3 Budsjettets inntekter

3.1 innledning

Kapittel 3 inneholder en samlet oversikt over statsbudsjettets inntekter. Skatte- og avgiftsopplegget i budsjettforslaget blir nærmere omtalt i St. meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002, St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatteopplegget 2002. Lovendringer. De ulike fagproposisjonene inneholder en mer detaljert oversikt over departementenes inntekter.

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2002 er anslått til 890,1 mrd. kroner. Dette er en brutto budsjettstørrelse som inkluderer lånetransaksjoner og overføringene fra Statens petroleumsfond. Statsbudsjettets inntekter, eksklusive lånetransaksjonene og overføring fra Statens petroleumsfond, er anslått til 738,3 mrd. kroner. Tilbakebetalinger på statens utlån og lån staten må oppta for å dekke finansieringsbehovet, representerer endringer i sammensetningen av statens netto formue. Slike endringer vil framgå av kapitalregnskapet.

3.2 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

I tråd med de nye retningslinjene for budsjettpolitiken legger Regjeringen opp til en økt bruk av oljeinntekter på 6 mrd. kroner fra 2001 til 2002. Regjeringen foreslår at drøyt halvparten av det økte handlingsrommet bør brukes på å redusere skatte- og avgiftsnivået i 2002. Det skyldes bl.a. at lavere skatter og avgifter kan ha gunstige virkninger på økonomiens vekstevne. I den nåværende konjunktursituasjonen, og med utsikter til et vedvarende stramt arbeidsmarked, må en også legge vekt på at skattelettelser vil gi mindre pressvirkninger i økonomien på kort sikt enn økte offentlige utgifter.

Samlet innebærer forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2002 en reduksjon i påløpte skatter og avgifter med knapt 7,7 mrd. kroner. Bokførte skatter og avgifter i 2002 anslås å bli redusert med om lag 3,5 mrd. kroner som følge av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg.

Regjeringen har valgt å utvide skatte- og avgiftsgrunnlaget på enkelte områder, og å utsette fjerning av investeringsavgiften med et halvt år. Til tross for et stort behov for inndekking av tidligere vedtak skaper dette rom for en reduksjon av skatten på arbeid slik Regjeringen tok til orde for i Langtidsprogrammet 2002-2005. Regjeringen foreslår i dette budsjettet å redusere skatten på arbeid ved å øke øvre grense i minstefradraget og innslagspunktet for toppskatten.

Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2002 er følgende:

• Heve innslagspunktet i toppskatten til 320 000 kroner

• Heve øvre grense i minstefradraget til 43 000 kroner

• Øke fradraget for fagforeningskontingent mv. til 1 800 kroner

• Stramme inn i firmabilbeskatningen og i reglene for kjøregodtgjørelse

• Endre beskatningen av fast eiendom

• Øke avskrivningssatsene for enkelte driftsmidler

• Innføre ekstra skattefradrag for utgifter til forskning (FoU) i bedriftene

• Nominell videreføring av alle satsene i barnetrygden

• Lønnsjustere personfradragene, grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister og fradrag for arbeidsreiser. Øvrige fradrag og beløpsgrenser holdes nominelt uendret

• Fjerne investeringsavgiften fra 1. oktober 2002

• Holde el-avgiften nominelt uendret fra 1. januar 2002 og redusere avgiftene ytterligere med 1 øre per kWh fra 1. juli 2002

• Fjerne industritollen for mange varegrupper

• Holde avgiftene på alkoholholdige og alkoholfrie drikkevarer nominelt uendret

• Fjerne svovelavgiften på kull, koks og raffineringsanlegg.

