St.prp. nr. 1 (2002-2003)

FOR BUDSJETTERMINEN 2003 — Utgiftskapitler: 61 og 400-480 Inntektskapitler: 3061, 3400-3470 og 5630

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

Programområde 06 Justissektoren

Programkategori 06.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Driftsutgifter

209 453

199 862

193 862

-3,0

70-89

Overføringer til private

8 390

9 534

8 806

-7,6

Sum kategori 06.10

217 843

209 396

202 668

-3,2

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

400

Justisdepartementet (jf. kap. 3400)

217 843

209 396

202 668

-3,2

Sum kategori 06.10

217 843

209 396

202 668

-3,2

1 Innledning

Justisdepartementet ivaretar rollen som faglig sekretariat for politisk ledelse, rollen som etatsleder i forhold til en rekke etater og rollen som forvaltningsorgan.

Administrasjonen og oppfølgingen av etatene innebærer en omfattende oppgave for departementet. Det er om lag 20 virksomheter og Domstoladministrasjonen som rapporterer direkte til departementet. I justissektoren er det ca. 17 600 årsverk fordelt på ulike typer virksomheter som hver for seg stiller ulike krav til departementets ledelse. Som en del av departementets etatslederrolle ligger også et ansvar for å ta initiativ til utviklings- og effektiviseringstiltak, og et ansvar for den faglige gjennomføringen og oppfølgingen av de samme tiltakene. Gjennomføringen av denne typen tiltak betyr mye for muligheten til å realisere de mål som Regjeringen og Stortinget har satt for domstolene og etatene. Dette er igjen viktig for en effektiv utnyttelse av ressursene i justissektoren, og dermed også for de tjenester sektoren skal yte samfunnet.

Departementets rolle som forvaltningsorgan er todelt. For det første har departementet et forvaltningsansvar for om lag 170 lover. I et samfunn i stadig utvikling er det viktig at lovverket til enhver tid er oppdatert for å sikre at ønsket effekt blir oppnådd og sentrale hensyn ivaretatt. For det andre er departementet overordnet klageorgan i forvaltningssaker.

Departementet vil fra 01.11.2002 være organisert med sju avdelinger og en informasjonsenhet. I 2001 journalførte departementet ca. 67 400 dokumenter. Justisdepartementet fikk i 2001 innsynsbegjæringer i 6 196 dokumenter.

Justisdepartementet har ansvaret for samordningen av redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap. Gjennom politiet, redningstjenesten og det sivile beredskap har departementet et ansvar for krisehåndtering.

2 Hovedutfordringer

For departementet er hovedutfordringen å legge til rette for at justissektoren kan realisere hovedmålene for 2003, jf. omtale under hovedinnledningen.

Departementets oppgave er først og fremst å konkretisere og sette mål innenfor de enkelte hovedmålene, tildele ressurser, utarbeide resultatkrav og føre kontroll med at de krav som er satt blir oppnådd, jf. pkt. 3.

Under omtalen av de øvrige programkategoriene og i hovedinnledningen redegjøres det nærmere for det arbeidet departementet utfører. Under denne kategorien utdypes enkelte viktige områder som lovarbeid, internasjonalt engasjement og utviklings- og effektiviseringsarbeid.

3 Hovedmål og delmål

Hovedmål

Delmål

Redusert kriminalitet

1. Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølgning

Et godt og tilgjengelig regelverk

1. Fremme god lovstruktur og et godt lovteknisk regelverk

2. Bidra til et egnet internasjonalt regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale forpliktelser i norsk rett

3. Utvikle god rammelovgivning for næringslivet og det sivile samfunn

En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

1. Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

2. Bedre kunnskap om justispolitiske sammenhenger og årsaksforhold

3. Styrke gjennomføringen av offentlighetsprinsippet

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

4.1.1 Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølgning

Lovarbeid

Justisdepartementet har i flere år arbeidet for å effektivisere straffesaksbehandlingen. De fleste lovendringer i denne forbindelse er nå gjennomført. Departementet vil arbeide videre med de få spørsmålene som ikke allerede er behandlet, bl.a. en gjennomgang av sider ved juryordningen. Også andre straffeprosessuelle spørsmål vil bli vurdert: Et utvalg utreder alternativer til straff som reaksjon mot lovbrudd. Utredningen vil bli sendt på høring. Det er også satt ned et utvalg som skal utrede og fremme forslag til regler om politiets bruk av metoder for å forebygge kriminalitet. Dette utvalget har frist 31.12.2002. Departementet tar ellers sikte på å fremme en proposisjon om endrede saksbehandlingsregler ved inndragning av førerkort.

Professor dr. juris Anne Robberstad har på oppdrag fra Justisdepartementet gitt en sammenlignende fremstilling av fornærmedes stilling i de nordiske land, og utredet spørsmålet om det er behov for endringer i straffeprosessloven. Utredningen er sendt på høring, og departementet har også bedt om høringsinstansenes syn på om også enkelte pårørende (foreldre til barn som er drept ved en straffbar handling) bør gis utvidete rettigheter.

Innenfor strafferetten vil arbeidet med en ny straffelov stå sentralt. Straffelovkommisjonens delutredning VII NOU 2002:4 er sendt på høring.

Straffelovrådet har nå i oppdrag å utrede nye regler om korrupsjon. Utredningen vil deretter bli sendt på høring.

Ved kgl.res. 21.12.2001 ble det oppnevnt et utvalg for å utrede og foreslå nye regler om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet m.v. Utvalget skal avgi sin utredning innen 01.07.2003.

Ved kgl.res. 11.01.2002 ble det oppnevnt et utvalg som skal utrede og foreslå lovtiltak mot datakriminalitet. Fristen for å gjennomføre arbeidet er satt til 31.12.2003. Utvalget skal avgi en delutredning om gjennomføringen av Europarådets konvensjon om IKT-kriminalitet innen 31.12.2002.

Departementet arbeider med å vurdere om det er behov for lovendringer for å gjennomføre FN-konvensjonen om internasjonal organisert kriminalitet (CATOC) i norsk rett.

Internasjonalt samarbeid

Regjeringen vil videreføre og forsterke vår deltakelse i det internasjonale samarbeidet for å bekjempe den mest alvorlige og grenseoverskridende kriminaliteten. Både gjennom deltakelse i de sentrale flernasjonale fora og det løpende bilaterale samarbeidet, vil Regjeringen utnytte de muligheter som nå finnes for å arbeide sammen om å holde denne type kriminalitet nede.

Vårt nordiske nærområde er viktig i kriminalitetsbekjempelsen. Det vil bli lagt vekt på ytterligere å utvikle det uformelle og gode samarbeidet som er etablert blant de nordiske land når det gjelder politi- og rettslig samarbeid. Bilateralt, men også i samarbeid med Nordisk Råd kan det gjøres mye for å samarbeide om å forebygge og oppklare straffbare forhold.

Den nordiske modellen ligger dessuten til grunn for samarbeidet i Østersjøregionen mellom aktuelle rettshåndhevende myndigheter for å bremse den økningen i kriminalitet i regionen som nå synes å gjøre seg gjeldende.

Vårt justispolitiske samarbeid med EU skal videreføres. I tråd med Regjeringens Europapolitiske plattform skal Norge aktivt søke samarbeid med EU både innenfor de formelle samarbeidsavtalene vi allerede har inngått på dette området, men også i flere uformelle samarbeidsstrukturer.

Avtalen om deltakelse i Schengensamarbeidet er nå godt innarbeidet, og viser seg å være et nyttig redskap bl.a. i internasjonale etterlysninger etter lovbrytere og som alminnelig forum for operativt politisamarbeid.

Vi kan dessuten benytte oss av avtalen med EU om deltakelse i Europols virksomhet for et forsterket og effektivisert operativt samarbeid med politiet i EUs medlemsland, og etter hvert også med andre land og organisasjoner som går inn i Europols arbeid.

På det uformelle området ser Regjeringen frem til å utvikle kontakten med EU når det gjelder påtalerettslig samarbeid gjennom den nylig etablerte ordningen Eurojust, hvor representanter for påtalemyndigheten i alle medlemsland sitter sammen og løser internasjonale rettshjelpssaker.

Justisdepartementet vil fortsette sin deltakelse i sammenhenger der vi blir invitert til å møte de nasjonale politisjefer i EU og representanter for de nasjonale utdanningsinstitusjonene for politiet. Her kan Justisdepartementet delta i arbeidet med viktige strategier for kriminalitetsbekjempelse.

Når det gjelder det rettslige samarbeidet i straffesaker, er dette et område i sterk utvikling innen EU. EU har utviklet en rekke instrumenter med sikte på å effektivisere det strafferettslige samarbeidet over landegrensene. Norge vil arbeide for å slutte seg til deler av dette regelverket.

I en større sammenheng er fortsatt Interpol med sine mange medlemsland en viktig arena for norsk politi. Også FN har betydning, særlig for utvikling av et internasjonalt regelverk for å hindre kriminalitet og overgrep.

Justisdepartementet er den sentrale myndighet for behandling av saker som gjelder rettsanmodninger og utlevering av lovbrytere. I 2001 behandlet departementet 615 rettsanmodninger i sivile saker, 392 rettsanmodninger i straffesaker og 93 utleveringssaker. Departementet har registrert en markant økning av saksantallet på det strafferettslige området, noe som bl.a. skyldes at flere lovbrytere pågripes og utleveres på bakgrunn av Schengensamarbeidet.

Justisdepartementet er også den sentrale myndighet etter Haagkonvensjonen om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Det innebærer at departementet i samarbeid med sentralmyndighetene i andre land aktivt skal medvirke til å løse denne typen saker. Det lykkes også i de aller fleste tilfeller. Hovedsakelig er barnet tilbakeført eller minnelig avtale inngått mellom foreldrene innen få måneder etter at den ulovlige bortføringen fant sted og uten at det er nødvendig å koble inn politiet. Som oftest er det barnets mor som står bak bortføringen. Gjennomgående er det noen flere bortføringer fra Norge enn til Norge. Antallet saker etter Haagkonvensjonen varierer en del fra år til år, men har de siste fem årene ligget på mellom 30 og 50 pr. år. Seksti land har sluttet seg til Haagkonvensjonen. Utfordringen er å få flere land til å slutte seg til konvensjonen. Norge deltar aktivt i internasjonale fora for å utvikle og forbedre konvensjonen.

4.2 Et godt og tilgjengelig regelverk

Justisdepartementet forbereder lovforslag på en rekke sentrale rettsområder innenfor privatrett, alminnelig forvaltningsrett, strafferett og prosess. Justisdepartementet har lovgivningsansvar for en vesentlig del av den alminnelige lovgivningen som håndheves ved domstolene. I tillegg kommer den lovgivningen som spesielt knytter seg til Justisdepartementets sektoroppgaver. Lovforslag initieres også i Stortinget. Dette gjelder bl.a. Dokument 8-forslag. Alt arbeidet med lovforslag må prioriteres innenfor Justisdepartementets samlede ressurser. En rekke lovgivningsprosjekter bygger på internasjonale forpliktelser, og særlig når det er tale om å gjennomføre EU-direktiver, må lovarbeidet skje under til dels meget stramme tidsfrister.

Tvistemålsutvalget avgav sine utredninger med forslag til ny tvistelov og ny voldgiftslov i desember 2001. NOU 2001:32 inneholder forslag til ny tvistelov og NOU 2001:33 om ny voldgiftslov er begge sendt på høring. Høringene vil bli fulgt opp av proposisjonsarbeid.

4.2.1 Fremme god lovstruktur og et godt lovteknisk regelverk

Justisdepartementet har det overordnede ansvaret for å bidra til et enkelt, oversiktlig og sammenhengende lovverk med god lovstruktur. Med unntak av skattelover blir alle lovforslag forelagt for Justisdepartementet til lovteknisk gjennomgåelse. Departementet gir også råd til andre departementer i deres arbeid med lovforberedelser. I tillegg til konkret veiledning søker Justisdepartementet i samarbeid med Statskonsult å gi generell opplæring i god lovteknikk. I enkelte tilfelle forestår Justisdepartementet utarbeiding av lovforslag for å bedre lovstrukturen på områder med tilknytning til flere departementer.

4.2.2 Bidra til et egnet internasjonalt regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale forpliktelser i norsk rett

Justisdepartementet deltar i ulike internasjonale fora hvor lovkonvensjoner utarbeides. Departementet spiller også en aktiv rolle ved vurderingen av hvordan nye og enkelte eldre konvensjoner bør gjennomføres i norsk rett. Rådgivning og vurdering av forholdet til menneskerettighetene, særlig Den europeiske menneskerettskonvensjonen, er også en viktig oppgave for Justisdepartementet, både på departementets egne ansvarsområder og i forhold til andre departementer. Sammen med Utenriksdepartementet har Justisdepartementet ansvar for en stor del av rapporteringen til internasjonale konvensjonsorganer om norsk rett i forhold til menneskerettighetene.

4.2.3 Utvikle god rammelovgivning for næringslivet og det sivile samfunn

Justisdepartementet vil arbeide med spørsmålet om lovregulering av samvirkelag på grunnlag av Samvirkelovutvalgets utredning, som ble avgitt 05.03.2002.

Høringen av Samerettsutvalgets utredning NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur ble avsluttet høsten 1999. Justisdepartementet arbeider nå - sammen med andre berørte departementer - med sikte på å kunne legge frem en proposisjon i 2003. Proposisjonen var først planlagt fremmet i 2002, men på grunn av at Regjeringen ønsker å ha en dialog med bl.a. Sametinget og Finnmark Fylkesting vil proposisjonen bli noe forsinket.

4.3 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.3.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Omorganisering

Justisdepartementet og justissektoren har gjennomgått store og viktige strukturelle endringer. Overføring av saksområder til andre departementer og etablering av nye institusjoner og strukturer har muliggjort en langt sterkere delegering av saker fra departementet. Justisdepartementet kan således konsentrere oppmerksomheten mer om departementale oppgaver og kjerneoppgaver i justissektoren. Justisdepartementet er blitt mindre, har fått en enklere struktur og antall ansatte er redusert.

Det er fortsatt behov for å avlaste departementet for enkeltsaker, både slik at oppgaveløsningen kan legges nærmest mulig brukerne og for at departementet skal kunne konsentrere seg om å være faglig sekretariat for politisk ledelse. Organisatoriske løsninger på dette området vil bli sett i sammenheng med andre organisatoriske endringer i offentlig sektor.

Domstoladministrasjonen skal etableres i Trondheim med virkning fra 01.11.2002. Dette innebærer at det vesentligste av Justisdepartementets oppgaver knyttet til administrasjon av domstolene vil avvikles, og at Domstolavdelingen vil bli nedlagt. Oppgaver som fortsatt skal utføres i Justisdepartementet, for eksempel lov- og regelverksarbeid, vil bli fordelt på andre avdelinger i departementet.

I St.prp. nr. 1 for (2001-2002) ble det skrevet at Sivilavdelingen og Polaravdelingen ville bli slått sammen til en avdeling. Etter en nærmere vurdering vil dette ikke bli gjennomført.

I St. meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet foreslår Regjeringen at arbeidet med samfunnssikkerhet skal styrkes på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Samordningen av samfunnssikkerhetsarbeidet skal styrkes, og Justisdepartementet får et tydeligere samordningsansvar.

Organisering av IT-funksjonen i justissektoren er definert som et satsingsområde i IT-strategien for justissektoren 1999-2003. Departementet har fått utredet muligheten for en sammenslåing av IT-enhetene i justissektoren. Utredningen konkluderte med at flere IKT-funksjoner i justissektoren vil være tjent med å være organisert i en felles enhet. Departementet har likevel besluttet å ikke slå sammen IT-enhetene nå, bl.a. fordi det faller sammen med opprettelsen av den nye Domstoladministrasjonen. Fordelene ved integrasjon av enkelte IKT-funksjoner vurderes likevel som såpass store at det vil bli arbeidet videre med dette med tanke på integrasjon av enkelte mer tekniske funksjoner. Dette arbeidet vil gjennomføres i nær dialog med Domstoladministrasjonen, Politidirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Integrasjonen av enkelte IKT-funksjoner bør kunne gjennomføres innen 2004/2005.

Personalpolitikk og likestilling

Det er et overordnet mål å sikre at Justisdepartementet og underliggende virksomheter til enhver tid har riktig bemanning og kompetanse slik at oppgavene blir utført på en best mulig måte. Kompetanseutvikling av de ansatte og et aktivt rekrutteringsarbeid blir i denne sammenheng vektlagt.

Departementets personal- og lønnspolitikk skal bidra til en god oppgaveløsning innenfor de strategiske mål og resultatkrav som til enhver tid gjelder for departementet. Departementet ønsker å fremme helhetstenkning, samarbeid på tvers, større idérikdom og nye arbeidsmåter for å kunne bli et bedre faglig sekretariat for politisk ledelse.

I dag er 54 % av lederne med personalansvar i Justisdepartementet kvinner. Justisdepartementet tilstreber en aktiv likestillingspolitikk. Det skal fokuseres på tiltak som kan opprettholde rekrutteringen av kvinnelige ledere og spesialister, mer lik karriereplanlegging for kvinner og menn, mer lik lønnsfordeling mellom kjønnene og økt fleksibilitet i arbeidslivet. God fleksibilitet vil gjøre det enklere å kombinere omsorgsansvar og karriere både for kvinner og menn.

Integrering av kjønnsperspektiv og likestilling er også viktig i budsjettarbeidet. For departementet vil det fokuseres på rekruttering av kvinner til ledende stillinger og økt fleksibilitet i arbeidslivet. Når det gjelder andre satsingsområder, viser vi til omtale av likestilling under det enkelte fagkapitlet.

Justisdepartementet tilstreber et kjønnsnøytralt lovverk, og arbeider for å gjennomføre kjønnsnøytrale betegnelser i internasjonale konvensjoner.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Departementets overordnede mål for helse, miljø og sikkerhet er å forebygge ulykker, miljø- og helseskader og legge grunnlag for et godt arbeidsmiljø. Departementet vil fremme et arbeidsmiljø som gir større rom for mer fleksible arbeidsformer. Nye arbeidsformer skal utnyttes for å bedre både produktivitet og arbeidsmiljø. Personlig utvikling, resultater, mulighet for å utøve initiativ og selvstendighet vil være med på å øke både trivsel og trygghet på arbeidsplassen.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

IT-strategi for justissektoren 1999-2003 skal bidra til en samordnet IT-utvikling i justissektoren og gir føringer for de enkelte delsektorenes IT-strategier. Arbeidet med elektronisk samhandling i straffesakskjeden videreføres. I 2001 ble det utarbeidet en integrasjonsstrategi som beskriver hvordan datautveksling mellom fagsystemer skal foregå.

Det gjennomføres nå et prøveprosjekt for å demonstrere nytten av elektronisk samhandling mellom utvalgte fagsystemer i justissektoren. En gjennomgang av arbeidsprosessene i straffesakskjeden vil settes i gang for å forbedre gevinstuttak ved mer automatisert datautveksling. Basert på disse erfaringene vil det bli arbeidet videre med langsiktige løsninger.

I 2001/2002 ble det gjennomført pilottesting av IT-motorvei i straffesakskjeden. Løsningen som muliggjør elektronisk overføring av saksdokumenter og meldinger mellom leddene i kjeden, vil bli utplassert i 2003.

Justisdepartementet vil i løpet av 2002 ha etablert en ordning som skal sikre at effektiviseringsgevinsten vurderes opp mot den økonomiske investeringen i valget av teknologiske systemløsninger for justissektorens IT-satsing.

4.3.2 Bedre kunnskap om justispolitiske sammenhenger og årsaksforhold

En forutsetning for å kunne utforme en god justispolitikk er kunnskap om en rekke komplekse og kompliserte samfunnsforhold og sammenhenger. Justisdepartementet finansierer ulike prosjekter for å vinne kunnskap, blant annet om økonomisk kriminalitet, vold, samiske sedvaner og rettsoppfatninger og beskyttelse av samfunnet. Sektoransvaret for forskning på spørsmål av relevans for justissektoren innebærer både produksjon av oppdatert kunnskap som underlag for politiske beslutninger, og en mer generell og langsiktig kunnskapsutvikling.

4.3.3 Styrke gjennomføringen av offentlighetsprinsippet

Regjeringen legger stor vekt på å styrke gjennomføringen av offentlighetsprinsippet. Som ansvarlig for lovgivningen har Justisdepartementet et særlig ansvar på dette området.

Departementet legger vekt på opplæring og holdningskapende arbeid både i og utenfor departementet og har gjennomført en rekke kurs for departementets ansatte.

Lovutvalget som ble oppnevnt for å følge opp forslagene i St.meld. nr. 32 (1997-98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen, ventes å avgi sin utredning i desember 2002.

Kap. 400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

209 453

199 862

193 862

70

Tilskudd

195

71

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

8 195

9 534

8 806

Sum kap. 400

217 843

209 396

202 668

1 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal i hovedsak dekke lønnsutgifter til ansatte i departementet, lønns- og driftsutgifter til medlemmer i kommisjoner, råd og utvalg og dessuten midler til engasjement og ekstrahjelp. Videre skal posten dekke departementets driftsutgifter, i tillegg til at den er en investerings- og utviklingspost for departementet. Unntaksvis benyttes posten til investeringer i domstolene og ytre etat. Posten omfatter videre investeringer i IT-utstyr og finansiering av forskningsprosjekter.

Domstoladministrasjonen opprettes med virkning fra 01.11.2002 i Trondheim. Som følge av dette vil Domstolavdelingen bli lagt ned fra samme dato. Nedleggelsen av Domstolavdelingen og overføringen av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) til Politidirektoratet er hovedårsaken til den budsjettmessige reduksjonen på post 01 Driftsutgifter. Det er lagt inn noe midler på Justisdepartementets budsjett for å påbegynne arbeidet med å overføre tinglysingen fra domstolene til Statens kartverk.

Bemanningen i Justisdepartementet utgjorde 280 årsverk pr. 01.03.2002. I forbindelse med nedleggelsen av Domstolavdelingen vil dette tallet bli redusert med ytterligere 34 årsverk fra 01.11.2002. Antall årsverk i Justisdepartementet er dermed redusert med totalt ca. 210 årsverk siden omorganiseringsarbeidet startet i 2000.

Kommisjonsbudsjettet

Justisdepartementet administrerer en rekke råd, utvalg og kommisjoner som utreder større saker. Kommisjonsbudsjettet dekkes over post 01 Driftsutgifter. Nedenfor er det laget en liste over permanente råd og utvalg og tidsbegrensede utvalg.

Permanente råd og utvalg

Antall medlemmer

Sjølovkomiteen

11

Straffelovrådet

4

Det interdepartementale polarutvalg

7

Rådet for taushetsplikt og forskning

4

Den faste ulykkeskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten

3

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

3

Tidsbegrensede råd og utvalg

Antall medlemmer

Innstillingen ventes fremlagt

Offentlighetslovutvalget

10

2002

Politiregisterutvalget

9

2002

Advokatkonkurranseutvalget

8

2002

Politimetodeutvalget

6

2002

Ekspropriasjonserstatningsutvalget

8

2003

Datakrimutvalget

8

2003

Utvalg som skal vurdere alternative sanksjoner til straff

7

2003

Vergemållovutvalget

8

2003

Spionasje- og terrorutvalget

7

2003

Kvinnevoldsutvalget

12

2003

Samerettsutvalget

16

2005

Følgende råd og utvalg har avgitt innstilling i løpet av 2001/2002:

  • Straffelovkommisjonen: NOU 2002:4 Ny straffelov

  • Tvistemålsutvalget: NOU 2001:33 Voldgift og NOU 2001:32 Rett på sak

  • Samvirkelovutvalget: NOU 2002:6 Lov om samvirkeforetak

  • Rednings- og beredskapsutvalget: NOU 2001:31 Når ulykken er uterutvalget NOU 2002:11 «Dømmes av likemenn»

  • Sjølovkomiteen: NOU 2002:15 Ansvar for oppryddingstiltak etter sjølulykker

Det administrative ansvaret for Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) ble 01.03.2002 overført fra Justisdepartementet til Politidirektoratet.

Nye utvalg

Det er nedsatt et utvalg for å utrede lovgivningstiltak mot datakriminalitet.

Det er nedsatt et utvalg som skal komme med forslag til nye regler om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet og mot Norges statsforfatning og statsoverhode m.v.

Det tas sikte på å nedsette et utvalg som skal vurdere eieransvar i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

I samarbeid med Sosialdepartementet tar Justisdepartementet sikte på å få oppnevnt et utvalg som skal vurdere en egen lov mot diskriminering av funksjonshemmede.

Regjeringen vil sørge for at det blir vurdert om det er behov for særskilt lovregulering av elektroniske spor (opplysninger om bruk av elektroniske systemer som kan knyttes til enkeltpersoner).

Justisdepartementet tar sikte på å opprette et utvalg som skal vurdere behov for og eventuelt foreslå revisjon av forvaltningsloven.

Det vil bli satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede og fremme forslag til en fremtidig domstolsstruktur i Oslo.

Justisdepartementet tar sikte på å nedsette et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for granskningskommisjoner.

Post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Post 71 skal dekke Norges tilskudd til internasjonale organisasjoner under Justisdepartementets saksområde.

Den internasjonale domstolen i Haag har som formål å bilegge rettslige tvister mellom stater på fredelig vis.

Norge deltar i Haagkonferansen for internasjonal privatrett med den målsetting å bidra til en klargjøring og forbedring av interlegale regler, særlig på områder der det finnes norsk lovgivning eller der det antas å være behov for ny, norsk lovgivning. Medlemskontingenten til både Den internasjonale domstolen i Haag og Haagkonferansen dekkes over post 71.

World Intellectual Property Organization (WIPO) er FNs fagorganisasjon for immaterialrett og har som hovedformål å arbeide for å videreutvikle internasjonalt samarbeid innen immaterialretten, særlig på områder der det finnes norsk lovgivning eller der det antas å være behov for ny norsk lovgivning. Norges medlemskontingent til WIPO dekkes over posten.

Det internasjonale institutt i Roma for ensartet privatrett (UNIDROIT) har som formål å arbeide for harmonisering og koordinering av privatretten i de enkelte stater og i grupper av stater, og å legge forholdene til rette for felles privatrettslige regler. Posten dekker Norges medlemskontingent til UNIDROIT.

Europarådets ministerkomité vedtok 05.05.1998 Agreement Establishing The Group of States Against Corruption (GRECO), jf. resolusjon (98) 7. Formålet med avtalen er å åpne for en gjensidig evaluering av medlemslandenes etterlevelse av Europarådets korrupsjonsinstrumenter. GRECO er betegnelsen på det organet som skal forestå denne evalueringen. Norges andel av utgiftene til GRECO dekkes over denne posten.

Over kapitlet dekkes også Norges utgifter til EU i forbindelse med deltakelse i Schengensamarbeidet. Etter at Schengensamarbeidet ble integrert i EU, er det tidligere tilskuddet til drift av Schengensekretariatet erstattet av et tilsvarende tilskudd til Rådssekretariatet.

Norge betaler dessuten et årlig tilskudd til EU for deltakelse i Fellesorganet hvor Norge og Island drøfter spørsmål som gjelder videreutvikling av Schengenregelverket med EU.

Norges medlemskap i Den internasjonale kriminalitetsorganisasjonen (Interpol) gir det norske politiet tilgang til internasjonalt politisamarbeid og er et viktig ledd i bekjempelsen av både nasjonal og internasjonal kriminalitet.

Tilskuddene til de ovenfor nevnte internasjonale organisasjoner m.m. har preg av å være kontingent. Økonomiregelverkets regler om kunngjøring, søknad og kravene til tilsagnsbrev kommer derfor ikke til anvendelse.

Kap. 3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Diverse inntekter

5 140

949

740

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

2 950

18

Refusjon av sykepenger

1 836

Sum kap. 3400

9 926

949

740

Post 01 Diverse inntekter

På posten føres refusjoner fra Utenriksdepartementet for den ODA-godkjente andelen på 30 % av bidraget til World Intellectual Property Organization, jf. kap. 400, post 71. ODA-godkjente utgifter er utgifter som etter OECD/DACs retningslinjer kan godkjennes til utviklingshjelp.

Post 01 benyttes også til å føre diverse inntekter. Disse inntektene varierer årlig og gir ikke grunnlag for å budsjetteres med noe beløp.

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Driftsutgifter

1 211 486

1 315 808

1 427 720

8,5

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

28 500

Sum kategori 06.20

1 239 986

1 315 808

1 427 720

8,5

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

61

Høyesterett (jf. kap. 3061)

47 832

49 899

51 050

2,3

405

Lagmannsrettene (jf. kap. 3405)

145 979

153 384

-100,0

410

Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)

977 324

1 042 247

1 259 428

20,8

411

Domstoladministrasjonen (jf. kap. 3411)

46 000

414

Domsutgifter

68 850

70 278

71 242

1,4

Sum kategori 06.20

1 239 986

1 315 808

1 427 720

8,5

1 Innledning

1.1 Domstolenes organisering

Kategori 06.20 omfatter Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og Domstoladministrasjonen. Domstolene skal behandle de straffesaker og sivile saker som bringes inn for avgjørelse. I tillegg til den dømmende virksomhet utfører domstolene flere forvaltningsoppgaver. Domstolene er uavhengige i sin dømmende virksomhet. Domstolene vil fra 01.11.2002 være administrativt underlagt Domstoladministrasjonen.

1.1.1 Høyesterett

Høyesterett er landets øverste domstol og består av to avdelinger og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Høyesterett ledes av høyesterettsjustitiarius.

1.1.2 Lagmannsrettene

Lagmannsrettene er inndelt i seks lagdømmer som til sammen dekker hele landet. Hver lagmannsrett ledes av en førstelagmann.

1.1.3 Tingrettene

Betegnelsen for domstolene i første instans er fra 01.01.2002 i hovedsak tingretter. Førsteinstansdomstolene er i dag delt inn i 87 tingretter, fire byfogdembeter og et skifterett- og byskriverembete. Domstolene varierer i størrelse fra enedommerembeter med én fast dommer og én dommerfullmektig til store kollegiale domstoler, hvor Oslo tingrett er den største. Domstolene i første instans står foran betydelige strukturelle endringer og skal gradvis reduseres fra 92 til 66 domstoler i løpet av de nærmeste årene, jf. pkt. 4.3.2.

1.1.4 Domstoladministrasjonen

Fra 01.11.2002 opprettes Domstoladministrasjonen i Trondheim. Justisdepartementet skal etter dette ikke lenger ha alminnelig instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål i kraft av Grunnloven § 3. Styringen av Domstoladministrasjonen skal skje ved lov, forskrift eller flertallsvedtak på vanlig måte etter forslag fra regjeringen. Regjeringen skal ved kgl.res. kunne instruere Domstoladministrasjonen i forhold til administrative enkeltsaker.

Domstoladministrasjonen er fortsatt under justisministerens ansvarsområde i forhold til Stortinget. I St.prp. nr. 1 fastsettes årlig sentrale retningslinjer for de oppgaver og ansvarsområder som tilligger Domstoladministrasjonen, jf. pkt. 3.2.

1.2 Domstoladministrasjonens rolle

Domstoladministrasjonen skal ha ansvaret for den sentrale administrasjon av de alminnelige domstoler i Norge, med unntak av forliksrådene. Domstoladministrasjonen er et statlig organ, som sammen med domstolene er en del av justissektoren. Oppgaven knyttet til administrasjon av domstolene endrer imidlertid ikke karakter av å bli flyttet fra Justisdepartementet til Domstoladministrasjonen. Administrasjonen av domstolene vil etter etableringen av Domstoladministrasjonen fortsatt være forvaltningsvirksomhet der forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder.

Justisdepartementet vil jevnlig ha behov for faktaopplysninger og vurderinger fra Domstoladministrasjonen. Ved forberedelse av meldinger og proposisjoner til Stortinget vil det også være behov for å trekke veksler på kompetanse og kunnskap i Domstoladministrasjonen, særlig for å dra nytte av den faktiske informasjon og innsikt som Domstoladministrasjonen vil ha, og for å unngå oppbygging av den samme kompetansen i Justisdepartementet. Slik informasjonsavgivelse til Justisdepartementet skal være en naturlig del av Domstoladministrasjonens arbeid. Domstoladministrasjonen vil også ha som oppgave å kanalisere forslag og initiativ fra domstolene videre til Justisdepartementet, både i forhold til prosesslovgivningen og i forhold til lovgivning på de forvaltningspregede områdene.

2 Hovedutfordringer

2.1 Domstolene som samfunnets viktigste konfliktløser

Domstolene er og bør være samfunnets viktigste konfliktløser. Det er også den institusjonen som er best egnet til å løse de konflikter som oppstår. Et demokrati og et rettssamfunn er avhengig av godt fungerende domstoler. Dette forutsetter at domstolene holder høy kvalitet på arbeidet, yter god service overfor publikum og utnytter tildelte ressurser på en effektiv måte.

Det er viktig at domstolene har bred tillit i befolkningen og i samfunnet. For å oppnå dette er det ikke nok at domstolene fungerer tilfredsstillende, men at både brukere og publikum opplever at dette er tilfelle. Tilliten til domstolene er bl.a. helt avhengig av at dommerne har de nødvendige kvalifikasjoner. God rekruttering til dommeryrket er derfor nødvendig for at domstolene skal beholde og videreutvikle sin rolle i det norske samfunn. De senere årene har det vært en gjennomgående god rekruttering til dommerstillinger. Det antas at et bedre lønnsnivå er en viktig årsak til dette, sammen med tilliten til at dommerne nå har fått et lønnssystem som sikrer en jevn og rimelig lønnsutvikling sammenlignet med andre grupper.

2.2 Forsvarlig og effektiv saksavvikling

Både tingrettene og lagmannsrettene hadde i 2001 en betydelig produktivitetsøkning. Det ble avviklet vesentlig flere saker enn året før uten at bemanningen økte forholdsmessig. Til tross for dette har den store økningen i sakstilfanget de senere årene medført økte restanser og lengre gjennomsnittlig saksavviklingstid i domstolene, både når det gjelder sivile saker og straffesaker.

Det er en stor utfordring å opprettholde saksavviklingen på dagens høye nivå, og å prøve og redusere restansene. En ytterligere økning i antall behandlede saker vil i stor grad være avhengig av økte ressurser, eller målrettede utviklingstiltak med sikte på en enklere og mer effektiv gjennomføring av den enkelte sak. Det vil også ha betydning at domstolene får bedre arbeidsbetingelser gjennom moderne kontorstøtteverktøy og det nye saksbehandlingssystemet som er under innføring. Når det gjelder en effektiv avvikling av straffesakene, arbeides det fortsatt med å forbedre samarbeidsrutinene mellom de enkelte ledd i straffesakskjeden.

Det er en særlig utfordring å legge til rette for en rask saksavvikling i straffesaker hvor siktede sitter i varetekt og i saker hvor barn og ungdom er involvert.

2.3 God struktur og organisering i rettspleien

Sammenslåingen av domstoler i henhold til St.meld. nr 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden er startet. Det er laget en plan for en videre distriktsvis gjennomføring av strukturendringene, med sikte på sluttføring i 2007, jf. pkt. 4.3.2.

I 2002 settes det i gang en utredning av hvordan domstolsstrukturen i første instans bør være i Oslo. Etter planen skal et forslag til en eventuelt ny struktur foreligge i 2003. Utfallet av utredningen vil på sikt kunne legge føringer på strukturen i andre større byer.

Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om at tinglysing ikke lenger skal være en domstolsoppgave, men skal overføres til Statens kartverk hvor informasjon fra Grunnboken inngår i en helhetlig informasjon om eiendommer. Oppgaven skal knyttes til kartverkets hovedkontor i Ringerike kommune. Ansvaret for overføring av oppgaven vil ligge til Justisdepartementet. For å oppnå en mest mulig smidig overføring, vil departementet detaljplanlegge omleggingen i 2003, og starte oppbyggingen av teknologisk kompetanse og tinglysingskompetanse på Hønefoss. Berørte parter vil bli trukket med i dette arbeidet, jf. pkt. 4.3.2.

3 Hovedmål, delmål og retningslinjer

Tabell 2.1 Hovedmål og delmål for justissektoren, herunder domstolene

Hovedmål

Delmål

God og effektiv konfliktløsning og - forebygging

  1. Styrke og utvikle alternative konfliktløsningsordninger

  2. God struktur og organisering i rettspleien

Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

  1. Forsvarlig og effektiv saksavvikling i domstolene

  2. Bekjempe rasisme og etnisk diskriminering

En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

  1. Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

  2. Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning

  3. God kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum

3.2 Retningslinjer for Domstoladministrasjonen

I St.prp. nr. 1 fastsettes sentrale retningslinjer for de spørsmål og ansvarsområder som tilligger Domstoladministrasjonen. I budsjettproposisjonen vil regjeringen og Stortinget både angi hvilke økonomiske rammer som gjelder for domstolene og Domstoladministrasjonen, og samtidig fastsette mål og trekke opp generelle retningslinjer og forventninger til domstolenes arbeid kommende år. Retningslinjene vil, sammen med foreslått bevilgning, definere en ramme for Domstoladministrasjonens handlingsrom. Innenfor dette handlingsrommet forutsettes det at Domstoladministrasjonen skal ha betydelig handlefrihet i forhold til utforming av delmål og valg av virkemidler.

Generelt:

  • Domstoladministrasjonen har ansvaret for den sentrale administrasjon av de alminnelige domstoler i Norge, med unntak av forliksrådene

  • Domstoladministrasjonen har ansvar for at overordnede administrative mål og regelverk for statlig virksomhet, som også gjelder domstolene, følges av domstolene og Domstoladministrasjonen

  • Domstoladministrasjonen skal revideres av Riksrevisjonen og er underlagt Sivilombudsmannen på linje med andre statlige organer. Eventuell kritikk fra disse skal forelegges Justisdepartementet umiddelbart

  • Domstoladministrasjonen skal følge opp Stortingets og Regjeringens målsettinger for justissektoren, jf. pkt. 3.1

  • Domstoladministrasjonen forutsettes å følge Justisdepartementets styringssignaler for samordning i justissektoren

  • Domstoladministrasjonen er ansvarlig for å etablere gode samarbeidsrelasjoner med sentrale aktører innenfor justissektoren

  • Domstoladministrasjonen skal delta aktivt i utforming av IKT-strategi for justissektoren og bruke denne og IKT handlingsplan for sektoren som styrende dokumenter for domstolenes egen IKT-strategi og utvikling av egne løsninger

  • Domstoladministrasjonen er ved fullmakt delegert ansvar for behandling av erstatningssaker knyttet til domstolenes saksfelt

  • Domstoladministrasjonen skal sette statsråden i stand til å besvare henvendelse fra Stortinget og offentlige instanser, herunder Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen m.fl. innen fastsatt frist, jf. pkt. 1.2

  • Det skal etableres regelmessige rapporteringsrutiner og møter mellom Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet

  • Justisdepartementet ivaretar den internasjonale kontakten i justissektoren, men i enkeltsaker kan den delegeres til Domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen følger opp kontakt med domstoladministrasjonene i de andre nordiske landene.

Spesielt for 2003:

  • Domstoladministrasjonen er ansvarlig for å følge opp målene for domstolenes gjennomsnittlige saksavviklingstid, jf. pkt. 4.1

  • Domstoladministrasjonen er ansvarlig for oppfølging av St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden, jf. pkt. 4.3.2

  • Domstoladministrasjonen er ansvarlig for å gjennomføre og avslutte pågående IKT- og leieprosjekter i domstolene. Nærmere omtale av prosjekter fremgår av postomtalen under kap. 410, post 01

  • Domstoladministrasjonen forutsettes å følge opp arbeid knyttet til serviceerklæringer i domstolene, jf. pkt. 4.2.2

  • Domstoladministrasjonen er ansvarlig for at arbeidet med regionale omstillingsavtaler videreføres i 2003, samt at det utarbeides omstillingsavtaler for å beholde tinglysingskompetansen i domstolene til overføring til Statens kartverk har funnet sted, jf. pkt. 4.3.2

  • Domstoladministrasjonen forutsettes å delta i det videre arbeidet med integrasjon av IKT-funksjoner i justissektoren.

4 Tilstandsvurderinger og mål

4.1 Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

4.1.1 Forsvarlig og effektiv saksavvikling i domstolene

Det redegjøres nedenfor for sakstilfang, domstolenes saksavviklingstid og mål for enkelte sakskategorier. Målene er uttrykt i gjennomsnittstall fordi omfang og kompleksitet i sakene varierer, og er derfor lite relevante i forhold til den enkelte sak. Det må videre tas i betraktning at prosessuelle og praktiske forhold påvirker saksavviklingstiden, noe som helt eller delvis ligger utenfor domstolenes kontroll. En del saker tar lang tid på grunn av langvarig og omfattende bevisførsel. Videre avhenger saksavviklingen bl.a. av hvor godt forberedt en sak er før den fremmes for domstolene, at parter, partsrepresentanter, vitner, meddommere, sakkyndige m.fl. både kan møte, og at de faktisk møter.

Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling, isolasjon mv.) av 28.06.2002 nr. 55, jf. Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) vil med visse unntak tre i kraft 01.10.2002. Blant de mange lovendringene som er knyttet opp mot hurtigere straffesaksavvikling kan nevnes: Lovendringer knyttet til fristregler for å redusere saksbehandlingstiden i straffesaker, begrensninger i det frie forsvarervalget og begrensninger i bevisførselen. I tillegg kan nevnes lovendringene med hensyn til varetekt i isolasjon, som gir retten adgang til å fastsette en bestemt frist som ikke må overstige to uker, samt den særlige begrensningen i fristen for forlengelse der siktede ikke har fylt 18 år. For straffesakskjeden samlet sett vil lovendringene bidra til reduksjon av saksbehandlingstiden fra anmeldelse til dom og soning.

Høyesterett

Høyesterett har ingen fastsatte mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid. For sivile ankesaker i Høyesterett (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var den gjennomsnittlige saksavviklingstiden på 8,3 måneder i 2001. Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden for anker i straffesaker (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var på 4,9 måneder i 2001. Antallet innkomne sivile saker er redusert med 6 % fra 803 saker i 2000 til 757 saker i 2001. Straffesakene har hatt en økning på 15 %, fra 716 saker i 2000 til 824 saker i 2001. For begge sakstyper melder Høyesterett at sakskompleksiteten har økt i de senere år. En av årsakene til dette er større bruk av internasjonale rettskilder i ankesakene.

Lagmannsrettene

I lagmannsrettene er målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid seks måneder i sivile ankesaker og tre måneder for straffesaker. Det er store variasjoner mellom lagmannsrettene, jf. tabell 2.2.

Tabell 2.2 Gjennomsnittlig saksavviklingstid i 2001 (tall i md.)

Sivile ankesaker

Straffesaker meddomsrett

Straffesaker med jury

Agder lagmannsrett

6,6

4,0

4,8

Borgarting lagmannsrett

9,4

7,4

5,8

Eidsivating lagmannsrett

6,6

4,6

5,0

Frostating lagmannsrett

6,2

3,7

6,4

Gulating lagmannsrett

12,3

5,2

7,1

Hålogaland lagmannsrett

6,7

5,3

4,8

Veid gjennomsnitt

9,0

5,4

5,9

I Gulating er den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i sivile ankesaker fortsatt svært høy, og økende sammenlignet med tallene for 2000. Forholdet skyldes primært at domstolen gjennom økt dommerkapasitet i 2001, har behandlet et stort antall gamle saker. Domstolen har innenfor gjeldende regelverk også etablert ordninger for en mer målrettet behandling, og en mer aktiv holdning til saksforberedelse i sivile saker. Dette har bidratt til å redusere tidsbruken i de nyere sakene. Beholdningen er imidlertid fremdeles stor, og uten særskilte tiltak kan det ikke forventes at den gjennomsnittlige saksaviklingstiden kan reduseres.

Figur 2.1 Lagmannsrettene. Gjennomsnittlig saksavviklingstid.

Figur 2.1 Lagmannsrettene. Gjennomsnittlig saksavviklingstid.

Etter at det har vært nedgang i gjennomsnittlig saksavviklingstid for sivile saker gjennom hele 1990-tallet, har denne økt noe siste år. Dette gjelder også straffesaker behandlet med meddomsrett. For straffesaker behandlet med jury er saksbehandlingstiden redusert med én måned fra 2000 til 2001. Saksavviklingstidene er likevel fortsatt langt over de fastsatte mål.

Figur 2.2 Lagmannsrettene. Innkomne saker.

Figur 2.2 Lagmannsrettene. Innkomne saker.

