St.prp. nr. 1 (2001-2002)

Den kongelige proposisjon om statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 1. januar - 31. desember 2002.

Til innholdsfortegnelse

5 Statsbankene

Omtalen av statsbankene omfatter Husbanken, Statens lånekasse for utdanning og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Landbruksbanken ble integrert i SND fra 1.1.2000, og Kommunalbanken ble omdannet til aksjeselskap 1.11.1999.

Utlånsvirksomheten til Husbanken og SND styres av innvilgningsrammer, dvs. rammer for hvor mye som kan innvilges av nye lån. Til forskjell fra de øvrige statsbankene har ikke Statens lånekasse for utdanning noen eksplisitt ramme knyttet til utlånene. Nye innvilgninger av lån i Statens lånekasse for utdanning følger av regler om bl.a. studenttall, kostnadsnorm og stipendandel.

Alle statsbankene finansierer sine utlån ved å låne fra staten. Bevilgningene til statsbankene er ført under kapitler på de respektive fagdepartementenes budsjetter. Det vises til proposisjonene til Kommunal- og regionaldepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

5.1 Statsbankenes utlånsrammer

Tabellen nedenfor viser faktiske innvilgninger av nye lån i 2000, saldert budsjett for 2001 og forslag til innvilgningsrammer for 2002 for statsbanker med utlånsramme.

For 2002 legges det til grunn en total innvilgningsramme for statsbankene på 28 250 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 4 541 mill. kroner, eller 19,2 pst. i forhold til 2001. Økningen skyldes økt låneramme i Husbanken og endrede anslag for innvilgninger av nye lån i Statens lånekasse for utdanning.

Anslag for innvilgninger av nye lån i Statens lånekasse for utdanning settes til 10 610 mill. kroner. Økningen skyldes innføring av en ny konverteringsordning. Den nye konverteringsordningen innebærer at støttebeløpet ved studiestart blir utbetalt som lån, og etter hvert som studiene gjennomføres, blir deler av lånet gjort om til stipend.

Lån gjennom Husbanken er et effektivt virkemiddel for å nå boligpolitiske mål både når det gjelder boligetablering, kvalitet og miljø. Regjeringen foreslår derfor å øke utlånsrammen til 15 000 mill. kroner i 2002, og har med dette økt lånerammen i Husbanken med 4 000 mill. kroner siden 2000. Husbanken skal fortsatt stimulere til en nøktern og god boligbygging og utbedring, samtidig som det satses ytterligere på økt bruk av etableringslån og kjøpslån. Med økningen i lånerammen er det skapt rom for at opptil 16 000 kan bli tildelt etableringslån i 2002. Husbanken skal videre gi større lån (høyere låneutmåling) til prosjekter med gode miljøkvaliteter, prosjekter med god tilgjengelighet og til prosjekter bestående av mindre boliger (mindre enn 95 kvm).

Tabell 5.1 Lånerammer for Statsbankene i 2000, 2001 og 2002. Mill. kroner

Statsbank

Ramme 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Statens lånekasse for utdanning 

7 935

8 069

10 610

Husbanken  

11 000

13 000

15 000

SND  

2 417

2 640

2 640

Grunnfinansieringsordningen  

654

800

Lavrisikoordningen (inkl. lån til landbruksformål)  

1 214

1 200

«Ny» lavrisikolåneordning  

2 000

Risikolåneordningene 
 - Distriktsrettede 

388

400

400

 - Landsdekkende 

162

240

240

Sum 

21 352

23 709

28 250

Kilde: Finansdepartementet

Videre legger Regjeringen til grunn at innvilgningsrammen for SNDs grunnfinansieringsordning for fiskerilån integreres i SNDs lavrisikolåneordning, og at samlet ramme for den "nye" lavrisikolåneordningen settes til 2 000 mill. kroner. Dette er en videreføring av rammene for 2001 for de tre ordningene; grunnfinansieringsordningen, lavrisikolåneordningen og lån til landbruksformål.

Videre vises det til St. meld. nr. 36 (2000-2001) SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv, samt næringskomiteens innstilling til denne meldingen, jf. Innst. S. nr. 305 (2000-2001). I meldingen ble det lagt til grunn at prosjektutviklingstilskuddet, tilskuddet til tapsfond for landsdekkende risikolån og garantier, samt deler av utviklingstilskuddet, skulle samles i en ny innovasjonsordning. I tillegg ble det forutsatt at distriktsutviklingstilskuddet og tilskuddet til tapsfond for distriktsrettede risikolån skulle slås sammen til ny post 50 Bedrifts- og næringsutvikling i distriktene under kap. 2425. Dette innebærer at lånerammene for de to risikolåneordningene for 2002 i tabellen ovenfor ikke er bindende som tidligere, men kun er anslag for innvilgninger av nye risikolån. Det vises til nærmere omtale i Nærings- og handelsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets fagproposisjoner.