Anslagene for skatter og avgifter for 2002 tar utgangspunkt i reviderte tall for 2001. Reviderte tall for 2001 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i 2001, samt på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2002. I tillegg er det tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg. Anslagene for skatteinntektene til staten er i stor grad også påvirket av forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører gjennom opplegget for kommuneøkonomien. Skattørene for kommunene foreslås holdt uendret på 12,2 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås redusert med 5,0 prosentpoeng fra 6,9 pst. i 2001 til 1,9 pst. i 2002. Den betydelige reduksjonen i den fylkeskommunale skattøren er knyttet til sykehusreformen. Av det samlede uttrekket av frie inntekter (skatter og rammeoverføringer) fra fylkeskommunene til de nye helseforetakene er mesteparten (om lag 21,6 mrd. kroner) foretatt ved en reduksjon i skatteinntektene, mens det resterende er trukket gjennom rammeoverføringene. Satsen for fellesskatt foreslås økt tilsvarende reduksjonen i den fylkeskommunale skattøren, og dette bidrar til en kraftig økning i statens inntekter fra fellesskatten. Fastleggingen av de kommunale og fylkeskommunale skattørene er også påvirket av en opptrapping av skattenes andel av kommunesektorens samlede inntekter. Kommuneopplegget for 2002 innebærer at skatteandelen for kommunesektoren trappes opp fra knapt 47 pst. i 2001 til drøyt 48 pst. i 2002.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 465,5 mrd. kroner i 2002, en økning på 38,6 mrd. kroner eller 9,0 pst. fra anslag på regnskap for 2001. Økningen inkluderer forutsatt lønns- og prisvekst fra 2001 til 2002, reduserte innbetalte skatter og avgifter som følge av skatte- og avgiftsopplegget, samt opplegget for kommunale og fylkeskommunale skattører. Skatter på inntekt og formue er anslått til 129,3 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2002, en økning på 24,5 pst. fra anslag på regnskap for 2000. Den kraftige økningen skyldes som nevnt økte inntekter fra fellessskatten pga. sykehusreformen og en betydelig reduksjon i den fylkeskommunale skattøren. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2002 er samlet anslått til 135,8 mrd. kroner, og anslås å øke med 5,7 pst. fra 2001. Merverdi- og investeringsavgiften er anslått å utgjøre 130,4 mrd. kroner i 2001, som tilsvarer en økning på 1,6 pst. fra året før. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter er samlet anslått til 69,9 mrd. kroner i 2001, som tilsvarer en økning på 5,8 pst. fra året før.

3.3 Statens forretningsdrift

Statens forretningsdrift utgjøres av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Luftfartsverket, Garantiinstituttet for eksportkreditt, Forsvarsbygg, Statens kartverk, Statens pensjonskasse, samt NVE Anlegg. Forvaltningsbedriften Forsvarsbygg etableres fra 1.1.2002 gjennom sammenslåing av den eksisterende forvaltningsbedrift Forsvarets bygningstjeneste og eiendoms-, bygge- og anleggselementene ved de lokale forvaltningsmyndighetene i Forsvarets militære organisasjon. De tidligere forvaltningsbedriftene Rikshospitalets apotek og Radiumhospitalets apotek er fra 2002 underlagt de nyopprettede helseforetakene.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital ved inngangen til budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Avskrivningen må dermed også inntektsføres under kapittel 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene i 2002 beløper seg til om lag 701 mill. kroner.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved avskrivninger, særskilte avsetninger til investeringsformål og andre investeringsinntekter. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperiode fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 67 mill. kroner i 2002.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Avsetning til investeringsformål utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og må derfor også føres opp på statsbudsjettet inntektsside.

I tabell 3.2 nedenfor er inntektene på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. Tilbakeføring av 412 mill. kroner fra GIEK kommer i tillegg til tallene nevnt i tabellen. Inntekter fra salg av Fornebu og utstyr fra NVE Anlegg er inkludert i andre inntekter som omtales i avsnitt 3.6.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftens mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten som settes bør reflektere det norske rentenivået. Renten ble derfor knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel med virkning fra 1. januar 2000.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

3.4 Renteinntekter og utbytte

3.4.1 Renteinntekter

Statens renteinntekter, bortsett fra renteinntekter fra kapitalinnskudd i statlig forretningsdrift og petroleumsvirksomhet, består i hovedsak av renter fra statsbankene, renter av statens kontantbeholdning og renter av lån til statsforetak og statsaksjeselskaper. Renteinntektene fra statsbankene og kontantbeholdningen anslås til 18,1 mrd. kroner i 2002, det vil si en økning i forhold til anslag på regnskap for 2001 på 1,0 mrd. kroner.

Renteinntektene fra statsbankene (Husbanken, Lånekassen for utdanning, SIVA og SND (inkl. tidligere Landbruksbanken)) anslås til 13,1 mrd. kroner i 2002. Dette er en økning på 1,6 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2001. Statens renteinntekter fra statsbankene er knyttet til rentene på statssertifikater og obligasjoner.