Det kom inn færre sivile ankesaker i 2001 enn i 2000. Noe av årsaken til dette kan knyttes til endringer i ankefristen. Med virkning fra 01.07.2000 ble ankefristen redusert fra to til én måned og innebar at lagmannsrettene, som et overgangsfenomen, fikk et sakstilfang tilsvarende 13 måneder i 2000. Sammenlignet med 1999 utgjør sakstilfanget i 2001 en økning på 9 % i innkomne sivile ankesaker.

Innkomne meddomsrettssaker og jurysaker har hatt en økning på henholdsvis 15 % og 25 % sammenlignet med 2000. Den betydelige økningen skyldes primært flere behandlede saker i første instans. Særlig markant var økningen for Eidsivating, Frostating og Hålogaland lagmannsrett.

Antall straffesaker besluttet fremmet i 2001 økte med 17 % sammenlignet med 2000.

Tingrettene

Siden 1992 har gjennomsnittlig saksavviklingstid for sivile saker vært noe over det fastsatte målet på seks måneder, men situasjonen er likevel langt bedre enn i lagmannsrettene. For straffesaker har den gjennomsnittlige saksavviklingstiden tidligere ligget innenfor målene, men de tre siste årene har saksavviklingstiden økt. Det er imidlertid store forskjeller mellom domstolene, og det er spesielt de større domstolene som ikke greier å nå de fastsatte målene. Oslo tingrett er derfor styrket vesentlig i 2002. Innenfor rammen av de midler som er stilt til rådighet, har domstolen bl.a. etablert et prosjekt for å avvikle rettssaker på kveldstid. Det blir lagt til rette for at sakene avvikles tre kvelder i uken .Intensjonen er å øke saksavviklingen og redusere behandlingstiden for straffesaker. Tall for første halvår 2002 fra Oslo tingrett viser at det er behandlet om lag 400 flere straffesaker med meddomsrett sammenlignet med samme periode i 2001. Antall behandlede forhørsrettssaker har økt med 500 saker i 1. halvår 2002. Den strenge prioriteringen av straffesaker har i noen grad gått utover behandlingen av sivile saker ved domstolen.

Figur 2.3 Tingrettene. Gjennomsnittlig saksavviklingstid

Figur 2.3 Tingrettene. Gjennomsnittlig saksavviklingstid

Målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid for tingrettene vil også gjelde i 2003. Mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid, faktisk gjennomsnitt og variasjoner fremkommer av tabellen nedenfor.

Tabell 2.3 Tingrettene. Mål, gjennomsnittlig saksavviklingstid og variasjoner i 2001 (tall i md.)

Mål

Gjennomsnittlig saksavviklingstid

Variasjoner

Sivile saker (tvistemål)

6

6,4

2,7-9,8

Straffesaker (meddomsrett)

3

3,3

1,0-5,3

Straffesaker (forhørsrett)

1

0,6

0,2-1,0

Intervallene viser differansen mellom korteste og lengste gjennomsnittlig saksavviklingstid i domstolene. Saksavviklingstiden i den enkelte sak vil kunne variere i større grad.

Antall innkomne straffesaker har vist jevn stigning gjennom hele 1990-tallet. For meddomsrettssaker var økningen på 16 % fra 2000 til 2001. Forhørsrettssakene viser en økning på 11 % i samme tidsrom. Antall avviklede saker har økt. Domstolene har likevel ikke klart å ta unna den betydelige økningen i sakstilfanget. Beholdningen har derfor økt i perioden. De siste 10 år har antall innkomne sivile saker gått svakt nedover.

Figur 2.4 Tingrettene. Innkomne saker.

Figur 2.4 Tingrettene. Innkomne saker.

Siling av sivile saker til lagmannsretten og ankesum

Den vide adgangen til overprøving av sivile saker innebærer en kvalitetskontroll av rettsavgjørelsene, og er en rettssikkerhetsgaranti som har lang tradisjon. En vid ankeadgang er med på å skape tillit til domstolene og rettssystemet. Samtidig kan det være behov for å stoppe enkelte saker der det er klart at anken ikke vil føre frem, slik at både partene og rettsapparatet spares for betydelige omkostninger. Justisdepartementet sendte i mai 2002 ut et høringsbrev med forslag om å heve ankesummen for anke til lagmannsretten til kr 100 000,- og til kr 250 000,- for anke til Høyesterett. Hensynet bak forslagene er at det bør være en viss forholdsmessighet mellom en tvistegjenstands verdi og det en ankesak reelt koster i form av advokatsalærer, domstolsressurser mv. I tillegg ba departementet i høringsbrevet om høringsinstansenes syn på om lagmannsrettene bør kunne nekte en anke fremmet i sivile saker dersom det er klart at saken ikke vil føre frem. Departementet vil vurdere å fremme forslag til endringer i tvistemålsloven rundt årsskiftet 2002/2003.

Notarius publicus

Høsten 2001 ble Ot.prp. nr. 23 (2001-2002) Om lov om notarius publicus fremmet. Lovforslaget ble behandlet av Stortinget våren 2002, jf. Innst. O. nr. 29 (2001-2002). Formålet med lovreguleringen er å avhjelpe usikkerheten om hvilke oppgaver notarius publicus har og hvordan oppgavene skal utføres. Dette er gjort ved å samle de grunnleggende kompetanseregler og saksbehandlingsregler i en ny lov om notarius publicus med tilhørende forskrift. Loven og forskriften trådte i kraft 01.07.2002.

Lydopptak av hovedforhandling i straffesaker

En prøveordning med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker ble avsluttet ved utgangen av 2001. Prøveordningen omfattet åtte tingretter og én lagmannsrett. Prøveordningen er evaluert. Prøvedomstolene er gitt muligheten til å fortsette å gjøre opptak av hovedforhandling i straffesaker selv om prøveperioden er over. Justisdepartementet vil komme tilbake til om lydopptak, eventuelt opptak av lyd og bilde, skal innføres som en permanent ordning i forbindelse med oppfølgingen av Tvistemålsutvalgets utredning NOU 2001:32 Rett på sak, hvor lydopptak er foreslått som en permanent ordning i sivile saker.

Lekdommerutvalget

Lekdommerutvalget ble nedsatt ved kgl.res. 09.03.2001. Utvalget har gjennomgått praksis ved og reglene for valg og uttaking av lekdommere, og utvalget leverte sin utredning NOU 2002: 11 «Dømmes av likemenn», lekdommere i norske domstoler, til Justisministeren juli 2002. Etter utvalgets syn bør meddommer- og lagretteutvalgene i så stor grad som mulig gjenspeile befolkningen, bl.a. med hensyn til kjønn, alder og etnisk bakgrunn. For å oppnå dette foreslår utvalget at ansvaret for å velge meddommere og lagrettemedlemmer overføres fra kommunene til fylkesmannen. Blant utvalgets øvrige forslag kan nevnes strengere krav til vandelskontroll, innføring av øvre aldersgrense og at meddommere og lagrettemedlemmer skal tjenestegjøre oftere enn det de gjør i dag.

Utredningen ble sendt på høring i september 2002, med høringsfrist i desember 2002.

4.1.2 Bekjempe rasisme og etnisk diskriminering

Tolkeregister ved Oslo tingrett

Justisdepartementet arbeider med oppfølgingen av rapportene «Kommunikasjon og rettssikkerhet - utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler» og «Norge en rettsstat for alle» som ble offentliggjort sommeren 2000. Vesentlige deler av rapportene omhandler bruk av tolker i domstolene. Justisdepartementet har, i samarbeid med Oslo tingrett, lagt til rette for opprettelsen av et tolkeregister for domstolen. Tolkeregisteret skal gjøre det lettere å velge ut de tolkene som er best kvalifiserte, og vil tas i bruk i Oslo tingrett fra september 2002. I forbindelse med opprettelsen av tolkeregisteret, arbeides det med kompetanseutvikling for tolkene ved Oslo tingrett. Opplæringskurs om det norske rettssystemet og terminologi vil settes i gang i begynnelsen av 2003. Tolkeregisteret skal etter planen utvides og danne mønster for andre domstoler, og etter hvert utgjøre en del av et landsdekkende tolkeregister ved domstolene.

4.2 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.2.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Det er utformet en «IKT-strategi for domstolene 2002-2005» som legges til grunn for alt IKT-arbeid i domstolene. Igangsatte prosjekter videreføres og det fokuseres på elektronisk kommunikasjon og informasjon til publikum. IKT-strategien for domstolene skal bidra til bedre informasjonsutveksling i straffesakskjeden. Nytt saksbehandlingssystem for første og annen instans er under utvikling. Dette systemet skal gi støtte til arbeidsprosesser i domstolene, samt åpne for elektronisk kommunikasjon med andre aktører. I 2003 vil enkelte domstoler kunne ta i bruk en første, begrenset versjon. Det nye systemet skal i fullversjon være utplassert i alle domstolene i 2004.

Det pågående prosjektet med å gi samtlige domstoler moderne kontorstøtteverktøy, er planlagt sluttført medio 2003. Domstolene og alle ansatte vil da ha tilgang til e-post og Internett, samtidig som grunnlaget er lagt for å innføre det nye saksbehandlingssystemet. Etter avtale mellom Justisdepartementet og Norsk Eiendomsinformasjon AS er et nytt tinglysingssystem under utvikling. Systemet er planlagt ferdig i 2004, og vil bli innført i Statens kartverk når det er ferdig utviklet.

Funksjonelle lokaler

Justisdepartementet har utarbeidet en fremdriftsplan for gjennomføring av strukturendringene i første instans. I forbindelse med sammenslåingene er det flere steder nødvendig med utvidelse eller leie av nye lokaler. Behov for økte arealer eller økt standard ved andre tingretter prioriteres etter endringer som er en følge av strukturendringene, og er foreløpig stilt i bero.

Privatfinansierte leieprosjekter

Det er leid lokaler til Domstoladministrasjonen i Trondheim med ferdigstillelse 01.11.2002.

Justisdepartementet har inngått avtale om leie av nye lokaler til Moss tingrett. Lokalene forventes ferdigstilt våren 2004.

Lokalforholdene for Eidsvoll tingrett er ikke tilfredsstillende, og det er innhentet tilbud på leie av nye lokaler høsten 2002. De nye lokalene forventes ferdige våren 2004.

Justisdepartementet har inngått avtale om leie av nye lokaler for Borgarting lagmannsrett i Munch-kvartalet i Oslo. De nye lokalene vil stå ferdige i løpet av 2005. Førsteinstansdomstolene i Oslo vil overta lagmannsrettens lokaler i Oslo tinghus .

I forbindelse med opprettelsen av Indre Finnmark tingrett i Tana, innhentes tilbud på leie av lokaler med sikte på innflytting ved årsskiftet 2003/2004.

Lokalene til Gauldal tingrett i Melhus og til Orkdal tingrett i Orkanger skal fraflyttes i 2003 når domstolene slås sammen med Midt-Trøndelag tingrett til Sør-Trøndelag tingrett, med kontorsted i Trondheim tinghus. Det arbeides med å avvikle leieforholdet eller sørge for fremleie av de eksisterende lokalene i Melhus og Orkanger.

Det vil bli innhentet tilbud om lokaler i Ski til nye Follo tingrett med ferdigstillelse i 2006. Statsbyggprosjekter

Nye og rehabiliterte lokaler for Kristiansand tingrett vil ferdigstilles høsten 2002, mens nye lokaler for Hålogaland lagmannsrett og Nord-Troms tingrett i Tromsø vil stå ferdige i begynnelsen av 2003.

I forbindelse med omstruktureringene av domstolene i første instans i Sør-Trøndelag, skal Trondheim tinghus bygges om for å legge forholdene til rette for Trondheim og Sør-Trøndelag tingretter og Frostating lagmannsrett. Ombyggingene er beregnet ferdig i løpet av våren 2003.

Det arbeides videre med nye lokaler for Gulating lagmannsrett. Det tas sikte på å avholde en arkitektkonkurranse høsten 2003.

Personalpolitikk

Domstolene står overfor flere utfordringer på det personalpolitiske området som følge av vedtatte organisatoriske og administrative endringer. Det er et overordnet mål å sikre at domstolene til enhver tid har nødvendig bemanning og kompetanse i forhold til oppgavene som skal utføres. Som det fremgår av pkt. 3.2 har Domstoladministrasjonen ansvaret for at overordnede mål og regelverk som gjelder statlige virksomheter følges både i domstolene og i Domstoladministrasjonen. Hensynet til likestilling, eldre arbeidstakere, et godt og sikkert arbeidsmiljø, gode arbeidsbetingelser og domstolenes behov for et høyt og stabilt kompetansenivå må være sentrale elementer i personalpolitikken. Det er også et mål at rekrutteringen til stillinger i domstolene kan bidra til en integrering av personer med flerkulturell bakgrunn.

For å møte de personalpolitiske utfordringene som følger av den betydelige omorganiseringen av rettsvesenet, skal det lages et lederutviklingskurs med fokus på endringsledelse, herunder innsikt i rammebetingelser, regelverk, styrings- og ledelsesverktøy og rolleforståelse. Målet er at kurset kan tilbys domstolene høsten 2002.

Justisdepartementet er opptatt av god dommerskikk i og utenfor rettssalen. Dette blir viet stor oppmerksomhet på startkursene som arrangeres for nye dommere.

Likestilling

Det er ønskelig å videreføre arbeidet med å få en balansert kjønnsfordeling på alle nivåer i domstolene. Dette innebærer bl.a. rekruttering av flere kvinner til dommerstillinger. Særlig er kvinneandelen blant domstolledere for lav.

Tabell 2.4 Fordeling av mannlige og kvinnelige dommere pr. 20.08.2002

Menn

Kvinner

Høyesterett

70 %

30 %

Lagmannsrettene

74 %

26 %

Tingrettene

72,5 %

27,5 %

For dommerfullmektigene har fordelingen mellom kvinner og menn vært relativt jevn de siste årene. Det vil imidlertid være noe periodevis variasjon i kjønnsfordelingen på grunn av stillingens begrensede varighet.

Når det gjelder administrasjonssjefene er fordelingen tilfredsstillende, men for de øvrige saksbehandlere er kvinner i stor grad overrepresentert. En viktig målsetting er å øke andelen av mannlige saksbehandlere i de laveste stillingskodene, og øke andelen kvinner blant saksbehandlere med lederansvar. Dette må skje i forbindelse med rekruttering av nye medarbeidere.

Justisdepartementet har i 2002 inngått en særavtale med virkemidler om likestilling for saksbehandlere og dommerfullmektiger. Dommerne er tatt ut av virkeområdet for Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen, og særavtalen gjelder derfor ikke for dem. Domstoladministrasjonen må vurdere hvorvidt det skal inngås en særavtale om likestilling for dommere. Det er nødvendig med et langsiktig perspektiv for arbeidet med likestilling i domstolene fordi staben ved de fleste domstoler er svært stabil. Det vil derfor ta tid før man oppnår synbare endringer.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Helse, miljø og sikkerhet i domstolene ivaretas bl.a. av domstolenes Hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU), som samles fast fire ganger i året. HAMU har laget en handlingsplan for sitt arbeid. Det er også utarbeidet retningslinjer for oppfølging av sykemeldte, og den enkelte domstol er oppfordret til å følge opp intensjonene med et inkluderende arbeidsliv.

Livsfasepolitikk

Gjennomsnittsalderen blant saksbehandlere i domstolene er høy. Behovet for planmessig kompetanseoverføring og en helhetlig personalpolitikk blir særlig viktig fremover. Med utgangspunkt i dagens behov i domstolene er det inngått en særavtale om seniorpolitikk. Det vil tas hensyn til at tilsatte går gjennom ulike livsfaser med ulike behov i løpet av sin yrkesaktive karriere.

4.2.2 Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning

Serviceerklæringer

I en tid hvor store omstillinger står sentralt er det viktig å klargjøre for så vel tilsatte som for brukerne hva som kan forventes av tjenester. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er tingrettenes utarbeidelse av serviceerklæringer til sine brukere. Domstoladministrasjonen vil ha ansvaret for å følge opp dette arbeidet, jf. pkt. 3.2.

Elektronisk forvaltning

Det er et mål at alle domstolene i perioden 2002-2005 skal kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger som er tilgjengelig for brukerne når den enkelte selv ønsker det. Dette innebærer bl.a. at publikum kan henvende seg til domstolene hele døgnet gjennom tilgang til informasjon og skjemaer over Internett og ha mulighet til å gjøre elektroniske henvendelser. Se for øvrig pkt. 4.2.3.

Lørdagsvigsler

Enkelte domstoler tilbyr lørdagsvigsel, enten ved egen domstol eller i samarbeid med andre. For at flere domstoler med vigselskompetanse skal få utvidet mulighet til å møte publikums ønske om vigsel på lørdag, er det lagt til rette for en prøveordning med lørdagsvigsel i gjennomsnitt én gang i måneden i alle distrikter. Det vil være opp til den enkelte domstol å vurdere om og når det er kapasitet til å tilby lørdagsvigsel. Domstolene skal rapportere om ordningen høsten 2002. Deretter vil prøveordningen bli evaluert.

4.2.3 God kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum

Domstolportalen

I 2002 fikk domstolene sin felles portal på Internett (www.domstol.no). Denne gir informasjon om domstolenes oppbygging og virkemåte. Portalen har i tillegg en nyhetsspalte hvor aktuelle dommer og nyheter om domstolene legges ut, samt lenker videre til domstoler med egen hjemmeside. Pr. 01.08.2002 er det 13 domstoler som har egne hjemmesider. Portalen har tekst på bokmål og nynorsk, samt noe på samisk og engelsk. Det er planer om å videreutvikle denne portalen til å inneholde skjemaer som publikum trenger i sin kontakt med domstolene, jf. pkt. 4.2.2.

Sidegjøremål

Utkast til ny forskrift om dommeres sidegjøremål ble sendt på høring høsten 2001. Justisdepartementet arbeider nå med å ferdigstille forskriften på bakgrunn av høringsuttalelsene. Forskriften vil tre i kraft 01.03.2003.

Tilsynsutvalget

Det er opprettet et tilsynsutvalg for dommere som skal kunne treffe vedtak om disiplinærtiltak når en dommer overtrer plikter stillingen medfører eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk. Tilsynsutvalget består av to dommere, en advokat og to medlemmer som representerer allmennheten. Utvalget er bredt og faglig sterkt sammensatt, og det er lagt vekt på å utnevne personer som har interesse for etiske spørsmål og for hva som er god dommerskikk i og utenfor retten. Tilsynsutvalget for dommere trer i funksjon 01.11.2002.

Innstillingsrådet

En ny ordning for utnevnelse av dommere trer i kraft 01.11.2002. Den nye ordningen innebærer at et innstillingsråd for dommere bestående av tre dommere, en advokat, en jurist ansatt i det offentlige og to medlemmer som ikke er jurister, skal avgi innstilling i forbindelse med dommerutnevnelser. Kongen i statsråd skal fortsatt utnevne dommere.

Innstillingsrådet er gitt en bred sammensetning med hensyn til innsikt, erfaring og kompetanse. Både generell samfunnsmessig innsikt og domstolkompetanse med størst mulig oversikt over aktuelle søkergrupper og bred kontaktflate til miljøene disse rekrutteres fra, er vektlagt i utvelgelsen av medlemmene i rådet.

4.3 God og effektiv konfliktløsning og - forebygging

4.3.1 Styrke alternative konfliktløsningsordninger

Et begrenset antall domstoler har siden 1997 deltatt i en forsøksordning med rettsmekling. Ordningen omfatter i dag 14 domstoler og ble i 1999 forlenget til 31.12.2002. Rettsmekling er en alternativ tvisteløsningsmetode i sivile saker hvor partene deltar aktivt for å finne en løsning på tvisten.

Regler om rettsmekling var en del av Tvistemålsutvalgets mandat. Utvalgets utredning er nå på høring, og det er for tidlig å si når rettsmekling kan innføres som en permanent ordning. I påvente av stortingsbehandling av et eventuelt lovforslag, er forsøksperioden forlenget til 31.12.2005.

Rettsmekling har hatt positiv innvirkning på saksbehandlingstiden. Justisdepartementet tar derfor sikte på å utvide ordningen med flere domstoler fra 2003. Det må da arrangeres kurs for de nye dommerne.

4.3.2 God struktur og organisering i rettspleien

Oppfølging av St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden

St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden ble behandlet av Stortinget 21.05.2001. Stortinget sluttet seg til at dagens 92 domstoler i første instans skal reduseres til 66. Det er satt i gang et pilotprosjekt som omfatter førsteinstansdomstolene i Sør-Trøndelag. Endringene i Sør-Trøndelag skal være ferdigstilt ved årsskiftet 2002/2003. Det er utarbeidet en plan for landet for øvrig, hvor det er lagt opp til en gjennomføringstakt som vil føre til at strukturendringene kan ferdigstilles i løpet av 2007. Stortinget vil bli informert om de konkrete sammenslåingsprosjektene i de årlige St.prp. nr. 1.

Det er forhandlet frem en omstillingsavtale for saksbehandlere i domstolene i første instans. Omstillingsavtalen er en ramme- og intensjonsavtale med generelle føringer. Det forutsettes at det utarbeides regionale omstillingsavtaler som regulerer de konkrete omstillingssituasjonene, jf. pkt. 3.2.

Endring i funksjonsbetegnelser for domstolene

Med virkning fra 01.01.2002 er det foretatt skifte av betegnelse på førsteinstansdomstolene til tingretter.

Justisdepartementet fremmet ved Ot.prp. nr. 65 (2001-2002) Om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (bortfall av funksjonsbetegnelser på domstolene m.m.) forslag om å fjerne betegnelsene forhørsrett, skifterett, namsrett, vergemålsrett og skjønnsrett. Formålet er en forenkling av hensyn til publikum, slik at domstolene skal betegnes som tingrett uavhengig av hva slags type sak som behandles. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget i juni 2002 og lovendringen vil tre i kraft fra 01.01.2003.

Omorganisering av tinglysingen

12.06.2002 behandlet Stortinget St.meld. nr. 13 (2001-2002) om fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom. Det ble besluttet at ansvaret for tinglysingen skal overføres fra domstolene i første instans til Statens kartverk. Oppgaven skal knyttes til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune. Dessuten skal det opprettes et sentralt pantebokregister (arkiv med kopi av de tinglyste dokumentene) i Ullensvang herad. Fylkeskartkontorene og kommunene er tiltenkt publikumsrettede tjenester.

Etter Stortingets behandling ble det nedsatt en arbeidsgruppe med deltagere fra tjenestemannsorganisasjonene, Statens kartverk, Rettsvesenets IT- og fagtjeneste, Norsk Eiendomsinformasjon AS og Justisdepartementet. Arbeidsgruppen skal i løpet av høsten 2002 utarbeide en rapport hvor bl.a. den fremtidige oppgavefordelingen og den videre organiseringen av prosjektet beskrives. Det er vesentlig at overføringen skjer på en smidig og effektiv måte for så vel ansatte ved domstolene som for publikum. For å oppnå dette vil departementet i 2003 detaljplanlegge oppgaveoverføringen både til Ringerike og til Ullensvang. Berørte parter vil bli trukket med i dette arbeidet.

Stortinget har besluttet at Justisdepartementet skal ha ansvaret for å gjennomføre tinglysingsprosjektet. Prosjektkostnader og utgifter knyttet til etableringen i Statens kartverk er derfor budsjettert på kap. 400 Justisdepartementet. I den grad oppgaver og stillinger overføres fra Domstoladministrasjonen eller tingrettene, overføres også lønnsmidler. Domstoladministrasjonen er ansvarlig for å utarbeide omstillingsavtaler for ansatte med tinglysingskompetanse, jf. pkt. 3.2. Eventuelle kostnader knyttet til omstillingsavtaler dekkes innenfor kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene.

Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms

Utmarkskommisjonen er en særdomstol som har til oppgave å fastsette grenser mellom privat og statlig grunn i Nordland og Troms, og retten til bruken av området. Kommisjonenes bevilgning skal gi grunnlag for behandling av minst to områder i året. Arbeidet forventes sluttført i 2003. Ved opprettelsen av Domstoladministrasjonen vil det faglige ansvaret fremdeles ligge i Justisdepartementet. Utgiftene vil i sin helhet føres over kommisjonsbudsjettet, jf. kap. 400 Justisdepartementet.

Kap. 61 Høyesterett (jf. kap. 3061)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

47 832

49 899

51 050

Sum kap. 61

47 832

49 899

51 050

1 Innledning

Høyesterett dømmer i siste instans og er ankeinstans for avgjørelser truffet i lavere instanser. Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Dette innebærer en konsentrasjon om prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser. Høyesterett arbeider for å bli en mer utadrettet institusjon i samfunnet.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Forslaget dekker faste og variable lønnsutgifter. Bemanningen i Høyesterett utgjorde 58 årsverk pr. 01.03.2002. Bevilgningen skal videre dekke øvrige driftsutgifter som følger av Høyesteretts virksomhet. Bevilgningen dekker utgifter til skrivingen av Høyesteretts historie. Det legges nå til grunn at prosjektet ferdigstilles i 2003.

Kap. 3061 Høyesterett (jf. kap. 61)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

03

Diverse inntekter

26

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

143

18

Refusjon av sykepenger

235

Sum kap. 3061

404

1 Postomtale

Post 03 Diverse inntekter

Posten dekker primært refusjoner som brutto inntektsføres i tilknytning til driften av Høyesteretts hus, eksempelvis energiavregning.

Kap. 405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

145 979

153 384

Sum kap. 405

145 979

153 384

1 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på kap. 405, post 01 foreslås overført til kap. 410, post 01, jf. omtale nedenfor.

Kap. 3405 Lagmannsrettene (jf. kap. 405)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

209

18

Refusjon av sykepenger

1 255

Sum kap. 3405

1 464

Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

847 070

946 027

1 153 741

21

Spesielle driftsutgifter

101 754

96 220

105 687

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

28 500

Sum kap. 410

977 324

1 042 247

1 259 428

1 Innledning

Som en budsjettmessig forenkling foreslår Justisdepartementet å slå kap. 405 Lagmannsrettene sammen med kap. 410 Herreds- og byrettene. Navnet på kapitlet foreslås endret til kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene.

Tingrettene dømmer i første instans. I tillegg til den dømmende virksomheten utfører domstolene i første instans forvaltningsoppgaver som tinglysing, skifte, konkurssaker, innkreving av dokumentavgift, borgerlig vigsel og partnerskap.

Lagmannsrettene behandler ankesaker fra domstolene i første instans.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker faste og variable lønnsutgifter og lønnsutgifter til tilkalte og ekstraordinære dommere. Bemanningen ved tingrettene utgjorde 1 443 årsverk pr. 01.03.2002. Bemanningen ved lagmannsrettene utgjorde 231 årsverk pr. 01.03.2002. Forslaget skal videre dekke alle ordinære driftsutgifter knyttet til de enkelte domstoler. Utgifter knyttet til det nyopprettede Tilsynsutvalget og Innstillingsrådet vil også bli dekket på kapitlet.

Forslaget til bevilgning på kap. 410 skal også dekke utgifter knyttet til innføring av moderne kontorstøtteverktøy og videreutvikling av saksbehandlingssystemet LOVISA i henhold til de fremdriftsplaner som er lagt for prosjektene. Bevilgningen på posten foreslås økt med 27,1 mill. kr for å dekke engangsutgifter til inventar og utstyr, samt utgifter til husleie og drift av Tromsø tinghus, hvor det tas sikte på innflytting 01.03.2003.

I forslaget til bevilgning på kap. 410 er det en videreføring av bevilgningsøkningen som domstolene fikk i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2002, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Viderføringen er lagt inn med helårseffekt på 20 mill. kr. I tillegg er bevilgningen foreslått styrket med 5 mill. kr. Bevilgningsøkningen bør bidra til at domstolene får en bemanning som er mer i samsvar med dagens sakstilfang, samt gi rom for å nedarbeide restanser som har bygget seg opp de senere årene. Økningen skal også bidra til en styrking av lagmannsrettene som en følge av behov for flere faste dommere i forbindelse med endring i domstolloven § 10 om tilkalte og ekstraordinære dommere.

Bevilgningen på kap. 410 skal dessuten dekke behovet for økt bemanning for domstolene i første og annen instans i forbindelse med fjerning av egenandel for fri rettshjelp, jf. pkt. 1 under kategori 06.70.

Det foreslås at 4 mill. kr av bevilgningen på kap. 410 øremerkes kostnader knyttet til oppfølging av St.meld. nr. 23 (2000-2001), jf. pkt. 4.3.2. Dersom det blir forsinkelser i sammenslåingsprosjektets fremdriftsplan, må eventuelt ubrukt bevilgning knyttet til prosjektet overføres til neste budsjettår.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410, for eksempel kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering m.m. under offentlig bobehandling, forkynnelse som er nødvendig etter loven og utgifter til rettsvitner. Bevilgningen er skjønnsmessig anslått.

Kap. 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Rettsgebyr

824 307

808 800

1 045 188

03

Diverse refusjoner

4 240

04

Lensmennenes gebyrinntekter

138 643

137 000

163 862

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

318

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

6 229

18

Refusjon av sykepenger

15 199

90

Lån

3

Sum kap. 3410

988 940

945 800

1 209 050

1 Innledning

Kapitlet omfatter i hovedsak inntekter knyttet til gebyrpliktige oppgaver etter rettsgebyrloven. Grunnsatsen for rettsgebyret er kr 670,- og ble sist endret med virkning fra 01.01.2002. Justisdepartementet foreslår å øke rettsgebyret fra 01.01.2003 til kr 700,-.

2 Postomtale

Post 01 Rettsgebyr

Posten dekker inntekter som er relatert til gebyrpliktige oppgaver i domstolene i forbindelse med sivile saker, tinglysing, skjønn, tvangsforretninger, skifte, konkurs m.m. Bevilgningen foreslås oppjustert på bakgrunn av forslaget om å øke rettsgebyret til 700 kr med virkning fra 01.01.2003, samt anslagsendringer basert på regnskapstall. Forslaget til bevilgning er videre oppjustert som en følge av forslaget om å heve tinglysingsgebyret for hjemmelsovergang fra 1,5 R til 2 R og forslaget om å heve tinglysingsgebyret for pantobligasjoner og skadeløsebrev fra 2 R til 2,5 R.

Post 03 Diverse refusjoner

Posten dekker refusjoner som brutto inntektsføres ved domstolene i første instans og lagmannsrettene, bl.a. refusjoner etter avregning av energiutgifter m.m. Det foreslås at merinntektene under kap. 3410, post 03 kan benyttes til å overskride bevilgningen under kap. 410, post 01 tilsvarende, jf. forslag til vedtak.

Post 04 Lensmennenes gebyrinntekter

Posten dekker i første rekke gebyrene som lensmennene, i egenskap av namsmenn, innkrever i forbindelse med tvangsforretninger. Også inntekter i forbindelse med ordinære forkynnelser utgjør en betydelig del av posten. Bevilgningsforslaget er oppjustert på bakgrunn av det foreslåtte rettsgebyret og anslagsendringer basert på regnskapstall.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen (jf. kap. 3411)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter , kan nyttes under kap. 410, post 01

46 000

Sum kap. 411

46 000

1 Innledning

Domstoladministrasjonen opprettes 01.11.2002 og skal ha ansvaret for den sentrale administrasjon av de alminnelige domstoler i Norge, med unntak av forliksrådene.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 01

Bevilgningen dekker faste og variable lønnsutgifter i Domstoladministrasjonen i Trondheim. Bemanningen vil utgjøre om lag 65 årsverk. Forslaget til bevilgning skal videre dekke alle ordinære driftsutgifter knyttet til Domstoladministrasjonen. For å oppnå god fleksibilitet i budsjettet, er det nødvendig at midler kan overføres til kap. 410, post 01.

Kap. 3411 Domstoladministrasjonen (jf. kap. 411)

1 Postomtale

Post 03 Diverse refusjoner

Posten dekker refusjoner som brutto inntektsføres ved Domstoladministrasjonen, bl.a. refusjoner etter avregning av energiutgifter m.m. På posten føres også inntekter fra oppdrag som Domstoladministrasjonen eventuelt utfører for andre. Det foreslås at merinntektene under kap. 3411, post 03 kan benyttes til å overskride kap. 411, post 01, jf. forslag til vedtak.

Kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

80

Utbytte

19 868

5 000

5 000

Sum kap. 5630

19 868

5 000

5 000

1 Innledning

Norsk Eiendomsinformasjon AS er et statlig aksjeselskap heleid av Justisdepartementet. Selskapet har i henhold til avtale med Justisdepartementet rett til distribusjon av informasjon fra Grunnboken. Selskapet har ansvaret for drift, systemforvaltning og vedlikehold av Grunnboken. Det er bare registrering i Grunnboken som gir rettsvern for rettigheter i fast eiendom. En troverdig Grunnbok er en forutsetning for privat og offentlig utnyttelse, regulering og kontroll av fast eiendom. Samfunnsinteressene knyttet til Grunnboken er derfor betydelige. For å ivareta kvaliteten i Grunnboken vil det være nødvendig med investeringer som sikrer en korrekt og enhetlig registrering, lagring og distribusjon av informasjonen i en moderne form.

Ved avtale med Miljøverndepartementet v/Statens kartverk, har Norsk Eiendomsinformasjon AS tilsvarende ansvar for GAB-registeret (Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret), samt rett til distribusjon av informasjon fra GAB.

Informasjonen fra Grunnboken og GAB-registeret blir samordnet i Eiendomsregisteret (EDR). Informasjonen distribueres samlet til brukere av eiendomsinformasjon gjennom forhandlere. De viktigste brukergruppene er banker, finansieringsinstitusjoner og forsikringsselskaper.

2 Resultatuvikling

Norsk Eiendomsinformasjon AS hadde i 2001 driftsinntekter på om lag 92 mill. kr. Årsoverskuddet var på om lag 9 mill. kr. Det ble for regnskapsåret 2001 utbetalt et utbytte på om lag 6 mill. kr.

3 Postomtale

Post 80 Utbytte

Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet hvor utbyttet fastsettes til 80 % av årsoverskuddet. Basert på tall for regnskapsåret 2001 er forventet utbytte for regnskapsåret 2002 om lag 5 mill. kr. Endelig vedtak om utbytte for 2002 blir truffet på ordinær generalforsamling i 2003.

Kap. 414 Domsutgifter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

68 850

70 278

71 242

Sum kap. 414

68 850

70 278

71 242

1 Innledning

Kapitlet dekker enkelte utgifter i forbindelse med domstolsbehandling av straffesaker og enkelte sivile saker. Utgiftene er i stor grad regelstyrte og påvirkes av saksmengden i domstolene, og hvor omfattende sakene er. Muligheten for styring av utgiftene er derfor liten.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker i hovedsak godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste til meddommere, lagrettemedlemmer, vitner og rettsvitner og reiseutgifter til disse. Utgiftene påvirkes av endringer i saksmengde, den generelle lønnsutviklingen og av de til en hver tid gjeldende satser for godtgjørelse for meddommere, lagrettemedlemmer m.m. Med utgangspunkt i antatt forbruk for 2002 er anslaget for 2003 noe oppjustert.

Programkategori 06.30 Kriminalomsorg

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Driftsutgifter

1 627 109

1 608 055

1 747 850

8,7

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

49 149

46 852

60 998

30,2

70-89

Overføringer til private

9 105

8 555

8 889

3,9

Sum kategori 06.30

1 685 364

1 663 462

1 817 737

9,3

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)

1 592 647

1 555 415

1 687 259

8,5

432

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)

92 716

108 047

130 478

20,8

Sum kategori 06.30

1 685 364

1 663 462

1 817 737

9,3

Bevilgningen under kategori 06.30 er foreslått økt med 9,3 %. I tillegg til tekniske endringer skyldes økningen utgifter til nye Kongsvinger fengsel, økt klasseopptak ved KRUS, engangsinvesteringer til Tromsø fengsel, landsdekkende promilleprogramordning, økt anvendelse av § 12-overføringer og styrket tilbud til voldsdømte.

1 Innledning

Kriminalomsorgen stiller varetektsplasser til disposisjon for politiet og gjennomfører ubetinget fengselsstraff, sikring i anstalt og forvaring. Utenfor fengsel gjennomfører kriminalomsorgen samfunnstjeneste, samfunnsstraff, betinget fengselsstraff med promilleprogram og fører tilsyn med betinget dømte, personer som er sikret i frihet og prøveløslatte. Fra ikrafttredelsen av straffegjennomføringsloven 01.03.2002 ble samfunnstjeneste og betinget fengselsstraff med tilsyn erstattet av straffereaksjonen samfunnsstraff. Etter dette tidspunktet har kriminalomsorgen gjennomført straffereaksjoner både etter gammel og ny lovgivning. Dette vil fortsette i en overgangsperiode til alle dommer etter den gamle lovgivningen er gjennomført.

Straffegjennomføringsloven og forskrift til loven omfatter både fengselsvesen og friomsorg. I tillegg består regelverket av et omfattende sett med retningslinjer. Det tas sikte på jevnlig revidering og ajourføring.

1.1 Kriminalomsorgens organisering

Kategorien omfatter kriminalomsorgen og består av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og seks regioner med ansvar for fengsler og friomsorgskontorer, samt Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT).

1.1.1 Kriminalomsorgen

Fengselsstyret er erstattet av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) som har den faglige og administrative ledelse i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgsstrukturen er således:

  • sentralt nivå: Justisdepartementet og KSF

  • regionalt nivå: Seks regioner

  • lokalt nivå: Fengsler og friomsorgskontorer

Den enkelte region har ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. Ansvaret for den daglige driften ligger på lokalt nivå.

KRUS og KITT er også underlagt KSF.

1.1.2 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

KRUS er kompetansesenter for kriminalomsorgen. Det skal gi etatsutdanning for fengsels- og verksbetjenter, etter- og videreutdanning for kriminalomsorgens tilsatte og drive forsknings-, utviklings- og formidlingsarbeid. Enheten budsjetteres under kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter.

1.1.3 Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT)

KITT utvikler og vedlikeholder IT-systemer i kriminalomsorgen. Enheten budsjetteres under kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Det pågår et arbeid i Justisdepartementet når det gjelder organiseringen av IT-funksjonen generelt som vil kunne få betydning for hvordan kriminalomsorgens IT-funksjon organiseres i framtiden, jf. omtale under kategori 06.10 Administrasjon, pkt. 4.3.1.

1.2 Forvaltningssamarbeid - ytelser fra andre myndigheter

Kriminalomsorgen samarbeider med andre offentlige etater for å legge til rette for at domfelte/innsatte får tjenestene de har krav på innenfor rammen av straffegjennomføringen.

  • Fengselshelsetjenesten er integrert i hhv. kommunehelsetjenesten, fylkeskommunens tannhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten, jf. kap. 703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel i Helsedepartementets budsjettproposisjon.

  • Opplæringstilbud til kriminalomsorgens klientell er organisert under skoleverket, jf. kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring, post 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen i Utdannings- og forskningsdepartementets St.prp. nr. 1 (2002-2003).

  • Fengselsprestetjenesten er organisert under Kultur- og kirkedepartementet (KKD), jf. KKDs budsjettproposisjon kap. 341 Presteskapet.

  • Hoveddelen av bibliotektjenesten i fengslene dekkes over kap. 326 Språk, litteratur- og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak, jf. Kultur og kirkedepartementets budsjettproposisjon.

  • Aetats tjenester til innsatte og domfelte er organisert under Aetat lokal, både ved hjelp av egne fengselskonsulenter i de større fengslene og øvrig tjeneste i Aetat lokal, jf. Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon kap. 1590 Aetat og kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak. Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring kan også være aktuelt for innsatte og domfelte.

2 Hovedutfordringer

2.1 Økt straffegjennomføringskapasitet

Kapasitetsprognosene viser fortsatt at det er behov for økt fengselskapasitet dersom ikke vesentlige kriminalpolitiske forhold endres. Soningskøen øker fortsatt, og det er press på varetektsplasser til tross for meget høy kapasitetsutnyttelse og en betraktelig økning i antall soningsdøgn.

For å møte behovet for å øke straffegjennomføringskapasiteten, er det igangsatt planlegging av nybygg og utvidelser av eksisterende fengsler.

Det vil i løpet av høsten 2002 bli etablert 11 nye fengselsplasser i Trondheim fengsel og ca. 40 nye fengselsplasser i Kongsvinger fengsel gjennom overtakelsen av Vardåsen leir. I løpet av 2003 vil kapasiteten i Kongsvinger fengsel (inkl. gamle Kongsvinger fengsel og dublering) øke til om lag 110 plasser, for deretter å bli et ordinært fengsel med 82 plasser. Byggeprosjektet i Tromsø fengsel planlegges ferdigstilt medio 2004. Prosjektet er todelt der 20 nye åpne plasser vil være ferdigstilt i 2003 og fem nye lukkede plasser medio 2004. Videre planlegges det nytt fengsel i Halden som skal gi 251 nye plasser (227 lukkede og 24 åpne) og utvidelse av antall varetektsplasser i Bergen med ca. 90 plasser. Ved en optimal fremdrift planlegges begge disse byggesakene ferdigstilt i løpet av 2006. Det legges opp til at det både for Halden fengsel og nye varetektsplasser i Bergen skal gjennomføres prosjektering og deretter en åpen anbudsrunde, slik at man får et tilstrekkelig godt grunnlag for å vurdere statlig eller privat finansiering og utbygging.

Ordningen med betinget dom med promilleprogram gjøres landsdekkende fra 2003. Dette kan, sammen med økt anvendelse av overføring av domfelte med rusproblemer til institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12, bidra til å frigjøre fengselsplasser. Behovet for økt fengselskapasitet påvirkes også av omfanget av bruken av samfunnsstraff.

2.2 Økt rekruttering og kompetanseutvikling

Det er et økende behov for rekruttering og utdanning av tjenestemenn. KRUS må derfor opprettholde et høyt aktivitetsnivå med et stort antall aspiranter. Det er viktig å utforme en god rekrutteringspolitikk og utvikle en personalpolitikk som gjør det mulig å beholde dyktige medarbeidere.

I tillegg fører endringer i straffegjennomføringen når det gjelder organisasjon, innhold og klientell til økt behov for kompetanse hos de tilsatte. Det er stort behov for opplæring i nytt regelverk i alle ledd av organisasjonen. Nye grupper av belastede domfelte stiller særlige krav til etikk og profesjonalitet i yrkesutførelsen. Kompetansefremmende tiltak blir fortsatt sentrale elementer innenfor etatens personalpolitikk.

2.3 Kvalitet i straffegjennomføringen

Det er en utfordring for etaten å takle kapasitetspresset og samtidig opprettholde arbeidet med straffegjennomføringens innhold. Det faglige innholdet skal gi domfelte best mulig forutsetninger for å leve et kriminalitetsfritt liv etter straffegjennomføringen. Det skal særlig fokuseres på tilbud til voldsdømte, med sikte på å motvirke voldskriminalitet. Rusfrihet er en forutsetning for en effektiv og vellykket rehabilitering. Det tilbys rusprogrammer, og det forventes at noen flere domfelte får tilbud om å delta. Tjenestemennenes stadige tilsyn og tilstedeværelse er vesentlige faktorer i forebygging og bekjempelse av rusmiddelmisbruk. Økt bruk av overføring etter § 12 og landsdekkende promilleprogram kan også bidra til å redusere domfeltes rusmiddelproblemer.

Det er avgjørende at etaten sørger for god planlegging av løslatelsen for den enkelte. Etablering av sosiale nettverk og hensiktsmessige opplegg etter løslatelsen stiller store krav til samarbeidet med andre offentlige myndigheter. Departementet vil se nærmere på tilbakefallsomfanget etter endt straffegjennomføring og komme tilbake med tiltak. Straffedømte med ulike personlighetsavvik, langvarig rusmisbruk og/eller tilbakefallskriminelle krever spesiell oppmerksomhet.

Regjeringen ønsker økt bruk av megling i konfliktråd, spesielt i forhold til barn og unge. Friomsorgskontorene og regionkontorene skal derfor samarbeide med konfliktrådene når det gjelder bruk av konfliktrådsmegling som tiltak i samfunnsstraffen.

2.4 Sikkerhet

På sikt vil utviklingen av et hardere kriminelt miljø, økt bruk av rusmidler, større mobilitet og internasjonalisering føre til endring av klientellet. Dette kan få betydning for sikkerheten og innholdet i straffegjennomføringen. Det kan bli nødvendig med nye tiltak for å sikre beslutningsgjennomføring og motvirke ny kriminalitet.

Justisdepartementet vil iverksette ytterligere tiltak for å motvirke bruk av narkotika i fengslene. Prøveordningen med bruk av hunder til personsøk vil bli gjort permanent. Justisdepartementet ønsker å øke antall hundeekvipasjer. Ordningen er under evaluering, og denne evalueringen vil bli styrende for økningen i antall hunder.

