undervisning av språklige minoriteter

1 013

1 211

Tilskudd til skolefritidsordninger

399

399

Grunnskolereformen

581

575

Tiltak for eldre

2 744

3 495

Tilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser

1 931

2 290

Fastlønnsordningen, leger og fysioterapeuter

342

359

Tilskudd til samferdsel

743

0

Miljøvern i kommunene

159

161

Tilskudd til kommunale kulturoppgaver

212

171

Andre tilskudd

4 875

5 181

Sum overføringer til kommunesektoren

89 276

94 864

Overføringer til private (postene 70-89)

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Folketrygden, sykepengeutbetalinger

19 977

25 362

Folketrygden, uførhet og medisinsk rehabilitering

40 875

44 065

Folketrygden, alderspensjoner

63 400

66 606

Folketrygdens øvrige sosiale formål (forsørgertap m.m.)

7 543

6 846

Folketrygdens helsedel

14 885

16 721

Dagpenger og ytelser under yrkesmessig attføring

11 595

12 821

Fødsels- og adopsjonspenger

7 354

8 078

Andre pensjoner

1 935

2 004

Barnetrygd

12 474

14 914

Kontantstøtte

2 787

2 821

Jordbruksavtalen

11 507

10 917

Utviklingshjelp

9 360

10 656

Annen internasjonal bistand

278

419

Utdanningsstøtte

6 881

7 971

Betaling for transport- og posttjenester

2 349

2 205

Statens nærings- og distriktutviklingsfond (og fylkeskommunene)

286

275

Film- og pressestøtte

373

436

Kulturformål

1 701

1 729

Arbeidsmarkedstiltak

1 350

1 251

Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

2 479

2 557

Husbanken, bostøtte og andre tilskudd

2 397

2 395

Private skoler, folkehøyskoler og høgskoler

1 750

1 892

Pristilskudd

145

147

Andre overføringer

8 521

8 732

Sum overføringer til private

232 201

251 819

Renter

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Renter, innenlandsk statsgjeld

14 253

16 470

Renter, utenlandsk statsgjeld

409

695

Sum renter

14 662

17 165

Statsbudsjettets utgifter (eksklusive overføring til oljefondet og lånetransaksjoner)

472 949

504 205

Lånetransaksjoner

     

Tilbakebetalinger

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Avdrag fra statsbankene

40 805

41 248

Avdrag på lån fra staten til Oslo Lufthavn AS

225

0

Avdrag, Statnett SF

400

400

Statens banksikringsfond, salg av aksjer

2 754

0

Andre tilbakebetalinger

4 231

1 563

Sum tilbakebetalinger

48 415

43 211

Utlån og avdrag

Saldert budsjett 2000

Gul bok 2001

Avdrag, innenlandsk statsgjeld

2 697

43 388

Avdrag og innløsing av grunnkjøpsobligasjoner

56

31

Avdrag, utenlandsk statsgjeld

5

996

Lån til statsbankene

50 339

51 543

Andre lånetransaksjoner

5 260

7 880

Sum utlån og avdrag

58 356

103 838

Netto lånetransaksjoner

9 942

60 627

Til toppen
Til dokumentets forside