5.2 Lån til landbruksformål inngått før 2001

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Tillegg nr. 3 Om overføring av Landbruksbankens oppgaver til SND m.m., ble det lagt opp til å harmonisere bankenes låneordninger for å oppnå besparelser og økt effektivitet og service.

Lån til landbruksformål som er gitt før 2001, blir i 2001 administrert av SND til samme vilkår som tidligere, dvs. til rentevilkår som til enhver tid gjelder i Husbanken. Utgifter til administrasjon, låneprovisjon til staten, tapsavsetninger og rentesubsidier for denne porteføljen av landbrukslån blir i 2001 som tidligere dekket over statsbudsjettet. Nye lån til bolig- og næringsformål i landbruket ble fra og med 2001 integrert i SNDs lavrisikolåneordning og tilbys til samme vilkår som øvrige næringslån.

Regjeringen legger til grunn at lån til landbruksformål inngått før 2001 tilbys til samme vilkår som nye lån til landbruksformål og øvrige næringslån fra 1.1.2002. Dette innebærer at alle utgifter til administrasjon, låneprovisjon til staten og tapsavsetninger dekkes innenfor rentemarginen istedenfor over statsbudsjettet. Dette medfører om lag 0,6 pst. høyere rentemargin for disse kundene, og vil innebære effektivisering og besparelser på statsbudsjettet på om lag 28 mill. kroner i 2002, og i overkant av 200 mill. kroner i nåverdi i løpet av låneporteføljens levetid.

5.3 Beregningsgrunnlaget for flytende rente i Husbanken, Statens lånekasse for utdanning og tidligere Landbruksbanken/lån til landbruksformål – teknisk gjennomgang

Regjeringen har foretatt en teknisk gjennomgang av beregningene av de faste og flytende rentene i Husbanken, Statens lånekasse for utdanning og tidligere Landbruksbanken/lån til landbruksformål. Problemstillingen knyttet til beregningsgrunnlaget for flytende rente i disse statsbankene er omtalt i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001.

I tråd med Innst. S. nr. 83 (1995-96) om endringer i Husbankens rente- og avdragsvilkår vedtok Stortinget at den flytende renten i Husbanken fra 1996 skulle fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittlig rente på kortsiktige statspapirer. Dette ble også innført for Landbruksbanken fra 1996, og for Statens lånekasse for utdanning fra 1998. Da utlånssystemet ble etablert, ble det lagt til grunn at observasjoner av renteserier for effektiv rente på de aktuelle statspapirene skulle omregnes til kvartalsvis nominell rente (etterskuddsrente). Ved bruk av korrekte renteobservasjoner og beregningsmetoder skal den kvartalsvise renten som fastsettes innebære at staten dekker sine lånekostnader. Deretter legger den enkelte statsbank til en rentemargin.

I St.prp. nr. 84 (2000-2001) ble Stortinget informert om at renteseriene som i flere år hadde blitt benyttet for fastsettelse av den flytende renten i Husbanken, Statens lånekasse for utdanning og Landbruksbanken har vært nominelle renter og ikke effektive renter, slik en la til grunn da systemet ble etablert. Årsaken til dette er at Norges Bank i 1996 la om denne rentestatistikken uten å informere brukerne. Dette har medført at de ovennevnte statsbankene har priset lånene til kunder med flytende rente for lavt.

Et flertall av kundene i de nevnte statsbankene er ikke berørt bl.a fordi lån til fastrente har vært korrekt priset hele tiden. Lån med flytende rente har dermed også blitt priset for lavt sammenlignet med fastrentelånene.

I budsjettet er det lagt til grunn det samme tekniske beregningsgrunnlaget som ble forutsatt ved innføringen av rentesystemet, dvs. at statens innlånskostnader skal dekkes ved at bankene får låne til like gunstige vilkår som staten.

Bevilgningene på statsbudsjettet til renteutgifter og renteinntekter er basert på at statens innlånskostnader er dekket når staten låner inn penger som lånes ut igjen til statsbankene.

Rentefastsettelsen skjer kvartalsvis etterskuddsvis slik at rentefastsettelsen fra 2. kvartal 2002 baserer seg på renteobservasjoner i 4. kvartal 2001. En kan derfor ikke nå fastslå eksakt hva som vil være renten for flytende lån fra mars 2002. Kunder med fastrentelån vil uansett ikke bli berørt av eventuelle justeringer. For fastrentelån har rentefastsettelsen vært gjennomført i tråd med de opprinnelige forutsetningene. Regjeringen vil ut fra renteobservasjonene i 4. kvartal vurdere spørsmålet nærmere.

Til forsiden