3.4.2 Utbytte

Statens samlede inntekter fra utbytte er budsjettert til 9 394 mill. kroner for 2002. Dette er en reduksjon i forhold til anslag på regnskap for 2001 på 712 mill. kroner. Reduksjonen skyldes blant annet at det er budsjettert med redusert utbytte fra Statoil som en følge av at statens eierandel er redusert. Videre er det budsjettert med en vesentlig reduksjon i utbytte fra Statnett og avkastning på kapital i Statens bankinvesteringsfond. Det forventes imidlertid en økning i utbytte fra Statkraft. I forhold til det som følger av den fastsatte utbyttepolitikken på 50 pst. av årsresultatet, økes utbyttet med 250 mill. kroner for Statkraft og 20 mill. kroner for Statnett. Tabellen under viser budsjetteringen av utbytte fra de enkelte selskapene. Det vises for øvrig til nærmere omtale i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.

Utbyttepolitikk og avkastningskrav er en sentral del av eieroppfølgingen. For en nærmere gjennomgang av hvilke prinsipper Regjeringen vil legge til grunn for statens eieroppfølging vises det til kapittel 7.7 Statens rolle som eier.

3.5 Petroleumsinntekter

Inntektene fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten SDØE, omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter. Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift på utvinning, inkludert CO₂ -avgift samt aksjeutbytte fra Statoil.

Driftsresultat og salgsresultatet fra SDØE er anslått til 75 200 mill. kroner for 2002. Dette er en reduksjon på 47 700 mill. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2001. Den viktigste årsaken til reduksjonen er salget av andeler i SDØE i 2001. Dessuten er det lagt til grunn en lavere antatt oljepris i 2002. Det legges til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 230 kroner per fat i 2001 og 200 kroner per fat i 2002.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker nedskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO₂ -avgift, er anslått til 117 500 mill. kroner i 2002. Dette er 8 400 mill. kroner høyere enn anslag på regnskap for 2001.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 116 100 mill. kroner i 2001 og 114 400 mill. kroner i 2002. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Inntektene fra avgiften på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten er anslått til 3 400 mill. kroner i 2001. Det er 300 mill. kroner høyere enn anslag på regnskap for 2001.

Anslaget for aksjeutbytte og renteinntekter fra Statoil er redusert med 1 134 mill. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2001. Det er utbyttet for regnskapsåret 2001 som kommer til utbetaling i 2002.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabellen under viser hvordan netto kontantstrøm framkommer. En nærmere omtale av utgiftene til petroleumsvirksomheten er gitt i avsnitt 4.5.

3.6 Andre inntekter

Inntektsbevilgninger som kommer inn under andre inntekter er salg av materiell, leieinntekter, oppdragsinntekter, salg av eiendommer, overføringer fra andre statsregnskap og inntekter under folketrygden, jf. boks 1.1. Av større inntektsbevilgninger som er gruppert under andre inntekter, kan nevnes:

• Overføring fra Norges Bank

• Spilleoverskudd Norsk Tipping AS

• Rettsgebyr

• Inntekter under folketrygden.

Andre inntekter inkluderer også bevilgningen for kapittel 5309 Ymse inntekter. Under post 29 foreslås det bevilget 0,5 mrd. kroner, jf. omtale i avsnitt 2.2.17 Ymse utgifter og inntekter.

3.7 Lånetransaksjoner

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap. Først og fremst dreier det seg om avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter. Tilbakebetalingene anslås å utgjøre 55,3 mrd. kroner i 2002.

3.8 Saldering av statsbudsjettet

3.8.1 Overføringer til og fra Statens petroleumsfond

Loven om Statens petroleumsfond slår fast at fondet skal underbygge de langsiktige hensyn ved anvendelse av petroleumsinntektene. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet skal i sin helhet overføres til fondet fra statsbudsjettets utgiftsside på kapittel 2800. Sammen med avkastningen på fondets kapital utgjør denne overføringen fondets inntekter. Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke opp det oljekorrigerte underskuddet, overføres deretter fra fondet til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i fondet dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Det er akkumulert kapital i fondet fra og med 1995. Anslagene på overføringer til og fra Statens petroleumsfond vil bli endret i løpet av budsjettåret basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2001. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed først endelig ut fra de regnskapsførte netto petroleumsinntekter.

3.8.2 Dekning av statens finansieringsbehov

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90. Ved at det formelle budsjettet gjøres opp med et overskudd på 0,3 mrd. kroner reduseres det budsjetterte finansierings behovet tilsvarende. Brutto finansieringsbehov som dekkes til til 60,4 mrd. kroner i 2002.