3 Hovedmål og delmål

På bakgrunn av straffegjennomføringsloven og regionaliseringen av kriminalomsorgen er Justisdepartementet i ferd med å revidere målstrukturen for kriminalomsorgen slik at den stemmer overens med intensjonene i loven og i organisasjonsstrukturen. Den nye målstrukturen fremgår av boksen nedenfor. Arbeidet er ikke sluttført, og det kan bli endringer i målstrukturen.

Hovedmål

Delmål

Redusert kriminalitet

1. Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger ved å legge til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. a) Varetektsplasser skal stilles til disposisjon hurtig. b) Straffereaksjon skal iverksettes hurtig c) Straffbare handlinger og svikt under gjennomføringen skal motvirkes. d) Gjennomføringen skal legge til rette for at innsatte/domfelte sikres de tjenester og rettigheter de har krav på e) I hele gjennomføringsperioden skal det tilrettelegges for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff f) Gjennomføringen skal tilpasses individuelt og være preget av målrettet samhandling mellom tilsatte og domfelte/innsatte

En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

1. Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

4.1.1 Gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker nye straffbare handlinger ved å legge til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster

Fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner kan gjennomføres i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel), i fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel), utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven § 16, i institusjon/sykehus eller som prøveløslatt med vilkår. Friomsorgen gjennomfører samfunnsstraff og betinget dom med promilleprogram.

Gjennomføringsformer etter straffegjennomføringsloven er omtalt i boks 2.1 nedenfor.

Boks 2.1 Begrepsforklaring - straffegjennomføring

Sikkerhetsnivå

Fengselsstraff skal som hovedregel påbegynnes i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Kriminalomsorgen plikter å vurdere om domfelte med to års straff eller lavere, kan innsettes direkte i fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Domfelte som soner i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, skal vurderes med sikte på overføring til lavere sikkerhetsnivå etter at en del av straffen er utholdt. KSF har gitt nærmere retningslinjer om slike overføringer.

Frigang

For innsatte i fengsel kan frigang innvilges til arbeid, praktisk opplæring, undervisning, program eller andre tiltak utenfor fengselet dersom tiltaket kan bidra til å styrke den innsattes tilpasningsevne og rehabilitering. Frigang innvilges bare dersom det anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Frigang kan påbegynnes først etter sammenhengende frihetsberøvelse på minst 4 måneder. I tillegg må domfelte ha gjennomført minst 1/3 av straffetiden.

Forvaring

Den nye særreaksjonen forvaring, som trådte i kraft 01.01.2002, erstatter fengselsstraff og sikring for tilregnelige personer som dømmes til særreaksjon. Kravene for å bli idømt forvaring er at det er begått en alvorlig forbrytelse og at det er fare for gjentakelse. Reaksjonen er i utgangspunktet tidsbestemt ved at det skal settes en minstetid i forhold til forventet løslatelse i tillegg til en lengstetid. Reaksjonen kan forlenges ut over fastsatt lengstetid hvis det anses nødvendig av hensyn til samfunnets sikkerhet. Forvaring skal gis et annet innhold enn ordinær fengselsstraff. Målet er å få forvaringsdømte til å endre atferd og dyktiggjøre vedkommende til et liv utenfor fengsel.

Ved prøveløslatelse fra forvaring er det adgang til å sette omfattende vilkår, herunder oppfølging av friomsorgen, bestemmelser om oppholdssted, arbeidssted, utdanning og alkoholforbud. Enkelte forvaringsdømte vil ved prøveløslatelse ha behov for omsorgs- og kontrolltiltak som går utover dette. Dette kan gjelde forvaringsdømte med psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser eller rusproblemer. Disse kan ha behov for døgnkontinuerlig oppfølging med omsorgs- og kontrolltiltak. For noen i denne gruppen kan det være aktuelt å pålegge opphold i kommunal omsorgsbolig med døgnkontinuerlig bemanning. I 1993 ble det etablert en statlig refusjonsordning for kommunale utgifter til denne type tiltak knyttet til sikringsdømte. Ordningen er nå utvidet til også å omfatte forvaringsdømte. Fra 01.07.2003 overføres ansvaret for å refundere kommunale utgifter til denne type tiltak fra Sosialdepartementet til Justisdepartementet. Dette vil Justisdepartementet komme nærmere tilbake til i løpet av 2003.

Samfunnsstraff

Samfunnsstraff erstatter tidligere betinget dom med tilsyn, betinget dom med tilsynsprogram og samfunnstjeneste. Domstolen kan sette vilkår om at den domfelte i gjennomføringstiden skal overholde bestemmelser om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring, behandling eller forbys samkvem med bestemte personer. Retten fastsetter en subsidiær fengselsstraff.

Friomsorgen fastsetter innholdet i samfunnsstraffen innenfor de rammene retten har satt. Innholdet kan bestå av samfunnsnyttig tjeneste, program, individuelle samtaler, behandling, megling i konfliktråd og andre tiltak som er relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet. Friomsorgen kan også sette vilkår utover de som retten har satt, for eksempel rusforbud. På bakgrunn av dette utarbeides en gjennomføringsplan som skal ta utgangspunkt i domfeltes kriminalitet, dom og eventuelle vilkår satt av domstolen, og inneholde alle forpliktelser i forhold til å gjennomføre samfunnsstraffen. Ved brudd kan domfelte pålegges å møte til innskjerpingssamtale, gis nye vilkår eller saken kan bringes inn for retten med begjæring om gjennomføring av subsidiær fengselsstraff.

Betinget dom med promilleprogram

Domstolene kan idømme promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff ved overtredelse av vegtrafikklovens bestemmelser om at det ikke er lov å føre motorvogn når man er påvirket av alkohol. Promilleprogram kan fastsettes som særvilkår ved betinget dom for personer med et erkjent alkoholproblem. Reaksjonen varer som hovedregel i ett år og består av samtaleorientert undervisning, kontakt med behandlingsapparatet, tilsyn og kontroll. Fra 2003 er ordningen landsdekkende ved at den innføres i de sju resterende fylkene Oslo, Akershus, Oppland, Telemark, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark.

Gjennomføring av straff utenfor fengsel

Straff kan i særlige tilfeller og på bestemte vilkår gjennomføres utenfor fengsel, jf. straffegjennomføringsloven § 16. Reglene om straffegjennomføring i institusjon og sykehus er opprettholdt i straffegjennomføringsloven §§ 12 og 13. § 16 er en utvidelse av ordningen, og innebærer at domfelte kan sluses ut til gjennomføring av fengselsstraff i regi av friomsorgen i slutten av straffegjennomføringen. Slik overføring kan tidligst skje etter at domfelte har gjennomført minst halvparten av fengselsstraffen. Det er en forutsetning at domfelte har et reelt behov for rehabilitering, og det må foreligge ekstraordinære omstendigheter som gjør slik straffegjennomføring nødvendig. Det skal svært lite til før brudd på vilkår medfører gjeninnsettelse i fengsel. Forvarings- og sikringsdømte kan ikke overføres for gjennomføring av straff utenfor fengsel.

Gjennomføring av fengselsstraff i institusjon omfatter innsatte med rusmiddelproblemer, lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser, tilpasningsproblemer mv. Straffegjennomføring i sykehus skal anvendes når domfelte må innlegges i sykehus på grunn av akutte somatiske sykdommer.

Prøveløslatelse fra fengselsstraff

Innsatte kan løslates på prøve når vedkommende har gjennomført 2/3 av fengselsstraffen og minst 60 dager. Det skal foretas en konkret og individuell vurdering av hvorvidt prøveløslatelse bør innvilges. Det skal særlig legges vekt på domfeltes atferd under soning, og om det er grunn til å anta at domfelte vil begå nye straffbare handlinger i prøvetiden. Hvis prøveløslatte bryter prøveløslatelsesvilkår, kan det gis muntlig advarsel, innkalles til innskjerpingssamtale, pålegges nye vilkår eller saken kan bringes inn for retten med begjæring om gjeninnsettelse med sikte på fullbyrding av den resterende fengselsstraffen.

Det arbeides med å tilrettelegge for at hybelhus og frigangshjem gradvis blir omdannet til overgangsboliger. Tilbudet skal omfatte bo- og sosial trening. Det skal legges vekt på planleggingen av løslatelse, nettverksarbeid og samarbeid med øvrige forvaltningsorganer. Regimet i overgangsboligene skal ha klare kontrollopplegg, men samtidig gi den nødvendige handlefrihet for overgang til det sivile samfunnet.

Kapasitetsutnyttelse

Hurtig iverksettelse av straffereaksjoner forutsetter bl.a. tilstrekkelig soningskapasitet og gjennomsnittlig høy kapasitetsutnyttelse. Hovedtrekkene ved utviklingen i antall soningsplasser og plassutnyttelsen for årene 1997-2003 framgår av tabellen nedenfor.

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

Ordinær soningskapasitet1)

2 899

2 947

2 939

2 923

2 920

2 928

2 9763)

Gjennomsnittlig aktuell kapasitet

2 801

2 801

2 818

2 701

2 810

Kapasitetsutnyttelse %2)

86,0

83,1

85,5

90,5

94

1)Ordinær kapasitet representerer samlet cellekapasitet pr. 1. januar. Ordinær soningskapasitet kan utvides med 54 plasser i overgangsboliger når disse plassene tas i bruk.

2) Kapasitetsutnyttelsen beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig aktuell kapasitet, dvs. ordinær kapasitet justert for plasser som av ulike årsaker er midlertidig stengt eller som dubleres.

3) Forventet antall fengselsplasser pr. 01.01.2003.

En gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse omkring 90 % av fengselsplassene gir rimelig gode muligheter for stabil og forutberegnelig gjennomføring av straffen, samtidig som det er noe ledig kapasitet til å ta imot varetektsinnsatte.

I 2001 var det et gjennomsnittlig belegg på 94 %. Første halvår 2002 var kapasitetsutnyttelsen på 95,7 %. Det har også vært en økning i antall fengselsdøgn på over 7 % fra 2000 til 2001. Det er en utfordring å hindre at den høye kapasitetsutnyttelsen innvirker på innholdet i straffen og de ansattes arbeidssituasjon.

Dublering og bruk av flermannsrom

Når to innsatte deler et rom som normalt er beregnet for en, kalles dette dublering. Begrepet dublering anvendes ikke ved bruk av flermannsrom, dvs. de tilfeller hvor flere personer deler rom som i utgangspunktet er beregnet for slik bruk.

Den innsatte skal som hovedregel ha sitt eget rom. To eller flere innsatte kan likevel plasseres i samme rom dersom fengselets innredning eller plassforholdene gjør det nødvendig. Det samme gjelder dersom det er ønskelig av helsemessige grunner eller andre særlige forhold. Dublering eller bruk av flermannsrom anvendes fortrinnsvis overfor innsatte med kortere dommer. Det må være tilfredsstillende plass-, lys- og luftforhold. For tiden er det ca. 660 plasser (22 %) i flermannsrom: To, tre- eller firemannsceller. De fleste flermannsrom finnes i fengsler med lavt sikkerhetsnivå.

Departementet vil følge med på bruken av dublering, og det er innført rapporteringsrutiner for omfanget av dublering. Prinsippet om at det skal ligge en forsvarlighetsvurdering til grunn for dublering, ligger fortsatt fast.

Kapasitetsutvidelser

For å møte et økt kapasitetsbehov planlegger Justisdepartementet en gradvis opptrapping av soningskapasiteten frem til 2007 med 459 plasser, fordelt på følgende prosjekter:

Byggeprosjekt

Antall plasser (brutto)

Oppstartstidspunkt

Ferdigstillelse

Trondheim fengsel

11 lukkede

2002

2003

Kongsvinger fengsel/ Vardåsen leir

34 lukkede, 48 åpne (40 plasser fra høsten 2002, 110 plasser inkl. dublering i løpet av 2003)

2002

2004/2005

Tromsø fengsel

5 lukkede, 20 åpne

2002

2004

Halden fengsel

227 lukkede, 24 åpne

2004

2006

Bergen fengsel - utvidet varetektskapasitet

90 lukkede

2004

2006

Sum

367 lukkede, 92 åpne

Departementet gjennomgår ulike prosjekter både i egen regi og etter henvendelse fra andre.

Ovennevnte tabell skisserer en mulig fremdrift av kapasitetsutvidelser i fengslene. Etter prosjektering og åpen anbudsrunde for Halden fengsel og varetektsplasser i Bergen, vil Justisdepartementet komme tilbake til den videre fremdrift i prosjektet.

I forbindelse med realisering av nye, større prosjekter vil det bli vurdert å nedlegge mindre, ressurskrevende fengsler. Netto kapasitetsutvidelse vil derfor ikke bli så høy som skissert i tabellen. Ved nedleggelser vil ressurser og personell bli omdisponert til nærliggende enheter.

Byggeprosjektene knyttet til Trondheim fengsel, nye Kongsvinger fengsel (Vardåsen leir) og Tromsø fengsel er tidligere forelagt og behandlet av Stortinget. Dette er tiltak som vil øke fengselskapasiteten på kort og mellomlang sikt. I tillegg planlegges nytt fengsel i Halden og nye varetektsplasser i Bergen. Det legges opp til at det for begge disse byggesakene skal gjennomføres prosjektering og deretter en åpen anbudsrunde for å få et tilstrekkelig godt grunnlag for å vurdere statlig eller privat finansiering og utbygging.

Trondheim fengsel

Det vil bli satt opp brakker innenfor muren ved Trondheim fengsel. Brakkene vil bli benyttet som midlertidig helseavdeling fra høsten 2002. Dette vil på kort sikt øke fengselskapasiteten med 11 plasser fra høsten 2002, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002) og Innst.S. nr. 255 (2001-2002).

Kongsvinger fengsel (Vardåsen leir)

Det nye Kongsvinger fengsel skal starte opp med 40 plasser høsten 2002. Disse plassene vil bli brukt mens resten av det tidligere forsvarsanlegget Vardåsen leir bygges om. I løpet av 2003 skal Kongsvinger fengsel, inkludert avdelingen i gamle Kongsvinger fengsel, kunne ta i bruk om lag 110 plasser som vil bli brukt til å nedbygge soningskøen. Deretter vil Kongsvinger fengsel være et ordinært fengsel med 82 plasser, herav 34 lukkede og 48 åpne plasser. På sikt vil nåværende Kongsvinger fengsel bli lagt ned. Ressursene vil da bli overført til nye Kongsvinger fengsel, og anlegget vil bli frigjort til andre formål. Det er aktuelt å innlemme nye Kongsvinger fengsel i husleieordningen, og at Statsbygg finansierer ombyggingen av anstalten innenfor sine delegerte fullmakter for deretter å leie ut anlegget til Justisdepartementet. Justisdepartementet er i dialog med Statsbygg og Arbeids- og administrasjonsdepartementet om dette. Departementet vil derfor senere komme tilbake med bearbeidet kostnadsoverslag.

Bevilgningen til kriminalomsorgen og KRUS er styrket i 2003 for å dekke helårsvirkningen av merutgiftene til drift og utdanning knyttet til nye Kongsvinger fengsel.

Tromsø fengsel

Ombyggingen og utvidelsen av Tromsø fengsel med 25 plasser skal gjennomføres i to trinn. Først skal den åpne avdelingen med 20 plasser bygges. Den vil være ferdig i 2003. Deretter vil trinn to med ombygging og utvidelse av det eksisterende fengselet begynne. Alle arbeidene skal være ferdig sommeren 2004. Total kostnadsramme er på 219,6 mill. kr. pr 1.7.2003. Bevilgningen til byggingen stilles til disposisjon under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Bevilgningen under kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold foreslås styrket med 13,6 mill. kr til engangsutgifter forbundet med Tromsø fengsel.

Bergen fengsel

Planlegging for utvidelse av varetektskapasiteten i Bergen vil gi om lag 90 varetektsplasser. Det legges opp til at det gjennomføres prosjektering og deretter etter myndighetetens spesifikasjoner åpen anbudsrunde, for å få et tilstrekkelig godt grunnlag for å vurdere om det vil være mest hensiktsmessig med statlig eller privat finansiering. For å sikre fremdriften i forhold til utvidelsen av varetektskapasiteten i Bergen fengsel, foreslås det en bevilgning på 8 mill. kr til prosjektering i 2003 på Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, post 32 Prosjektering av bygg.

Halden fengsel

Halden fengsel er lokalisert til Torpum i Halden kommune. Kapasiteten på det nye fengselet blir på 251 plasser, 227 lukkede og 24 åpne.

Prosjektet er noe forsinket i forhold til tidligere prognoser. Det har vært gjennomført prosjektkonkurranse der seks arkitektfirmaer deltok. Vinnerutkastet vil danne grunnlag for et skisseprosjekt der konseptet bearbeides. Etter dette vil man gå inn i forprosjektet som forventes sluttført i mars 2003. Deretter tas det sikte på å starte detaljprosjekteringen, utforme anbudsmateriale og gjennomføre en åpen anbudskonkurranse. For å sikre fremdriften, foreslås det en bevilgning på 20 mill. kr til detaljprosjektering og utforming av anbudsmateriale på Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, post 32 Prosjektering av bygg.

Tilbakefallsstatistikk

I statistiske målinger av tilbakefall vil definisjonen av tilbakefall og undersøkelsens tidshorisont ha betydning for undersøkelsens resultat. I samarbeid med Statistisk sentralbyrå vil Justisdepartementet vurdere å utarbeide en bedre statistikk for tilbakefall. I dette arbeidet vil Justisdepartementet også se hen til andre lands erfaringer med bruk av tilbakefallsstatistikk.

a) Varetektsplasser skal stilles til disposisjon hurtig

Kriminalomsorgen skal stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Utviklingen i bruk av varetekt for årene 1997-2001 framgår av tabellen nedenfor.

1997

1998

1999

2000

2001

Varetektsinnsattes andel av antall innsatte (%)

23

24

24

23

23

Varetektsdøgn

216 332

214 809

227 878

223 026

226 317

Gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte

594

590

626

609

618

Gjennomsnittlig sittetid i dager

60

58

57

59

57

Nye varetekter*

3 605

3 703

3 987

3 627

3 941

* Omfatter nye innsettelser og endring fra annen innsattkategori til varetekt.

Det er et mål at varetektsfengslede skal overføres til fengsel innen 24 timer etter at fengslingskjennelse er avsagt. Behovet for varetektsplasser varierer fra uke til uke. I løpet av det siste året har etterspørselen etter varetektsplasser økt, samtidig som fengslene har hatt meget høy kapasitetsutnyttelse. Dette har tidvis ført til at varetektsfengslede i enkelte deler av landet har blitt værende i politiets arrest utover ett døgn. Det ble i 2001 innrapportert totalt 210 brudd på 24-timersregelen av totalt 3 856 nyinnsettelser i varetekt. Dette utgjør 5,5 % av alle nyinnsettelser. På grunn av manglende kapasitet antas bruddprosenten å bli høyere i 2002.

b) Straffereaksjon skal iverksettes hurtig

Alle typer straffereaksjoner skal være påbegynt innen 2 måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt den rettskraftige dommen, med mindre det er gitt soningsutsettelse. Departementet har gjennomgått rutinene for telling av soningskøen for å sikre best mulig kvalitet på tallene.

Soningskøen

31.12.99

31.12.00

31.12.01

31.03.02

30.06.02

Antall dommer iverksatt senere enn 2 mnd

1 063

1 588

2 057

2 443

2 681

Ved årsskiftet 2001/2002 var soningskøen på 2057 dommer. Dette tilsvarer 128 066 fengselsdøgn. 30. juni 2002 var soningskøen økt til 2 681 dommer som tilsvarer om lag 170 000 fengselsdøgn. Det er stor variasjon mellom regionene med hensyn til antall dommer i soningskø, og problemet er særlig stort på Østlandet. Regionene samarbeider kontinuerlig om nedbygging av soningskøen og utjevning av presset mellom regionene. Økningen i soningskøen er forårsaket av at den jevne ordinære produksjonen av straffesaker hos politi, påtalemyndighet og domstoler overstiger den kapasiteten kriminalomsorgen har til rådighet. I tillegg innvirker faktorer som nedgang i bruk av prøveløslatelse og en mindre økning i omfanget av varetektsbruk.

Politiet disponerer 40 plasser i Oslo fengsel i perioden fra mars 2002 til primo 2003 i forbindelse med ombygging av politiarresten. Når disse plassene frigjøres for kriminalomsorgen, vil den tilgjengelige fengselskapasiteten øke tilsvarende.

I en situasjon med soningskø skal det først stilles plasser til rådighet for varetekt, deretter lange dommer og så korte volds- eller voldsrelaterte dommer. I tillegg skal aktive gjengmedlemmer uansett domslengde alltid prioriteres høyt, og dommene iverksettes raskt når påtalemyndigheten angir gjengmedlemsskap eller annen særlig grunn og ber om rask iverksettelse. I St. meld. nr 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet er viktigheten av rask straffesaksbehandling for unge lovbrytere understreket.

Samfunnsstraff

Betinget dom med tilsyn og samfunnstjeneste er erstattet av den nye samfunnsstraffen.

Friomsorgen iverksatte 2 610 nye tilsyn og 694 nye samfunnstjenestedommer i 2001. 85 % av alle nye oppdrag ble iverksatt innen to måneder, og 93 % innen tre måneder.

Gjennomsnittlig antall under tilsyn og samfunnstjeneste i perioden 1997-2001 framgår av tabellen nedenfor.

1997

1998

1999

2000

2001

Tilsyn

1 686

1 742

1 848

1 865

1 958

Samfunnstjeneste

335

336

347

337

338

Til sammen

2 021

2 078

2 195

2 202

2 296

Utviklingen fra 2000 til 2001 viser en forholdsvis stabil situasjon når det gjelder gjennomsnittlig antall under tilsyn og samfunnstjeneste.

c) Straffbare handlinger og svikt under gjennomføringen skal motvirkes

Svikt betegner brudd på forutsetninger, bestemmelser og vilkår.

Det viktigste elementet i å forebygge svikt og straffbare handlinger, er den dynamiske sikkerheten som ligger i de tilsattes tilstedeværelse og arbeid i forhold til den innsatte/domfelte. I tillegg kommer ulike kontrolltiltak.

Følgende begreper er sentrale i forbindelse med brudd ved gjennomføring av straff:

Boks 2.2 Sentrale begreper - sikker straffegjennomføring

Fengselsstraffer:

Rømning:

De som forserer ytterste fysiske hinder i fengsel med høyt sikkerhetsnivå

De som stikker av under fremstilling fra fengsel (utgang fra fengsel med pålagt følge av tjenestemann) med høyt sikkerhetsnivå

Unnvikelser:

De som stikker av fra åpent område i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå

De som forlater tillatt område i et fengsel med lavere sikkerhetsnivå

De som stikker av under fremstilling fra fengsel med lavere sikkerhetsnivå

Uteblivelse:

De som ikke returnerer til pålagt tid etter permisjon og frigang

Samfunnsstraff:

Brudd:

De som bryter bestemmelser eller forutsetninger gitt i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 54 og 55

De som begår ny kriminalitet i samfunnsstraffperioden

Fengselsstraffer

Rømninger, unnvikelser og uteblivelser for perioden 1997-2001 framgår av tabellen nedenfor.

1997

1998

1999

2000

2001

Rømninger fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå

16

9

19

3

12

Rømninger fra fremstilling fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå

30

28

39

13

15

Rømninger - samlet antall

46

37

58

16

27

Unnvikelser

85

57

113

89

67

Uteblivelser

247

156

149

145

117

Det var få rømninger i 2001. Nivået på rømninger vurderes som meget beskjedent i forhold til antallet fremstillinger fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå, som i 2001 var 11 356. Fremstilling er et viktig virkemiddel i progresjonen fram mot løslatelse.

Nivået på unnvikelser og uteblivelser vurderes også som beskjedent i forhold til antallet personer som i løpet av et år er inne til straffegjennomføring. Det ble til sammen innvilget 15 304 søknader om permisjon og frigang i 2001.

Samfunnsstraff

Samfunnstraffen er nyetablert, og det foreligger ingen statistikk over brudd på samfunnsstraffen. Andelen domfelte som ikke fullførte samfunnstjeneste i perioden 1997-2001 framgår av tabellen nedenfor.

1997

1998

1999

2000

2001

Brudd %

18

19

22

20

23

Det var 651 domfelte som avsluttet samfunnstjeneste i 2001. Det antas at økningen i brudd delvis skyldes normal variasjon over tid og delvis bedret kontrollaktivitet.

Frisikring

Friomsorgen skal fortsatt føre tilsyn med lovbrytere som ble ilagt sikring i frihet forut for ikrafttredelse av ny lov om forvaring. I 2001 var om lag 120 personer ilagt sikring i frihet. Tilsyn med sikringsdømte vil også i kommende år være særlig ressurskrevende. Mange sikringsdømte krever en tett oppfølging, ofte med strenge kontrolltiltak for å motvirke nye lovbrudd. Videre forutsettes en rask reaksjon ved brudd, herunder innsettelse i fengsel.

Kontroll med narkotika- og alkoholmisbruk

Narkotikamisbruk og omsetning er straffbart og har sikkerhetsmessige konsekvenser. For bedre å bekjempe innsmugling, bruk og omsetning av narkotika vil prøveordningen med bruk av personsøk med narkotikahund i fengslene bli gjort permanent. Det tas sikte på å øke antall hundeekvipasjer. I tillegg er det gitt større mulighet til å ta urinprøver, blodprøver og dopingprøver av de innsatte. Videre er det innført rett til visitasjon av besøkende og tilbakeholdelse i påvente av politi.

Samlet sett er det omfattende og gode kontrolhjemler, og kontrollaktiviteten er høy. Ytterligere forbedring av rusbekjempelsen kan dessuten forventes som en følge av arbeidet som er iverksatt fra KSF med ny organisering av narkotikatjenesten. I forhold til sammenliknbare land er kvaliteten på rusbekjempelsen allerede høy, og det er trolig et mindre omfattende misbruksproblem i fengslene enn i sammenliknbare land.

Antall beslag av narkotika og brukerutstyr fremgår av tabellen nedenfor:

1997

1998

1999

2000

2001

Narkotika

284

325

391

494

523

Brukerutstyr

1194

1090

1128

1097

882

Antall kroppslige undersøkelser og funn fremgår av tabellen nedenfor:

1997

1998

1999

2000

2001

Antall undersøkelser

36

27

21

23

64

Antall funn

6

5

10

14

24

Antall urinprøver fremgår av tabellen nedenfor

1997

1998

1999

2000

2001

Antall prøver

18 900

16 306

17 152

18 603

20 995

Antall positive prøver

2 150

1 921

2 328

2 404

2 538

Andel positive prøver

11,4 %

11,8 %

13,6 %

12,9 %

12,1 %

Antall urinprøver økte vesentlig fra 2000-2001, men det er likevel en synkende tendens i andel positive urinprøver. Beslag av brukerutstyr og alkohol går ned, andel funn ved kroppslige undersøkelser går ned, og beslag av utstyr til alkoholtilvirking er stabilt. Beslag av narkotika går opp. Samlet sett kan dette tyde på en liten nedgang i rusmisbruket og bedret og omfattende kontrollaktivitet. Denne tendensen har vært uavbrutt i over tre år, og tyder på at tiltakene virker, særlig sett i forhold til det økende rusproblemet i samfunnet for øvrig.

Statistikkføringen er endret slik at fremover vil prøver som er positive på metadon, legale medisiner og rusmiddelinntak før ankomst bli skilt ut. At en del positive prøver skyldtes slikt inntak, har blitt sporadisk innrapportert også tidligere, men er ikke blitt dokumentert systematisk. Med ny statistikkføring vil det illegale inntak under straffegjennomføringen fremgå tydeligere, og gi et mer reelt bilde av omfanget av narkotikamisbruk i kriminalomsorgen.

d) Gjennomføringen skal legge til rette for at innsatte/domfelte sikres de tjenester og rettigheter de har krav på

Tilsynsråd

I tilknytning til hver av de seks regionene i kriminalomsorgen er det et tilsynsråd. Tilsynsrådene fører tilsyn med fengsler og friomsorgskontor - og med at behandlingen av de domfelte og innsatte skjer i samsvar med gjeldende rett. Tilsynsrådene tar opp saker etter henvendelse fra de domfelte eller innsatte og etter eget initiativ.

Tidligere var det ett tilsynsråd for hvert fengsel. At det nå kun er seks tilsynsråd vil gi en bedre samlet oversikt over tilsynsrådenes virksomhet og situasjonen i de ulike regionene.

Forvaltningssamarbeid

Bekjempelse av kriminalitet er et samfunnsansvar som forutsetter medvirkning fra ulike forvaltningsnivåer og sektorer. Et vel fungerende forvaltningssamarbeid vil være helt nødvendig for å få til en vellykket straffegjennomføring, og lette domfeltes overgang til frihet.

Lavt utdanningsnivå, liten arbeidserfaring, rusmiddelmisbruk og et begrenset nettverk i samfunnet er blant problemområder som preger mange domfelte. Kriminalomsorgens ambisjon er at domfelte med slik problematikk får et bedre utgangspunkt for å mestre et liv uten kriminalitet. Mange innsatte har kontakt med offentlige etater både før og etter innsettelse, og det er gunstig at slik kontakt kan opprettholdes under straffegjennomføringen. Straffegjennomføringstiden bør også benyttes for å opprette slik kontakt. Derfor er det viktig at kriminalomsorgen viderefører et systematisk og utstrakt samarbeid med etatene som kan vurdere rettigheter og behov, samt bistå med tjenester. Kriminalomsorgen samarbeider med andre etater for å klargjøre ansvarsfordeling og forventninger, samt sikre god ressursutnytting.

Et viktig område fremover er å intensivere samarbeidet med etater som kan bistå rusmiddelmisbrukere med å komme i behandling. Kriminalomsorgen vil ta initiativ til et mer forpliktende samarbeid med helse- og sosialetaten.

Det bør også ses nærmere på samarbeidet med kulturetater, slik at man gjennom et bedret kulturtilbud kan bistå med alternative fritidsarenaer, og gjennom dette fremme en integrering i samfunnet.

Innsattes ønske om gudstjeneste eller annen religiøs eller livssynsmessig seremoni, sjelesorg eller religiøs eller livssynsmessig rådgivning skal så langt det er praktisk mulig tas til følge med nødvendige tiltak. I de større fengslene er det fengselsprestenes ansvar å koordinere samarbeidet mellom prester og forstandere fra andre trossamfunn enn Den norske kirke. Innsatte fra andre trossamfunn, religioner eller livssyn skal kunne motta prest eller sjelesørger fra sin religiøse menighet eller organisasjon, dersom den innsatte selv ønsker det. I dansk fengselsvesen ble det ansatt en imam i mai 2002. Justisdepartementet avventer med interesse erfaringene fra Danmark.

For de helt unge skal det ved innsettelse spesielt legges vekt på å begrense de skadelige virkninger av fengselsoppholdet, blant annet ved hensiktsmessig gruppering av de domfelte. Unge innsatte med mangelfull utdanning skal i særlig grad søkes motivert for og stimulert til deltakelse i opplæringstilbudene i fengselet, og motta veiledning når det gjelder videre utdanning. Ved forberedelse til løslatelse fra fengsel skal det spesielt fokuseres på innsatte under 18 år, og arbeides for best mulig kontakt med foresatte, barnevern og andre relevante samarbeidspartnere.

Ved avgjørelser som gjelder domfelte eller innsatte som har omsorg for eller regelmessig samvær med sine barn, skal det særlig tas hensyn til hva som er til barnets beste. Ved avgjørelsen skal det om nødvendig innhentes uttalelser og dokumentasjon fra barnevern, skole, barnehage og ev. andre instanser som kan uttale seg om hva som er til barnets beste.

Mange domfelte og varetektsinnsatte har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Mulighetene for å få og beholde arbeid begrenses ofte av manglende yrkeserfaring og utdanning. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og Aetat skal legge til rette for at domfelte og varetektsinnsatte kan styrke sin tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er iverksatt flere forpliktende samarbeidstiltak. Ny start i arbeidslivet er et slikt tiltak som skal styrke muligheten for ordinært arbeid etter løslatelse.

Aetat Arbeidsdirektoratet og KSF underskrev en sentral samarbeidsavtale våren 2002. Samtidig ble det opprettet et kontaktutvalg mellom Aetat Arbeidsdirektoratet og KSF. Kontaktutvalget skal følge opp den sentrale avtalen.

Opplæringen som gis innsatte/domfelte er et viktig bidrag til at disse skal kvalifisere seg til arbeid eller videre utdanning etter gjennomført straff. I 2001 var det 879 elevplasser i fengsler og oppfølgingsklasser. Det gis opplæring på grunnskole- og videregående nivå, samt andre kurs.

Statens utdanningskontor i Hordaland administrerer på vegne av Utdannnings- og forskningsdepartementet en omfattende evaluering av fengselsundervisningen som forventes ferdig i 2003. Opplæringstilbudene vil etter dette vurderes i forhold til behovet for opplæring og tilbudene som gis. Utdanningskontoret administrerer også flere prosjekt for å styrke oppfølgingsarbeidet ved løslatelse. Disse blir avsluttet i 2002/2003.

Justisdepartementet samarbeider med Helsedepartementet i form av faste kontaktmøter blant annet om de innsattes tilgang på psykiatrisk bistand. Dette gjelder både for innsatte som er i fengsel og innsatte som har behov for psykiatrisk institusjonsbehandling. Det kan se ut til at situasjonen på dette feltet er blitt bedret de siste årene, men den kan den fremdeles forbedres ytterligere.

Fylkeslegene gjennomførte i 2001 tilsyn med helsetjenestetilbudet ved 34 fengsler. Fylkeslegenes rapport vil bli fulgt opp av Sosial- og helsedirektoratet, som også arbeider med en ny veileder for fengselshelsetjenesten. Det iverksettes nå en undersøkelse om innsattes levekår som særlig vil kartlegge innsattes psykiske helse. Dette kan gi viktig informasjon om de innsattes helsetilstand.

Sosialdepartementet har det overordnede ansvaret for oppfølgingen av sosiallovgivningen. Tjenester og tiltak etter lov om sosiale tjenester for innsatte og tilsynsklienter påhviler således i hovedsak sosialkontoret på hjemstedet til den domfelte. Noen større fengsler har også tilsatt egne sosialkonsulenter. Sosialkonsulentene har blant annet oppgaver knyttet til veiledning av kontaktbetjenter og spørsmål vedrørende overføringer etter straffegjennomføringsloven § 12 og prøveløslatelse.

e) I hele gjennomføringsperioden skal det tilrettelegges for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff.

Boks 2.3 Sentrale virkemidler for å motvirke nye straffbare handlinger

Kontaktbetjent er en fengselsbetjent som skal støtte og motivere et bestemt antall innsatte til å arbeide målrettet med sitt opphold i fengslet. Kontaktbetjenten skal kartlegge innsattes ressurser og behov, bistå med framtidsplanlegging og være bindeledd internt i fengslet og overfor eksterne samarbeidspartnere.

Framtidsplan er en betegnelse for det planarbeidet kriminalomsorgen tilbyr domfelte i forbindelse med en målrettet straffegjennomføring. Det er frivillig for den domfelte å utarbeide en slik plan. Planen skal være løsningsorientert og ta opp spørsmål i tilknytning til arbeid og utdanning, deltakelse i program, fritidsaktiviteter m.m.

Programmer er tiltak i kriminalomsorgen som retter seg mot domfelte og varetektsinnsatte i form av undervisning, ferdighetstrening og strukturerte samtaler. Programmer kan gjennomføres i grupper eller individuelt.

Innholdet i straffegjennomføringen skal bygge på de tiltak kriminalomsorgen har til rådighet for å fremme domfeltes tilpasning til samfunnet. Internasjonal forskning kan tyde på at tiltak som tar sikte på å styrke den domfeltes evne til logisk tenkning og til å se sammenhengen mellom tenkning og handling kan gi positive resultater. Dette gjelder tiltak som kombinerer trening i selvkontroll, refleksjon, sosiale ferdigheter og problemløsning og som stimulerer til selvkritisk holdning, aggresjonskontroll og empati.

Etter straffegjennomføringsloven er arbeidsplikt for domfelte erstattet med aktivitetsplikt under gjennomføringen av straff og strafferettslige særreaksjoner. Aktivitetsplikten kan bestå av arbeid, opplæring, program eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet. Dette gjør at kriminalomsorgen bedre kan knytte aktivitetstilbudet direkte opp mot den enkeltes kriminalitet. Kriminalomsorgens utfordring er å gi de domfelte et differensiert tilbud av aktiviteter som kan ha en rehabiliterende effekt. Tjenestemennene har en viktig rolle når det gjelder å motivere og ansvarliggjøre den domfelte til å ta aktivt del i de tilbudene som er best egnet til å motvirke nye straffbare handlinger.

Tiltak som arbeid, opplæring, programmer, fritidsaktiviteter, kulturell og religiøs virksomhet skal opprettholdes og utvikles med vekt på å redusere skadevirkningene av frihetsberøvelsen og motvirke nye lovbrudd. Under fengselsoppholdet bør strukturen på den domfeltes hverdag være mest mulig fleksibel, slik at den kan fylles med kombinasjoner av arbeid, undervisning og programvirksomhet eller andre tiltak innenfor aktivitetsplikten. Andre tiltak kan omfatte organiserte kriminalitetsforebyggende tiltak som ikke defineres som program, men som kan ha likhetstrekk med programmer, for eksempel psykoterapeutisk behandling, strukturerte samtaler med kontaktbetjent eller deltakelse i forebyggende informasjonsarbeid. Tiltakene skal tilføre domfelte/innsatte kunnskaper og ferdigheter som de kan nyttiggjøre seg også etter løslatelsen.

Arbeidsdriften er fortsatt det mest omfattende aktivitetstilbudet i fengslene ved siden av skolevirksomhet. Arbeidsdriften skal søkes drevet slik at alle innsatte som ønsker et arbeidstilbud får anledning til dette. Arbeidstilbudet skal søke å gi den innsatte opplæring, en normal arbeidsdag og samvær med andre. Kriminalomsorgen skal tilstrebe et nært samarbeid med skole og arbeidsmarkedsetaten for å utvikle et hensiktsmessig arbeidstilbud.

Ved Bredtveit fengsel vil ombyggingen av lokaler til nytt aktivitetsbygg bli ferdig i 2004. Dette vil kunne gi et mer variert aktivitetstilbud til kvinner enn det man kan tilby i dag. Når Bredtveit etter hvert vil motta flere forvaringsdømte, vil dette særlig være et viktig supplement i aktiviseringen av denne gruppen.

Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av arbeidsdriften. Arbeidsgruppens innstilling vil etter planen foreligge høsten 2002. Rapporten vil blant annet angi retning og omfang for arbeidsdriften for fremtiden.

Programvirksomheten vil ikke bli utvidet i form av nye programtilbud i 2003. Det forventes fortsatt en liten vekst i antallet deltakere innenfor eksisterende programvirksomhet, særlig i tilknytning til samfunnsstraffen og til rus- og voldsrelaterte programmer. I 2001 deltok 623 domfelte i et av kriminalomsorgens programmer. Det ble iverksatt 190 dommer med promilleprogram. Gjennomførte programmer i 2001 var i hovedsak kognitive programmer, i tillegg til fengslenes promillekurs. Programmene retter seg i hovedsak mot rusmiddelmisbrukere, voldskriminelle og tilbakefallskriminelle. Det tilbys også et omfattende behandlingsprogram for sedelighetsdømte. Justisdepartementet vil i 2003 styrke programvirksomheten rettet mot domfelte med rusproblemer og voldskriminelle. Kriminalomsorgen foreslås styrket for å gjøre promilleprogrammet landsdekkende, øke bruken av overføring til institusjonen for domfelte med rusproblemer og mestringsprogram rettet mot voldelige menn.

Programmene gjennomføres både i fengslene og i regi av friomsorgen.

Kvinnene har ofte spesielle behov knyttet til problemer omkring overgrep og seksuelt misbruk, som gjør rehabiliteringsarbeidet ekstra krevende. Erfaringsmessig oppleves ofte også stigmatisering på grunn av kriminelle handlinger som mer belastende for kvinner enn for menn. Straffegjennomføringstilbudet til kvinnelige innsatte/ domfelte bør derfor tilrettelegges slik at det tilfredsstiller deres særskilte behov. Kriminalomsorgen har i dag to programmer som er rettet mot kvinner. Programmet VINN er et kognitivt bevisstgjørings- og ferdighetsprogram med fokus på kommunikasjon og relasjoner. Motivasjon og Ansvar er primært et tilbud til kvinner med lange dommer og varetektsinnsatte, og er særlig rettet mot rusmiddelproblematikk, motivasjon for endring og ansvarslæring.

Arbeidet med å sikre kvalitet på eksisterende programvirksomhet vil fortsette i 2003. Ved en videreutvikling av programtilbudet i årene som kommer skal kvalitetssikring, forskning og empiri danne grunnlag for utvidelsen.

Fengslene skal så langt det er mulig legge til rette for at innsatte/domfelte som har behov for det, kan få psykoterapeutisk eller medisinsk behandling m.v. utenfor fengselet.

Etter straffegjennomføringsloven § 12 kan innsatte på ethvert tidspunkt i straffegjennomføringen overføres til institusjon for å gjennomføre hele eller deler av straffen, dersom oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig. I 2001 ble 244 innsatte overført etter §12, hvorav 94 ble overført til hybelhus og frigangshjem, mens 150 ble overført til andre institusjoner. Mange domfelte har problemer med alkohol- og narkotikamisbruk som kan knyttes direkte til den straffbare handlingen. Det er derfor viktig med tiltak som kan hjelpe den domfelte til å få kontroll over sitt rusmiddelmisbruk. På denne bakgrunn legger departementet opp til å øke antall §12-overføringer i 2003.

Det antas at en større andel av de kvinnelige innsatte har et behandlingsbehov på bakgrunn av psykiske problemer og problemer med rusmidler enn mannlige innsatte. Økt bruk av overføringer etter § 12 vil kunne bedre dette forholdet.

Justisdepartementet utarbeidet i 2000 et rundskriv om legemiddelassistert rehabilitering av rusmisbrukere i fengslene. Det skal tilrettelegges for at legemiddelassistert behandling også kan finne sted overfor personer under straffegjennomføring utenfor fengslene.

Ved gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner skal det så vidt mulig skje en gradvis overgang fra fengsel til full frihet. Et effektivt forvaltningssamarbeid er viktig i denne sammenheng, i tillegg til tilbud om deltakelse i fritidsaktiviteter.

Ved prøveløslatelse eller idømt samfunnsstraff skal friomsorgen legge særlig vekt på tiltak som kan fremme domfeltes evne til å motvirke nye straffbare handlinger. Kriminalomsorgen skal i god tid før løslatelse legge forholdene til rette for at innsatte ved egeninnsats kan leve kriminalitetsfritt. Det skal i nødvendig utstrekning tas kontakt med offentlige myndigheter, organisasjoner eller private personer som kan yte bistand. Frivillige organisasjoner og private medarbeidere knyttet til friomsorgen representerer viktige brobyggere til samfunnet. Kriminalomsorgen samarbeider med en rekke organisasjoner med humanitært, religiøst, idrettslig, kulturelt eller rusmiddelbekjempende formål.

f) Gjennomføringen skal tilpasses individuelt og være preget av målrettet samhandling mellom tilsatte og domfelte/innsatte

Et av de viktigste bidragene for at domfelte skal kunne gjøre en egeninnsats for å motvirke nye straffbare handlinger skjer i det daglige samspillet mellom domfelte og tilsatte. Tilsattes miljøskapende arbeid og en godt fungerende kontaktbetjentordning er av sentral betydning for god straffegjennomføring. Det er et mål at alle domfelte og varetektsinnsatte skal ha kontaktbetjent. Ordningen skal være en integrert del av fengselsdriften. I forhold til forebygging og bekjempelse av rusmisbruk er også tjenestemennenes tilstedeværelse og tilsyn av vesentlig betydning.

Målrettede framtidsplaner med tiltak som deltakelse i ulike programmer, skolegang, arbeid og fritidsaktiviteter kan også bidra til å forebygge nye straffbare handlinger. En individuelt tilpasset straffegjennomføring vil gjøre det lettere for domfelte å tilpasse seg et liv uten kriminalitet. I samarbeid med den enkelte skal kriminalomsorgen kartlegge den domfeltes behov og ressurser, samt eventuelle behov vedkommende har for bistand fra andre etater og om nødvendig bistå den domfelte/innsatte i å formidle disse behovene.

Forholdene skal også legges til rette for å forebygge skadelige virkninger av varetektsfengsling. Varetektsinnsatte skal blant annet kunne tilbys kontaktbetjent og ha adgang til å delta i arbeid, opplæring, program eller andre tiltak. Varetektsinnsatte med restriksjoner er særlig utsatt for skadevirkninger, og tiltak for denne gruppen skal prioriteres.

Når friomsorgen mottar en rettskraftig dom om samfunnsstraff, skal kartleggingsarbeid og utforming av gjennomføringsplan påbegynnes snarest mulig. Det skal tas utgangspunkt i domfeltes kriminalitet, dom og eventuelle vilkår satt av domstolen. Der det er foretatt en personundersøkelse i forkant av dom, bør også denne legges til grunn. Det bør gjøres en vurdering av behovet for forvaltningssamarbeid. Likeledes skal det vurderes om det er hensiktsmessig å nytte konfliktrådsmegling, særlig i forhold til barn og unge. Dette kan bidra til ansvarliggjøring av domfelte, økt evne til empati og selvforståelse, forsoning og styrking av nettverk. Det er derfor viktig at friomsorgen etablerer gode rutiner for samarbeid med konfliktrådene.

Bruk av samfunnsstraff vil ofte være egnet for unge lovbrytere som trenger en umiddelbart merkbar reaksjon med tydelige konsekvenser ved brudd. Samtidig gir samfunnsstraffen friomsorgen store muligheter til å tilpasse innholdet individuelt for den enkelte ungdom/lovbryter. Lov, forskrifter og retningslinjer gir friomsorgen føringer og fullmakter til hvordan samfunnsstraffen skal utformes og gjennomføres. Den forutsetter også stor kreativitet og faglig kompetanse hos friomsorgen i å sette i sammen straffens innhold med utgangspunkt i den enkelte unges kriminalitet, behov, ressurser, positive interesser og ønsker. Justisdepartementet forutsetter at det i den enkelte sak søkes nært samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner der hvor det synes å være naturlig for å sikre kravet om en merkbar reaksjon med et godt rehabiliterende innhold.

4.2 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.2.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Omorganiseringen av kriminalomsorgen

Regionadministrasjonene ble etablert 01.01.01. Regionene har ansvar for både administrasjon, økonomi og straffegjennomføring. Gjennom kontakt mellom regionene og departementet er det arbeidet med harmonisering av praksis og utvikling av samarbeid mellom regionene.

Det vektlegges at kriminalomsorgen skal ha en kostnadseffektiv og fleksibel organisasjon. Samarbeidet mellom regionene muliggjør hensiktsmessig bruk av plasser med ulikt sikkerhets- og kontrollnivå. Det er lagt særlig vekt på arbeidet med å jevne ut den ulike belastningen av soningskøen.

Kriminalomsorgen retter mye oppmerksomhet mot best mulig utnyttelse av tildelte ressurser. Sentrale virkemidler er streng utgiftskontroll, fleksibel bruk av tjenestemenn og streng vurdering av hvilke fravær som skal dekkes opp med vikarbruk. Ytterligere kostnadseffektivisering kan i hovedsak bare skje gjennom mer omfattende endringer i anstaltstruktur og organisering av bemanningen.

Personalpolitikk

Personalpolitikken er et viktig virkemiddel for å gjennomføre kriminalomsorgens prioriterte oppgaver. Grunnlaget for dette skapes ved at personalet har en god forståelse for kriminalomsorgens utfordringer, mål og oppgaver, ved en bevisst utvikling og bruk av personalet og gjennom gode arbeidsbetingelser og et godt arbeidsmiljø. Hensynet til likestilling, et godt og sikkert arbeidsmiljø, etikk, en livsfaseorientert personalpolitikk, god personalplanlegging og kompetanseutvikling, er derfor fortsatt sentrale elementer i personalpolitikken.

Det er et overordnet mål at kriminalomsorgen til enhver tid har nødvendig bemanning og kompetanse i forhold til oppgavene som skal utføres. De siste årene har det totalt sluttet ca. 100 fengselsbetjenter hvert år. Om lag halvparten av avgangen skyldes alderspensjon og uførepensjon. Det er tidkrevende og kostbart å utdanne en fengselsbetjent. For å få innsikt i sluttårsakene har departementet utviklet skjema og veiledning for sluttsamtaler i kriminalomsorgen. Dette er et virkemiddel for å videreutvikle kriminalomsorgen som en god arbeidsplass, beholde dyktige medarbeidere og øke rekrutteringen. Det er også et mål å rekruttere flere personer med flerkulturell bakgrunn.

Departementet foretar årlige beregninger av det forventede behov for nye fengselsbetjenter. To ganger pr. år foretas en kartlegging av antall stillinger/årsverk i kriminalomsorgen der det stilles krav om etatsutdanning og antall tilsatte med etatsutdanning. I beregningene av det fremtidige behov for etatsutdannet personell tas også hensyn til behov for flere tjenestemenn som følge av utvidelse av eksisterende fengsler, nybygg osv.

Det har de senere årene blitt utviklet en del verktøy på personalområdet, blant annet yrkesetiske retningslinjer, håndbok om etikk og moral, mal for internkontroll, informasjonshefte om hygiene og smittevern, retningslinjer for hygiene og smittevern, rutiner for oppfølging av sykemeldte, håndbok i krisehåndtering, forprosjekt om sykefravær og personalhåndbok for kriminalomsorgen. Dessuten utformer departementet en seniorpolitikk for kriminalomsorgen. Departementet vil være opptatt av resultatoppfølgingen på disse områdene i 2003.

Likestilling

De overordnede målene for likestillingsarbeidet i kriminalomsorgen er å øke antall kvinnelige ledere og drive holdningsendrende arbeid. Det sentrale likestillingsutvalget for kriminalomsorgen har de siste tre årene drevet et aktivt påvirkningsarbeid overfor ledere og tilsatte i fengsler. Utvalget har bl.a. kartlagt oppgavefordeling, kriterier for jobbtildeling/kompetansegivende arbeid, fungering i lederstillinger, motivasjonsarbeid og tilbakemeldinger, deltakelse i utvalg, styrer, råd osv. i forhold til kvinner og menn. I 2001 var 22 % av antall søkere til lederstillinger i kriminalomsorgen kvinner. Kvinnene utgjorde 31,6 % av totalt antall som ble tilsatt. Tilsvarende har man også sett tidligere år. Antall kvinnelige ledere i fengslene har økt med ett prosentpoeng hvert av de tre siste årene, fra 17 % i 1999 til 19 % i 2001. Blant ledere av friomsorgskontor og hybelhus er antall kvinner om lag 40 %. Arbeidet med å øke antall kvinnelige søkere til lederstillinger skal opprettholdes. En viktig forutsetning for dette er at det også i fremtiden tas opp tilnærmet like mange kvinner som menn på Fengselsskolen. Det målrettede arbeidet som drives ved det enkelte fengsel og friomsorgskontor skal likeledes opprettholdes og utvides. Det sentrale likestillingsutvalget vil fortsatt sette fokus på de overordnede målsettingene og veilede ytre etat i hvordan likestillingsfremmende tiltak kan omsettes i praksis.

Helse, miljø og sikkerhet

Hensynet til arbeidstakernes helse, velferd og sikkerhet skal prioriteres og integreres i alle ledd i virksomheten. Arbeidsgiveren har hovedansvaret for dette, og det skal inngå som et ledd i linjeledelsens primæroppgaver. Helse, miljø og sikkerhet ivaretas også av Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for kriminalomsorgen.

Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe med mandat å utrede årsaker og konsekvenser av vold og trusler på kort og lang sikt, og foreslå tiltak. Arbeidet skal ferdigstilles innen utgangen av 2002. Som et ledd i dette vil det blant annet bli utarbeidet en håndbok i oppfølging av hendelser der tilsatte har blitt utsatt for trusler og/eller vold.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Arbeid for å gjøre informasjon tilgjengelig for offentligheten med hjelp av IKT vil videreføres. Departementet vil også videreføre prosjekter knyttet til lønns- og personalsystem, intranett, internett og elektronisk journal, arkiv, saksbehandling, samt elektronisk samhandling straffesakskjeden. Arbeidet med å utnytte eksisterende fagsystemer mer effektivt vil fortsette. Straffegjennomføringsloven og tilhørende forskrifter i 2002 krever store endringer i etatens IT-systemer. Videreutvikling med nye funksjonaliteter og behandlingsregler fortsetter i 2003. Arbeidet med å innføre administrative og tekniske sikkerhetstiltak vil bli videreført. I arbeidet med å nedbygge soningskøen er det igangsatt et forarbeid med sikte på å utvikle en bookingmodul for bl.a. innkalling til straffegjennomføring og overvåkning av domsrestanser. Dette krever imidlertid en ny teknisk løsning i form av sentraliserte tjenester. Endringer i både organisasjonsstruktur og arbeidsoppgaver i Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) vil bli vurdert.

KSF vil utrede innsattes tilgang til IKT under soning. Skoleverkets ønske om internettbaserte lærekilder og undervisningsformer for de innsatte i skolesituasjon skaper sikkerhetsmessige utfordringer i forhold til den kommunikasjonskontroll de innsatte skal underlegges overfor omverdenen. KSF har iverksatt et prosjekt i samarbeid med Statens utdanningskontor i Hordaland og KITT for å komme frem til tekniske løsninger som tilfredsstiller de sikkerhetsmessige kravene i fengslene.

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

KRUS skal gjennom undervisning, utviklings- og rådgivningsarbeid, bibliotek- og dokumentasjonstjeneste, samt forsknings- og evalueringsoppdrag bidra til å sikre et høyt faglig nivå i kriminalomsorgen.

Etatsutdanningen er bygget opp som en toårig aspirantordning. Det første året består av praktisk og teoretisk opplæring, mens det andre året i hovedsak består av teoretisk opplæring. Aspirantene skal ha opplæring i grunnleggende kriminalomsorgsfaglige kunnskap, herunder opplæring i sikkerhet og kunnskap knyttet til kontaktbetjentoppgaver, fremtidsplaner og program. I 2003 vil det være om lag 147 aspiranter som gjennomfører teoriopplæringen. Videre foreslås tatt opp om lag 150 nye aspiranter i 2003 med oppstart i januar 2003. I tillegg er KRUS sitt budsjett styrket for å kunne ta opp om lag 25 aspiranter fra høsten 2003 for å dekke økt bemanningsbehov.

Fengselsskolen vil fortsette arbeidet med å rekruttere aspiranter med flerkulturell bakgrunn.

Etatsopplæringen for verksbetjenter vil bli videreført ved hjelp av bl.a. fleksible læringsformer.

I forbindelse med at Region sørvest har hatt undertall av etatsutdannet personell ved ny oppstart av Stavanger fengsel, ble det igangsatt grunnutdanning lokalt for 21 aspiranter i 2002. I tillegg til å avhjelpe situasjonen i regionen, er dette en utprøving av en utdanningsmodell som eventuelt kan videreføres ved senere lokal aspirantopplæring.

Det er også startet en spesialklasse med 28 aspiranter i forbindelse med at Vardåsen leir omgjøres til fengsel. Denne klassen vil være ferdig uteksaminert i juni 2003. Det er lagt inn midler på KRUS sitt budsjett for å dekke utgiftene til denne klassen og til en ekstra klasse høsten 2003.

Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett 2003 gi en beskrivelse av hvilke undervisningsopplegg kriminalomsorgen kan etablere i Kongsvinger fra høsten 2003. KRUS har tatt kontakt med Høgskolen i Hedmark for å undersøke hvilke muligheter som foreligger i forhold til ulike undervisningsopplegg som kan etableres på Kongsvinger.

Framtidig grunnutdanning

Som et ledd i arbeidet med å følge opp de forslag som ble lagt fram i St. meld. nr 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen nedsatte departementet en arbeidsgruppe til å vurdere Fengselsskolens faglige nivå og organisatoriske plassering.

Arbeidsgruppen har foretatt en bred gjennomgang av de senere års utvikling innen kriminalomsorgen og innen det utdanningspolitiske felt. Arbeidsgruppen foreslår at det etableres en toårig vekttallsbasert utdanning i det ordinære høgskolesystemet og at det faglige minimumskrav for å inneha lederstillinger i kriminalomsorgen settes til tre års relevant høgskoleutdanning.

Departementet vil innlede et arbeid for å etablere en høgskolebasert grunnutdanning.

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanningen skal gi oppdatering, fordypning og spesialisering, spesielt innenfor kommunikasjon, motivasjon, programvirksomhet, sikkerhetsarbeid og rusbekjempelse. Etter- og videreutdanningen omfatter tilsatte både i fengselsvesenet og friomsorgen.

For å ivareta etatens behov for økt kompetanse vil KRUS i større grad oppsøke tjenestestedene og ta i bruk fleksible opplæringsformer. KRUS vil tilby opplæringstiltak som er tilpasset regionenes behov.

Forskning og utvikling

KRUS skal gjennom forskning, evaluering og annet utviklingsarbeid skape ny kunnskap om kriminalomsorgens faglige og organisatoriske utfordringer. Kunnskapene skal formidles i opplæringssammenheng, til brukerne i kriminalomsorgen og andre fagmiljøer. KRUS skal bidra til å sikre kvaliteten på kriminalomsorgens arbeid med innsatte/domfelte, ved oppfølging av prosessevaluering av igangsatte tiltak. KRUS skal følge opp med evaluering av rustiltak og §12-ordningen som foreslås utvidet.

I forbindelse med innføringen av samfunnsstraffen og etableringen av forvaringsordningen, skal KRUS følge dette arbeidet og foreta prosessevalueringer av begge nyetableringene.

Oppfølging av prosjektet «Raskere saksbehandling»

Etter tilrådinger fra prosjektet «Raskere saksbehandling» vurderer departementet å overføre oppgaver knyttet til domsadministrasjon fra politiet til kriminalomsorgen. Det vurderes å overføre ansvaret for soningsinnkallinger ved ubetingede dommer for fengselsstraff og samfunnsstraff. En oppgaveoverføring vil kunne bidra til å frigjøre ressurser i politi og påtalemyndighet, men forutsetter samtidig en ressurstilførsel til kriminalomsorgens regionkontorer og lokale enheter.

Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

1 493 901

1 455 910

1 570 654

21

Spesielle driftsutgifter

40 492

44 098

46 718

30

Nybygg - Tromsø kretsfengsel , kan overføres

547

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

48 602

46 852

60 998

70

Tilskudd

5 282

8 555

8 889

71

Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator

3 373

72

Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende

450

Sum kap. 430

1 592 647

1 555 415

1 687 259

1 Innledning

Etter ikrafttredelsen av straffegjennomføringsloven erstatter Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) det tidligere fengselsstyret og ledelsen av friomsorgen. KSF har ansvaret både for den faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen. På bakgrunn av dette er kapittelbetegnelsen endret til kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære driftsutgifter (lønn, varer og tjenester) i kriminalomsorgen. Bemanningen i kriminalomsorgen pr. 01.03.2002 utgjorde 2 936 årsverk, mens bemanningen i kriminalomsorgens IT-tjeneste utgjorde 18 årsverk. Dette er en økning på 23 årsverk sammenlignet med 01.03.2001. Dekning av de ordinære utgiftene til årsverkene tilknyttet KSF bevilges under kap. 400 Justisdepartementet, post 01.

Posten dekker videre utgifter til maskiner og utstyr, kontorutgifter, personalavhengige kostnader, daglig drift og vedlikehold av bygg og anlegg i fengslene, programvirksomhet, aktiviseringstiltak og godtgjørelser til innsatte samt utgifter knyttet til kosthold for de innsatte.

Posten dekker også statlig delbetaling, tilsvarende egenandelen for kommunale klienter, til oppholdsutgiftene forbundet med overføring av innsatte til institusjoner i henhold til straffegjennomføringsloven § 12.

Bevilgningen på posten er foreslått styrket med 37,4 mill. kr for å dekke helårsvirkningen av merutgiftene til drift ved nye Kongsvinger fengsel, gjøre promilleprogrammet landsdekkende, øke bruken av overføring til institusjon for domfelte med rusproblemer (§ 12-soning) og styrke tilbudet til voldskriminelle. I tillegg er bevilgningen under posten justert med mindre beløp for å opprettholde aktivitetsnivået i arbeidsdriften og som følge av at det er overført midler til kap. 432 KRUS for å dekke merutgiftene i 2003 i forbindelse med klassen på 21 aspiranter som ble tatt opp i Region Sørvest i 2002. Det er overført 1 mill. kr fra Sosialdepartementets budsjett til kap. 430 i forbindelse med at at ansvaret for å refundere utgifter til forvaringsdømte med psykisk utviklingshemming skal overføres til Justisdepartementet fra 01.07.2003.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter arbeidsdriftens utgifter til materialer, rutinemessig utskifting av mindre maskiner og utstyr, kursing av tilsatte rettet spesifikt mot hjelpemidler brukt i arbeidsdriften, samt vedlikehold og drift av maskinparken. I bevilgningen inngår også arbeidspenger til de innsatte.

Posten er oppjustert noe som følge av forventninger om økt aktivitetsnivå i arbeidsdriften.

Post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen under denne posten omfatter større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider. Enkelte mindre bygg kan også dekkes over denne posten. Posten skal videre dekke mindre utvidelser, ominnredninger og heving av standard på eksisterende bygg. Posten omfatter også bevilgning til IT-løsninger, maskiner og teknisk utstyr til arbeidsdriften, annet utstyr til fengslene og innkjøp av kjøretøy.

Bevilgningen på posten foreslås styrket med 13,6 mill. kroner til engangsinvesteringer ved Tromsø fengsel.

Post 70 Tilskudd

Post 70 Tilskudd, post 71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator og post 72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende ble i St. prp. nr 1 (2001-2002) slått sammen til post 70 Tilskudd. Justisdepartementet er i ferd med å gjennomgå saksbehandlingsrutinene for tildeling av midler under post 70. Departementet vil komme tilbake til dette.

Posten dekker bl.a. Norges tilskudd til Nordisk samarbeidsråd for kriminologi og mindre tilskudd til frivillige organisasjoner hvor hoveddelen av organisasjonens aktiviteter finansieres fra andre kilder. Det forutsettes at mottakerens virksomhet støtter opp om kriminalomsorgens generelle målsettinger. Ved driftsstøtte bør tilskuddet som hovedregel utgjøre mindre enn 50 % av organisasjonens årlige driftsbudsjett. Ved prosjektstøtte kan finansieringsandelen være høyere enn 50 %.

Posten dekker videre støtte til Elevator for mottak av innsatte etter straffegjennomføringsloven § 12. I 2003 er tilskuddet på 4,0 mill. kroner. Tilskuddet gjør det mulig å reservere inntil 20 plasser ved institusjonen.

Regnskap for virksomheten (1000 kr)

Salgsinntekter

86 318

Andre inntekter

23 178

Driftsinntekter

109 496

Driftsresultat

759

Årets resultat

1 523

Institusjonen mottok 58 innsatte i behandlingssituasjon i løpet av 2001, hvilket ga et belegg på 88 % mot 73 % i 2000. 87 % av de ordinært løslatte hadde et arbeids- eller skoletilbud å gå til på løslatelsestidspunktet, hvorav 20 % gikk til arbeid på det åpne arbeidsmarkedet.

Posten dekker også tilskudd til Foreningen for fangers pårørende som i 2003 foreslås å utgjøre 0,692 mill. kr.

Det foreslås å bevilge 0,5 mill. kr i tilskudd til organisasjonen Livet etter soning i 2003.

Kap. 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Arbeidsdriftens inntekter

38 591

40 631

42 877

03

Andre inntekter

20 150

8 362

8 008

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

2 642

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

11 399

17

Refusjon lærlinger

75

18

Refusjon av sykepenger

56 738

Sum kap. 3430

129 595

48 993

50 885

1 Postomtale

Post 02 Arbeidsdriftens inntekter

Posten omfatter inntekter fra salg av arbeidsdriftens produksjon. Bevilgningsforslaget er oppjustert noe på bakgrunn av forventet utvikling.

Post 03 Andre inntekter

Posten omfatter bl.a. tjenestemennenes andel av uniformsutgiftene, leieinntekter for tjeneste- og leieboliger, refundert kost og husleie samt klientavhengige driftstilskudd til hybelhusene. Posten er nedjustert noe som følge av forventet utvikling.

Som følge av usikkerhet knyttet til inntekter av salg av eiendom foreslås det at Justisdepartementet i 2003 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3430, post 03, jf forslag til vedtak.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

92 716

108 047

130 478

Sum kap. 432

92 716

108 047

130 478

1 Innledning

Bevilgningen under posten vil bli stilt til rådighet for Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønnsutgifter til skolens personale, lønn til aspiranter og drifts- og husleieutgifter vedrørende skolebygningen. Bemanningen ved KRUS utgjorde 335 årsverk pr. 01.03.2002, inkludert aspirantene som inngår i den toårige aspirantordningen. Dette er en økning på 65 årsverk sammenlignet med pr. 01.03.2001. Økningen skyldes i hovedsak økning i antall aspiranter.

Posten omfatter også bevilgning til inventar og utstyr i skoleseksjonen og i kontorene, aspirantenes opphold, reiser og uniformseffekter samt ulike kurs til spesialstillinger innen kriminalomsorgen.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 13,7 mill. kr for å dekke merutgiftene i 2003 som følge av ekstraopptaket av aspiranter i Region sørvest og nye Kongsvinger fengsel i 2002, og for å dekke et ekstra opptak av om lag 25 aspiranter fra høsten 2003.

Kap. 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

03

Andre inntekter

979

365

379

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

320

18

Refusjon av sykepenger

297

Sum kap. 3432

1 596

365

379

1 Postomtale

Post 03 Andre inntekter

Posten omfatter bl.a. de tilsattes andel av uniformsutgiftene.

Programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Driftsutgifter

6 680 793

6 722 335

7 098 454

5,6

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

244 643

70-89

Overføringer til private

1 210

8 012

8 246

2,9

Sum kategori 06.40

6 926 645

6 730 347

7 106 700

5,6

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)

5 551 329

5 380 623

5 685 464

5,7

441

Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)

1 126 957

1 098 666

1 152 572

4,9

442

Politihøgskolen (jf. kap. 3442)

161 791

161 234

169 932

5,4

443

Oppfølging av innsynsloven

5 883

7 112

7 467

5,0

445

Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)

67 746

74 518

82 225

10,3

446

Den militære påtalemyndighet (jf. kap. 3446)

3 895

4 365

4 548

4,2

447

Politiberedskap

5 028

448

Grensekommissæren

4 017

3 829

4 492

17,3

Sum kategori 06.40

6 926 645

6 730 347

7 106 700

5,6

1 Innledning

1.1 Organisering

Kategorien omfatter i hovedsak de etater og virksomheter som skal sikre lov, orden og trygghet i samfunnet, forebygge straffbare handlinger og sørge for straffeforfølging av de som gjør seg skyldige i straffbare handlinger.

1.1.1 Politi- og lensmannsetaten

Den sentrale politiledelsen

Justisdepartementet og Politidirektoratet utgjør den sentrale politiledelsen. I straffesaksbehandlingen er politiet faglig underlagt riksadvokaten og statsadvokatene. Justisdepartementet utgjør den øverste ledelsen av politiet, og har etatsstyringen av Politidirektoratet, den høyere påtalemyndighet, generaladvokaten og Politiets sikkerhetstjeneste.

Politidirektoratet, som del av den sentrale politiledelsen, er et forvaltningsorgan underlagt Justisdepartementet. Direktoratet er departementets utøvende organ når det gjelder planlegging, iverksetting og koordinering av sentrale kriminalpolitiske tiltak innenfor politiets virksomhet. Politidirektoratet har også et sentralt ansvar for etatsstyringen av politi- og lensmannsetaten, og ivaretar viktige oppgaver innen internasjonalt politisamarbeid.

Politidistriktene og særorganene

Politiet er fra og med 2002 inndelt i 27 politidistrikter med en politimester som leder for hvert distrikt. Distriktene er igjen inndelt i funksjonelle og geografiske driftsenheter. Innenfor forskjellige fagfelt er det opprettet ulike regionale ordninger. Landets to hovedredningssentraler og sivilforsvarskretsene ledes av politimestrene i de aktuelle regioner/distrikter.

Politiet har følgende særorgan:

  • Kriminalpolitisentralen (KRIPOS)

  • Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

  • Utrykningspolitiet (UP)

  • Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)

  • Politiets datatjeneste (PD)

  • Politihøgskolen (PHS)

  • Politiets materielltjeneste (PMT)

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er administrativt og faglig underlagt Justisdepartementet. De øvrige særorganene er administrativt og faglig underlagt Politidirektoratet. ØKOKRIM er i tillegg et statsadvokatembete, og er derfor i straffesaksbehandlingen underlagt riksadvokaten.

Den høyere påtalemyndighet

Riksadvokaten er øverste påtalemyndighet. Han har det faglige ansvaret for straffesaksbehandlingen og er i slike spørsmål bare underlagt Kongen i statsråd. Regionalt består den høyere påtalemyndighet av ti statsadvokatembeter. ØKOKRIM er både et sentralt politiorgan og et statsadvokatembete som innenfor sitt saksområde har påtalekompetanse i hele landet. I administrative spørsmål er den høyere påtalemyndighet underlagt Justisdepartementet.

Generaladvokaten

Generaladvokaten leder den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Han har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet. Generaladvokaten er underlagt Riksadvokaten i påtalemessige spørsmål, men er administrativt underlagt Justisdepartementet.

Grensekommissæren

Grensekommissæren skal ivareta forskjellige oppgaver i relasjon til grenseregimeavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter på grensen. Grensekommissæren er underlagt Politidirektoratet.

2 Hovedutfordringer

2.1 Skape trygghet

Gjennom synlighet, tilstedeværelse og tilgjengelighet skaper politiet trygghet i lokalmiljøet. God publikumskontakt og en effektiv straffeforfølging virker også tillitsskapende.

Når straffbare handlinger oppklares og gjerningspersoner straffes, oppnås tillit og troverdighet til politiets og påtalemyndighetens arbeid og samfunnsrolle.

2.2 Bekjempe kriminaliteten

Hovedmålet for politiet og påtalemyndigheten er å bidra til å redusere kriminaliteten. For å oppnå dette følges to hovedstrategier: Generelle forebyggende tiltak for å hindre kriminalitet (synlig, tilstedeværende polititjeneste og tradisjonelt holdningsskapende arbeid) og straffesaksbehandling. Gjennom de allmennpreventive virkninger skal straffeforfølgingen bidra til at andre avstår fra kriminalitet. De individualpreventive virkninger av straffen tar sikte på å hindre at lovbrytere faller tilbake til ny kriminalitet. Straffeforfølgingen gir troverdighet til den del av det generelle forebyggende arbeid som består i holdningspåvirkning.

Et alvorlig trekk ved kriminalitetsutviklingen er økt bruk av trusler og bruk av vold mot vitner, ofre og aktører i straffesakskjeden. Disse utviklingstrekk sammen med den organiserte kriminaliteten og økt mulighet for terrorrelatert kriminalitet, stiller politiet og rettsstaten overfor nye utfordringer både nasjonalt og internasjonalt.

Bekjempelse av organisert kriminalitet og kriminalitet knyttet til terror er avhengig av et tett internasjonalt samarbeid.

2.3 Høyere tempo i straffesakskjeden

Justisdepartementet viderefører arbeidet for å effektivisere straffesaksbehandlingen. Selv om saksbehandlingstiden er på vei ned, er den for lang i de fleste politidistrikter. Saksbehandlingstiden kan reduseres ytterligere, men uten at dette skal gå ut over oppklaring eller kvalitet. Politidistriktene skal videre korte ned saksbehandlingstiden fra rettskraftig dom til saken oversendes kriminalomsorgen for fullbyrdelse. Det vises til omtalen under pkt. 4.1.1 om at det er stilt særskilte krav til saksbehandlingstid i voldssaker og for saker med unge lovbrytere.

2.4 Gjennomføre vedtatte organisasjonsendringer - «Politireform 2000»

Hovedmålene med «Politireform 2000» er å få en politi- og lensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminalitet, er mer tjenesteytende og publikumsorientert og som arbeider mer kostnadseffektivt. Bedre styring, ledelse og kompetanse vil øke etatens evne til å bekjempe kriminaliteten. Sentralt her er at flere politistillinger frigjøres til politioperativt arbeid. Det vises til nærmere omtale av politireformen under kapittel 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten.

2.5 Rask og effektiv uttransportering av asylsøkere som har fått avslag på asylsøknad

Antall asylsøkere har økt sterkt de senere år. Omfanget at uttransporteringer av asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden og som ikke returnerer frivillig, har også økt. Effektive og gode rutiner i politiet er derfor påkrevet. I nært samarbeid med utlendingsmyndighetene er det iverksatt flere tiltak som har til hensikt å effektivisere arbeidet. Det arbeides særlig med tiltak som kan bedre politiets mulighet til å identifisere utlendinger, slik at vedkommende lands myndigheter kan utstede reisedokumenter for retur til det aktuelle landet. Høyest prioritet gis uttransportering av kriminelle asylsøkere.

3 Hovedmål og delmål

Det vises til Justisdepartementets målstruktur i hovedinnledningen. Nedenfor følger en beskrivelse av de hovedmål og delmål som er relevante for politiet og påtalemyndigheten.

Hovedmål

Delmål

Redusert kriminalitet

  1. Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølgning

  2. Styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet

  3. En moderne, effektiv og velfungerende overvåkingstjeneste

God og effektiv konfliktløsning og -forebygging

  1. Styrke og utvikle alternative konfliktløsningsordninger

Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

  1. Styrke kriminalitetsofrenes stilling

  2. Sikre rettssikkerheten under etterforskning og i straffesaker

  3. Bekjempe rasisme og etnisk diskriminering

En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

  1. Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

  2. Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

I 2001 ble det anmeldt 444 395 lovbrudd (kilde: SSB). Dette er en nedgang på 2 % i forhold til året før.

Statistikken viser en svak økning i voldskriminaliteten på litt over 2 %. Det er den mindre grove voldskriminaliteten, som legemsfornærmelse og trusler samt tvang og frihetsberøvelse som dominerer. De grovere former for vold har gått noe ned siste år.

Narkotikaforbrytelsene økte med 11 % i forhold til året før. Fra 2000 til 2001 er det særlig overtredelser av narkotikabestemmelsene i straffeloven som har økt mest.

Etter en sterk økning i antall simple tyverier de senere år, registreres en nedgang i 2001. Antall grove tyverier går fortsatt ned. Det vises også til nærmere omtale av kriminalitetsutviklingen i proposisjonens hovedinnledning.

4.1.1 Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging

En mer effektiv straffeforfølging, som samtidig ivaretar hensynet til rettssikkerheten, vil også i 2003 være en hovedutfordring, selv om resultatene for 2001 viser at saksbehandlingstiden fortsetter å gå ned.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i politi- og lensmannsetaten for oppklarte forbrytelser:

År

1998

1999

2000

2001

Saksbehandlingstid i dager

199

198

176

166

Kilde: STRASAK

Departementet vil fortsette arbeidet for å effektivisere straffesaksbehandlingen med ulike tiltak knyttet til saksbehandlingsrutiner, kompetanseutvikling, elektroniske støttesystemer og nedbygging av restanser uten at dette skal gå på bekostning av oppklaring og kvalitet.

Antall restanser (ikke påtaleavgjorte saker) ved politidistriktene har gått betydelig ned de senere år. Fra 1999 til 2001 har restansene blitt redusert fra 131 953 i 1999 til 98 733 saker i 2001. Når det gjelder antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 12 måneder, kan en registrere en nedgang fra 14 579 i 1999 til 7 999 i 2001.

I budsjettproposisjonen for 2002 fastsatte regjeringen konkrete resultatmål for saksbehandlingstiden i visse voldssaker (saker som gjelder legemsbeskadigelse eller legemsfornærmelse med skadefølge) og saker mot personer som var under 18 år på det tidspunkt handlingen ble begått. I voldssakene var målet 90 dager regnet fra anmeldelsen ble registrert til påtaleavgjørelsen i politiet. For saker med unge lovbrytere var målet 6 uker, regnet fra gjerningspersonen fikk status som mistenkt og frem til positiv påtaleavgjørelse treffes i politiet. Tilsvarende mål var tidligere fastsatt i riksadvokatens rundskriv nr. 1/2001 med virkning fra og med annet halvår 2001.

I 2001 var resultatutviklingen god for de voldssaker målet gjelder, selv om det ved årsskiftet fortsatt var et stykke igjen til en saksbehandlingstid på 90 dager. Saksbehandlingstiden for legemsfornærmelser med skadefølge ble redusert fra 233 dager i 2000 til 140 dager i annet halvår 2001, dvs. med hele 93 dager. For legemsbeskadigelser var saksbehandlingstiden 192 dager i 2000 og 156 dager i annet halvår 2001, dvs. en nedgang på 36 dager.

I arbeidet med å sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging legges følgende sentrale resultatmål til grunn:

  • Straffesaksbehandlingen skal holde høy kvalitet

  • Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for påtaleavgjorte saker i politi- og lensmannsetaten skal reduseres

  • I saker som gjelder legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse (straffeloven §§ 228 annet ledd og 229), skal saksbehandlingstiden ikke overstige 90 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til det

  • I saker mot personer som var under 18 år på handlingstiden, skal saksbehandlingstiden ikke overstige 6 uker fra gjerningspersonen fikk status som siktet til positiv påtaleavgjørelse i politiet, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til det

  • Oppklaringsprosenten for forbrytelser skal i 2003 minst ligge på samme nivå som i 2002.

De konkrete resultatmålene for øvrige sakstyper fastsettes i styringsdialogen mellom Politidirektotatet og politidistriktene. Politidirektoratet og riksadvokaten samarbeider om de sentrale mål, og de lokale mål for det enkelte distrikt fastsettes i dialog mellom politimesteren, statsadvokaten og Politidirektoratet.

I den høyere påtalemyndighet skal det være truffet påtalevedtak i 90 % av påtale- og klagesakene innen 30 dager.

4.1.2 Styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet

For å styrke den forebyggende innsatsen har Politidirektoratet utarbeidet en helhetlig strategiplan for politiets forebyggende arbeid for perioden 2002-2005. En særlig styrke med planen er at den ikke bare fokuserer på forebygging som metode, men også på sentrale forutsetninger for at strategien skal gi resultater. Det vil for eksempel si forutsetninger som lederforankring på alle nivåer, forankring i planverket og en organisatorisk forankring. Videre vektlegges kompetansebyggende tiltak både innen ledelse og organisasjonsutvikling i tillegg til utdanning innen forebygging og problemorientert politiarbeid.

Når det gjelder forebyggende metode bygger strategiplanen på to sentrale forutsetninger. Den ene er i større grad å rette fokus mot årsakene til at kriminalitet oppstår framfor å behandle symptomer. Den andre er samspillet med publikum og andre offentlige myndigheter som har et medansvar. Det betyr at både metoder for problemorientert politiarbeid og SLT-modellen for tverretatlig samarbeid inngår som sentrale elementer i strategiplanen.

Barne- og ungdomskriminalitet

Innsats overfor barn og unge skal prioriteres. Samarbeidet mellom politi og kommunale sektorer skal videreutvikles. Den generelle innsatsen for å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet skal styrkes og videreutvikles i henhold til St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Det vises også til Ot.prp. nr. 106 (2001-2002) Om lov om endringer i straffeprosessloven og politiloven med mer (lovtiltak mot barne og ungdomskriminalitet).

Voldskriminalitet

Arbeidet for å redusere voldskriminaliteten skal intensiveres. Det skal rettes særlig oppmerksomhet mot vold i nære relasjoner (familievold), også fordi forskning viser at barn som vokser opp i familier der det utøves vold utsettes for store belastninger som bl.a. fører til en høyere risiko for at de skal utøve vold eller bli eksponert for vold. Regjeringens handlingsplan «Vold mot kvinner» består av 20 tiltak som skal gjennomføres i perioden 2000-2003. Tiltakene i planen skal bidra til at situasjonen for ofre for vold og overgrep i hjemmet blir bedre. Politiet skal bestrebe seg på å gjennomføre en rask og effektiv etterforskning, bruke tvangsmidler målrettet, foreta en rask planmessig avgjørelse og bidra til en hurtig iretteføring. Ved anmeldelse eller melding om familievold skal politiet vurdere bruk av beskyttelsestiltak og sørge for at ofre settes i kontakt med etater, institusjoner og organisasjoner som kan tilby hjelp. Kompetansen skal økes og det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet skal styrkes når det gjelder arbeidet mot vold, spesielt mot kvinner. Flere av tiltakene i handlingsplanen «Vold mot kvinner» går ut i 2002. Justisdepartementet vil, i samarbeid med Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet utarbeide en ny handlingsplan om vold mot kvinner, som tar sikte på å inkludere tiltak for å bekjempe voldsformene tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og handel med kvinner for seksuell utnyttelse. Andre områder som bør omfattes er tiltak for å styrke behandlingstilbudet til menn med voldsproblematikk, tiltak rettet mot barn som er vitne til vold i familiene, fortsatt styrking av hjelpetilbudet til kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, samt tiltak rettet mot rettsapparatets håndtering av vold og overgrep mot kvinner.

Arbeidet mot de kriminelle gjengene er viktig. For å hindre at personer som er dømt for kriminalitet begår nye straffbare handlinger mellom dom og soning, skal disse prioriteres i soningskøen.

Departementet ser med bekymring på kriminalitetsutviklingen når det gjelder ekstreme grupperinger og rasistisk motivert vold. Det skal settes i verk tverretatlige tiltak for å hindre rekruttering til miljøene. Det må reageres hurtig og med tilstrekkelig autoritet overfor alle lovbrudd som begås i miljøet.

En bedret oversikt og kontroll over skytevåpen vil kunne bidra til at politiet har større mulighet til å forhindre at uegnete personer skaffer seg våpen. Et ledd i dette arbeidet er å gjennomføre et nasjonalt våpenamnesti innen utgangen av 2003 for å skaffe oversikt over uregistrerte våpen. Et nasjonalt våpenregister er under etablering og vil være operativt i 2003. Et slikt sentralt edb-basert våpenregister vil danne basis for gjennomføringen av et nasjonalt våpenamnesti.

I forbindelse med våpenamnestiet vil det også bli foretatt en etterregistrering av hagler som er lovlig ervervet før 01.10.1990.

Med den tendens til økt bruk av våpen i kriminelle sammenhenger, er det nødvendig med tilstrekkelige virkemidler for å forebygge slik kriminalitet og øke publikums trygghet på offentlige steder. Straffeskjerpelse for brudd på knivforbud, straffeskjerpelse i våpenloven, utvidet visitasjonsadgang og forbud mot å ha med skytevåpen på offentlig sted, er vedtatt.

Stortinget har fattet vedtak til lov om endringer i straffeloven og politiloven (tiltak mot ulovlig bruk av kniv og skytevåpen). Loven ble sanksjonert i statsråd 28.06.2002, med ikrafttredelse straks. Dette gjelder for det første endringer i politiloven for å utvide adgangen til visitasjon etter våpen. For det annet gjelder det endringer i straffeloven, blant annet økning av strafferammen for den som bærer kniv på offentlig sted.

Narkotikakriminalitet

Det er viktig at politiet bidrar i arbeidet mot at Norge blir et attraktivt land for produksjon, innførsel og omsetning av narkotika. Narkotikakriminalitet utgjør ca. 10 % av alle anmeldte lovbrudd. Fra 1996 til 2001 er antallet anmeldelser mer enn fordoblet og fra 2000 til 2001 steg antallet anmeldte narkotikaforbrytelser med ca. 10 %. Antall anmeldte grove narkotikaforbrytelser steg i samme periode med ca. 20 %.

Det har vært en økning i beslag av narkotiske stoffer gjennom hele 1990-tallet. Undersøkelser viser at andelen unge som har misbrukt ulike narkotiske stoffer har vært økende de siste årene. Nye narkotiske stoffer introduseres. Det avdekkes nye misbruksmønstre blant ungdom.

En restriktiv narkotikapolitikk skal videreføres. For politiet skal hovedoppgaven være å satse både på forebyggende tiltak overfor barn og unge for å motvirke rekruttering til rusmisbruk, spesielt narkotika, samt avdekking og etterforsking av personer som står bak narkotikaomsetning. Det forebyggende arbeidet skal styrkes i samsvar med Regjeringens satsing på tiltak for barn og unge, slik det framgår av Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelbruk. Politiet skal bidra i vesentlig grad til å hindre nyrekruttering ved forebyggende tiltak og gjennom aksjoner og kontroll på steder og i miljøer der slikt misbruk erfaringsmessig forekommer hyppig. Spesielt skal politiet, i samarbeid med andre statlige og kommunale myndigheter, i et planmessig opplegg rette innsatsen mot større, åpne ansamlinger av tyngre narkotikamisbrukere med sikte på at misbrukerne kan komme inn i behandling eller andre omsorgstiltak. Politiet skal også rette en aktiv innsats mot slike miljøer, fordi åpne ansamlinger også i særlig grad medfører nyrekruttering til misbruk og åpen omsetning. Særskilte utfordringer i denne sammenheng er knyttet til en samordnet innsats overfor det såkalte «Plata»- miljøet i Oslo mellom politiet og kommunale organer med sikte på å bryte opp miljøet der og iverksette koordinerte tiltak overfor rusmiddelmisbrukerne.

Handlingsplanen framhever spesielt tiltak for å hindre barn og unges rekruttering til misbruk, særskilt til miljøer med narkotika. Å hindre at barn og unge debuterer tidlig med rusmidler skal stå sentralt i den forebyggende innsatsen. Ikke minst er det nødvendig at politiet prioriterer tiltak mot bruk av de nyere rusmidlene som extacy og såkalte designerdrugs. Tverretatlig samarbeid er nødvendig og også i denne sammenhengen er det nødvendig å trekke på de gode erfaringene man har med modellen for samordning av lokale tiltak (SLT-modellen) på nasjonalt nivå.

For å forebygge rusmiddelbruk blant unge er det viktig å hindre at unge under 18 år bruker alkohol. Politiet skal i sin forebyggende virksomhet bl.a. søke samarbeid med kommunale kontrollorganer med sikte på felles kontroller ved skjenkesteder for å hindre salg til mindreårige. Kontrollen med brudd på skjenkereglene og med salg av øl i butikkene må styrkes og sanksjoneres.

For å hindre rekruttering til narkotikamisbruk skal politiet ha møte med alle foreldre til elever i løpet av ungdomsskolen om narkotikatruslene og foreldrenes ansvar. Det er derfor nødvendig å satse på informasjon og holdningsarbeid i et tverretatlig samarbeid, spesielt innrettet mot skoleelever.

Politidirektoratet utarbeider denne høsten i samråd med riksadvokaten, en særskilt handlingsplan for 2002-2007 for politiets bekjempelse av narkotika.

Seksualforbrytelser

I 2001 utgjorde seksuallovbrudd 0,7 % av samtlige anmeldte lovbrudd. Det ble i 2001 registrert 3 292 anmeldelser mot 2 999 i 2000, en økning på 10 %. Statistikken viser en klar økning i antall registrerte anmeldelser av voldtekter sammenlignet med tidligere år, en økning som antas å ha sammenheng med det utvidede voldtektsbegrepet i ny lov om seksualforbrytelser. Tar vi høyde for det utvidede voldtektsbegrepet - ved å se på utviklingen samlet for voldtekt, seksuell omgang med bevisstløs og seksuell omgang med trusler og lignende - ser vi imidlertid en nedgang på 7 % (fra 703 til 654) i antall anmeldelser i 2001, sammenlignet med året før.

En arbeidsgruppe nedsatt av riksadvokaten har tidligere gjennomgått politiets og påtalemyndighetens behandling av voldtektssaker. Tiltak foreslått i rapporten er i stor grad gjennomført.

Politidirektoratet har fått i oppdrag å følge opp St.meld. nr. 52 Etterforskning av overgrep mot barn, jf. Innst. S. nr. 76 (2001-2002). Som følge av dette har KRIPOS, i tillegg til interne omdisponeringer for å styrke arbeidet, etablert en hospiteringsordning. Arbeidet mot barneporno skal særlig følges opp.

Organisert og grenseoverskridende kriminalitet

Grov organisert kriminalitet er ofte grensekryssende. Utviklingen internasjonalt går i retning av økende aktiviteter innenfor kriminelle nettverk. Nettverkene er fleksible med hensyn til type aktiviteter og tilpasses de områdene som gir størst profitt. Sammenvevingen av kriminell og lovlig virksomhet øker. I dette bildet hører også virksomhet som tilsynelatende drives lovlig, men som bidrar med å finansiere terroristvirksomhet i utlandet. Dette medfører at finansiell etterforskning vil være et helt sentralt element i politiets kamp mot organisert kriminalitet.

Politidirektoratet har sammen med riksadvokaten et sentralt ansvar for koordinering av politiets innsats i forhold til bekjempelse av organisert kriminalitet. Den organiserte kriminaliteten stiller spesielle krav til samordning og kompetanse.

Politidirektoratet skal samordne Norges deltagelse i internasjonalt politisamarbeid for å sikre en målrettet bekjempelse av internasjonal og grenseoverskridende kriminalitet.

Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) er etablert med representanter fra Politidirektoratet, den høyere påtalemyndighet, politimestrene, ØKOKRIM, KRIPOS og Oslo politidistrikt. Politidirektoratet er sekretariat, forbereder og følger opp saker for ROK. Rådet tilrettelegger konkrete etterforskningsprosjekter med lokal påtalemessig styring og tildeler etterretnings- og etterforskningsressurser fra ØKOKRIM, KRIPOS og Oslo politidistrikt. Det prioriteres saker som er særskilt alvorlig eller omfattende innen områdene narkotikakriminalitet, illegal sprit- og tobakkinnførsel samt omsetning, organiserte ran, organisert menneskesmugling, handel med kvinner og barn (trafficking), organisert vinningskriminalitet og andre saksområder etter riksadvokatens og politidirektørens bestemmelser. Gjennom etableringen av ROK har politidistriktene fått en mulighet til å prioritere den ikke anmeldte kriminaliteten og å arbeide mer proaktivt. Det har også ført til økt samhandling mellom politidistriktene og særorganene. I 2001 ble 149 personer pågrepet/siktet i saker som ROK hadde initiert. Videre ble det beslaglagt 3,3 mill. kr kontanter og verdier til 9,5 mill. kr heftet i bolig, bil, båt smykker etc. Det er også gjort betydelige beslag innen narkotika, sprit og våpen.

Høsten 2001 ble det opprettet et prosjekt - Catch - for å bekjempe bakmennene i alvorlig narkotikakriminalitet, smugling og tilhørende hvitvasking av penger. Faglig ligger prosjektet under ROK, som avgjør hvilke saker som skal behandles innenfor prosjektet. Catch ligger administrativt under Politidirektoratet. Prosjektet disponerer ca. 30 årsverk hentet fra KRIPOS, ØKOKRIM og Oslo politidistrikt. Catch har allerede vist gode resultater. I forskjellige sakskomplekser er til sammen 22 personer siktet og det er tatt beslag i verdier for ca. 9 mill. kr. Bakmennene i innførsel av større mengder heroin er tatt. Likeledes er bakmenn i et nettverk, som har stått for innførsel av meget store kvanta sprit fra Spania, siktet. I Catch pågår det flere store prosjekter rettet mot målgruppen for prosjektet. Det er etablert et nært samarbeid med norske og utenlandske politienheter. Det viktige arbeidet i ROK og Catch skal videreføres i 2003.

Politiet må ha sterkt fokus på bruk av nye etterforskningsmetoder, som for eksempel kommunikasjonskontroll, hemmelig ransaking og anonym vitneførsel. Det er viktig å vinne ytterligere erfaringer ved bruk av disse straffeprossessuelle virkemidlene. Politiet må fortsatt ha et særlig fokus rettet mot MC-relatert kriminalitet.

Menneskesmugling betraktes som en del av den organiserte kriminaliteten. Politidirektoratet koordinerer et prosjekt for å øke kontrollvirksomheten i de grensenære områdene.

Det er viktig å etablere gode samarbeidsstrukturer med EU på justis- og innenriksområdet. Norsk politi skal fortsatt delta aktivt i Schengen-samarbeidet og i Europols virksomhet, samt det bilaterale samarbeidet på ulike fagfelt. Departementet tar sikte på at Norge skal inngå en samarbeidsavtale med Eurojust, som er et nyopprettet EU-organ for påtalemessig samarbeid. Riksadvokaten har også innledet samarbeid med The European Judicial Network (EJN), som er et nettverk av kontaktpunkter i EU-landene.

Økonomisk kriminalitet

På landsbasis utgjorde økonomisk kriminalitet 1,9 % av samtlige anmeldte lovbrudd i 2001. For perioden 1997-2001 viser statistikken en økning på 15 %. Samme statistikk viser imidlertid en nedgang fra 8 850 anmeldelser i 2000 til 8 595 i 2001, dvs en nedgang på 3 %. Tallmessig er det underslag, bedragerier og skattelovbrudd som dominerer.

Bekjempelsen av økonomisk kriminalitet må videreføres og styrkes. ØKOKRIM vil fremdeles ha det overordnede ansvar for å bekjempe alvorlig økonomisk kriminalitet. Når det gjelder politidistriktene må arbeidet med økonomisk kriminalitet tilrettelegges slik at man har relevant kompetanse og tilstrekkelig bemanning til å behandle saker vedrørende økonomisk kriminalitet.

Ordningen med bistands- og politirevisorer har gitt mange gode erfaringer. Revisorkompetanse vil gjennomgående være nødvendig for å kunne gjennomføre en kvalitativt tilfredsstillende finansiell etterforskning. Finansiell etterforskning vil for øvrig kunne være et effektivt virkemiddel også i saker som ikke faller inn under begrepet økonomisk kriminalitet. I tillegg vil finansiell etterforskning stå sentralt når det gjelder muligheten til å ta beslag og inndragning av vinning. Det er en grunnleggende kriminalpolitisk målsetting at kriminalitet ikke skal lønne seg. Politi- og påtalemyndighet må i større grad enn i dag tilrettelegge sitt arbeid med sikte på inndragning. Lokalt samarbeid med kontrolletatene må videreutvikles.

Som en følge av revisjon av EUs hvitvaskingsdirektiv vil en rekke nye virksomheter og profesjoner fra neste år bli forpliktet til å melde fra om mistenkelige transaksjoner. Hvitvaskingsenheten ved ØKOKRIM er nasjonalt mottakspunkt for disse meldingene. I kampen mot den økonomiske kriminaliteten er samarbeidet med kontrolletatene sentralt. Embetsmannsgruppen mot økonomiske kriminalitet (EMØK) har initiert et prosjekt som Politidirektoratet skal lede. Prosjektet er toårig, og skal frembringe grunnlag for å vurdere om felles kontroller er et effektivt virkemiddel i kampen mot den økonomiske kriminaliteten. Prøveprosjektet skal primært være rettet mot nyetableringer i restaurantbransjen i Oslo.

En rekke tiltak mot økonomisk kriminalitet vil for øvrig bli presentert i Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Planen vil blir utarbeidet og iverksatt 2002-2003. Det vises også til departementets nye prosjekt for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking, som er omtalt i hovedinnledningen. Dette prosjektet er en viktig del av den totale satsingen.

Miljøkriminalitet

Miljøkriminaliteten utgjorde i 2001 på landsbasis 0,8 % av anmeldte forbrytelser. Det må antas at mørketallene er relativt store. Politi- og påtalemyndighetens rolle er knyttet til miljøoppsyn og den delen av vårt lovverk som med en felles betegnelse kan kalles miljøstrafferetten. Den viktigste oppgaven for politi- og påtalemyndighet er arbeidet med straffesakene, som til dels gjelder organisert kriminalitet med betydelig profittpotensiale. Reduksjonen av politidistriktene fra 54 til 27 må forutsettes å bedre muligheten for distriktene til å bygge opp fagmiljøer og foreta sårbarhetsanalyser.

Trusselbildet vil variere fra distrikt til distrikt. Justisdepartementet anser det imidlertid som viktig at overtredelser av plan- og bygningsloven følges effektivt opp. Det er ellers viktig at politidistriktene inngår et samarbeid med kommunene, slik at de markerte brudd på plan- og bygningsloven og friluftsloven blir fulgt opp. Dette er ikke minst viktig for beskyttelse av strandsonen i pressområder. Videre må kriminalitet som berører truede og fredede dyre- og plantearter gis adekvat prioritet. Politi- og påtalemyndighet har videre et ansvar for å bidra til bevaring av kulturminner gjennom rask oppfølging av straffesaker som gjelder kulturminnekriminalitet. Forurensning og lovstridig håndtering av farlige kjemikalier og produkter reiser mange vanskelige problemstillinger av både faktisk og rettslig art. Politidirektoratet, ØKOKRIM og politidistriktene må derfor arbeide videre med å utvikle sin kompetanse og tilstrebe et tverrfaglig samarbeid. Det er av stor betydning at politi- og påtalemyndighet gjennom sitt arbeid med straffesakene oppnår en avskrekkende effekt.

ØKOKRIMs miljøteam vil fremdeles være en kompetanseplattform i politiets og påtalemyndighetens arbeid på dette området. Både gjenom arbeidet med de særlige alvorlige og prinsipielle sakene, men også som bistandsorgan og veileder for politidistriktene. Bladet Miljøkrim spiller her en viktig rolle.

IKT-kriminalitet

Uttrykket IKT-kriminalitet er knyttet til tradisjonell kriminalitet hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi har vært vesentlig for overtredelsen.

Antall anmeldelser for IKT- kriminalitet øker hvert år samtidig som mørketallsundersøkelser viser at underrapporteringen er betydelig. Næringslivets sikkerhetsorganisasjons undersøkelse viser at norske virksomheter i 2001 ble utsatt for 7 500 datainnbrudd, 500 000 forsøk på datainnbrudd, og et meget høyt antall virusangrep.

Dataetterforsking blir stadig viktigere for å oppklare alle typer kriminalitet. Spesielt faretruende er de avanserte kriminelle miljøene som ofte har internasjonal forankring, store økonomiske ressurser, teknologisk kompetanse og moderne IKT-teknologi til å utføre sine handlinger. IKT-kriminalitet skaper nye utfordringer i kriminalitetsbekjempelsen og forutsetter at samfunnet har egnede midler til å møte utviklingen. Politiets datakrimsenter etableres i 2002. I 2003 skal senteret videreføre dagens virksomhet ved ØKOKRIMs datakrimteam, samt bygge opp en database for dataangrepsverktøy, etablere et laboratorium for kommunikasjonsanalyse og gjennomføre tiltak for å styrke politiets evne til å dekode og avdekke kryptert/skjult informasjon.

4.1.3 En moderne, effektiv og velfungerende overvåkingstjeneste

I tråd med forslagene i St.meld. nr. 22 (2000-2001), som Stortinget sluttet seg til, er overvåkingstjenesten omorganisert med virkning fra 01.01.2002, og tjenestens navn er endret til Politiets sikkerhetstjeneste. Overvåkingssentralen endret navn til Den sentrale enhet. Omorganiseringen innebar bl.a. avvikling av tjenestens regionale ledd. Den enkelte politimester er ansvarlig for overvåkingsfunksjonen i eget politidistrikt, (med unntak av Oslo politidistrikt). Ved omorganiseringen er det lagt vekt på en organisasjonsmodell som tar hensyn til tjenestens spesielle oppgaver i forhold til tradisjonelle sikkerhetsoppgaver og det «nye» trusselbildet, særlig terrorkriminalitet og politisk motivert volds- og vinningskriminalitet. Det er i denne sammenheng også lagt vekt på å utvikle samarbeidsmønstre bl.a. med ØKOKRIM, som reflekterer de nye utfordringene. Ved nyrekruttering og kompetanseutvikling legges det vekt på å styrke kompetansen innen samfunnspolitikk, forbyggende tjeneste, analyse av komplekst materiale, informasjonsarbeid m.m.

Terrorhandlingene i USA 11.09.2001 har vist hvilket skadepotensiale internasjonal terrorisme representerer. Forebygging og bekjempelse av terrorisme har fått økt betydning. Det har derfor vært nødvendig å styrke tjenesten ressursmessig. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002), samt til St.prp. nr. 54 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 252 (2001-2002). Det vises også til omtale av forhold knyttet til 11.09.2001 under kategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap.

Som et ledd i avdekking av internasjonal terrorisme, vil muligheter for kommunikasjonskontroll bli videreutviklet, blant annet gjennom utskifting og tilpasning til moderne teknologi. VDI-prosjektet, et samarbeidsprosjekt under ledelse av Politiets sikkerhetstjeneste for avdekking av dataangrep mot viktige norske institusjoner, vil bli videreført. Det vises for øvrig til omtale under kategori 06.50, punkt 4.1.2 og 4.1.4.

4.2 God og effektiv konfliktløsning og -forebygging

4.2.1 Styrke og utvikle alternative konfliktløsningsordninger

Konfliktsrådmegling

Ordningen med megling i konfliktråd er godt innarbeidet som alternativ reaksjon til straff. Regjeringen ønsker å prioritere bruk av konfliktråd i flere saker. Politiet, påtalemyndigheten og konfliktrådene skal samarbeide om å tilby megling i alle straffesaker som er egnet for det. Megling kan bidra til at konflikter løses lokalt, at gjerningspersonen får innsikt i egen adferd og at offeret ivaretas. Konfliktrådsmegling kan benyttes som alternativ til straff eller som supplement til straff, enten som særvilkår i betinget dom eller som tiltak i samfunnsstraffen. I tillegg kan politiet anbefale megling i saker med gjerningspersoner under 15 år og i andre henlagte saker som er preget av underliggende konflikt. Det vises for øvrig til omtalen av konfliktrådene under kategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd mv. I mai 2002 ble det fastsatt forskrifter om en prøveordning med påtalekompetanse for lensmenn til å overføre saker til konfliktråd. Prøveperioden er satt til 3 år, og omfatter 71 lensmannsdistrikter. Forskriften er fastsatt med hjemmel i straffeprosessloven § 67 fjerde ledd, og prøveordningen er begrenset til å gjelde de straffebud som er nevnt der. Departementet tar sikte på at prøveordningen iverksettes høsten 2002.

4.3 Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

4.3.1 Styrke kriminalitetsofrenes stilling

Arbeidet med å styrke kriminalitetsofrenes stilling skal videreutvikles. Justisdepartementet har som mål å bygge ut hjelpen og støtten til ofrene for kriminalitet i samarbeid med andre sentrale og lokale myndigheter. Det vises også til omtale av erstatning til voldsofre under kap 471 Statens erstatningsansvar pkt. 1.2.

For å styrke hjelpeapparatet og politiets kompetanse i forhold til voldsofre har Justisdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet siden 1996 samarbeidet om prosjektet Kompetansesenter for voldsofferarbeid ved Høgskolen i Oslo. Prosjektet foreslås videreført i 2003. Justisdepartementet tar, i samarbeid med Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet, sikte på å etablere et nasjonalt volds- og traumesenter, som skal styrke en helhetlig forskning og kompetanseutvikling, kompetansespredning, veiledning og utdanning innen feltet vold og traumer. En samling av den nasjonale kompetansen må gjenspeile bredden på volds- og traumefeltet, slik at alle sider ivaretas, både samfunnsvitenskapelig, juridisk og medisinsk.

Stiftelsen Alternativ til vold gir behandlingstilbud til overgripere. Departementet vil videreføre tilskudd til stiftelsen i 2003.

Ordningen med familievoldskoordinatorer ble iverksatt 01.07.2002. Målet er en mer ensartet og kvalitativ god behandling av voldssaker i nære relasjoner (familievold). Funksjonen skal tillegges distriktsovergripende koordinerende ansvarsoppgaver innen feltet familievold. Ordningen skal bidra til reduksjon av denne type voldssaker, beskyttelse av volds- og trusselutsatte og at ofre settes i kontakt med etater, institusjoner, organisasjoner og andre som kan tilby hjelp.

Som et ledd i gjennomføringen av Regjeringens handlingsplan «Vold mot kvinner» er det under etablering treårige lokale prosjekter for å utvikle og prøve ut ulike modeller for forebygging av vold og bistand til ofre og overgripere. Målet er å bedre samarbeidsrutinene for en mer effektiv innsats for å hindre vold og overgrep og sikre en raskere og mer målrettet innsats overfor både offer og overgriper. Det vises også til punkt om tiltak mot vold i hovedinnledningen.

Prøveprosjektet med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre videreføres. Disse bistår ofre for kriminelle handlinger med råd og veiledning, og videreformidler behov for juridisk og helsemessig hjelp.

Erfaringene med voldsalarmer er gode. Pr. 01.07.2002 var det utplassert til sammen 750 stasjonære voldsalarmer. For å gi brukerne av voldsalarmer større bevegelsesfrihet er det igangsatt et pilotprosjekt med mobile voldsalarmer ved Oslo politidistrikt. Et landsdekkende tilbud med mobile alarmer vil være etablert innen utgangen av 2003.

Det er opprettet et kvinnevoldsforum bestående av representanter fra en rekke organisasjoner. Forumet ledes av Justisdepartementet og skal være en pådriver for å synliggjøre vold mot kvinner og stimulere til debatt om hvordan omfanget av denne volden kan reduseres. Situasjonen for voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, handel med kvinner og helsevesenet og politiets møte med voldsutsatte kvinner er blant annet temaene som har vært drøftet i forumet.

4.3.2 Sikre rettssikkerheten under etterforskning og i straffesaker

Varetektsopphold i politiarresten

I enkelte politidistrikter er det begrenset varetektskapasitet, noe som kan føre til for lange opphold i politiarresten. Mangelen på varetektsplasser har medført at noen politidistrikter har vært nødt til å plassere varetektsfengslede i andre fengsler rundt om i Norge. Varetektssituasjonen i for eksempel Oslo har vært problematisk, men er nå under kontroll og innen for de rammer som er satt for varetekt. Gjennomsnittlig varetektstid i politiarrest ved Oslo politidistrikt er hittil i 2002 under 24 timer.

Hoveddelen av forslagene i lov om endringer i straffeprosessloven mv. (hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling, isolasjon mv.) av 28. juni 2002 nr. 55, jf. Ot.prp. nr. 66 (2001-2002), trer i kraft 01.10.2002. De nye reglene om utvidet fremstillingsfrist vil imidlertid ikke tre ikraft fra dette tidspunktet.

Det vil bli fastsatt forskrift om bruk av politiarrest for å ytterligere begrense bruk av slik arrest.

Politidirektoratet har bestemt at det skal innstalles overvåkingskameraer i alle arrester. Dette vil bli iverksatt i løpet av 2003. Anslåtte kostnader er 21 mill. kr.

Departementet arbeider med å utvide fengselskapasiteten, jf. omtalen under kategori 06.30 Kriminalomsorgen.

Vitnebeskyttelse

Justisdepartementets arbeidsgruppe som var gitt i oppdrag å foreslå tiltak for å beskytte vitner i straffesaker mot trusler og represalier mv. avga sin rapport til departementet i mai 2002. I perioden 1997-2001 har man registrert en urovekkende økning i bruk av trusler mot vitner i straffesaker. Særlig i saker om organisert og annen alvorlig kriminalitet er det grunn til å tro at trusler tas i bruk i stadig større grad. Arbeidsgruppen foreslår blant annet at politiet skal sørge for voldsalarm, adressesperre, identitetsbytte, skjerming i offentlige og private registre, anonymisering av personalia hos politiet, relokalisering, vakthold, transport og ledelse. Arbeidsgruppen peker også på at det er en rekke beskyttelsestiltak som den enkelte kan iverksette på egen hånd. Etter initiativ fra den norske justisministeren bestemte de nordiske politidirektørene høsten 2002 å nedsette en arbeidsgruppe med sikte på å etablere en nordisk relokalisering av de mest utsatte vitnene i et annet nordisk land. Justisdepartementet har besluttet at de foreslåtte tiltak skal fastsettes som nasjonale retningslinjer for vitnebeskyttelse, og har bedt Politidirektoratet å iverksette forslagene med umiddelbar virkning, så langt dette er praktisk mulig. Justisdepartementet legger høsten 2002 frem en proposisjon om nødvendige endringer i politiloven og straffeloven for å gjøre det mulig for en truet person å etablere ny identitet. Personer som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet skal kunne registreres i folkeregisteret med et nytt fødselsnummer og så mange endrede opplysninger som anses påkrevd for å sikre vedkommende. Det vil bli fastsatt utfyllende bestemmelser i særskilt forskrift.

Oppfølging av dommer

Straffesaksavviklingen har i de senere år hatt sterk fokus på å få ned den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden. Politidirektoratet vil også i 2003 prioritere arbeidet innenfor straffesaksavviklingen. Arbeidet skal videreføres ved at politiet setter større fokus på saksbehandlingstiden fra rettskraftig dom og til saken kan oversendes kriminalomsorgen for fullbyrdelse.

4.3.3 Bekjempe rasisme og etnisk diskriminering

Politiet skal bekjempe rasisme, etnisk diskriminering og trakassering. Straffbare handlinger som synes rasistisk motivert skal behandles grundig, med en streng og konsekvent straffeforfølging. Departementet vil utpeke en statsadvokat ved hvert embete for å sikre spisskompetanse i forhold til saksfeltet. Det har vært reist kritikk mot politiet for forskjellsbehandling av personer med minoritetskulturell bakgrunn. Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2002-2006), som fremmer en rekke tiltak, inneholder også forslag om en vurdering av kvitteringsordninger i forbindelse med politikontroller og visitasjoner. Departementet vil følge opp Stortingets vedtak om en kvitteringsordning, og vil komme tilbake med en sak i vårsesjonen 2003.

Arbeidet med å få flere minoritetskulturelle tjenestemenn i etaten prioriteres.

Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter , kan nyttes under kap. 441, post 01

5 228 377

5 306 104

5 605 319

21

Spesielle driftsutgifter

74 239

53 913

58 736

22

Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag , kan overføres

4 070

14 594

15 163

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

244 643

70

Tilskudd

6 012

6 246

Sum kap. 440

5 551 329

5 380 623

5 685 464

1 Innledning

Kapitlet omfatter all ordinær tjeneste i politi- og lensmannsetaten (unntatt Oslo politidistrikt), samt Politidirektoratet, Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), Kriminalpolitisentralen, Utrykningspolitiet, Politiets datatjeneste, Politiets materielltjeneste og ØKOKRIM.

Den ordinære tjenesten i politi- og lensmannsetaten består av politimessige (ordensmessige) oppgaver, etterforskning og påtale, etatens sivile gjøremål og en rekke forvaltningsoppgaver.

Gjennomføringen av spesielle utviklingstiltak innen kriminalitetsbekjempelse, forebygging og administrative formål, samt sentrale utredningsoppgaver, blir også budsjettert på kap. 440. Politibudsjettet er økt bl.a. som følge av at det er lagt inn midler til full årsvirkning for 100 nye politistillinger som ble opprettet i St. prp. nr. 1 (2001-2002). 20 stillinger ble fordelt til Oslo politidistrikt (kap. 441) og 80 stillinger til etaten for øvrig (kap. 440). Budsjettøkningen skyldes også at midler som ble bevilget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er videreført og at det er lagt inn midler til nytt justisbygg i Kristiansand, Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) samt midler til den økte belastningen politiet har på asyl- og utlendingsfeltet. Det er omfordelt et mindre beløp fra politibudsjettet til andre formål innenfor justsisektoren for bl.a. å få til hurtigere flyt i hele straffesakskjeden, uten at dette vil gå på bekostning av politiets aktivitetsnivå på lokalt plan.

2 Politidirektoratet

Politidirektoratet er en del av den sentrale politiledelsen og et forvaltningsorgan underlagt Justisdepartementet. Direktoratet er ansvarlig for å sette regjeringens kriminalpolitikk ut i praksis. Politidirektoratet har ansvaret for faglig ledelse, styring og utvikling av norsk politi. Direktoratet har 120 ansatte. I tillegg kommer fem stillinger til Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), som administrativt er tilknyttet Politidirektoratet. Direktoratet er klageinstans for forvaltningsavgjørelser truffet av politimestrene eller andre underliggende særorgan.

Direktoratet deltar aktivt i det kriminalitetsbekjempende arbeid ved å koordinere og styre den samlede politiinnsatsen. Gjennom aktiv bistand til kriminalitetsanalyse, samordning av ressurser, metodeutvikling, samt ledelses- og kompetanseutvikling gir direktoratet kvalifisert støtte og service til politi- og lensmannsetaten. Direktoratet er ansvarlig for å utvikle gode styringsformer for alle ledd i etaten, og sikre høy kompetanse innenfor det politifaglige området.

Politidirektoratet samordner og koordinerer virksomheten i særorganene ØKOKRIM, Utrykningspolitiet (UP), Politiets datatjeneste (PD), Politiets materielltjeneste (PMT) og Politihøgskolen (PHS). Fra 01.03.2002 ble det administrative ansvaret for KRÅD overført fra Justisdepartementet til Politidirektoratet.

Politidirektoratet har foreløpig driftsansvaret for Justissektorens kurs- og konferansesenter i Stavern.

Gjennom kartlegging, evaluering og analyse skal Politidirektoratet drive politifaglig metodeutvikling. Direktoratet har et særlig ansvar for å planlegge og gjennomføre tiltak mot organisert kriminalitet. Sekretariatet for Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) er lagt til direktoratet.

Politidirektoratet koordinerer og følger opp Norges engasjement som deltaker i internasjonale politistyrker, og er sentral når det gjelder Norges deltakelse i internasjonalt politiarbeid.

Direktoratet utvikler informasjonsfaglige strategier for etaten.

Det er også direktoratets oppgave å etablere gode samarbeidsrelasjoner med andre sentrale aktører, og fremme politifaglige synspunkter overfor andre direktorater, organisasjoner og institusjoner.

3 Hovedutfordringer

Politi- og lensmannsetatens viktigste oppgaver er å skape trygghet, sikre folks velferd og å forebygge og bekjempe kriminalitet. Som basis for å gjøre en god jobb er det viktig at politiet innretter og organiserer sin virksomhet på en ressurseffektiv og hensiktsmessig måte. Gjennomføring og oppfølging av politireformen er her et meget viktig tiltak i 2003.

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging

Det vises til hovedinnledningens omtale av kriminalstatistikken, og til omtalen av kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet, pkt. 4.1.1, hvor de sentrale mål for politiets og påtalemyndighetens straffesaksbehandling fremgår. I straffesaksbehandlingen er politiet faglig underlagt riksadvokaten og statsadvokatene. Justisdepartementet legger stor vekt på et tett samarbeid mellom politiet og Den høyere påtalemyndighet på dette området.

4.2 Styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet

Det vises til kategoriomtalens pkt. 4.1.2. Departementet legger særlig stor vekt på at politiet arbeider problemorientert, herunder at det fokuseres på barn og unge og rusmidler. Arbeidet opp mot minoritetskulturelle grupper samt oppfølging av saker som gjelder rasisme og diskriminering skal prioriteres. Politiet har god kjennskap til lokalmiljøene og hvilke grupper som er risikoutsatt, og må bestrebe seg på å gripe inn og rettlede for å unngå at kriminell aktivitet utvikles.

4.3 Sikre god utnyttelse av politi- og lensmannsetatens ressurser

4.3.1 Politireformen

Antall politidistrikter er fra 01.01.02 redusert fra 54 til 27. De organisatoriske- og tekniske endringene av politidistriktene vil være avsluttet i 2002. Organisasjons- og ledelsesstrukturen er tilpasset den nye distriktsinndelingen, og sambands-, telekommunikasjons- og IT-løsninger er tilpasset ny geografisk struktur. I de nye politidistriktene er det etablert nye administrative enheter og nye operasjonssentraler. Det er startet opp et felles lederutviklingsprogram i hele etaten. Arbeidet med å omfordele politioperativt personell fra administrative funksjoner til publikumsrettet tjeneste er påbegynt. Grunnlaget er dermed lagt for å utvikle politi -og lensmannsetaten i tråd med hovedmålene for reformen.

Gevinstpotensialet som følge av reformen er i St.meld. nr. 22 (2000-2001) anslått til ca. 400-450 årsverk. Departementet vil understreke at dette er et meget realistisk mål.

Det er allerede nå gjennomført flere omdisponeringer til fordel for en styrking av den operative tjenesten. Et eksempel er Telemark politidistrikt, som så langt viser omdisponeringer av 99 stillinger, hvorav 38 stillinger er å anse som gevinster i samsvar med reformens mål.

Gevinstpotensialet vil naturlig nok variere en del mellom de ulike distriktene og er størst i distrikter som er slått sammen med andre politidistrikter. Imidlertid vil også de øvrige politidistriktene ha omdisponeringsmuligheter av ulik størrelse. Politidirektoratet vil innen 01.12.2002 ha utarbeidet en gevinstplan for reformen, hvor gjennomførte og planlagte omdisponeringer vil være synliggjort.

Gevinstene fra reformen skal benyttes til forebyggende og politioperativt arbeid, økt tjenesteyting overfor publikum og straffesaksarbeid. Dette vil innebære at politidistriktene vil nyttiggjøre seg den økte kapasiteten og kompetansen på en slik måte at straffesakene etterforskes, påtaleavgjøres og oversendes domstolene for iretteføring raskere og mer effektivt.

I Innst. S. nr. 241 (2000-2001) Politireform 2000 ba Stortinget om at Justisdepartementet arbeidet videre bl.a. med å vurdere å slå sammen de to politidistriktene i Oppland fylke (Gudbrandsdal og Vestoppland). Justisdepartementet vil vurdere dette.

I løpet av 2003 vil Politidirektoratet gjennomgå ressursbehovet til de nye politidistriktene, og foreslå hvordan etatens samlede ressurser skal fordeles med utgangspunkt i de oppgaver som politidistriktene skal ivareta. Som en oppfølging av Innst. S. nr. 241 (2000-2001) Politireform 2000 vil arbeidet med ny bemanningsplan for politi- og lensmannsetaten bli prioritert. Departementet anser det som hensiktsmessig og riktig at en ny bemanningsplan bør utarbeides etter at politireformen er gjennomført, bl.a. fordi et stort antall årsverk vil bli frigjort og omdisponert som følge av reformen. Justisdepartementet vil komme nærmere tilbake til dette i 2004-budsjettet.

Effektiviseringsarbeidet vil fortsette i 2003. Det vil bli foretatt en gjennomgang av driftsenhetstrukturen i de nye politidistriktene, og sentrale arbeidsprosesser vil bli vurdert i forhold til politiets arbeid mot publikum gjennom deltagelse i offentlige servicekontor og ved bruk av internett.

Lederutviklingen i 2003 har som målsetning å skape en felles lederkultur i etaten og skal utvides til å omfatte alle ledernivåer.

Politidirektoratet vil i løpet av 2003 legge frem forslag om en fremtidig organisering av særorganene. Med særorganene menes i denne forbindelse KRIPOS, ØKOKRIM og Oslo politidistrikts nasjonale bistandsfunksjoner. Politiets sikkerhetstjeneste er også med i prosjektet. Direktoratet skal også foreslå en fremtidig ansvars- og oppgavefordeling mellom politiets sentrale enheter, politidistriktene og Politidirektoratet når det gjelder arbeidet med å bekjempe organisert kriminalitet. Forslaget vil også vurdere administrative og økonomiske konsekvenser i forbindelse med endret organisering og oppgavedeling.

En tar sikte på å etablere en felles ledelse av Politiets datatjeneste og Politiets materielltjeneste. Justisdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppgave å vurdere Utrykningspolitiet, herunder å vurdere en lokalisering av Utrykningspolititets sentrale ledelse til Stavern.

Politihøgskolen vil som et kompetansesenter på flere områder ha en sentral rolle i utviklingen av politi- og lensmannsetaten. Det vil bli foretatt en evaluering av høgskolen i 2003.

4.3.2 Lokalsaker under politi- og lensmannsetaten

Det er ikke tatt i bruk nye lokaler til politiet i 2002. Både Oslo politidistrikt og Politiets sikkerhetstjeneste har behov for nye lokaler for å kunne ivareta sine oppgaver. Det er høsten 2002 igangsatt et prosjekt for å vurdere en samordnet løsning av lokalbehovet for Politiets sikkerhetstjeneste og Oslo politidistrikt, inkludert en ny Grünerløkka politistasjon. Prosjektet vil også vurdere ulike alternativer for et skyte- og øvingsanlegg for politiet i Oslo herunder også opp mot etableringen av kursvirksomhet for politiet i Luftforsvarets tidligere skolesenter i Stavern.

Arbeidet med nye lokaler til politiet i Trondheim og Moss er startet opp.

4.3.3 Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern

Justisdepartementet har inngått leieavtale med Forsvarsbygg om Luftforsvarets tidligere skolesenter i Stavern. Anlegget er tenkt nyttet som kurs- og øvingssenter for politiet, sivilt beredskap og andre virksomheter under justissektoren. Hvis kapasiteten tillater det vil lokaler og anlegg også kunne leies ut til leietakere utenfor justissektoren. Etableringen av anlegget nødvendiggjør en gjennomgang av opplærings- og etterutdanningstilbud innen de ulike deler av justissektoren. Framtidig bruk av senteret utredes av en arbeidsgruppe.

4.3.4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Hensiktsmessige og effektive IKT-løsninger skal understøtte politiets innsats for å nå kriminalpolitiske mål, samtidig som politiets IKT-løsninger skal kobles opp mot/integreres med IKT-løsninger hos andre aktører innenfor justissektoren.

Gjennom de senere år er det satset betydelig på fornyelse av teknisk infrastruktur gjennom LOKAL-IT prosjektet og endring/oppgradering i forbindelse med gjennomføringen av politireformen. Neste fase i satsingen vil være innrettet mot å etablere sikre, fleksible og moderne IKT-løsninger innenfor kjerneområdene straffesaksystemer, forvaltningssystemer, administrative systemer og publikumsorienterte systemer.

Enkelte systemløsninger som benyttes i politiet er gamle. Utvikling og anskaffelse av nye systemer må ta utgangspunkt i fremtidsrettet teknologi, og være tilpasset både til behovet for integrasjon mot andre systemer og kunne åpne for elektronisk samhandling med publikum.

Politidirektoratet vil i samarbeid med riksadvokaten sette i gang tiltak på kort og lang sikt for å etablere et felles straffesakssystem for politiet og den høyere påtalemyndighet.

Politidirektoratet startet i 2002 opp et omfattende arbeid for å kunne presentere politiet for publikum i en felles internettportal, og for å kunne benytte intranett som elektronisk informasjonsbærer internt i politietaten. Nettløsningene skal settes i drift i 2003.

Det tas i 2003 sikte på å anskaffe digitalt kartverk for politiet. Politidirektoratet arbeider for å utvikle nye sambandsløsninger for trådløs overføring av tale og data. Sammen med Justisdepartementet deltar direktoratet i et fellesprosjekt for de tre nødetatene brann, helse og politi, hvor det utredes en ev. felles nettverksløsning med utgangspunkt i TETRA-standarden.

Det er igangsatt et arbeid med å etablere et felles nasjonalt kriminaletterretningssystem som vektlegger viktigheten av gjenbruk av informasjon som finnes i eksisterende systemkonsept.

I løpet av 2003 vil det være utplassert utstyr for kontroll av maskinlesbare pass på aktuelle grenseovergangssteder. I denne forbindelsen vil et nytt sentralt edb-baserte passregister bli etablert. Videre vil et nytt sentralt register for skytevåpen være på plass.

4.3.5 Personal- og likestillingspolitikk

Politidirektoratet har utarbeidet en ny overordnet personalpolitikk for perioden 2002-2007 hvor ledelse og strategisk kompetansestyring er to viktige satsningsområder. Lederutviklingen i etaten er en viktig del av den totale strategiske kompetanseutviklingen. Den pågående lederutviklingen er spesifikt rettet inn mot å skape en felles ledelseskultur. Politidirektoratet vil utarbeide et forslag til hvordan den fremtidige og langsiktige lederutviklingen kan organiseres og kvalitetsikres for ledere på alle nivåer. Hensikten er å tydeliggjøre en overordnet tenkning for rekruttering, utvikling og vedlikehold av ledelseskompetanse for å fremme strategiske mål.

Den reviderte personalpolitikken vil også gi etatens særorganer og distrikter en retning og ramme for å utforme lokale personalpolitiske handlingsplaner og tiltak. Et viktig tiltak blir å utarbeide nye kompetanseutviklingsplaner bygget på politidistriktenes strategiske mål og visjoner.

I et flerkulturelt samfunn er det viktig at politiets sammensetning reflekterer den etniske sammensetningen av befolkningen. Arbeidet med å rekruttere ansatte med minoritetsbakgrunn til politi- og lensmannsetaten skal intensiveres og prioriteres nasjonalt og lokalt.

Likestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatens personalpolitikk. Andel kvinnelige ansatte i politi- og lensmannsetaten var i 2001 ca. 33 %. Det var ca. 10 % kvinnelige ledere med personalansvar. Målet er å øke andelen kvinner i etaten. Det skal legges ekstra vekt på å rekruttere kvinner til lederstillinger og etablere rekrutteringsstillinger til disse. Det er en særlig utfordring å få rekruttert politiutdannede kvinner til mellomleder- og lederstillinger.

Handlingsplan for likestilling i politi- og lensmannsetaten (2000-2002) er evaluert og foreligger i ny revidert utgave i form av en overordnet handlingsplan som trer i kraft 1. januar 2003. Hvert politidistrikt skal utarbeide lokale handlingsplaner med konkrete måltall og tiltak. Likestilling skal implementeres i lederopplæringen og i opplæring av ansettelsesrådene. Arbeidet i de nasjonale nettverkene, herunder Nettverk for kvinnelige ledere, Nettverk for politidistriktenes likestillingskontakter og nettverksledere skal videreføres. I tillegg skal det internasjonale nettverksarbeidet videreføres og styrkes. Høsten 2003 skal Norge være vertsland for den første konferansen i Nordic - Baltic Network of Policewomen.

Prosjektgruppa for likestilling i politi- og lensmannsetaten erstattes av Likestillingsutvalget i politi- og lensmannsetaten, og skal være Politidirektoratets referansegruppe i likestillingsspørsmål.

I 2003 vil det bli gjennomført et nettbasert lederutviklingskurs for kvinner basert på erfaringene fra et pilotprosjekt igangsatt høsten 2002. Dette inkluderer et mentorprogram for deltakerne.

4.3.7 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Politi- og lensmannsetaten skal tilrettelegge og drive sin virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår skade på personell, miljø eller materiell. For at denne målsettingen skal nås, er det nødvendig at HMS-arbeidet blir en prioritert del i planlegging og gjennomføring av alle aktiviteter. Det er viktig å sette av tid og rom til kompetanseutvikling og erfaringsutveksling for kontinuerlig læring og overføring av HMS-kompetanse til andre. Kontinuerlig forbedring gjennom systematisk erfaringsoverføring skal derfor være et bærende prinsipp i HMS-arbeidet.

4.4 Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet forvaltning

Arbeidet med å utvikle serviceerklæringer for de nye politidistriktene skal sluttføres i 2002 og skal forankres i de nye organisasjonene. Servicemålene skal være orientert mot publikum og viktige samarbeidspartnere og bidra til høyt fokus på politiets publikumsrettede innsats.

Infrastruktur for utstedelse av moderne maskinlesbare pass vil bli innført i samtlige politidistrikter, samtidig med en utvikling av enkle og servicerettede behandlingsrutiner for utstedelse av reisepass.

Videre skal det i 2002 etableres en felles Internett-portal for politiet under domenet www.politi.no. Internett skal brukes som aktivt informasjonspolitisk virkemiddel for å løse etatens oppgaver og å nå etatens mål. En felles og enhetlig internett-løsning har som mål å gjøre forvaltningsmessige og administrative tjenester lettere tilgjengelig for publikum, skape en arena for å nå ut til publikum med relevant informasjon, og være en kommunikasjonskanal for samvirke mellom politiet og publikum. Man forventer på sikt å kunne effektivisere arbeidsprosesser internt. Høyeste prioritet skal gis til de mest publikumsintensive forvaltningstjenestene som for eksempel passøknader, våpensøknader samt anmeldelser av enklere forhold.

Politiets deltakelse i offentlige servicekontorer er under utredning.

4.5 Andre prioriterte saksområder

4.5.1 Trafikksikkerhet

Et synlig og tilgjengelig politi er et vesentlig virkemiddel for å bedre trafikantenes aktsomhet og forsterke den subjektive oppdagelsesrisiko. Politiets trafikksikkerhetsarbeid skal innrettes slik at innsats mot trafikkadferd med størst risiko for ulykker eller med størst mulighet for å redusere skadene, skal prioriteres. I 2003 vil en arbeide videre med utvikling av nytt trafikkteknisk utstyr for å øke trafikksikkerheten.

Politidirektoratet samarbeider med Vegdirektoratet om utbygging av digital Automatisk trafikkkontroll (ATK). Dette skal være et supplement til politiets hastighetskontroller. I 2003 skal politiet øke innsatsen på dette området, og effektivisere utnyttelsen av bestående fotobokser slik at flere fartsovertredelser blir registrert og fulgt opp av politiet. I tillegg foreslår Regjeringen å øke det generelle nivået på bøter og forelegg for å få redusert antall trafikkulykker. Inntektene budsjetteres under Finansdepartementets kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 81.

4.5.2 Utlendingsforvaltningen

I 2001 kom 14 782 asylsøkere til Norge. Asylsøkerne kom fra ca. 100 ulike land. Ca. 70 % av asylsøkerne kom fra land i Sentral- Øst-Europa, herunder Russland og Ukraina. Tilstrømningen har økt med 36 % i forhold til 2000. Dette er det høyeste antall asylsøkere som har kommet til Norge i løpet av et år. 74 % av alle asylsøkere som kom til Norge i 2001, meldte seg ved Oslo politidistrikt. Bare et fåtall har identitetspapirer ved ankomst, noe som medfører stort etterforskningsarbeid.

Fra 01.01.03 vil Utlendingsdirektoratet overta oppgaver politiet har hatt i forbindelse med selve asylintervjuet. Politiet skal fortsatt ankomstregistrere nyankomne asylsøkere, bl.a. ved signalering (foto og fingeravtrykk).

Politiet har videre ansvar for uttransportering av asylsøkere med endelige avslag på asylsøknaden og andre utlendinger uten oppholdsgrunnlag som ikke reiser frivillig. Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet inngikk 10.04.2002 en avtale for et år med International Organization for Migration (IOM) om uttransportering av utlendinger og asylsøkere som ønsker å reise frivillig fra Norge. Oslo politidistrikt følger opp norske myndigheters forpliktelser. Det legges stor vekt på et godt samarbeid og koordinering mellom de ulike aktørene innen utlendingsforvaltningen.

Justisdepartementet legger til grunn Kommunal- og regionaldepartementets prognoser på ankomst av 16 000 asylsøkere i 2003, samt uttransportering av om lag 8 000 asylsøkere. Det vises også til omtalen under kap 441.

Politiet står overfor betydelige utfordringer for å kunne effektuere utsendelse av asylsøkere. Det er nødvendig med god sentral koordinering og lokal oppfølgning for å styrke innsatsen i arbeidet med å fastslå asylsøkernes identitet og sørge for en raskere uttransportering. Kriminelle asylsøkere skal prioriteres.

For å redusere køen og få til en effektiv hjemsending og uttransportering, er det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Justisdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Utenriksdepartementet, Utlendingsdirektoratet, Politidirektoratet og Oslo politidistrikt. Gruppen skal foreslå tiltak for effektivisering av utsendelsen.

4.5.3 Fangetransport

Det er etablert et prosjekt til utredning av prøvedrift med privat fangetransport under politiets ledelse etter åpen anbudskonkurranse. Prosjektet omfatter også transport av utlendinger etter vedtak i medhold av utlendingsloven. Det tas sikte på fremleggelse av forslag til prøveordning ved årsskiftet 2002/2003. Foreløpig er planlagt oppstart av drift i prøveområder våren 2003 etter tilrettelegging og eventuelt gjennomført anbudsrunde første kvartal 2003. Politidirektoratet iverksetter prøveordningen og vil evaluere forsøkene. Det vises også til omtalen i St.prp. nr. 63 (2001-2002), side 61, hvor det ved en inkurie var kommet inn en formulering som kunne gi et inntrykk av at det pågår et tilsvarende prosjekt i kriminalomsorgen, noe som ikke er tilfelle.

4.5.4 Politireserven

Politireserven består av vernepliktige som har avtjent førstegangstjeneste og som er overført til politireserven for den resterende plikttjenestetiden. I løpet av 2002 vil bl.a. 600 av mannskapene ha gjennomført etterutdanningskurs. Det legges opp til en videreføring av aktivitetsnivået i 2003.

4.5.5 Internasjonalt politisamarbeid

Norge har lenge tatt del i det internasjonale politisamarbeid gjennom medlemskap i Interpol og gjennom et stadig tettere nordisk politisamarbeid. Sammen med de øvrige nordiske land deltar Norge aktivt i det såkalte Politi og Toll i Norden (PTN)-samarbeidet. I siste halvdel av 1990-tallet har det også vokst fram et aktivt politisamarbeid i Østersjøregionen gjennom den såkalte Baltic Sea Task Force (BSTF). Norsk politi skal i tiden som kommer fortsatt delta aktivt i de prosjekter som initieres gjennom Interpol, PTN og BSTF.

Innsatsen fra sivilt politi har blitt en viktig del av norske bidrag i fredsbevarende operasjoner rundt omkring i verden. Årlig avgis det inntil 80-100 tjenestemenn. Dagens største internasjonale politioperasjon pågår i Kosovo, og teller ca. 4 400 polititjenestemenn fra mer enn 50 land. Gjennom deltagelse i internasjonalt arbeid tilføres norsk politi nyttige erfaringer som i stor grad gjør at vårt politikorps fremstår som moderne og oppdatert, med forståelse for internasjonal problemløsninger.

4.5.6 Avgifter på politiets utrykningskjøretøyer

Politidirektoratet utreder spørsmålet om avgiftsfritak for politiets utrykningskjøretøyer, jf. Innst. S. nr. 4 (2001-2002). I den sammenheng vil også ressursbruken for bruk av leasingavtaler i stedet for innkjøp av kjøretøy bli vurdert.

4.5.7 Politihelikopter

Det vises til Innst. S. nr. 155 (2001-2002). Planleggingen av en egen helikoptertjeneste i politiet startet høsten 2002. Tjenesten skal være i drift fra 01.09.2003 og lokaliseres til Oslo politidistrikt.

5 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 01

Bemanningen i politi- og lensmannsetaten (unntatt Oslo politidistrikt, jf. eget kapittel) utgjorde 9 376 årsverk pr. 01.03.2002. Posten dekker alle ordinære driftsutgifter ved Politidirektoratet, KRÅD, politidistriktene unntatt Oslo politidistrikt, Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern, politireserven og de sentrale politiinstitusjonene (unntatt Politihøgskolen, jf. eget kapittel). Posten dekker også enkelte IKT-utgifter i straffesakskjeden.

For å opprettholde fleksibiliteten i budsjettet, er det nødvendig at midler bevilget under kap. 440, post 01 kan nyttes under kap. 441, post 01, og motsatt, jf. forslag til vedtak.

Våpen, kjøretøy, verneutstyr, uniformer, IKT m.m. er driftsrelaterte innsatsfaktorer og budsjetteres derfor under post 01.

Det foreslås at Justisdepartementet gis en bestillingsfullmakt på 80 mill. kr, jf. forslag til vedtak. Det foreslås videre at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 tilsvarende merinntekter under hhv. kap. 3440, postene 02, 03 og 05, jf. forslag til vedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker politi- og lensmannsetatens sideutgifter i forbindelse med asylsaker, herunder utgifter til uttransportering i asylsaker og andre utlendingssaker. Budsjettforslaget under post 21 er fastsatt ut fra en prognose på ankomst av 16 000 asylsøkere i 2003 og om lag 8 000 uttransporteringer i asylsaker. I tillegg kommer også utgifter til uttransporteringer i andre utlendingssaker.

Oslo politidistrikt har koordineringsansvaret for etatens arbeid med asyl- og utlendingssaker.

Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres

Posten skal dekke utgifter til søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Posten skal også dekke noen personellutgifter og eventuelt utgifter til å bedre søkemetodene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Post 45 ble fra 2002 innlemmet i post 01.

Post 70 Tilskudd

Post 70 dekker tilskudd til Norsk rettsmuseum, Politiidrett, Politihistorisk selskap og Politiets pensjonistforbund, samt at den dekker støtte til enkelte kriminalitetsforebyggende tiltak. Midlene kunngjøres ikke særskilt.

Kap. 3440 Politidirektoratet - Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Gebyrer

165 375

186 460

224 700

02

Refusjoner m.v.

126 896

03

Salgsinntekter

13 539

7 463

7 754

04

Gebyrer - vaktselskap

371

199

207

05

Gebyrer - utlendingssaker

36 800

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

22 553

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

42 740

17

Refusjon lærlinger

18

18

Refusjon av sykepenger

75 036

Sum kap. 3440

446 530

194 122

269 461

1 Postomtale

Post 01 Gebyrer

Posten dekker inntekter fra behandlingsgebyr for pass, våpentillatelser og lotteritillatelser. Ca. 90 % av inntektene gjelder passgebyr. Budsjettet baserer seg på at det utstedes 250 000 pass til voksne og 135 000 pass til barn. Passgebyret foreslås endret til 1 rettsgebyr for voksne. For barnepass videreføres gebyret tilsvarende rettegebyr.

Post 02 Refusjoner

De ulike enhetene i politi- og lensmannsetaten får refundert utgifter de har hatt for politioppdrag utført for organisasjoner, lag, entreprenører og offentlige etater i samsvar med særskilt hjemmel. Refusjonene gjelder i all hovedsak utgifter til overtid og reiser i forbindelse med ledsagelse av tunge/brede transporter, asfaltering, riving, ekstraordinært politioppsyn under konserter/festivaler mv. Omfanget av slike oppdrag er sterkt varierende fra år til år, og et inntektsanslag vil derfor være høyst usikkert.

Posten omfatter også diverse andre refusjoner, for eksempel husleieinntekter ved fremleie av lokaler, refusjoner fra Utenriksdepartementet vedrørende politiets deltagelsei fredsbevarende operasjoner, inntekter av politiets og andre etaters bruk av Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern, samt Politihøgskolens refusjoner i forbindelse med kjøp av instruktørbistand fra politidistriktene.

Under hensyn til at det ikke er mulig å presentere pålitelige prognoser for denne posten, budsjetteres det ikke med inntekter på denne posten.

Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3440, post 02, jf. forslag til vedtak.

Post 03 Salgsinntekter

Posten omfatter inntekter fra innbytte og salg av utskiftede kjøretøy m.m., samt inntekter fra salg av spesialutstyr til politidistriktene, fengselsvesenet, tollvesenet mv.

Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, post 03, jf. forslag til vedtak.

Post 04 Gebyrer - vaktselskap

Posten omfatter engangsgebyr til dekning av utgifter ved behandling av søknader og gebyr ved feilalarmer der politi- og lensmannsetaten rykker ut. Posten dekker også gebyrer for Oslo politidistrikt. Det er vedtatt ny lov om vaktvirksomhet, jf. Ot.prp. nr. 54 (1999-2000) Om lov om vaktvirksomhet og Innst. O. nr. 20 (2000-2001). Loven trådte delvis i kraft 01.01.02, og det arbeides med forskrifter til den nye loven.

Post 05 Gebyrer - utlendingssaker

Det foreslås opprettet en ny inntektspost under politiet, som følge av lovforslaget fra Kommunal- og regionaldepartementet om å innføre gebyr på søknader om statsborgerskap, oppholds-, arbeids- eller bosettingstillatelse. Siden politiet behandler slike saker, foreslås det at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, post 05, jf. forslag til vedtak.

Kap. 441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter , kan nyttes under kap. 440, post 01

1 126 784

1 098 666

1 152 572

21

Spesielle driftsutgifter

173

Sum kap. 441

1 126 957

1 098 666

1 152 572

1 Innledning

Overordnede prioriteringer og føringer for politi og påtalemyndighet framgår av omtalen under kategori 06.40 og kap. 440, og gjelder også for Oslo politidistrikt.

1.1 Spesielle oppgaver

I tillegg til ansvar for de ordinære politioppgaver har Oslo politidistrikt som særlig oppgave å ivareta sikkerheten for Kongehus, Storting og Regjering og andre lands ambassader og deres personell. Politidistriktet har ansvar for sikkerheten ved statsbesøk, andre offisielle besøk og de mange offentlige markeringer og politiske demonstrasjoner som følger av Oslos funksjon som hovedstad.

Gjennom sine spesialenheter er distriktet tillagt ansvaret for landsomfattende oppgaver innenfor hundetjeneste og beredskapstjenester. Oslo politidistrikt bistår også politidistrikter operativt og med etterforskning i narkotika og MC-relatert kriminalitet.

Oslo politidistrikt har et særlig ansvar og oppgaver i forhold til bekjempelse av terrorisme.

Oslo politidistrikt vil også få ansvar for politihelikoptertjenesten som skal etableres.

1.2 Utlendingsforvaltningen

Utlendingsseksjonen i Oslo har det sentrale landsdekkende ansvaret for registrering av alle asylsøkere som kommer til landet, samt effektuering av alle negative vedtak i asylsaker. Oslo politidistrikt følger opp Politidirektoratets forpliktelser når det gjelder den inngåtte avtale med International Organization for migration (IOM) om frivillig retur fra Norge. Avtalen gjelder for ett år, til mai 2003. Med et stadig høyt antall asylankomster med påfølgende vedtak, vil dette medføre en betydelig utfordring for politidistriktet i årene som kommer. Det kreves styrket innsats for å fastslå asylsøkerenes identitet og koordinere uttransportering. Det vises også til omtalen under kap 440.

2 Hovedutfordringer og mål

Oslo politidistrikt har særskilte utfordringer knyttet til bl.a. avansert økonomisk kriminalitet, herunder kriminalitet knyttet til restaurantnæringen, gjeng- og banderelatert kriminalitet, våpenbruk, tunge rusmiljøer, voldskriminaltitet og organisert kriminalitet for øvrig.

Distriktet har gjennom flere år arbeidet målbevisst med effektivisering og rutineendringer for å redusere antall restanser, oppnå lavere saksbehandlingstid og høyere oppklaringsprosent. Redusert saksbehandlingstid i saker med unge lovbrytere er et prioritert mål. Dette arbeidet begynner å gi resultater, og oppklaringsprosenten er gått betydelig opp pr. 1. halvår 2002. Arbeidet med å effektivisere saksbehandlingstiden vil bli prioritert og videreført.

Det skal gjøres en betydelig innsats for å hindre rekruttering til tungt belastede narkotikamiljøer. Et langvarig og betydelig narkotikamisbruk representerer særskilte utfordringer når det gjelder kriminalitetsbekjempelse, i tillegg til alvorlige sosiale og helsemessige konsekvenser både for misbrukerne og for samfunnet for øvrig. Oslo politidistrikt møter denne utfordringen spesielt på den såkalte «Plata» med mange tunge misbrukere. Målet er at narkomane i langt mindre grad skal trekke til og oppholde seg på «Plata». Oslo politidistrikt deltar i et samarbeid med Oslo kommune om å utarbeide et tiltak til den nasjonale handlingsplanen mot rus. I samarbeidet deltar Oslo kommune, Justisdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet. Planen skal foreligge i løpet av høsten 2003 og vil også ta opp alternative løsninger for «Plata». Politiet skal bistå andre myndigheter slik at de narkomane kan bli i stand til å nyttiggjøre seg individuelt tilpassede opplegg.

3 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 01

Bemanningen i Oslo politidistrikt utgjorde 2 124 årsverk pr. 01.03.02. Posten dekker alle ordinære driftsutgifter (lønn, varer og tjenester) ved politidistriktet. Det er lagt inn midler til helårseffekt av 20 nye politistillinger som ble opprettet i St. prp. nr. 1 (2001-2002). Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kr i særskilte midler for å kunne styrke innsatsen til bl.a kontrolltiltak mot narkotikaomsetning ved «Plata» og andre samlingssteder, jf. omtale under pkt 2 Hovedmål og utfordringer.

For fortsatt å opprettholde fleksibiliteten i budsjettet, er det nødvendig at bevilgninger på posten skal kunne nyttes under kap. 440, post 01, jf. forslag til vedtak. Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 441, post 01 tilsvarende merinntekter under kap. 3441, post 02 og post 03, jf. forslag til vedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten er slått sammen med kap. 440, post 21.

Kap. 3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Refusjoner

18 353

03

Salgsinntekter

983

158

05

Personalbarnehage

1 994

2 122

2 205

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

285

16

Refusjon av fødselspenger

13 411

18

Refusjon av sykepenger

19 415

Sum kap. 3441

53 458

3 105

2 363

1 Postomtale

Post 02 Refusjoner

Posten gjelder hovedsakelig refusjoner av utgifter for politioppdrag som enhetene i politidistriktet har utført for organisasjoner, lag, entreprenører og offentlige etater i samsvar med særskilt hjemmel. Under hensyn til at det ikke er mulig å presentere pålitelige prognoser for refusjonene, budsjetteres det ikke med inntekter på denne posten.

Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 441, post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3441, post 02, jf. forslag til vedtak.

Post 03 Salgsinntekter

Posten omfatter inntekter fra innbytte og salg av utskiftede kjøretøy m.m. Inntektsanslaget er nedjustert, på grunn av at man forventer et lavt salgsvolum. Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 441, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3441, post 03, jf. forslag til vedtak.

Post 05 Personalbarnehage

Posten omfatter foreldrebetaling og statstilskudd til personalbarnehage.

Kap. 442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

161 791

161 234

169 932

Sum kap. 442

161 791

161 234

169 932

1 Innledning

Politihøgskolen skal gjennom utdanning, forskning og formidling av kunnskap bidra til at politiet blir velfungerende og effektivt i arbeidet med å bekjempe kriminalitet og med å sikre trygghet, orden og rettssikkerhet i samfunnet.

Politihøgskolen skal tilby utdanning som gir relevant kompetanse for ansatte i etaten. Den treårige grunnutdanningen skal gi et bredt og solid grunnlag for generalisten i politi og lensmannsetaten. Etter- og videreutdanning skal gi ansatte muligheter til å ajourføre, videreutvikle og utvide kompetansen innenfor politifaglige og administrative/ledelsesmessige områder. Politihøgskolen skal også drive forskning og utviklingsarbeid i tråd med etatens og samfunnets behov og formidle relevante forskningsresultater til etaten og samfunnet.

2 Hovedutfordringer

Behovene for utdanning og kompetanseutvikling innen fagfeltet må identifiseres og prioriteres i samarbeid med aktuelle aktører slik at ressursene i etaten kan utnyttes målrettet og effektivt i forhold til nye utfordringer. Det må videre tas hensyn til det omfattende organiserings- og utviklingsarbeidet som pågår i etaten.

Søkingen til universiteter og høgskoler har gått ned de siste årene, noe som skyldes mindre ungdomskull og høy etterspørsel etter arbeidskraft. Også Politihøgskolen har gjennom flere år hatt nedgang i søkertallet til den 3-årige grunnutdanningen. Selv om det er en øking i søkertallet fra 2001 til 2002 vil Politihøgskolen fortsatt arbeide aktivt for å sikre god rekruttering og høy kvalitet på studentene. Det er fortsatt for få ansatte i etaten med minoritetsbakgrunn. Det må tilstrebes at opptaket av studenter ved Politihøgskolen i størst mulig grad gjenspeiler samfunnet både når det gjelder kjønn og etnisitet.

Politihøgskolen skal utarbeide planer for opplæring i mangfold i tråd med intensjonene i Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering.

Det politifaglige kunnskapsfeltet er bredt sammensatt. Mange områder er utilstrekkelig dekket når det gjelder faglitteratur og skriftlig dokumentasjon. Det er et langsiktig og omfattende arbeid å samle, systematisere og videreutvikle politifaglig kunnskap. Politihøgskolen arbeider aktivt for å rekruttere og utvikle fagpersonale med høy kompetanse til å drive fram dette arbeidet.

Et masterstudium i politifag vil være et viktig bidrag til den faglige utviklingen i politi- og lensmannsetaten. Etableringen av masterstudiet er derfor en viktig oppgave for høgskolen i årene som kommer.

3 Tilstandsvurdering og mål

3.1 Grunnutdanningen

Studenttallet ved Politihøgskolen vurderes ut fra de pågående organisasjonsendringene i politi- og lensmannsetaten. Kapasiteten i utdanningen må tilpasses den aktuelle bemanningssituasjonen i etaten, samtidig som den må opprettholdes på et nivå som gir grunnlag for å sikre og videreutvikle den faglige og pedagogiske kvaliteten i utdanningen.

Bevilgningen på kap. 442 er foreslått ut fra samme opptak som i 2002, dvs. om lag 240 studenter. Utdanning ved Politihøgskolen teller som 60 vekttall ved opptak til andre høgskoler og universitet. Politihøgskolen skal følge opp den pågående kvalitetsreformen i resten av universitets- og høgskolesektoren, blant annet med tanke på studentaktive arbeidsformer og eksamensstruktur, vurderingsformer og karaktersystem.

3.2 Etter- og videreutdanning

For å møte behovet for kompetanseutvikling i politi- og lensmannsetaten, er det nødvendig å opprettholde det samlede etter- og videreutdanningstilbudet på dagens nivå. Det er viktig at høgskolen har nær kontakt med politi- og lensmannsetaten og tilbyr utdanning som er overensstemmende med det kompetansebehov som politidistriktene til enhver tid har. Det er forøvrig nødvendig med en gjennomgang av det samlede opplærings- og etterutdanningstilbudet i etaten, sammenholdt med utnyttelsen av Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern.

3.3 Forskning

Fagmiljøet på Politihøgskolen er avhengig av innsatsen i forsknings og utviklingsarbeidet. Det blir viktig med ytterligere styrking i forbindelse med etablering av masterstudiet. Forskningen skal være rettet mot politirelevante problemstillinger, og det skal legges vekt på nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

4 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bemanningen ved Politihøgskolen utgjorde pr. 01.03.2002 ca. 125 årsverk. Posten dekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter ved Politihøgskolen. Det foreslås at Justisdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 442, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3442, post 02, jf. forslag til vedtak.

Kap. 3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Diverse inntekter

4 749

5 038

5 234

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

135

18

Refusjon av sykepenger

998

Sum kap. 3442

5 882

5 038

5 234

1 Postomtale

Post 02 Diverse inntekter

Politihøgskolens inntekter kommer fra utleie, kantinesalg og salg av bøker, samt mulige inntekter fra oppdragsvirksomhet. Det foreslås at Justisdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 442, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3442, post 02, jf. forslag til vedtak.

Kap. 443 Oppfølging av innsynsloven

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

4 673

5 112

5 467

70

Erstatninger , overslagsbevilgning

1 210

2 000

2 000

Sum kap. 443

5 883

7 112

7 467

1 Innledning

Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-99) ble det opprettet et eget midlertidig budsjettkapittel for oppfølging av innsynsloven.

Bevilgningen på kapitlet skal dekke driftsutgifter til et behandlingsorgan med sekretariat og til klagenemnd vedrørende søknader om innsyn og erstatning i medhold av midlertidig lov av 17.09.1999 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven), samt til erstatninger som tilkjennes personer med hjemmel i loven.

2 Tilstandsvurdering og mål

Loven trådte i kraft 01.01.2000. Til å behandle søknader om innsyn og erstatning er det oppnevnt et utvalg og en klagenemnd, til sammen 12 personer. Til å forberede sakene for utvalget og klagenemnda er det et sekretariat på sju personer.

Det er forventet at man innen søknadsfristen 31.12.2002 totalt vil ha mottatt ca. 4 000 søknader. Justisdepartementet vil vurdere om fristen for å sende inn søknad skal forlenges. Det forventes at arbeidet med å ferdigbehandle søknader vil fortsette i 2004.

3 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker administrative kostnader til behandlingsorgan, sekretariat og klagenemnd.

Post 70 Erstatninger

Posten skal dekke tilkjente erstatninger. Budsjettert beløp er et anslag, og foreslås som overslagsbevilgning.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

67 746

74 518

82 225

Sum kap. 445

67 746

74 518

82 225

1 Innledning

Påtalemyndigheten ledes faglig av riksadvokaten, men er administrativt underlagt Justisdepartementet. Den høyere påtalemyndighet er inndelt i 10 regionale statsadvokatembeter, som hvert ledes av en førstestatsadvokat. I tillegg kommer Økokrim som både er et statsadvokatembete og en sentral politienhet. Budsjettmessig hører ØKOKRIM under politiets budsjett (kap. 440).

2 Hovedutfordringer

Hovedmålet for påtalemyndighetens virksomhet er å bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Riksadvokaten og statsadvokatene skal gjennom sin fagledelse og egen straffesaksbehandling bidra til dette. Hovedutfordringen i 2003 er å fortsette arbeidet med å gjøre straffesaksbehandlingen raskere og mer effektiv, men uten at dette går på bekostning av kvalitet og rettssikkerhet.

3 Tilstandsvurdering og mål

3.1 Oppgaver og bemanning

3.1.1 Riksadvokatembetet

Riksadvokatembetet har en nøkkelfunksjon i straffesaksbehandlingen. Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i de aller alvorligste straffesakene (saker som kan medføre lovens strengeste straff) og er klageinstans for påtalevedtak truffet av statsadvokatene. Riksadvokaten har også ansvaret for den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen ved statsadvokatembetene og i politiet.

Det har gjennom flere år skjedd en gradvis dreining av tyngdepunktet i embetets virksomhet fra enkeltsaksbehandling til overordnet faglig ledelse. Det er lagt større vekt på tydelig angivelse av mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen og på oppfølgingen av denne. Det er etablert et nært samarbeid mellom Politidirektoratet og riksadvokaten. Vektleggingen av fagledelsen gir seg også utslag i at den utadrettede virksomhet er mer omfattende enn tidligere.

Antall straffesaker ved Riksadvokatembetet har økt:

1999

2000

2001

Nye straffesaker i alt

1 778

1 861

1 999

Herav

- påtalesaker

231

238

306

- klagesaker

351

410

471

I 2002 er Riksadvokatembetets lokaler utvidet, og embetet har fått et nytt fast statsadvokatembete. Justisdepartementet legger opp til at embetet styrkes i 2003 med to nye statsadvokatstillinger og to nye kontorstillinger. Det tas sikte på å overføre det praktiske administrative ansvaret for den høyere påtalemyndighet fra Justisdepartementet til riksadvokaten.

3.1.2 Statsadvokatembetene

Statsadvokatene avgjør påtale og fører selv for retten de alvorligste straffesakene der både hensynet til eventuelle ofre og deres pårørende, bevisførselen og allmennprevensjonen gjør det særlig viktig å sikre en rask og effektiv behandling, som samtidig ivaretar hensynet til rettssikkerhet. Statsadvokatene har dessuten en sentral funksjon i oppfølgingen av straffesaksbehandlingen i politiet og er klageinstans for politiets avgjørelser. Selv om primæransvaret ligger i politidistriktet selv, viser erfaring at tett og god oppfølging fra overordnet påtalemyndighet er viktig for måloppnåelsen. Her er også et godt samarbeid mellom statsadvokatene og Politidirektoratet av stor betydning.

I 2003 stilles det nye krav til straffesaksbehandlingen ved statsadvokatembetene. Det foreslås blant annet innført frister for når hovedforhandling eller ankeforhandling skal være påbegynt i saker der tiltalte er varetektsfengslet når saken berammes og i saker der den tiltalte var under 18 år da handlingen ble begått. Slike fristregler medfører at virksomheten ved statsadvokatembetene må organiseres slik at det til enhver tid er en statsadvokat disponibel for å behandle eller aktorere sakene innen fristen.

Det skal utpekes en person ved hvert statsadvokatembete som har ansvaret for samordningen mellom politiet og påtalemyndighetene i saker om etnisk diskriminering og rasisitisk motivert trakassering eller vold. I slike saker skal det være en særlig nær og aktiv påtalemessig ledelse.

Særreaksjonsreformen ble satt i kraft fra 01.01.2002 og har medført at statsadvokatene inneværende år har påtalebehandlet og ført for retten en rekke saker om konvertering av sikring til forvaring. Dette arbeidet, som følger av overgangsreglene, vil også fortsette i 2003. Særreaksjonssakene må gis prioritet, fordi mange av de domfelte utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko. I 2003 vil departementet omgjøre de fem årsverkene som ble fordelt som engasjementer i 2002 til faste embeter som følge av økt arbeidsmengde etter særreaksjonsreformen.

Samtidig har straffesaksvolumet ved statsadvokatembetene økt. Fra 2000 til 2001 steg antall fra saker 16 676 til 18 857. Antall statsadvokataktorater (saker som statsadvokatene som hovedregel selv skal føre for retten) har også økt. I 2000 var det 1 639 statsadvokataktorater, og i 2001 hadde tallet steget til 1 846, dvs en økning på 12,6 %. I treårsperioden 1999 til 2001 var økningen på 21,5 %. Alle tre år ble omkring av disse aktoratene utført av statsadvokat, mens de resterende var delegert til politiaktor.

I samråd med riksadvokaten oppnevnte Justisdepartementet 15.12.1999 et utvalg (Fosheim-utvalget) med mandat å gjennomgå den høyere påtalemyndighets organisasjon og arbeidsoppgaver, herunder statsadvokatembetenes jurisdiksjonsområde, ressursspørsmål og spørsmål knyttet til de ansattes arbeidsforhold. Utvalgets rapport er under behandling.

Departementet vil inntil videre opprettholde dagens ordning med 10 statsadvokatdistrikter. De pågående endringsprosesser i politiet og ved domstolene gjør at man ikke bør gå i gang med en omorganisering av den høyere påtalemyndighet.

Departementet vil prioritere tiltak for delegasjon av påtalemyndighet før man vurderer behovet for ytterligere nye stillinger ved embetene. Stortinget har vedtatt endringer av straffeprosesslovens § 76 (trer i kraft 01.10.2002) som når det foreligger særlige grunner gir statsadvokatene adgang til å delegere aktorater i tingretten og lagmannsretten til en politijurist, som da fører saken for retten. Departementet arbeider også med spørsmålet om å utvide politijuristenes adgang til å reise tiltale i straffesaker, noe som også vil kunne avhjelpe arbeidspresset på statsadvokatene

Det er viktig å heve kompetansen og prioritere behandlingen av saker hvor norske statsborgere eller andre som er hjemmehørende i Norge, begår straffbare handlinger i utlandet. Det tenkes i denne sammenheng særlig på terrorhandlinger og krigsforbrytelser. Departementet oppretter en ny statsadvokatstilling for å styrke arbeidet innen dette området. Det skal utredes nærmere hvordan slike saker skal behandles, og hvor omtalte stilling skal plasseres.

3.2 Fagledelse

Det vises til omtalen under pkt. 3.1 foran. Gjennom sitt årlige mål- og prioriteringsrundskriv fastsetter riksadvokaten de mål og prioriteringer som skal gjelde for virksomheten ved statsadvokatembetene. I prosessen er det dessuten god dialog mellom riksadvokaten og Justisdepartementet. Både Justisdepartementets tildelingsbrev og riksadvokatens rundskriv for inneværende år fastsetter at statsadvokatene skal delta i beslutningsprosessen når prioriteringer og resultatmål for straffesaksbehandlingen fastsettes for politidistriktene, gi retningslinjer for og følge opp straffesaksbehandlingen i politiet og bidra til å heve kompetansen i politiet. Særlig vekt legges på oppfølgingen av saksbehandlingstid og restanser, og på oppfølgingen av kvaliteten på politiets etterforsking og påtaleavgjørelser. Kvalitetskontrollen skal både omfatte politidistriktenes rutiner for straffesaksbehandlingen (systemkontroll) og et utvalg enkeltsaker (sakskontroll).

3.3 Straffesaksbehandling

Målene for straffesaksbehandlingen ved riksadvokatembetet og statsadvokatembetene er høy kvalitet, kort saksbehandlingstid, og adekvat reaksjon.

3.3.1 Høy kvalitet

Høy kvalitet i statsadvokatenes egen straffesaksbehandling er et ufravikelig krav. Det sikrer riktige avgjørelser og ivaretar hensynet til rettssikkerhet og en hensynsfull og rettferdig behandling. Kvalitet - så vel i de sakene statsadvokatene selv aktorerer som i sakene der de treffer påtalevedtak - er antakelig den viktigste enkeltfaktor som bidrar til at påtalemyndigheten har tillit og anseelse i domstolene og blant allmennheten. For å kunne utføre sitt arbeid er påtalemyndigheten helt avhengig av denne tilliten.

3.3.2 Kort saksbehandlingstid

For saksbehandlingstiden ved statsadvokatembetene har Justisdepartementet og riksadvokaten i fellesskap fastsatt disse mål: Der påtalekompetansen ligger hos statsadvokaten skal påtalevedtaket i 90 % av sakene være truffet senest 30 dager etter at saken kom inn til statsadvokatembetet. Innen samme frist skal saken være oversendt riksadvokaten når påtalekompetansen ligger der. Klager over påtaleavgjørelser truffet av politiet skal i 90 % av sakene være avgjort senest 30 dager etter at saken kom inn til statsadvokatembetet. Riksadvokaten har fastsatt samme mål for straffesaksbehandlingen ved Riksadvokatembetet.

Basert på de generelle vurderinger i årsrapportene fra statsadvokatembetene til riksadvokaten synes langt de fleste saker ved statsadvokatembetene å bli avgjort innen 30 dager, men en del saker tar også lengre tid. Ved Riksadvokatembetet var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtalesakene 20 dager i 2001, og 83 % av sakene ble avgjort innen 30 dager. For klagesakene var de tilsvarende tall 32 dager og 69 %.

3.3.3 Adekvat reaksjon

Den høyere påtalemyndighet skal arbeide for at domstolene idømmer reaksjoner som ivaretar straffens preventive formål og opprettholder ro og orden. I mål- og prioriteringsrundskrivene for politiet og statsadvokatembetene for 2002 har riksadvokaten gitt anvisning på kriminalitetstyper hvor reaksjonspraksis skal følges med oppmerksomhet. Det gjelder blant annet drap, trusler og vold mot vitner og andre aktører i straffesaker, alvorlige seksuallovbrudd, ran, og omfattende og gjentatt vinningskriminalitet. Videre understrekes betydningen av at kriminalitet ikke skal lønne seg. Gjerningspersonene må derfor fratas utbyttet av straffbare handlinger gjennom aktiv bruk av inndragningsreglene.

3.4 IT

Gode og hensiktsmessige IT-systemer har stor betydning både for straffesaksbehandlingen og for driften av statsadvokatembetene. Systemene for straffesaksbehandlingen må gi nødvendig styringsinformasjon, sikre enkel gjenfinning av straffesakene og inneholde rutiner og maler som understøtter kravet om høy kvalitet og effektiv straffesaksbehandling. Også de administrative systemer må bidra til høy kvalitet, sikre at nødvendig informasjon er lett tilgjengelig og bidra til å effektivisere og forenkle arbeidet ved statsadvokatembetene Politidirektoratet vil i samarbeid med riksadvokaten sette i gang tiltak på kort og lang sikt for å etablere et felles straffesakssystem for politiet og Den høyere påtalemyndighet.

4 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker i hovedsak driftsutgifter for Den høyere påtalemyndighet. Bemanningen utgjorde pr 01.03.02 om lag 110 årsverk. Økningen i bevilgningen vil i hovedsak gå til økte personell- og lokalutgifter ved Riksadvokatembetet.

Kap. 3445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 445)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

567

18

Refusjon av sykepenger

869

Sum kap. 3445

1 436

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet (jf. kap. 3446)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

3 895

4 365

4 548

Sum kap. 446

3 895

4 365

4 548

1 Innledning

Generaladvokaten og krigsadvokatene tilhører påtalemyndigheten og har ansvar for militære straffesaker. De har i tillegg som oppgave å bistå militære sjefer i kontroll med disiplinærutøvelsen og avgi uttalelser i klagesaker og visse andre disiplinærsaker.

I tillegg til de løpende oppgaver har generaladvokaten ansvaret for å forberede rettergang i krigstid. Embetet har også oppgaver av folkerettslig art innenfor sitt fagområde.

2 Utfordringer

Forsvaret er inne i en omstillingsprosess. Dette får også betydning for organisering og oppgaver innen den militære påtalemyndighet. Det pågår arbeide med en omorganisering av krigsoppsetning for den militære påtalemyndighet og en tilpasning av fredstidsvirksomheten i forhold til forsvarets internasjonale engasjementer. En særlig oppmerksomhet må rettes mot virksomhet knyttet til rådgivning, kontroll og iretteføring av saker som springer ut fra norsk militær deltakelse i operasjoner utenlands. Det kan her oppstå saker av alvorlig karakter og mer folkerettslige implikasjoner, og hvor det er viktig å sikre at den militære påtalemyndighet har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å håndtere saksområdet.

For å oppnå en effektiv håndhevelse av disiplinærsaker er det viktig at klager på refselser ikke medfører unødvendige forsinkelser. Den som er refset vil også ha fordel av dette. Krigsadvokatene skal gi uttalelser i alle klagesaker.

I straffesaker går det fortsatt vel ett år fra den straffbare handling er begått til pådømmelse og soning. Denne tiden bør reduseres, og lovendringer er under vurdering i departementet med tanke på videre effektivisering på dette området. Det vises til at den militære påtalemyndighet nå selv kan ta ut tiltale i fraværssaker, jf. Ot.prp. nr. 66 (2001-2002).

En særlig oppmerksomhet må rettes mot virksomhet knyttet til rådgivning, kontroll og iretteføring av saker som springer ut fra norsk militær deltagelse i fredsoperasjoner utenlands. For en del kan her oppstå saker av svært alvorlig karakter og med folkerettslige implikasjoner, og hvor det vil være nødvendig med en tung faglig innsats.

3 Tilstandsvurdering og mål

Generaladvokaten vil også i 2003 legge særlig vekt på uttalelser i disiplinære klagesaker for å bidra til rask behandling av disse.

Mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid:

Uttalelser i disiplinære klagesaker

1 uke

Uttalelser i anmeldelsessaker

3 uker

Uttalelser til kontrollutskrift som blir sendt embetet

2 uker

De resultatmål som ble satt for 2001 er ikke nådd fullt ut. Embetet vil derfor rette særlig oppmerksomhet mot å påse at de forskjellige sakstyper gis en balansert prioritering i henhold til departementets krav.

4 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker alle driftsutgifter for generaladvokatembetet, herunder krigsadvokatene for Sør- og Nord-Norge. Bemanningen ved embetet utgjorde ca. 5 årsverk pr. 01.03.2002. I tillegg får embetet bistand av vernepliktige jurister, til sammen 5 årsverk.

Kap. 3446 Den militære påtalemyndighet (jf. kap. 446)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

Sum kap. 3446

Kap. 448 Grensekommissæren

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

4 017

3 829

4 492

Sum kap. 448

4 017

3 829

4 492

1 Innledning

Stillingen som grensekommissær er en åremålsstilling for tre år, med mulighet for tre års forlengelse.

Grensekommissæren for den norsk-russiske grense har følgende hovedoppgaver:

  • Føre tilsyn med at grenseregimeavtalen og andre avtaler mellom Norge og Russland om grenseforhold blir overholdt av begge parter.

  • Forebygge og/eller avgrense omfanget av hendelser som er i strid med grenseavtalen og som kan medføre konflikter.

  • Føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter for å løse eventuelle konflikter og ellers ordne praktiske spørsmål og andre saker vedrørende grensen.

  • Utøve de fullmakter som grenselovgivningen ellers forutsetter.

Garnisonen i Sør-Varanger er av de militære myndigheter pålagt å utføre og støtte grensekommissæren i hans oppgaver med å overholde grenseavtalen. Dette skjer i praksis ved at militært personell har kontinuerlig oppsyn med hele grensestrekningen mellom Norge og Russland. Grensekrenkelser rapporteres til grensekommissæren og eventuelt politiet.

Nåværende organisering av grensekommissæren som egen etat vil bli evaluert i løpet av en treårs periode.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bemanningen ved grensekommissariatet utgjorde fem årsverk pr. 01.03.2002. Posten dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter. Posten skal dessuten dekke utgifter til grensemerking mellom Norge og Russland og utgifter i forbindelse med møter med finske og russiske grensemyndigheter. Budsjettet er økt bl.a. pga økte utgifter til lokaler og til vedlikehold av den norsk-russiske grensen.

Kap. 3448 Grensekommisæren (jf. kap. 448)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

18

Refusjon av sykepenger

210

Sum kap. 3448

210

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Driftsutgifter

563 913

575 735

646 995

12,4

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

57 631

58 461

12 144

-79,2

70-89

Overføringer til private

59 776

60 962

63 840

4,7

Sum kategori 06.50

681 320

695 158

722 979

4,0

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

450

Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)

241 510

230 383

229 151

-0,5

451

Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. Kap. 3451)

330 404

328 231

333 770

1,7

455

Redningstjenesten (jf. kap. 3455)

109 405

106 544

121 403

13,9

456

TETRA - felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456)

30 000

38 655

28,9

Sum kategori 06.50

681 320

695 158

722 979

4,0

1 Innledning

1.1 Organisering

Kategorien omfatter i hovedsak de organer, etater og virksomheter som innen Justisdepartementets ansvarsområde skal bidra til reduksjon av samfunnets sårbarhet på samfunnskritiske områder, hvor konsekvensene for liv, helse, miljø og materielle verdier kan bli svært alvorlige. Kategorien omfatter videre den offentlig organiserte virksomhet som utøves for å redde mennesker fra død eller skade i forbindelse med akutte hendelser. Kategorien inkluderer også prosjekt for vurdering og planleging av innføring av felles radiosamband (TETRA) for nødetatene; politi, brann og helse, samt forvaltningen av vernepliktige mannskaper som av overbevisningsgrunner er fritatt for militærtjeneste (sivile vernepliktige).

1.1.1 Sivilt beredskap og samfunnssikkerhet

Organiseringen av beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeidet skal ta utgangspunkt i prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Ansvarsprinsippet innebærer at den som har ansvaret i en normalsituasjon også har ansvaret ved ekstraordinære hendelser. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Likhetsprinsippet innebærer at samfunnet må kunne fungere så normalt som mulig, uansett hva det blir utsatt for. Disse prinsippene er gjennomgripende for alt arbeid innen beredskap og samfunnssikkerhet, og dette stiller krav til at arbeidet gis prioritet på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

Justisdepartementet

Justisdepartementet har et sektorovergripende samordningsansvar på sentralt nivå. Justisdepartementets samordningsfunksjon innebærer ansvar for å utarbeide overordnede retningslinjer, tilrettelegge rammebetingelser, ta initiativ, være pådriver og treffe prinsipielle avgjørelser på beredskapssektoren. Samordningen skjer med utgangspunkt i kgl. res. av 16.09.1994; retningslinjer for Justisdepartementets funksjon som samordningsdepartement på beredskapssektoren og for Rådet for sivilt beredskap, og kgl. res. av 03.11.2000; om internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene.

Justisdepartementets samordningsansvar skal ikke endre fagdepartementenes konstitusjonelle ansvar for sivilt beredskap og samfunnssikkerhet innen egen sektor. Under omfattende krisesituasjoner i fredstid kan det etter regjeringens beslutning etableres en samordningsgruppe på høyt nivå som ledes av Justisdepartementet.

I St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet - veien til et mindre sårbart samfunn, som ligger til behandling i Stortinget foreslås det å styrke Justisdepartementet samordnings- og tilsynsrolle for samfunnets sivile sikkerhet.

Rådet for sivilt beredskap

Rådet for sivilt beredskap skal støtte Justisdepartementet med å samordne den sivile beredskapen gjennom å avgi uttalelser til departementet om saker som forelegges rådet. Rådet er interdepartementalt og ledes av Justisdepartementet.

Direktoratet for sivilt beredskap (DSB)

DSB har ansvar for ledelse av Sivilforsvaret og for ivaretakelse av administrative beredskapsoppgaver. Direktoratet har ansvaret for den løpende oppfølgingen og etatstyringen av fylkesmennene på beredskapsområdet. Direktoratet skal bidra til samordning og tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet, samt ta nødvendige beredskapsinitiativ. Direktoratet skal ta utgangspunkt i hvilken sårbarhet, og hvilke trusler det norske samfunnet står overfor med sikte på å fremme målrettede tiltak for å forebygge eller håndtere krisesituasjoner. Direktoratet skal i sitt arbeid legge et helhetlig sektorovergripende perspektiv til grunn.

I St.meld. nr. 17 (2001-2002) foreslås det å etablere et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet, bestående av Direktoratet for sivilt beredskap og Direktoratet for brann- og elsikkerhet med unntak av den næringsrettede delen av tilsynsvirksomheten.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

I St.meld. nr. 17 (2001-2002) går Regjeringen inn for at Nasjonal sikkerhetmyndighet skal opprettes som et eget direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet, med faglig ansvarslinje i militær sektor til Forsvarsdepartementet og til Justisdepartementet i sivil sektor. Det vises i denne sammenheng til omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Forsvarsdepartementet.

Fylkesmannen

Fylkesmannen har en viktig funksjon i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på regionalt nivå, jf. kgl. res. av 12.12.1997. Fylkesmannen har et regionalt samordningsansvar for krisehåndtering i fred, og spiller en sentral rolle i å veilede og motivere kommunene til å drive aktivt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Fylkesmannen skal sikre at det tas hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap i all kommunal planlegging.

Kommunene

Kommunene er pålagt krav om beredskapsforberedelser på ulike virksomhetsområder, men har ikke noen sektorovergripende plikt til kriseplanlegging. Kommunene er imidlertid sterkt anbefalt å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser, utarbeide beredskapsplaner, innpasse beredskapsmessige hensyn i den ordinære kommuneplanleggingen og innføre internkontroll for å sikre kvaliteten og kontinuiteten i beredskapsarbeidet. I St.meld. nr. 17 (2001-2002) varsler Regjeringen at den vil fremme et lovforslag om generell beredskapsplikt for kommunene.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)

I henhold til sivilforsvarsloven er næringslivet pålagt å ha egenbeskyttelse (industrivern). Pr. i dag er om lag 1200 bedrifter pålagt å organisere en slik egenbeskyttelse. I disse bedriftene er det om lag 170 000 ansatte, hvorav ca. 21 000 personer har oppgaver i egenbeskyttelsen. Egenbeskyttelsen utgjør en betydelig ressurs i bedriftenes daglige sikkerhetsarbeid og i sine lokalsamfunn. Sivilforsvaret samarbeider med Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO) for å ivareta næringslivets egenbeskyttelse (industrivernet). NSO er også rådgivende organ for ulike sikringstiltak mot kriminalitet.

1.1.2 Redningstjenesten

Med redningstjeneste forstås den offentlige organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner. Den offentlige redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, private og frivillige organisasjoner.

Justisdepartementet

Justisdepartementet har det administrative samordningsansvaret for redningstjenesten og forestår etatsstyringen av hovedredningssentralene.

Hovedredningssentralene/Lokale redningssentralene

Innenfor det norske redningsansvarsområdet har de to hovedredningssentralene, Sola og Bodø, den øverste operative ledelse. Sentralene utøver den operative ledelse av sjø- og luftredningsaksjoner. Oppgaven inkluderer optimal samordning av redningstjenestens mange ressurser, for å redde liv og begrense helseskader ved ulykker. De lokale redningssentralene forestår normalt tilsvarende ledelse innen det enkelte politidistrikt. Sysselmannen på Svalbard er lokal redningssentral innen sitt myndighetsdistrikt.

Redningsressursene

Alle offentlige etater med ressurser egnet for redningsformål plikter å delta i redningstjenesten. De utgifter som påløper til personell, materiell, planlegging, øvelser mv. dekker de enkelte etater over eget budsjett. Dette prinsippet bygger på en tilråding gitt i St.meld. nr. 86 (1961-62), jf. Innst. S. nr. 170 (1962-1963).

Kjernen i redningstjenesten til lands utgjøres av de tre nødetatene politi, brannvesen og helsetjeneste. Sammen med frivillige organisasjoner og Sivilforsvaret står disse for innsatsen på skadestedet. Også egenbeskyttelsen (indistrivernet) har en viktig funksjon.

De frivillige redningsorganisajonene utgjør en meget viktig del av redningsapparatet. De har lang og god tradisjon her i landet, og deres medvirkning i denne samfunnsviktige tjeneste er av avgjørende betydning. En stor og betydningsfull innsats utføres hvert år. De frivillige nedlegger betydelig innsats for å skaffe økonomiske midler til sin virksomhet. Hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene, gir uttrykk for at samarbeidet er godt, og at alle oppdrag utføres på en tilfredsstillende måte.

De frivillige redningsorganisasjoner kan stille spesialtrente personell innen samband, søk/redning i bratt lende, grotter, strandsøk, søk med hund og småfly. De frivillige skal derfor være de primære mannskaper som skal benyttes ved slike redningsaksjoner.

Til sjøs skjer den konkrete innsats med redningshelikoptre, kystvakt- og marinefartøyer, redningsselskapets fartøyer og andre offentlige og private sjøfarende. Etter sjøloven og internasjonale avtaler har alle fartøyer plikt til å bistå fartøyer i havsnød.

1.1.3 Sivile vernepliktige

Den sivile verneplikten omfatter vernepliktige som av samvittighetsgrunner ikke kan avtjene militær verneplikt. Sivil verneplikt er en erstatningstjeneste etablert for å støtte opp under den alminnelige vernepliktsordningen i landet. De sivile vernepliktige mannskapene administreres av to statlige administrasjoner under Justisdepartementet; Siviltjenesteadministrasjonen-Dillingøy og Siviltjenesteadministrasjonen-Hustad. Den sivile førstegangstjenesten varer i 14 måneder, og de vernepliktige utgjør en betydelig arbeidskraftressurs som Justisdepartementet søker å nytte på en mest mulig samfunnsnyttig måte.

2 Hovedutfordringer

2.1Beredskap og samfunnssikkerhet

Regjeringen fremmet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) flere forslag om organisatoriske tiltak for å styrke samfunnets sivile sikkerhet. Tiltakene vil bli fulgt opp i samsvar med stortingsbehandlingen av meldingen.

En hovedutfordring i årene fremover vil bli å sikre en god organisering av beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeidet. Justisdepartementets samordnende og sektorovergripende rolle på nasjonalt nivå, og fylkesmannens samordningsansvar på regionalt nivå, skal styrkes. Beredskapsarbeidet på lokalt nivå skal videreutvikles og baseres på lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. Gjennom de endringer som er foreslått i St.meld. nr. 17 (2001-2002) vil Regjeringen på en effektiv måte møte disse utfordringene samt forankre totalansvaret for samfunnets sivile sikkerhet i Justisdepartementet.

Utviklingen i risiko- og trusselbildet tyder på at samfunnet står overfor et mangfold av trusler og risikoer. Moderne terrorisme har vist seg å kunne påføre samfunnet like omfattende skader som et militært angrep fra en nasjonalstat. Etter terrorangrepene 11. september 2001 må samfunnets sikkerhet og beredskap i større grad enn tidligere vurderes i forhold til den trusselen terrorisme og organisert kriminalitet representerer. Dette medfører betydelige sikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer for en rekke samfunnssektorer, noe som stiller krav til at det jevnlig utarbeides et felles risiko- og trusselbilde som kan danne grunnlag for innretting og prioritering av sikkerhets- og beredskapsarbeidet i den enkelte sektor.

Det er en hovedutfordring å vurdere samfunnets sårbarhet i forhold til hvilke ringvirkninger bortfall av kritisk infrastruktur kan få, for eksempel bortfall av kraftforsyning og telekommunikasjon.

2.2 Redningstjenesten

Hovedutfordringen for redningstjenesten er å samordne og utnytte tilgjengelige ressurser for i størst mulig utstrekning å redde liv og begrense helseskade ved ulykker. Justisdepartementet ønsker å videreføre dagens organisering og ser det som en hovedutfordring å videreutvikle og effektivisere redningstjenesten under samvirkekonseptet. Det er viktig at redningstjenesten møter utfordringene den står overfor på en tilfredsstillende måte, ikke minst for opprettholdelse av den tillit tjenesten har i dag. Utviklingen medfører at redningstjenestens operative funksjoner har behov for effektivt data - og kommunikasjonsutstyr. Det er en utfordring å ha tilgjengelig teknisk utstyr som kan bidra til mer effektiv koordinering og ressursutnyttelse når flere etater er involvert.

Redningshelikoptertjenesten er en hjørnestein i redningstjenesten. I 2003 vil det være en hovedutfordring å følge opp Innst. S. nr. 156 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 44 (2000-2001) Om redningshelikoptertjenesten.

2.3 Sivile vernepliktige

Det er derfor en hovedutfordring å gjennomføre tiltak, som innenfor de til enhver tid gjeldende bevilgninger, bidrar til nødvendig gjennomstrømning av sivile vernepliktige mannskaper.

Sivile vernepliktige mannskaper er en ressurs, og Justisdepartementet har foreslått følgende målformulering, jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) .

«Siviltjenesten er en del av den alminnelige verneplikten. Den skal være samfunnsnyttig, og vernerelevant i forhold til fredsskapende og konfliktforebyggende arbeid.»

Det er en utfordring for siviltjenesteforvaltningen å finne tilstrekkelig antall oppdrag som tilfredsstiller målsettingen for innholdet i tjenesten.

3 Hovedmål og delmål

Hovedmål

Delmål

Redusert sårbarhet i samfunnet

1. Ny og mer effektiv organisering av redningstjenesten og samfunnssikkerhetsarbeidet

2. Sikre beskyttelse av sivile vitale nasjonale sikkerhets-interesser

3. Sikre god kvalitet i redningstjenesten og samfunnssikkerhetsarbeidet

4. Styrke etterretningsinnsatsen og etterretningssamarbeidet nasjonalt og internasjonalt

5. Sikre et tryggere samfunn gjennom planlegging av et felles radiosamband for nød- og beredskapsetatene

En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

1. Sikre god utnyttelse av justissektoren ressurser

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert sårbarhet i samfunnet

4.1.1 Ny og mer effektiv organisering av redningstjenesten og samfunnssikkerhetsarbeidet

Regjeringen vil styrke samfunnets sivile sikkerhet gjennom organisatoriske tiltak fremmet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet. De foreslåtte organisatoriske endringene skal:

  • bedre samfunnets evne til å forebygge kriser og alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner

  • sikre en effektiv håndtering av kriser som kan oppstå

  • etablere en tydeligere myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen rednings- og beredskapsområdet.

Justisdepartementet vil følge opp de organisatoriske endringsforslagene i St.meld. nr. 17 (2002-2002) i samsvar med stortingets behandling av denne.

Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet

I St.meld. nr. 17 (2001-2002) er det foreslått at det skal etableres et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet, bestående av Direktoratet for sivilt beredskap og deler av Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE). Det er tilsyn og regulering av de kommunale brannvesen som er foreslått overført til Justisdepartementet. Det nye direktoratet skal være faglig og administrativt underlagt Justisdepartementet. I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om tilsyn vil Regjeringen vurdere nærmere ansvaret for fagområdene svært farlige produkter (herunder eksplosiver), transport av farlig gods og storulykker m.m. opp mot det nye Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet. Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet skal legge grunnlaget for et godt forebyggende arbeid og beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning og samfunnskritisk virksomhet. Det legges opp til at direktoratets oppgaver skal ta utgangspunkt i en videreføring av dagens oppgaver knyttet til brannvern, sivilforsvar, samordnings- og servicefunksjoner i forhold til administrativ beredskap (samband, planverk, ledelse), utredning og dokumentasjon, informasjon til befolkningen , støtte- og rapporteringsfunksjoner ved krisesituasjoner og tilsyn med departementenes internkontrollsystem. Direktoratet skal innrette sin aktivitet i forhold til de mest sannsynlige sikkerhetspolitiske og antatt farligste hendelser samfunnet kan stå overfor. Direktoratet vil ha det overordnede ansvaret for Sivilforsvaret og Norges brannskole.

Ny organisering av Sivilforsvaret

Det er behov for en modernisering av Sivilforsvarets organisasjon. Regjeringen vil etablere Sivilforsvaret som egen etat, og går inn for at Sivilforsvaret skal organiseres i 18 regionale kretser. Dette er det gjort rede for i St.meld. nr. 17 (2001-2002). Regjeringen vil følge opp de forslagene til ny organisering av Sivilforsvaret i samsvar med stortingets behandling av meldingen.

Direktoratet for sivilt beredskap er innen 1. desember 2002 bedt om å foreslå en ny og hensiktsmessig kretsstruktur basert på vurderingene og forslagene i St.meld. nr. 17 (2001-2002). Direktoratet skal vurdere på hvilket tidspunkt den nye kretsstrukturen kan være endelig opprettet, bemannings- og kompetansebehovet ved kretsene og lokaliseringen av de nye kretskontorene. Direktoratet vil vurdere om en fylkesvis lokalisering av kretskontorene er hensiktsmessig i alle sammenhenger og om nødvendig utarbeide alternative forslag. Etter departementets syn bør lokaliseringen av kretsene tilpasses hensynet til nærhet til de primære samarbeidspartnere (fylkesmenn, politiet, Heimevernsdistrikter og lignende), og utførelsen av Sivilforsvarets oppgaver. Direktoratet er bedt om å generelt vurdere å legge enkelte kretskontorer til sivilforsvarsskolene. Det legges til grunn at en ny kretsstruktur vil gi rasjonaliseringsgevinster. Det er anslått at innsparingseffekten av endringen i kretsstrukturen på sikt vil utgjøre om lag 10-15 mill. kr. Disse frigjorte midlene vil bli benyttet til å dekke etablerings- og omstillingskostnader forbundet med det nye direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet. Deler av denne innsparingen foreslås realisert i 2003 ved å redusere antall sivilforsvarskretser med 7-8 kretser.

Regjeringen vil videreutvikle Sivilforsvaret som en statlig forsterkningsressurs i fred og krig. Det vil bli arbeidet med å utvikle et effektivt og samvirkeorientert Sivilforsvar som kan være en forsterkningsressurs for nødetatene. Sivilforsvaret skal ha en særskilt kompetanse i forhold til enkelte alvorlige scenarier, herunder beredskap i forhold til situasjoner med bruk av masseødeleggelsesmidler. Videreutviklingen av Sivilforsvaret vil skje i nært samarbeid med politiet, brann- og helsemyndigheter, mv.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Forsvarsdepartementet, hvor det foreslås at NSM skal etableres 01.01.2003. NSM skal være administrativt underlagt Forsvarsdepartementet og ha ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven i sivil og militær sektor. NSM skal rapportere til Forsvarsdepartementet ved myndighetsutøvelse i militær sektor og til Justisdepartementet ved myndighetsutøvelse i sivil sektor. Justisdepartementet vil ha ansvar for NSMs oppgaver rettet mot sivil forvaltning, sentralt og lokalt og ift. industri og næringsliv. Regjeringen vil følge opp de forslagene til ny organisering av NSM i samsvar med stortingsbehandlingen av saken.

Samordning av nødetatene brann, politi og helse

Som ansvarlig for samordning mellom nødetatene, har Justisdepartementet tatt initiativ til å vurdere bl.a. dagens organisering av nødmeldetjenesten, overgang til ett nødnummer og tiltak for å bedre sikkerheten for nødkommunikasjonsformidling i telenettet. En interdepartemental utredning om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten vil bli avgitt i 2002. Justisdepartementet koordinerer oppfølgingen i samråd med de involverte departementene.

4.1.2 Sikre beskyttelse av sivile vitale nasjonale sikkerhetsinteresser

NSM har ansvaret for å sikre at gradert informasjon blir håndtert i henhold til sikkerhetsloven og at installasjoner/objekter av vital nasjonal interesse er tilfredsstillende beskyttet. Ansvarsforholdet mellom NSM og det nye Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet må avklares. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) vil bli videreført, og Justisdepartementet vil vurdere en utvidelse av dette. Det er svært viktig å etablere gode samarbeidsformer mellom prøveprosjektene Senter for informasjonssikring og VDI, samt politiets datakrimsenter.

Justisdepartementet vil gjennom NSM ha en sentral rolle i å samordne og føre tilsyn med IKT-sikkerheten i samfunnskritiske funksjoner i sivil sektor. Departementet vil i dette arbeidet ta utgangspunkt i den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet som er under utarbeidelse etter initiativ fra Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

11. september 2001

Som følge av terrorangrepene i USA 11. september 2001 ble ressursbehovet innen det sivile beredskap gjennomgått, og det ble iverksatt flere tiltak på sivil side for å styrke Norges evne til å:

  • stoppe og forhindre terrorangrep

  • redusere kritiske samfunnsfunksjoners sårbarhet mot slike angrep

  • styrke samfunnets generelle krisehåndteringsevne

  • styrke samfunnets evne til å gjenopprette normal drift etter terroranslag.

Tiltakene ble behandlet i St.prp. nr. 7 (2001-2002), St.prp. nr. 3 (2001-2002), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), St.prp. nr. 54 (2001-2002) og St.prp. nr. 63 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 9 (2001-2002), Innst. S. nr. 23 (2001-2002), Budsjett-Innst. S. nr. 7 (2001-2002), Innst. S. nr. 252 (2001-2002) og Innst. S. nr. 255 (2002-2002).

Totalt er det i 2001 og 2002 bevilget 499 mill. kr til nye tiltak i sivil sektor etter 11. september 2001. Beløpet inkluderer midler som ble omfordelt innenfor Forsvarsdepartementets og Sosial- og helsedepartementets rammer. DSB ble gitt ekstraordinære bevilgninger på totalt 51,3 mill. kr i 2001. I tillegg ble bevilgningen til DSB styrket med 29,75 mill. kr i vårsesjonen 2002, jf. St.prp. nr. 54 (2001-2002). Som en videreføring av tiltak igangsatt i 2001 ble bevilgningen til DSB styrket med 62 mill. kr i 2002, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Departementet vil presisere at det korrekte totale antallet mannskaper i Sivilforsvaret som kan bli øvet og gitt opplæring årlig er ca 12000, ikke om lag 15000 slik det ved en inkurie fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Innenfor Direktoratet for sivilt beredskaps ansvarsområde muliggjorde tilleggsbevilgningen i 2001 øvelse for ca 3000 mannskap og befal i Sivilforsvaret i tillegg til de avdelinger som allerede var øvet i 2001. Videre ble det i samarbeid med Forsvarets ABC-skole gitt opplæring i ABC-beredskap til omlag 800 mannskaper i nødetatene, og den regionale og kommunale kriseberedskapen ble styrket. Det ble foretatt materiellinvesteringer knyttet til ABC-beredskap (gassmasker og dekontamineringsenheter), varslingsanlegg og sivilforsvarsmateriell. I tillegg ble det gjennomført informasjonstiltak overfor sivilbefolkningen. Tiltakene som ble gjennomført i 2001 knyttet til innkjøp av sivilforsvarsmateriell, gassmasker, oppgradering av varslingssystemet, opplæring og øvelse av Sivilforsvarets befal og mannskaper og ulike informasjonstiltak er videreført i 2002.

I 2002 vil Sivilforsvarets atomulykkesberedskap bli ytterligere styrket gjennom materiellinvesteringer og styrking av Sivilforsvarets radiacmåletjeneste. Det vil bli anskaffet, eller vurdert anskaffet, ytterligere verneutstyr og deteksjonsutsyr mot bruk av ABC-midler og det skal utvikles opplæringspakker for utrykningspersonell hos nødetatene. Utover dette er direktoratets driftsbudsjett styrket for å kompensere for økte lønns- og administrasjonskostnader.

I 2003 vil Regjeringen opprettholde det høye aktivitetsnivået og beredskapsnivået innenfor DSB og Sivilforsvaret.

4.1.3 Sikre god kvalitet i redningstjenesten og samfunnssikkerhetsarbeidet

Forskning og utredning

Forskningsarbeid har i stor grad vært premissgivende for samfunnssikkerhetsarbeidet i de senere år. Det pågående forskningsarbeidet Beskyttelse av samfunnet (BAS) ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) vil bli videreført, og det vil bli vurdert igangsatt sektorovergripende forskning på samfunnssikkerhetsområdet. Dette anses som et viktig bidrag for kompetanseheving innen samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Forskningen vil også legge til rette for målrettet innretting og prioritering av tiltak innenfor samfunnssikkerhetsarbeidet. I samarbeid med berørte myndigheter vil det bli initiert fordypende forskningsprogrammer, analyser og utredninger innen utvalgte, spesielt viktige og krevende områder. Eksempler på slike områder er IKT-sikkerhet og sårbarhet, sårbarheten i vannforsyning og bruk av masseødeleggelsesmidler.

Tilsyn

Justisdepartementet skal føre tilsyn med sentralforvaltningens arbeid med sivilt beredskap i henhold til kgl. res. av 03.11.2000. Gjennom Justisdepartementets sivile fagansvar for NSM, vil departementet få et bredere samordningsansvar for vitale nasjonale sikkerhetsinteresser i sivil sektor.

Planlegging og øvelse

Det er ikke mulig å forebygge mot enhver krise eller funksjonssvikt i samfunnet. Det er imidlertid et mål at samfunnet skal ha tilstrekkelige rednings- og beredskapsressurser til å kunne håndtere enhver krise som måtte oppstå. Samvirket mellom de samlede nød- og redningsressursene skal fokusere på at de materielle og faglige ressursene blir utnyttet optimalt. Det forutsettes at et nytt Direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet vil styrke samordningen av redningsressursene, herunder samordningen mellom brannvesenet, politiet, helsevesenet og Sivilforsvaret. Gjennom felles øvelser og opplæringstiltak, skal samfunnets krisehåndteringsevne styrkes. Det er i denne sammenheng et mål å øke krisehåndteringsevnen gjennom en kvalitativ styrking. Det vil derfor bli lagt ytterligere vekt på planlegging og øvelser i tiden fremover. Planleggingen og øvelsene vil i størst mulig grad være basert på det risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor.

Kommunal beredskap

Kommunene har styrket sin beredskap i de senere årene, først og fremst som en videreføring av arbeidet med 2000-års problemet. Den lokale beredskap skal styrkes ytterligere og Regjeringen vil foreslå en lovpålagt kommunal beredskapsplikt, jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002).

Samordning og samlokalisering av nød- og sikkerhetstjenesten og hovedredningssentralene

Vurderingene etter Scandinavian Star - forliset i 1990 har vært en medvirkende årsak til en anbefaling om samlokalisering av nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioen og hovedredningssentralene. Det antas å være operative og økonomiske gevinster i en slik samordning og samlokalisering. Arbeidet for samlokalisering av kystradioen og Hovedredningssentralen Sør-Norge er under arbeid, med sikte på innflytting i nye og særskilt tilrettelagte lokaler på Sola i løpet av første tertial 2003. Tilsvarende prosess er igangsatt for Hovedredningssentralen Nord-Norge.

4.1.4 Styrke etterretningsinnsatsen og etteretningssamarbeidet nasjonalt og internasjonalt

En effektiv forebygging forutsetter en bredt anlagt satsing. Dette kan gjelde tiltak både for en mer effektiv bekjempelse av terrorisme og tiltak for å sikre samfunnets infrastruktur med sikte på at funksjonssvikt ikke skal oppstå. Det vil herunder bli arbeidet for å se utredningsarbeider, forskning og trusselvurderinger i sammenheng. Regjeringen vil i tråd med St.meld. nr. 17 (2001-2002) etablere et fast sekretariat for Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-tjenestene), som vil styrke samfunnets evne til å fange opp endringer i trussel- og risikobildet og evne til å iverksette tiltak for å møte nye utfordringer. Dette gjelder særlig tiltak rettet mot å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner. Regjeringen mener det må være åpenhet overfor befolkningen om trusselbildet.

Samfunnssikkerhetsarbeidet er under vurdering i lys av terrorangrepene i USA 11. september 2001, og må baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser, og på felles og kommuniserte trusselvurderinger.

I det internasjonale beredskapssamarbeidet, innenfor Europaunionen (EU), og North Atlantic Treaty Organization, (NATO), vil det særlig bli lagt vekt på oppgaver knyttet til beskyttelse av befolkningen (civil protection) og sivil krisehåndtering.

Vi viser for øvrig til omtale under pkt. 4.1.3 i innledningen under kat. 06.40 om det «nye» trusselbildet, særlig terrorkriminalitet.

4.2 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.2.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Effektiv skolevirksomhet

Det er et mål at all skolevirksomhet innen beredskap og samfunnssikkerhet er koordinert og innrettet slik at kompetansen og undervisningskapasiteten utnyttes optimalt. Direktoratet for sivilt beredskap har i perioden 2001/2002 foretatt en omfattende gjennomgang av skolevirksomheten med tanke på å gjøre virksomheten mer effektiv. Gjennomgangen har vist at det er betydelig overkapasitet innenfor skolevirksomheten. Bl.a. viser gjennomgangen at undervisningspersonellet utgjør bare omlag 30% av årsverkene, og at bare 50% av sengekapasiteten blir utnyttet. Dette gjør det nødvendig å iverksette tiltak for å effektivisere denne virksomheten. Regjeringen vurderer å nedlegge én regional sivilforsvarsskole i løpet av 2003. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i revidert nasjonalbudsjett 2003. Det kan bli aktuelt å beholde skoleanlegget til bruk for annen aktivitet innenfor det nye direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet, eventuelt for annen statlig virksomhet.

Regjeringen vil også foreslå at opplæringsvirksomheten i direktoratet og Sentralskolen for sivilt beredskap blir samordnet, slik at den utgjør et komplett tilbud innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Regjeringen ønsker å effektivisere og intensivere den kompetansegivende virksomhet og fokusere på kjerneoppgaver, samt initiere desentraliserte kurs, nettbasert rådgiving og kjøp av opplæringstjenester av private selskaper. Det er også ønskelig med økt samarbeid med fagmiljøer ved universiteter og høgskoler m.v.. Justisdepartementet vil vurdere skolestrukturen i sammenheng med oppfølgingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002). Det legges opp til at den nye skolestrukturen skal baseres på økt samarbeid med nød- og redningsetater i tillegg til frivillige hjelpeorganisasjoner. Forholdet til Norges Brannskole vil bli vurdert i den forbindelse. Det vil bli lagt vekt på å se skolevirksomheten innenfor det totale beredskaps- og samfunnssikkerhetsområdet under ett.

Hovedredningssentralen

Hovedredningssentralene registrerte til sammen 4818 hendelser i 2001, som innebærer en marginal økning fra 2000. Antall registrerte sjøhendelser har imidlertid økt med 34,1 % fra 2000. Økningen kan delvis forklares med at flere mindre hendelser er rapportert inn og nye rutiner for loggføring.

Kystradioen

Den tekniske utviklingen gjør det mulig å effektivisere driften av Kystradioen. En interdepartemental arbeidsgruppe har i rapport av 16.11.2001 funnet muligheter for mer rasjonell drift og lavere kostnader uten reduksjon av verdien for publikum og redningstjenesten. En eventuell automatisering av enkelte kystradiostasjoner vil av praktiske/tekniske årsaker ikke finne sted før tidligst 2004. Justisdepartementet vil komme tilbake med forslag i denne forbindelse i løpet av 1. halvår 2003.

Internasjonalt samarbeid

Den norske redningstjeneste deltar i et omfattende internasjonalt samarbeid. Norge er blant annet part i en rekke internasjonale overenskomster og bi- og multilaterale avtaler, herunder det nordiske redningstjenstesamarbeidet NORDRED. Fra og med 2002 er Island tilsluttet dette samarbeidet.

I 2001 ble norske og russiske myndigheter enige om å opprette en arbeidsgruppe for å bedre varslingsrutinene ved ulykker og hendelser mellom landene. En slik arbeidsgruppe har vært i aktivitet i 2002 og det legges til grunn at et resultat av arbeidet presenteres i 2003.

COSPAS-SARSAT

COSPAS-SARSAT er et internasjonalt satellittsystem. Systemet opererer med satellitter som oppfatter signaler fra nødpeilesendere og posisjonsbestemmer disse. Hovedredningssentralen Nord-Norge har ansvaret for videresendelse av nedleste nødmeldinger fra Tromsø satellittstasjon til de nordiske land og Baltikum. Justisdepartementet har med finansiering fra Utenriksdepartementet de to siste årene sørget for at de baltiske land er blitt oppgradert med nytt COSPAS-SARSAT-relatert utstyr.

Dagens system har et forbedringspotensiale som reduserer tidsintervallet fra nødsignalutløsning til nødsignaloppfanging til det minimale. Teknologien som muliggjør dette er under anskaffelse og en del lokale tilpasninger har vært gjort. Ytterligere investeringer, tilpasninger og testing vil finne sted utover i 2003. Tiltaket vil kunne være av betydning for resultatet av redningsaksjoner der det står om livet.

Redningshelikoptertjenesten

Redningshelikoptertjenesten er en hjørnestein i redningstjenesten. Justisdepartementet vektlegger at denne tjenesten er så god som mulig. Justisdepartementet har allerede satt i gang tiltak for at de forbedringer som Stortinget har sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 156 (2001-2002) skal kunne gjennomføres så snart som teknisk og økonomisk mulig, avhengig av den årlige budsjettbehandlingen.

Regjeringen vil legge følgende plan for oppfølging av Innst. S. nr. 156 (2001-2002) til grunn:

  • Justisdepartementet vil overta ansvaret for budsjetteringen av den statlige redningshelikoptertjenesten fra og med 2004

  • Justisdepartementet fortsetter arbeidet med å forberede grunnlaget for åpen anbudsrunde på sivil base i Florø

  • Justisdepartementet tar sikte på en suksessiv innfasing av døgnkontinuerlig tilstedevakt med ulike fagressurser på fastlandsbasene i 2004 og 2005

  • Justisdepartementet arbeider videre med å vurdere hvilken kapasitet og hvilke løsninger som bør representere fremtidens redningshelikoptertjeneste, og når anskaffelse av nytt materiell skal skje. Arbeidet forankres i det helikopterfaglige forum som skal være opprettet i 2002.

Dagens basemønster for 330-skvadronen opprettholdes. Etter en redningsfaglig helhetsvurdering innebærer dette at også Banak opprettholdes som base.

Sivile vernepliktige

Antallet søknader om fritak for militærtjeneste var i 2001 på 2 155. Av disse ble 98,7 % innvilget. Fra 2000 til 2001 ble det registrert en reduksjon i antall søknader på 8,8 %. Foreløpige tall til og med juni 2002 viser en nedgang på 3,4 % i forhold til samme periode 2001.

Forvaltningen produserte 1 947 mannskapsårsverk i 2001. Antall søknader om fritak for militærtjeneste er høyere enn det antall mannskap som hvert år kan gjennomføre sivil verneplikt innenfor gjeldende økonomiske rammer. Dette har medført akkumulering av mannskapskø (innkallingsreserve). Pr. 31.12.2001 var det 2 311 mannskaper i kø. Pr. 30.06.2002 er det en kø på 2 223 mann. For 2003 legges det opp til en produksjon på om lag 1 750 mannskapsårsverk.

Departementet viderefører arbeidet med å effektivisere forvaltningen. Forskolen for sivile vernepliktige ble lagt ned 01.08.2002. Andre tiltak ved driften er også iverksatt. Ordningen med inntil seks ukers førtidsdimittering av mannskaper som har fått arbeid eller opptaksplass for videregående utdanning opprettholdes på samme måte som i Forsvaret. Likeså videreføres forvaltningens anledning til å avkorte siviltjenesten med inntil 4 uker for mannskaper med 14 måneders tjeneste, jf. forslag til vedtak. Ordningen tilsvarer Forsvarets anledning til å førtidsdimittere.

Innenfor de godkjente tjenestesektorer prioriteres først og fremst mannskapsavgivelse til samfunnssektorer som har et særlig stort behov for arbeidskraftressurser. I 2002 har helse- og sosialsektoren herunder eldreomsorg, og voldsforebyggende arbeid blant unge blitt prioritert. Som meldt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) har hensynet til disse samfunnsoppgavene ført til at administrasjonene i noen grad har måttet begrense de vernepliktiges adgang til selv fritt å kunne velge tjenesteoppdrag og tjenestested. Justisdepartementet vil videreføre ovennevnte prioritering i mannskapsavgivelsen i 2003.

Ordningen med egenerklæring ble innført 01.01.2000. Siden da er antallet søknader om siviltjeneste redusert med ca. en tredjedel fra noe over 3000 søkere i 1999 til noe over 2000 søkere i 2001. Køen av mannskaper som nå venter på å få avtjene sin førstegangstjeneste er således for en stor del oppstått før årtusenskiftet.

Som et tiltak for å få nedarbeidet køen, vil departementet fra 2003 og en periode fremover legge om innkallingsrutinene. Forsvaret kaller alltid inn det aktuelle årskull først. Etter mønster av Forsvarets praksis ønsker også Justisdepartementet å kalle inn de sivile vernepliktige etterhvert som de overføres til siviltjenesten. Disse er yngre og har erfaringsmessig færre sosiale forpliktelser enn eldre vernepliktige. Dette gir lavere gjennomsnittlige driftsutgifter pr. mannskap, noe som kan gi anledning til å kalle inn flere mannskaper.

Undervisningstilbudet i siviltjenesteforvaltningen

Ved siviltjensteadministrasjonen Hustad er det i 2002 under utvikling et tjenesteforberedende undervisningsopplegg for mannskaper som skal gjøre volds- og konfliktforebyggende tjeneste. Ordningen erstatter den tidligere undervisningen ved Forskolen for sivile vernepliktige og kan sammenlignes med undervisningen for volds- og konfliktforebyggende tjenesteform ved siviltjensteadministrasjonen Dillingøy. Undervisningen skal etter planen ta til i oktober 2002.

Kap. 450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

241 510

230 383

229 151

Sum kap. 450

241 510

230 383

229 151

1 Innledning

Kapittelet omfatter forvaltningens to administrasjoner. Disse står for all praktisk mannskapsbehandling og alle typer utbetalinger til mannskapene. Administrasjonene er underlagt Justisdepartementet. Undervisningsopplegg for voldsforebyggende tjenesteform blir budsjettert under kap. 450, likeså utviklingstiltak innen administrasjonene, forvaltningen eller tjenesterelaterte/mannskapsrelaterte forhold. Siviltjenesteadministrasjonen Dillingøy administrerer mannskapene på Øst- og Sørlandet. Siviltjenesteadministrasjonen Hustad administrerer mannskapene i resten av landet.

Den enkelte vernepliktige kan bli fritatt for militærtjeneste ved å undertegne en egenerklæring om at han fyller lovens vilkår for fritak. Førsteinstans for behandlingen av søknadene er Vernepliktsverket og i noen tilfeller siviltjenesteadministrasjonene. Justisdepartementet er klageinstans.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Om lag 80% av bevilgningen av posten går til mannskapsrelaterte utgifter som dagpenger, dimisjonsgodtgjøring, forsørgertillegg, botillegg, bekledning, kost og andre stønader. Posten dekker driftsutgiftene ved siviltjenesteadministrasjonene, vedlikehold av leirene og tjenesteboligene. I tillegg dekkes løpende utskifting av kjøretøy/utstyr samt andre investeringer over denne posten. Klesgodtgjørelsen til mannskapene har i flere år vært uendret. I 2002 er den justert i tråd med konsumprisindeksen. Den samlede bemanningen ved siviltjenesteadministrasjonene utgjorde 73 årsverk pr. 01.03.2002. Bevilgningen på posten er nedjustert noe.

Kap. 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Inntekter av arbeid

63 817

55 936

58 176

02

Andre inntekter

599

388

388

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

184

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

171

17

Refusjon lærlinger

56

18

Refusjon av sykepenger

1 088

Sum kap. 3450

65 916

56 324

58 564

1 Postomtale

Post 01 Inntekter av arbeid

Oppdragsgivere må betale for bruk av sivile vernepliktige mannskaper. Godtgjørelsen har i 2001 vært kr 130,- pr. dag. Departementet kan regulere satsen i løpet av året, og også fastsette vilkår som avviker fra de vanlige for særlige oppdrag og tjenester. Betalingsvilkårene for oppdragsgiverne er foreslått endret ved å utvide antall betalingsdager. Inntektene av arbeidet blir stilt til disposisjon for FNs internasjonale barnefond (UNICEF), jf. Utenriksdepartementets kap. 170 FN-organisasjoner. Det er i bevilgningsforslaget for 2003 lagt til grunn at oppdragsgivere fra 01.01.2003 også skal betale dagpenger til mannskapene når de har langpermisjon.

Erfaringene fra voldsforebyggende tjenesteformer viser at mannskapsavgivelse langt på vei forutsetter ingen eller redusert sats. Tendensen begrenser avgivelsen til denne tjenesteformen.

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Posten omfatter blant annet forpaktningsavgift og inntekter fra skogsdriften ved Dillingøy leir. Her føres også leieinntekter for utleie av fast eiendom og bøter som pålegges mannskapene.

Kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

281 826

278 443

333 430

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

48 296

49 461

70

Overføring til private

283

327

340

Sum kap. 451

330 404

328 231

333 770

Bevilgningsforslaget i 2003 innebærer en videreføring av aktivitetsnivået innenfor Direktoratet for sivilt beredskap og Sivilforsvaret knyttet til samfunnets sikkerhet og beredskap.

1 Innledning

1.1 Direktoratet for sivilt beredskap (DSB)

DSB skal bistå Justisdepartementet med den overordnede planleggingen, koordineringen og tilsynet med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. DSB har ansvaret for Sivilforsvaret, herunder, sivilforsvarets regionale skoler og Sentralskolen for sivilt beredskap.

Direktoratet har ansvaret for administrative og praktiske oppgaver på beredskapsområdet, slik som samband, planverk og utarbeidelse av øvelseskonsept på den sivile side i forhold til de mest sannsynlige sikkerhetspolitiske og antatt farligste hendelser samfunnet kan stå overfor.

DSBs arbeid og tiltak knyttet til å styrke fylkesmennenes informasjonstiltak i forbindelse med beredskap vil bli videreført i 2003.

1.2 Sivilforsvaret

Sivilforsvaret er en landsdekkende organisasjon som kan mobilisere i alt 55 000 personer, inkludert personer innenfor egenbeskyttelsen (industrevernet). Sivilforsvaret omfatter 48 tjenestesteder, herunder 40 sivilforsvarskretser, 5 sivilforsvarsleire og 3 regionale skoler. Sivilforsvarskretsene ledes av politimestre. Ved ulykker i fredstid kan Sivilforsvaret stille med om lag 12 000 personer. Fylkesmannen har et overordnet ansvar for Sivilforsvaret i fylket. Om lag 2 500 mannskaper er organisert i 120 vernepliktsbaserte fredsinnsatsgrupper (FIG) som er lokalisert over hele landet. FIGene er selvstendige enheter som er opplært og øvet i sanitets-, brann-, rednings og sambandstjeneste, samt trafikkdirigering. I tillegg er det etter 11. september opprettet 16 renseenheter med en total bemanning på ca 350 personer. Fylkesmannen, politi/lensmann, brannsjef og kommunelege kan rekvirere FIGene direkte ved ulykker og katastrofer. I underkant av 9000 mannskaper er organisert i 87 innsatsgrupper med støttegrupper (dvs. orden/sambandspersonell og forpleining). I perioden etter 11. september 2001 og frem til årsskiftet 2002/2003 vil hele fredstidsstyrken til Sivilforsvaret være øvet. Det legges opp til at totalt ca. 12000 sivilforsvarsmannskaper vil bli øvet årlig. Sivilforsvaret skal på denne måten være en nasjonal forsterkningsressurs ved større ulykker og katastrofer, for eksempel ved bekjemping av branner, flom, ras og oljeutslipp etter skipsforlis samt ved ulykker med radioaktivt nedfall og ved større kjemikalieuhell. Sivilforsvaret har også etablert internasjonale støttegrupper for humanitær bistand i utlandet. Sivilforsvarets oppgaver i krig vil fortsatt være av forebyggende og skadebøtende karakter, bl.a. i form av tilfluktsrom, varsling, krigsutflytting, evakuering, informasjon og innsatsstyrker.

Som følge av at den økte øvelsesaktiviteten i Sivilforsvaret skal opprettholdes, er det også nødvendig å videreføre tiltak knyttet til innkjøp og utskiftinger av sivilforsvarsmateriell. Prosessen knyttet til utskiftningen av gassmasker til Sivilforsvarets innsatsgrupper vil bli videreført og skal gjennomføres i løpet av perioden 2002 til 2006. Oppgraderinger av varslingssystemet blir ferdigstilt i løpet av 2003, i samsvar med den 3-årige opptrappingsplanen som ble igangsatt i 2001.

1.3 Skolevirksomheten

Direktoratets skolevirksomhet er fordelt mellom Sentralskolen for sivilt beredskap i Heggedal og Sivilforsvarets regionale skoler lokalisert i Trondheim, Starum og Jæren. Sentralskolen for sivilt beredskap har som overordnet mål å gi kompetanse til personell med beredskapsoppgaver innen hele den sivile del av totalforsvaret. Sivilforsvarets regionale skoler utdanner primært befal, instruktører og mannskaper til Sivilforsvarets oppsettinger. Som følge av etablerte samarbeidsavtaler med frivillige humanitære organisasjoner, tilrettelegger og tilbyr skolene opplæring. I tillegg utvikler, markedsfører og gjennomfører skolene kurs innen eget kompetanseområde for eksterne kunder som stat, kommune og privat næringsliv. Sivilforsvarets skole på Starum gir bl.a. opplæring av brannmannskaper i kommunale brannvesen i samarbeid med Norges Brannskole.

1.4 Materiellforvaltning

Anskaffelse og tilpasning av utstyr og materiell rettes mot lokale behov med utgangspunkt i lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. Det er innført internkontroll som forvaltningsmetode ved sivilforsvarets enheter. Som følge av Riksrevisjonens antegnelser knyttet til materiellforvaltningen i det sivile beredskap, er det i 2002 igangsatt et omfattende arbeid for å rette opp de kritikkverdige forholdene. Departementet vil påse at materiellforvaltningen opprettholdes på et tilfredsstillende nivå og vil følge utviklingen nøye.

1.5 Internasjonalt arbeid

DSB initierer og koordinerer norsk deltakelse i NATO-samarbeid om sikkerhet og beredskap gjennom å ivareta Norges interesser i NATOs seniorkomité for sivilt beredskap. DSB initierer og koordinerer norsk deltakelse i EUs handlingsprogram for sivilt beredskap i perioden 2000-2004, jf. St.prp. nr. 45 (1999-2000). Innenfor rammen av European Security og Defence Policy (ESDP) følger DSB de pågående prosesser knyttet til sivilt beredskap innenfor EU.

Etter 11. september 2001 har det vært intensivert utveksling av erfaringer, informasjon og ekspertmøter for å forberede håndtering av eventuelle terrorhandlinger i Europa. Både NATO og EU har vedtatt handlingsplaner i forbindelse med terrorsituasjonen. DSB bidrar til oppfølgingen av disse.

Som ledd i styrket kontakt mellom beredskapsmessige fagmiljø i Norge og EU, har DSB sekundert en nasjonal ekspert innen sivilt beredskap til EU-kommisjonen på vegne av EFTA-landene fra og med 2002.

Arbeidet med forvaltning og videreutvikling av Norwegian UNDAC support i samarbeid med Utenriksdepartementet og FNs kontor for humanitære saker (OCHA), fortsetter. Sivilforsvarets internasjonale støtteteam vil bli videreutviklet.

Samarbeidet innenfor Verdens matvareprogram (WFP) og Høykommisæren for flyktninger (UNHCR) vil fortsette. Samarbeidet mellom Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Finland og Nederland i International Humanitarian Partnership (IHP) vil fortsette.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bemanningen i direktoratet utgjorde 421 årsverk pr. 01.03.2002. Posten dekker alle ordinære driftsutgifter som lønn og varer og tjenester ved direktoratet med underliggende driftsenheter, herunder Sivilforsvaret. Departementet mener at nyanskaffelser, transportmidler, sivilforsvarsmateriell, materiell til fredsinnsatsgruppene, sambandsutstyr, bygningsmessige moderniseringer, IKT m.m, bør betraktes som driftsrelaterte innsatsfaktorer. Det foreslås på dette grunnlag å avvikle post 45, og å overføre bevilgningen til post 01.

Det foreslås at Justisdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01 tilsvarende merinntekter under kap. 3451, post 03, jf. forslag til vedtak.

Den samlede bevilgningen på posten er nedjustert, bl.a. som følge av at deler av engangsinvesteringer i 2002 ikke videreføres. Det er i bevilgningsforslaget dessuten lagt til grunn at 7-8 sivilforsvarskretser skal nedlegges som et effektiviseringstiltak.

Post 70 Overføringer til private

Posten skal dekke tilskudd til Norges sivilforsvarsforbund, seniorgruppen for sivilt beredskap, samt dekning av samøvelser for Sivilforsvaret og de frivillige organisasjoner som er en del av den integrerte rednings- og beredskapsfunksjonen i fredstid.

Kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

03

Diverse inntekter

22 035

15 548

20 104

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

1 231

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspengerRefusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

828

18

Refusjon av sykepenger

3 938

Sum kap. 3451

28 032

15 548

20 104

1 Postomtale

Post 03 Diverse inntekter

Posten består av refunderte driftskostnader i forbindelse med utleie av Sivilforsvarets anlegg, refusjoner fra andre statsinstitusjoner og refusjon av for mye innbetalt strøm m.m. Inntektene omfatter også salg og bortleie av kursplasser ved skolene. Bevilgningsforslaget under posten er foreslått økt på bakgrunn av erfaringstall.

Det foreslås at departementet også i 2003 gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01, mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak.

Post 40 Salg av eiendom

I forbindelse med omorganiseringer i Sivilforsvarets ytre etat er det forsøkt å avhende flere sivilforsvarsanlegg. Anleggenes art bidrar generelt til begrenset etterspørsel og på grunn av usikker omsetting foreslås ingen bevilgning på posten.

I forbindelse med avhending og stenging av sivilforsvarsanlegg, foreslås at departementet får fullmakt i 2003 til å overskride bevilgningen under kap. 451 post 01, med inntil 75 % av inntektene under denne posten, jf. forslag til vedtak. Ved eventuelt salg i 2003 ønsker departementet å nettobudsjettere salgsomkostninger ved salg av fast eiendom. Det foreslås at departementet i 2003 får fullmakt til å trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.

Kap. 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

32 296

36 669

45 395

21

Spesielle driftsutgifter

8 281

5 240

5 444

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

9 335

4 000

7 064

71

Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

4 500

4 635

5 316

72

Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester

54 993

56 000

58 184

Sum kap. 455

109 405

106 544

121 403

1 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter ved hovedredningssentralene, herunder utgifter i forbindelse med flytting til nytt bygg for HRS S-N. Posten dekker også utgifter til drift av nedleserstasjonen i Tromsø for det internasjonale satellittbaserte nødpeilesystemet COSPAS-SARSAT og andre utgifter i denne forbindelse. Bemanningen ved hovedredningssentralene utgjorde 34 årsverk pr. 01.03.2002. Bevilgningen på posten er foreslått styrket for å dekke engangsutgiftene til HRS S-N ifm. samlokaliseringen med Rogaland kystradio.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter utgifter til å engasjere private selskaper, for eksempel helikopterselskaper og frivillige redningsorganisasjoner i det enkelte redningstilfelle, refusjon til frivillige hjelpere for innsats i redningstjenesten, forbruk og erstatning av tapt materiell m.m. Forbruket på posten er vanskelig å anslå, da utgiftene varierer med antall og omfang av redningsaksjoner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten omfatter diverse investeringer til hovedredningssentralene. Det er i løpet av de siste årene bl.a. investert i nye telefonsentraler, logg-,-database- og kartsystem samt forskjellig spesialutstyr. Investeringene er en forutsetning for å ivareta de nasjonale og internasjonale forpliktelsene i redningstjenesten. Bevilgningen på posten er foreslått styrket for å dekke engangsutgiftene til HRS-S ifm. samlokalieringen med Rogaland kystradio.

Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

Posten dekker tilskudd til frivillige organisasjoner. Målsettingen er å inspirere disse til innsats på det redningsfaglige område gjennom tilskudd til kurs og kompetanseutvikling, utstyr, drift av organisasjonene m.v. Midlene vil hovedsakelig bli gitt til hovedorganisasjoner. Hovedorganisasjonene vil være ansvarlig for fordelingen til lokale lag og foreninger innen egen organisasjon, som har betydning for redningstjenesten. Bevilgningen på posten er foreslått økt med 0,5 mill. kr i 2003.

Post 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten

Posten skal bl.a. dekke tilskudd til Telenor for den samfunnspålagte tjenesten de utfører i forbindelse med Kystradioens nød- og sikkerhetstjeneste.

Kap. 3455 Redningstjenesten (jf. kap. 455)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

18

Refusjon av sykepenger

15

Sum kap. 3455

15

Kap. 456 TETRA - felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

25 000

33 575

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

5 000

5 080

Sum kap. 456

30 000

38 655

1 Innledning

Nødetatene og andre etater med beredskapsansvar har i dag separate analoge radiosamband med infrastruktur over hele landet, etablert over en 30 års periode. Systemene baserer seg på utgående teknologi og har dårlig radiodekning, lav brukervennlighet, åpenhet for avlytting og manglende mulighet for å kommunisere på tvers av etatsgrensene eller på tvers av geografiske områder innenfor etatene. De vil om noen år bli vanskelige å holde i drift. Et nytt radiosamband vil gi klare forbedringer i nødetatenes kommunikasjon, noe som vil redusere risiko for tapte liv, redusere helseskader og brannskader og gjøre politiets arbeid mer effektivt.

Det er anslått at en nasjonal utbyggingsløsning vil koste omlag 3,5 mrd. kr regnet i 2002-priser.

Boks 2.4 Radiosamband

Radiosamband for nødetatene: Mobilkommunikasjonssystem som muliggjør informasjonsoverføring mellom forhåndsdefinerte grupper.

Alternative løsninger: Mobile kommunikasjonstjenester som tilfredsstiller nødetatens behov tilbys ikke og vil heller ikke i framtiden bli tilbudt av de kommersielle teleoperatørene. TETRA (TEerrestrial Trunked RAdio) er en leverandøruavhengig internasjonal standard for digitalt gruppeorientert radiosamband spesielt utviklet for offentlige nød- og beredskapstjenester i et tett samarbeid mellom Schengen-landenes brukere og utstyrsprodusenter. Systemet kan brukes til overføring av tale, data og bilder mellom enkeltpersoner og grupper av innsatspersonell i hver etat og på tvers av etatsgrensene. Samtaler som overføres vil ikke kunne avlyttes, og TETRA-standarden inneholder blant annet krav til at systemet skal være operativt lokalt selv om strømbrudd rammer sentrale enheter.

Situasjonen i Europa: TETRA-teknologi er valgt i 7 land og flere andre land gjennomfører utredninger og pilotprosjekter med henblikk på det samme. Ingen land har valgt å realisere sine behov for nød- og beredskapskommunikasjon på kommersielt tilgjengelige tjenester.

2 Hovedutfordringer

I kostnadsberegningene av en utbygging av felles radiosamband for nødetatene er det forutsatt innplassering av TETRA-utstyr i eksisterende telerom og antennemaster, både for å holde kostnadene nede og av hensyn til miljøet. En utbygging forutsetter at nødetatene avvikler sine separate sambandssystemer, og samler seg om utbygging og bruk av et felles nasjonalt radiosamband. Dette innebærer vesentlige organisatoriske utfordringer. Sambandsløsningen omfatter utover det rene radiosambandet også tilpasninger på nødetatenes ca. 100 nødmeldesentraler og betjeningsutstyr på ca. 1 000 legevaktsentraler og lensmannskontorer.

En landsomfattende utbygging vil ha innebygde muligheter for å hente ut besparelser hvis det lykkes å koordinere arbeidet med andre større utbyggingsprosjekter som sammenfaller i tid. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere muligheten for synergier mellom TETRA og Jernbaneverkets GSM-R prosjekt.

3 Hovedmål og delmål

Hovedmål

Delmål

Redusert sårbarhet i samfunnet

1. Sikre et tryggere samfunn gjennom planlegging av et felles radiosamband for nød- og beredskapsetatene

4 Tilstandsvurderinger og mål

4.1.1 Sikre et tryggere samfunn gjennom planlegging av et felles radiosamband for nød- og beredskapsetatene

Testperioden for pilotinstallasjonen i Trondheim som involverer over 600 brukere fra brann, politi og helse er noe forsinket. Det er behov for å videreføre prosjektet ut 1. halvår 2003, for å gjennomføre ytterligere utprøving av kritiske funksjoner og testing av andre generasjons apparater. Dette vil være vesentlig for kvaliteten i utformingen i anbudsmaterialet og den videre risikohåndteringen av prosjektet.

Ferdigstille underlag for anbudsinnbydelse

Arbeidet med spesifikasjon og anbudsgrunnlag startet opp første kvartal 2002, og vil bli ferdigstilt våren 2003. I juni 2002 ble det gjort en åpen henvendelse til markedet for å få/gi informasjon til markedet, samt måle markedets interesse for en mulig landsomfattende utbygging. Det er kommer inn et omfattende og verdifullt materiale fra en rekke firmaer som følge av denne henvendelse, deriblant fra flere teleoperatører og de største utstyrsleverandørene. Den innkomne informasjonen vil utgjøre et viktig underlag for det viderer arbeidet med tekniske spesifikasjoner og valg av strategier i den videre prosessen.

Det legges opp til et anbudsdokument som funksjonelt beskriver hvordan utstyret skal virke, slik at utbygger selv kan fastsette hvilke komponenter som skal inngå for å tilfredsstille kravene. Tilnærmingen legger i stor grad ansvaret på leverandøren for at det som leveres tilfredsstiller behovene.

Gjennomføre anbudsinnbydelse av et landsdekkende TETRA-system for nødetatene

Etter ferdigstillelse av anbudsgrunnlaget våren 2003, går prosjektet over i en anbudsfase. Denne fasen kan lede frem til inngåelse av endelig utbyggingsavtale. Det legges opp til mulig kontraktsinngåelse etter dette. Tidligst mulige byggestart vil være primo 2004. Den videre fremdriften i prosjektet vil måtte tilpasses den fremtidige budsjettsituasjonen.

5 Postomtale

5.1 Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter for den sentrale prosjektorganisasjonen samt videreføring av pilotinstallasjonen i Trondheim. Beløpet til den sentrale prosjektorganisasjonen inkluderer også bidrag til nødetatenes delprosjekter. Bevilgningen foreslås økt med 8,2 mill. kr for å kunne videreføre piloten ut 1. halvår 2003.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til maskin- og programvareanskaffelser til systemet i Trondheimsområdet.

Programkategori 06.60 Andre virksomheter

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Driftsutgifter

437 358

502 638

546 929

8,8

Sum kategori 06.60

437 358

502 638

546 929

8,8

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

460

De særskilte etterforskningsorganene

9 194

6 706

6 739

0,5

461

Særskilte ulykkeskommisjoner

7 661

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

416 551

493 600

535 500

8,5

467

Norsk Lovtidend

3 952

2 332

2 390

2,5

468

Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468)

2 300

Sum kategori 06.60

437 358

502 638

546 929

8,8

1 Innledning

Kategorien omfatter i 2003 De særskilte etterforskningsorganene (SEFO), Særskilte ulykkeskommisjoner, Særskilte straffesaksutgifter m.m. (inkl. Den rettsmedisinske kommisjon), Norsk Lovtidend og den nye Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker. Dette er ordninger som skal bidra til å sikre rettssikkerhet for individer og grupper ved straffeforfølgning.

2 Hovedmål og delmål

Hovedmål

Delmål

Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

1. Sikre rettssikkerheten ved straffeforfølging

2. Forsvarlig og effektiv saksavvikling i domstolene

Kap. 460 De særskilte etterforskningsorganene

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

9 194

6 706

6 739

Sum kap. 460

9 194

6 706

6 739

1 Innledning

Politiet har i kraft av sine oppgaver en rekke maktmidler. Uten en tilstrekkelig sikring av bruken av disse, vil retten til bruk av makt kunne bli en trussel mot rettssikkerhet og demokrati. De fleste vestlige stater har i dag egne rutiner for etterforskning av ansatte i politietaten. I Norge ble De særskilte etterforskningsorganene (SEFO) etablert i 1988 gjennom endringer i straffeprosessloven. SEFO skal lede etterforskningen av om en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Et hovedmål med ordningen er å oppnå en effektiv og uhildet etterforskning.

Det er etablert 12 SEFO-organer. Disse har ved etterforskning den myndighet og de oppgaver som ellers tilligger politimesteren. Ni statsadvokatdistrikter har ett etterforskningsorgan hver, mens Oslo statsadvokatdistrikt pga. stor saksmengde har tre etterforskningsorganer. Hvert organ har tre medlemmer; en leder som fyller vilkårene for å være høyesterettsdommer, en advokat med erfaring fra straffesaker og en person med erfaring fra etterforskning. Hvert organ har et varaorgan bestående av tre varamedlemmer.

Antallet anmeldelser til SEFO har vært relativt stabilt de seneste årene. Det ble i 2001 registrert 591 anmeldelser til SEFO mot 664 i 2000. Det er imidlertid en tendens til at antallet store, ressurskrevende saker øker. Belastningen på etterforskningsorganene har derfor økt over tid. Særlig gjelder dette for organene i Oslo statsadvokatdistrikt. Av anmeldelsene i år 2001 gjaldt 252 anmeldelser Oslo statsadvokatdistrikt. Justisdepartementet opprettet derfor sommeren 2002 et tredje etterforskningsorgan i Oslo statsadvokatdistrikt for å sikre at effektiviteten og kvaliteten i etterforskningen blir ivaretatt og hindre restanseoppbygging.

Det har fra ulikt hold vært reist kritikk mot ordningen. I samarbeid med Justisdepartementet nedsatte Riksadvokaten høsten 2000 en arbeidsgruppe for å undersøke kvaliteten på saksbehandlingen og etterforskningen i SEFO-saker. Rapporten har vært på høring. Arbeidsgruppens mandat innbefattet ikke spørsmålet om organisering av SEFO. Alternative modeller for organisering ble derfor ikke drøftet i rapporten. I forbindelse med oppfølgingen av høringen og de innspill som der ble gitt, også vedrørende spørsmålet om organisering, vil Justisdepartementet se på flere mulige alternative løsninger til dagens organisering, herunder en sentral SEFO-ordning. Justisdepartementet tar sikte på å forelegge saken for Stortinget på egnet måte tidlig i 2003.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten går til dekning av godtgjørelser til medlemmene av etterforskningsorganene, driftsutgifter og utgifter til kurs og opplæring.

Kap. 461 Særskilte ulykkeskommisjoner

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter , kan overføres

7 661

Sum kap. 461

7 661

1 Innledning

Det er i alt bevilget 37,5 mill. kr til de to granskningskommisjonene etter MS Sleipners forlis og etter togulykkene på Rørosbanen og Lillestrøm stasjon. Det påløper fortsatt utgifter til oppbevaring av vraket av MS Sleipner.

Justisdepartementet oppnevnte 8. mai 2002 en særskilt undersøkelseskommisjon etter Utvik Seniors forlis 17.02.1978. Undersøkelseskommisjonen skal foreta en ny granskning av forliset av Utvik Senior for å bringe på det rene de faktiske omstendigheter omkring ulykken og årsaken til den. Justisdepartementet vil komme tilbake til de bevilgningsmessige konsekvensene knyttet til undersøkelseskommisjonen etter Utvik Seniors forlis i løpet av høstsesjonen 2002.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

416 551

493 600

535 500

Sum kap. 466

416 551

493 600

535 500

1 Innledning

1.1 Advokatutgifter m.m.

Bevilgningen dekker utgifter til advokater, sakkyndige og tolker i straffesaker etter straffeprosesslovens kapittel 9. De siste årene har det vært til dels store avvik mellom budsjett og regnskapstall under kap. 466. Det er derfor en utfordring å utarbeide modeller som gjør budsjetteringen bedre og mer treffsikker.

Utgiftene er en funksjon av antall straffesaker, omfanget av sakene og den offentlige salærsatsen. Salærsatsen har økt betydelig de siste årene som følge av indeksregulering og den opptrappingsplanen som Justisdepartementet og Den Norske Advokatforening ble enige om i 1999. Planen er nå fullført, og satsen pr. 01.01.2002 er 735 kr pr. time (ekskl. moms). Justisdepartementet og Den Norske Advokatforening er enige om å holde årlige drøftinger om salærsatsen. Det skulle ikke være grunnlag for ytterligere økning av realnivået på salærsatsen.

Det er imidlertid hverken veksten i den offentlige salærsatsen eller innføringen av merverdiavgiftpå advokattjenester fra 01.07.2001 som har vanskeliggjort budsjetteringen. Derimot har sakstallet og omfanget av utgiftene i den enkelte sak vært vanskelig å beregne, bl.a. fordi tallgrunnlaget er gammelt i forhold til det året bevilgningen gjelder.

Undersøkelser har vist at det er nokså god sammenheng mellom økningen i antall straffesaker for domstolene og økningen i utgiftene under kap. 466. Dette innebærer at den økte satsingen og ressurstilførselen til politi og påtalemyndighet for å effektivisere saksavviklingen også gir seg utslag i økte regelstyrte utgifter under kap. 466. Omorganiseringen som har gjort Rettsvesenets IT- og fagtjeneste til regnskapsfører for domstolene gjør imidlertid at man nå til enhver tid har oppdaterte regnskapstall.

For å granske underlagsmaterialet for budsjetteringen engasjerte Justisdepartementet i 2002 et konsulentselskap til å gjennomføre en undersøkelse av antall større straffesaker og antall saker med oppnevnt bistandsadvokat for hhv. årene 1995 og 1999 ved to store domstoler. Undersøkelsen viste at andelen større straffesaker ikke har økt for lagmannsretten, men derimot betydelig ved tingretten. Økningen i antall begjæringer om oppnevnelse av bistandsadvokat var også stor.

Boks 2.5 Den rettsmedisinske kommisjon

Rettsmedisin er medisinsk kunnskap anvendt i rettslig sammenheng. Når politiet eller retten får sakkyndig bistand fra det medisinske eller et beslektet biologisk fagområde, utøves rettsmedisin. Rettsmedisinsk sakkyndigvirksomhet kan finne sted innen alle medisinske spesialiteter og fagområder, og den er primært regulert i straffeprosessloven.

Den rettsmedisinske kommisjon er opprettet i medhold av straffeprosessloven § 146 som et veiledende organ for rettsmedisinske spørsmål i straffesaker. Kommisjonen er delt i to avdelinger; alminnelig og psykiatrisk gruppe. Psykiatrisk gruppe kontrollerer alle de rettspsykiatriske erklæringene, mens alminnelig gruppe kontrollerer de øvrige erklæringene, bl.a obduksjonsrapporter, rapporter i påvirkningssaker og innberetninger i volds- og overgrepssaker.

Mengden saker som kommer til Den rettsmedisinske kommisjon er økende. I 2001 mottok den alminnelige gruppe 4 500 saker. Dette er en økning på 200 saker fra 2000. Psykiatrisk gruppe mottok 473 erklæringer - en økning på 165 saker fra 2000. Det arbeides med å innføre et nytt datasystem som vil gjøre det enklere å følge saksgangen og lette det administrative arbeidet med sakene.

Et utvalg fremla i april 2001 NOU 2001:12 om rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker. Utvalget kom med en rekke forbedringsforslag til det rettsmedisinske arbeidet, med særlig vekt på utdanning av sakkyndige og organiseringen av det rettsmedisinske arbeidet. Det arbeides med oppfølgingen av høringsrunden.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker salær og reise- og kostgodtgjørelse til advokater (forsvarere og bistandsadvokater), tolker og sakkyndige i straffesaker og dekning av tapt arbeidsfortjeneste til ikke-salærberettigede tolker og sakkyndige i straffesaker. Mer enn 90 % av bevilgningen går til dekning av denne type utgifter. Bevilgningen dekker dessuten salær og reise- og oppholdsutgifter til aktor i militære straffesaker og enkelte utgifter i sivile saker samt utgifter i Justisdepartementet til oversettelse i rettsanmodnings- og utleveringssaker.

Bevilgningen dekker også utgifter til Den rettsmedisinske kommisjon. For kommisjonen dekkes driftsutgifter og utgifter til kurs og opplæring av kommisjonens medlemmer. Sekretariatsfunksjonen vil bli noe styrket i 2003. Økningen i antallet saker krever et noe styrket mottakssystem samtidig som innføringen av et nytt saksbehandlingssystem for Den rettsmedisinske kommisjon vil være arbeidskrevende i innfasingsperioden.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

3 952

2 332

2 390

Sum kap. 467

3 952

2 332

2 390

1 Innledning

Norsk Lovtidend inneholder kunngjøringer av lover, forskrifter og en del andre vedtak etter lov av 1993. Gjennomføring av EØS-regelverk og nasjonal regeltilpasning og -forenkling, har medført sterkt økende regelverksproduksjon de siste årene. Presset på å få ut kunngjøringene raskt og korrekt har derfor økt, og kunngjøring skjer derfor elektronisk på Lovdatas hjemmesider. Norsk Lovtidend utgis i dag både i papirutgave og elektronisk, med unntak av registrene som bare foreligger i papirutgave. Departementet vil arbeide for at også de årlige registrene utgis elektronisk, for å spare ytterligere trykningsutgifter.

Det er ingen direkte sammenheng mellom omfanget av regelverksproduksjonen og den samlede mengden gjeldende regelverk siden gamle lover og forskrifter ofte oppheves når nye vedtas.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal nyttes til bearbeiding av manuskripter (sats, korrektur) og arbeidet med den elektroniske utgaven av Norsk Lovtidend.

Kap. 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

2 300

Sum kap. 468

2 300

1 Innledning

Stortinget vedtok våren 2001 at det skal opprettes en egen kommisjon for å behandle begjæringer om gjenopptakelse av straffesaker, jfr. Ot. prp. nr. 70 (2000-2001) og Innst. O. nr. 144 (2000-2001). I dag er det den samme domstol som avsa den angrepne dommen som avgjør om en sak skal tillates gjenopptatt, og som i tilfelle behandler saken på nytt. Det finnes påviselig enkeltsaker hvor vårt rettsvesen har sviktet enkeltindivider, og opprettelsen av kommisjonen er blant annet en konkret oppfølging av NOU 1996:15 Liland-saken. Kommisjonen skal selv ha ansvaret for å klarlegge sakens faktiske og rettslige sider, og avgjør om begjæringen skal tas til følge. Dersom begjæringen tas til følge, skal saken behandles på nytt av en annen domstol enn den domstolen som avsa den angrepne dommen. Kommisjonen skal bestå av en heltidsansatt leder, fire medlemmer og et sekretariat på til sammen 3-4 personer.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

I bevilgningsforslaget er det lagt til grunn at den nye kommisjonen skal være opprettet fra 01.09.2003. Bevilgningen på posten skal dekke etableringsutgifter og driftsutgifter til kommisjonen, samt lønn og godtgjørelser til kommisjonens medlemmer. Helårsvirkningen av opprettelsen av kommisjonen er anslått til 7 mill. kr.

Programkategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Driftsutgifter

72 036

76 014

60 529

-20,4

60-69

Overføringer til kommuner

24 841

29 573

30 667

3,7

70-89

Overføringer til private

493 063

648 700

709 717

9,4

Sum kategori 06.70

589 940

754 287

800 913

6,2

Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

470

Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)

378 905

490 149

605 266

23,5

471

Statens erstatningsansvar

109 153

120 495

111 399

-7,5

474

Konfliktråd

27 661

32 977

34 147

3,5

475

Bobehandling

63 358

64 666

50 101

-22,5

477

Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. Verdenskrig

10 862

46 000

-100,0

Sum kategori 06.70

589 940

754 287

800 913

6,2

1 Innledning

Kategorien vil i 2003 omfatte fri rettshjelp, statens erstatningsansvar, konfliktråd og bobehandling. Dette er ordninger som i bred forstand søker å sikre enkeltindividers rettigheter, og hvor Fylkesmannen innehar avgjørende funksjoner, jf. St.prp nr. 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementets kategori 01.10 Fylkesmannsembetene. Fylkesmannsembetene utfører i hovedsak to typer oppgaver innenfor kategori 06.70. For det første behandler Fylkesmannen en del saker i første instans. For det andre utfører Fylkesmannen tilsyn med flere organer og ordninger:

Ordningen med fri rettshjelp er et hjelpetiltak for den del av befolkningen som har minst mulighet for selv å betale for juridisk bistand. Regjeringen vil at ingen skal lide rettstap på grunn av sosiale forskjeller eller manglende økonomisk evne.

Arbeidet med konfliktrådene er et særlig viktig område for Regjeringen. Fylkesmannen fordeler midler og har et tilsynsansvar. Ved konfliktrådsbehandling må partene selv delta aktivt og bli bevisst konsekvensene av sine handlinger. Konfliktrådsbehandling er også et alternativ til ordinær strafferettslig behandling, og således en del av straffesakskjeden. Departementet vurderer å gjøre ordningen statlig. Man ønsker særlig å styre organiseringen ut fra hvor nyttig ordningen kan være for barn og unge, og å hente ut potensiale i kriminalitetsforebyggende arbeid med disse gruppene.

Den sivile erstatningsretten gir et helhetlig system for oppgjør med fortidige hendelser gjennom å gi skadelidte krav på erstatning der det er grunnlag for å holde skadevolderen ansvarlig. Systemet sikrer rettferdighet gjennom å minske graden av vilkårlighet for de skadelidte. Utenfor rammen av dette systemet er det etablert enkelte særlige kompensasjonsordninger, blant annet erstatning til voldsofre.

Statens ansvar for utgifter til konkursbehandling inngår også i kategorien, og er et virkemiddel blant annet i satsingen på økonomisk kriminalitet.

Fylkesmannen har bl.a. oppgaver etter rettshjelpsloven og voldsoffererstatningsloven, se nærmere omtale under kap. 470 og 471, post 70. Fylkesmannens oppgaver etter ny navnelov, vedtatt i april 2002, blir endret til ren klagebehandling.

Departementet nedsatte i april 2001 et utvalg som skal vurdere lovgivningen om umyndiggjøring og vergemål. Fylkesmannen har en tilsynsfunksjon og et veiledningsansvar overfor overformynderiene, og er klageinstans for de vedtak som fattes av overformynderiene etter vergemålsloven. Justisdepartementet er klageinstans i de saker hvor fylkesmannen behandler vergemålssaker i første instans. Justisdepartementet behandler dermed en rekke andre klagesaker fra fylkesmannsembetene.

Et gjennomgripende trekk ved kategorien er dermed at fylkesmannen ivaretar en viktig rettssikkerhetsfunksjon på disse områdene og at det derfor er viktig å legge forholdene til rette for at embetene best mulig kan ivareta denne funksjonen.

Hovedmål

Delmål

Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

  1. Styrke kriminalitetsofrenes stilling

  2. Sikre rettssikkerheten ved straffeforfølging

  3. Forsvarlig og effektiv saksavvikling i domstolene

  4. Sikre hjelpe- og støtteordninger for enkeltindivider

God og effektiv konfliktløsning og -forebygging

  1. Styrke og utvikle alternative konfliktløsningsordninger

Redusert kriminalitet

  1. Styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet

Kap. 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

4 714

6 219

6 219

70

Fri sakførsel

223 638

278 777

342 212

71

Fritt rettsråd

133 465

187 510

238 504

72

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

17 088

17 643

18 331

Sum kap. 470

378 905

490 149

605 266

1 Innledning

Fri rettshjelp er et sosialt hjelpetiltak for dem som ikke har økonomi til selv å betale for juridisk bistand. I de fleste tilfeller gis fri rettshjelp derfor til personer som har inntekt og formue under visse grenser, men i enkelte saker kan fri rettshjelp gis uavhengig av vedkommendes økonomiske situasjon.

Foruten å dekke den enkeltes advokatutgifter omfatter bevilgningen til fri rettshjelp også tilskudd til særskilte rettshjelpstiltak som Fri rettshjelpskontoret i Oslo, Rettshjelpkontoret i Indre Finnmark, studentrettshjelptiltakene m.v. Dette er imidlertid bare en del av det samlede offentlige rettshjelptilbudet. Forbrukerkontorene, pasientombudene, Senter mot etnisk diskriminering m.v. yter omfattende juridisk bistand til et stort antall enkeltpersoner. Offentlige servicekontorer er opprettet i et stort antall kommuner og yter betydelig veiledning også av juridisk art. I 2002 har Justisdepartementet i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Statskonsult satt i gang et prøveprosjekt med rettshjelp knyttet til fem offentlige servicekontorer i Akershus og Hedmark. I tillegg til servicekontorenes vanlige veiledningsfunksjoner skal publikum uavhengig av inntekt og uten særskilt søknad kunne få råd - fortrinnsvis av advokater - om ethvert juridisk spørsmål som privatpersoner kan ha, også av privatrettslig art, for eksempel familiesaker. Populært er dette kalt «advokathjelp over disk». Prøveprosjektet er finansiert av prosjektmidler fra Statskonsult.

2 Hovedutfordringer

Flere forskningsprosjekter viser at det eksisterer et udekket rettshjelpsbehov i befolkningen, jf. St. meld. nr. 25 (1999-2000). Spesielt foruroligende er det at det udekkede rettshjelpsbehovet øker når de sosiale og økonomiske ressursene avtar. Det er en utfordring å styre ressursene mot de som trenger det mest. Etterspørselen er størst hos dem med lavere inntekt.

3 Tilstandsvurdering

Fylkesmannen behandler søknader om fri rettshjelp i første instans. I særlige tilfeller innvilger domstolene og enkelte forvaltningsorganer fri sakførsel, bl.a. fylkesnemndene for sosiale saker. Avhengig av sakstypen vil advokater kunne innvilge et begrenset antall timer fritt rettsråd. Justisdepartementet er klageinstans i saker som behandles etter rettshjelpsloven. Utgiftene ved ordningen går i det vesentlige til å dekke salær til advokater. Utgiftene er vanskelige å beregne, fordi de er regelbundne og avhenger av i hvilken grad publikum benytter seg av rettshjelpsordningen.

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 25 (1999-2000) om fri rettshjelp fremmet Justisdepartementet høsten 2001 forslag for Stortinget om betydelig forenklinger knyttet til egenandelsordningen. Målet var å gjøre loven mer oversiktlig og regelverket mer forutberegnlig.

Ved vedtak av 10.06.2003 i Odelstinget og 17.06.2003 i Lagtinget vedtok Stortinget å endre rettshjelploven slik at egenandelene skal opphøre. I plenum 19.06.2002 (vedtak nr. 466) fattet Stortinget et anmodningsvedtak om at lovendringen skal iverksettes fra 01.01.2003. Samtidig fattet Stortinget et anmodningsvedtak (vedtak nr. 467) om at inntektsgrensene for å få fri rettshjelp skal heves til 230 000 kr fra samme dato. De samlede bevilgningsmessige konsekvensene ved de to vedtakene er anslått til i overkant av netto 87 mill. kr på årsbasis. Regjeringen har ikke funnet det mulig å legge inn budsjettmidler til å gjennomføre disse endringene fra 01.01.2003. Derimot har regjeringen lagt inn budsjettmidler slik at de kan iverksettes fra 01.09.2003. Regjeringen foreslår derfor at Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2003 omgjør sitt vedtak av 19.06.2003 og samtykker i at inntektsgrensene økes til 230 000 kr fra 01.09.2003 og at lovendringen om opphør av egenandeler trer i kraft fra samme dato, jf. forslag til vedtak. Kostnadene ved dette vil utgjøre ca. 28 mill. kr i 2003.

Stortinget fattet 19.06.2002 også et anmodningsvedtak (vedtak nr. 468) hvor Regjeringen ble bedt om å utrede om inntektsgrensene for å motta fri rettshjelp i barnefordelingssaker bør være høyere enn den ordinære inntektsgrensen, samt hvilke konsekvenser en høyere inntektsgrense for denne sakstypen vil kunne innebære. Som det fremgår av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2001-2002 som fremmes i høst, utreder Justisdepartementet dette i samarbeid med Barne- og familiedepartementet og vil presentere utfallet av vurderingene i en senere Ot.prp. om forenklinger i lov om fri rettshjelp.

Regjeringen mener det er grunn til å redusere stykkprisbetalingen til advokater i asylsaker i første instans fra fem ganger til tre ganger salærsatsen per sak. Et forslag om dette vil bli sendt ut på høring høsten 2002, med sikte på at endringen kan tre i kraft 01.01.2003. Dette er lagt til grunn i budsjettforslaget for 2003. Et mindre beløp av bevilgningen under Kommunal- og regionaldepartementets kap. 520, post 21 vil bli benyttet til å styrke informasjonen til asylsøkere i mottak i samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunal- og regionaldepartementet vil for øvrig i løpet av 1. halvår 2003 gjennomføre et forskningsprosjekt vedrørende hele ordningen med advokatbistand til asylsøkere. Justisdepartementet vil bistå Kommunal- og regionaldepartementet med dette.

3.1 Rettshjelp til funksjonshemmede

Prøveprosjekter vedrørende rettshjelp til funksjonshemmede, som Justisdepartementet har bistått Sosialdepartementet med, skal avsluttes 31.12.2002 og vil så bli evaluert. Evalueringsrapporten skal foreligge innen 31.03.2003. På grunnlag av blant annet denne vil Justisdepartementet i samråd med Sosialdepartementet vurdere spørsmålet om å gjøre dette rettshjelpstiltaket permanent, eller om det er andre måter man bedre kan ivareta de funksjonshemmedes rettshjelpsbehov på.

3.2 Rettshjelpskontoret Indre Finnmark

Stortinget sa i Innst. S. nr. 181 (1999-2000) til St.meld. nr. 25 (1999-2000) om fri rettshjelp at Rettshjelpskontoret i indre Finnmark, for å få statlig støtte, ikke lenger skal gi gratis rettshjelp til alle, men følge retningslinjene for fri rettshjelp. Etter at ordningen trådte i kraft fra 01.01.2002 er det rapportert om at antall henvendelser til kontoret er blitt kraftig redusert. Antall skriftlige saker som er tatt inn de første seks månedene i 2002 er 28 mot 131 de første seks månedene i 2001. Antall muntlige henvendelser er omtrent uendret. Justisdepartementet vil følge utviklingen ved kontoret nøye.

Etter initiativ fra Sametinget har Justisdepartementet innledet en dialog med Sametinget om hvorvidt budsjettmidlene til Rettshjelpskontoret i indre Finnmark for fremtiden skal fordeles via Sametinget, slik at Sametinget får innflytelse med hensyn til bruken av midlene. Dialogen med Sametinget er ikke sluttført.

3.3 Advokatkonkurranseutvalget

Regjeringen Stoltenberg nedsatte sommeren 2001 Advokatkonkurranseutvalget som skal gjennomgå konkurransesituasjonen i advokatmarkedet og foreslå tiltak som kan gjøre juridiske tjenester enklere og rimeligere og lettere tilgjengelig for folk flest. Utvalget fikk utsatt fristen med å avgi innstilling fra 1. juli til 1. oktober 2002.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til sakkyndige og meddommere m.m. i saker der det er gitt fri sakførsel. På grunn av ordningens karakter er utgiftene vanskelig å anslå.

Post 70 Fri sakførsel

Bevilgningen på posten skal gå til dekning av utgifter til advokater i saker hvor det er innvilget fri sakførsel. Fri sakførsel gis i saker for domstolene og for særskilte forvaltningsorganer så som fylkesnemndene for sosiale tjenester og fylkesnemndene for barnevernstjenester, kontrollkommisjonene for de psykiatriske sykehusene m.m. Bevilgningen på posten er foreslått økt på grunnlag av erfaringstall, og ut fra at Stortingets anmodningsvedtak av 19.06.2002 (vedtak nr. 466 og 467) knyttet til rettshjelpsloven skal tre i kraft fra 01.09.2003.

Post 71 Fritt rettsråd

Bevilgningen på posten skal gå til dekning av utgifter til advokater og rettshjelpere i saker hvor det er innvilget fritt rettsråd. Fritt rettsråd er juridisk bistand utenfor rettergang, så som råd og veiledning fra advokat, bistand til å sette opp dokumenter (ektepakter, søknader, klager m.v.), bistand ved forhandlinger og lignende. Den samlede bevilgningen på posten er foreslått økt på grunnlag av erfaringstall, nye prognoser som tilsier 16 000 asylankomster i 2003 og ut fra at Stortingets anmodningsvedtak av 19.06.2002 (vedtak nr. 466 og 467) knyttet til rettshjelpsloven skal tre i kraft fra 01.09.2003.

Det er i bevilgningsforslaget lagt til grunn en innsparing på ca. 29 mill. kr som følge av at stykkprisbetalingen til advokater i asylsaker i første instans reduseres fra fem ganger til tre ganger salærsatsen per sak med virkning fra 01.01.2003.

Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til rettshjelpsvirksomhet i regi av jusstudenter i Oslo (Juridisk Rådgivning for Kvinner og Juss-Buss), Bergen (Jussformidlingen), Trondheim (Jushjelpa i Midt-Norge) og Tromsø (Jusshjelpa i Nord-Norge). Videre dekker bevilgningen tilskudd til Oslo kommune Fri Rettshjelp og Rettshjelpkontoret i Indre Finnmark. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) fikk tilskudd for 2002 til rettshjelp-tiltak for asylsøkere. Vestre Aker menighet har fått tilskudd til juridisk rådgivning for alderspensjonister. Også Organisasjon mot Offentlig diskriminering (OMOD) fikk tilskudd for 2002.

Kap. 3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Egenandeler m.m.

14 581

24 493

13 122

Sum kap. 3470

14 581

24 493

13 122

1 Postomtale

Post 01 Egenandeler m.m.

Stortinget vedtok i juni 2002 endringer i egenandelsbestemmelsene i lov om fri rettshjelp som innebærer at egenandelsordningen bortfaller (Innst. O. nr. 67 (2001-2002)). Departementet tar sikte på å iverksette endringene fra 01.09.2003. Bevilgningsforslaget på posten er redusert på grunnlag av erfaringstall og ut fra at Stortingets anmodningsvedtak knyttet til rettshjelpsloven av 19.06.2002 (vedtak nr. 466 og 467) skal tre i kraft fra 01.09.2003.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

744

725

729

70

Erstatning til voldsofre , overslagsbevilgning

49 235

47 389

60 000

71

Erstatningsansvar m.m. , overslagsbevilgning

59 174

72 381

50 670

Sum kap. 471

109 153

120 495

111 399

1 Innledning

Bevilgningen på kapitlet dekker utbetalinger etter statens erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsregler og voldsoffererstatningsloven. Bevilgningen dekker også godtgjørelser til medlemmer av Billighetserstatningsutvalget og Erstatningsnemda for voldsofre.

1.1 Statens erstatningsansvar

Ordningen gjelder utbetalinger som følge av statens erstatningsansvar på grunnlag av alminnelige erstatningsregler, med unntak av ansvar i kontraktsforhold og ansvar ifm. statens forretningsdrift. Dersom fagdepartementet vil innrømme ansvar eller inngå forlik som pålegger staten erstatningsansvar, skal saken legges frem for Justisdepartementet til avgjørelse dersom beløpet overstiger 0,25 mill. kr, eller saken gjelder ulovfestet objektivt ansvar eller har prinsipiell betydning. For øvrig har fagdepartementet fullmakt til å avgjøre spørsmålet. Saker som gjelder beløp over 1 mill. kr skal Justisdepartementet forelegge for Finansdepartementet.

Etter Regjeringens syn er Justisdepartementet og Finansdepartementets kontrollfunksjon unødvendig. I de aller fleste saker av noe omfang vil fagdepartementet konsultere Regjeringsadvokaten før forlik inngås. Dermed slutter Justisdepartementet og eventuelt Finansdepartementet seg praktisk talt alltid til fagdepartementets vurdering. Fra og med 01.01.2003 vil derfor Justisdepartementet og Finansdepartementets kontrollfunksjon opphøre. Utgiftene ved erstatningsutbetalingen vil imidlertid fortsatt bli postert på kap. 471, post 71.

1.2 Erstatning til voldsofre

Som et ledd i arbeidet med å styrke kriminalitetsofrenes stilling, ble det med virkning fra 01.07.2001 vedtatt lov om voldsoffererstatning. Loven gir voldsofre rettskrav på voldsoffererstatning fra staten, og maksimumsbeløpet som kan tilkjennes etter ordningen ble øket fra 0,2 mill. kr til 20 ganger folketrygdens grunnbeløp (nå 54 170 kr). Regresskrav benyttes slik at ansvaret i størst mulig grad plasseres hos gjerningsmannen. Regresskrav skal gjøres gjeldende der det foreligger fellende dom, forelegg eller påtaleunnlatelse. Voldsoffererstatningsloven gjelder ved personskader som har skjedd etter lovens ikrafttredelse.

2 Hovedmål

Hovedmålet med en statlig voldsoffererstatning er at voldsofre ikke skal bli økonomisk skadelidende etter et voldsovergrep.

Gjennom ratifikasjon av Den europeiske konvensjon 24.11.1983 om erstatning til voldsofre, har Norge forpliktet seg til å ha en statlig voldsoffererstatningsordning. Siden 1976 har vi hatt en billighetsordning med erstatning til voldsofre hjemlet i forskrift. Ved innføring av en egen lov om voldsoffererstatning er det lovfestet at den som har fått en personskade etter en straffbar handling som bærer preg av vold eller tvang, har et rettskrav på erstatning fra staten.

Samfunnet har både et ansvar for å søke å sikre individet mot voldsovergrep og et ansvar for å bidra til å reparere skaden der overgrep har funnet sted. Voldsutøveren er ansvarlig for sine handlinger og skal gjøre opp for seg overfor skadelidte, også økonomisk. Det er imidlertid også et samfunnsansvar å hjelpe dem som blir utsatt for en voldsforbrytelse. Voldsutøvere har erfaringsmessig dårlig betalingsevne og ikke sjelden forblir gjerningsmannen ukjent. Voldsofre vil bli hjulpet et stykke på vei gjennom generelle støtteordninger som f. eks. sykepenger fra arbeidsgiver, sosiale trygde- og støtteordninger og forsikringer. Ofte vil det imidlertid gjenstå et udekket tap, og det er dette ordningen med voldsoffererstatning fra staten tar sikte på å dekke. Regjeringen har besluttet å sentralisere behandlingen av voldsoffersøknader i første instans. En sentral førsteinstans skal lokaliseres i Vardø. Denne vil bl.a. sikre effektiv saksbehandling og likebehandling av søknadene, og det er derfor et hovedmål å få overført behandlingen av disse sakene fra fylkesmannsembetene til Vardø på en god måte, og etablere et fagmiljø av høy kompetanse i løpet av 2003.

3 Tilstandvurdering

Det vil ta betydelig tid før hevingen av det maksimale erstatningsbeløpet gjennom loven får full effekt.

Søknader om voldsoffererstatning behandles og avgjøres nå av fylkesmannen i første instans. Vedtaket kan påklages til Erstatningsnemnda for voldsofre. Justisdepartementet er sekretariat for nemnda og har også ansvaret for regelverket.

Av handlingene som dannet grunnlag for voldsoffererstatning i 2001, var 36 tilfeller drap, 93 tilfeller seksuelle overgrep mot voksne, 277 tilfeller seksuelle overgrep mot barn og 636 tilfeller legemsbeskadigelser. 409 kvinner og 479 menn over 16 år fikk innvilget erstatning. I sakene der erstatning ble innvilget, var 1 073 menn og 40 kvinner oppgitt som skadevoldere. I 683 av sakene var oppgitt skadevolder nær familie eller annen omsorgsperson, eller en bekjent av skadelidte.

Tabell 2.5 Saksgang og vedtak i voldsoffersaker

Behandlet hos fylkesmannen

Erstatning innvilget

Antall klager

Antall vedtak endret til gunst for søker/skadevolder

2000

1 877

1 076

305

67

2001

1 781

1 150

355

80/13

Ettersom relativt få saker etter den nye loven har kommet til behandling i Erstatningsnemda ennå, kan det synes som det ligger enkelte tilfeldige variasjoner i forholdet til tallene for 2000.

3.1 Billighetserstatning

Det ble i 2001 totalt innvilget billighetserstatning for 20,94 mill. kr. Kvinner fikk innvilget erstatning i 66 saker, totalt ca. 6 mill. kr. Menn ble fikk innvilget erstatning i 151 saker, totalt ca. 14,9 mill. kr.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke godtgjørelser, reise- og kursutgifter, til medlemmer av Billighetserstatningsutvalget og Erstatningsnemda for voldsofre. Bevilgningen skal også dekke enkelte driftsutgifter knyttet til departementets administrasjon av ordningene.

Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

Posten er en regelstyrt overslagsbevilgning og skal gå til erstatningsbeløp i saker etter voldsofferloven. Det er ennå for tidlig å se tendensene i utbetalingsnivået etter ny lov, ettersom saker etter den nye loven i stor grad først kommer til behandling i 2002. Det er et faktum at flere fylkesmenn har økt sitt aktivitetsnivå og nedarbeidet restanser ifm. den fokus ordningen har hatt siden ikrafttredelsen. Erstatningsnemda har også behandlet langt flere saker 1. halvår 2002 enn på tilsvarende tidspunkt i 2001. Bevilgningen på posten er oppjustert på bakgrunn av erfaringstall.

Post 71, Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker utbetalinger som følge av statens erstatningsansvar på grunnlag av alminnelige erstatningsregler, med unntak av ansvar i kontraktsforhold og ansvar i forbindelse med statens forretningsdrift. Bevilgningen på posten er regelstyrt, og bevilgningsforslaget er et overslag. Bevilgningen på posten er nedjustert på bakgrunn av erfaringstall.

Kap. 474 Konfliktråd

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

2 820

3 404

3 480

60

Overføringer til kommunene , kan overføres

24 841

29 573

30 667

Sum kap. 474

27 661

32 977

34 147

1 Innledning

Konfliktrådene tilbyr megling mellom parter i konflikt. Megling i konfliktråd er en del av rettspleien, men representerer et alternativ til den tradisjonelle strafferettspleie og sivile rettspleie; i megling kan partene selv ta ansvar for og bidra aktivt til en løsning som ivaretar begge parter i en konflikt.

Staten bærer det økonomiske og overordnede faglige ansvaret for konfliktrådsordningen, mens kommunene har det daglige ansvaret for driften. Fylkesmennene fører tilsyn og fordeler midler til virksomheten.

Boks 2.6 Konfliktrådsordningen

Konfliktrådsordningen reguleres av lov om megling i konfliktråd av 1991. Straffeprosessloven regulerer politiets mulighet til å overføre straffesaker til konfliktrådet.

Det finnes i dag 39 konfliktråd med til sammen ca. 900 lokalt oppnevnte legmeglere. De fleste rådene er interkommunale og konfliktrådsmegling er et gratis tilbud som er tilgjengelig i alle kommuner.

I følge konfliktrådsloven har konfliktrådet til oppgave å megle i tvister som oppstår på grunn av at en eller flere personer har påført andre skade, tap eller annen krenkelse.

I meglingsmøtet forsøker partene ved dialog og ved hjelp av megleren å løse konflikten og inngå en avtale. Megling arrangeres normalt mellom to personer, for eksempel gjerningsperson og offer. Det er også mulig å involvere partenes nettverk (familie, venner, lærer, nabo etc.) i meglingsmøtet slik at alle praktiske og følelsesmessige følger av konflikten blir belyst og nettverket kan samarbeide med partene om en varig løsning på konflikten. Metoder for nettverksmegling er under utprøving.

Avtalen kan omhandle økonomisk oppgjør eller arbeid. En avtale kan også gi uttrykk for en forsoning uten nærmere ytelser; avtalen fastslår da at partene har diskutert problemet og løst konflikten i minnelighet.

Konfliktrådene tilbyr megling i

  • straffesaker

  • saker som gjelder ellers straffbare handlinger med gjerningsperson under 15 år

  • rene sivile saker, for eksempel nabotvister og familietvister.

I straffesaker kan megling benyttes enten som alternativ til straff eller som supplement til straff, herunder megling som særvilkår i betinget dom eller som tiltak i samfunnsstraffen. Deltagelse i megling er frivillig for alle parter. Dette er et viktig prinsipp for at partene skal føle motivasjon til selv å ta ansvar for konflikten og den prosessen som leder fram til en eventuell løsning.

2 Hovedutfordringer

Departementet vil arbeide for at flere saker blir behandlet i konfliktrådene, straffesaker og sivile saker. Målet er at megling i konfliktråd kan tilbys i alle egnede saker. Utfordringene er bl.a. å øke antall straffesaker som overføres fra påtalemyndigheten til konfliktråd, legge til rette for økt antall betingede dommer med megling som særvilkår og å oppnå et visst antall samfunnsstraffer der megling blir benyttet som tiltak. I tillegg ønsker Justisdepartementet å arbeide for at konfliktrådsordningen blir bedre kjent blant publikum. Dette kan medføre en økning i antallet sivile saker, f.eks. nabotvister. En økning av sivile saker i konfliktrådene vil kunne avlaste domstolsapparatet. Samtidig kan en økning i antallet sivile saker ha en kriminalitetsforebyggende effekt i det megling kan forhindre at konfliktene eskalerer og ender i lovbrudd.

En arbeidsgruppe oppnevnt av Justisdepartementet har vurdert ulike statlige modeller for ny organisering av konfliktrådene i tråd med St.meld. nr. 31 (2000-2001), Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling. Arbeidsgruppen avleverte sin rapport i april 2002. Rapporten har vært på høring. Departementet arbeider nå med oppfølgingen av høringen og vil komme tilbake til spørsmålet om valg av organisasjonsmodell.

Høsten 2002 iverksetter Justisdepartementet et nytt grunnopplæringsopplegg for meglere. Hensikten er at opplæringen skal være lik over hele landet, bedre tilrettelagt og mer omfattende slik at kvaliteten på meglernes arbeid kan bli enda bedre. Det er opprettet et Opplæringsråd som bl.a. har fått i oppgave å sørge for kontinuerlig evaluering av kurs- og opplæringstilbud for konfliktrådsledere og meglere.

Departementet vil i inneværende periode fortsette oppfølgingen av prøveprosjektene «Megling som supplement i alvorligere voldssaker» og nettverksmeglingsprosjektet.

3 Hovedmål og delmål

Hovedmålet for konfliktrådsordningen er å tilby megling som god og effektiv konfliktløsningsmetode i straffesaker og sivile saker:

  • Øke antallet saker i konfliktrådene, herunder straffesaker, saker med gjerningsperson under 15 år og rene sivile saker

  • Rask saksbehandling; som hovedregel bør det ikke gå mer enn tre uker fra saken oversendes til konfliktrådet før saken er avsluttet, uten at det forringer kvaliteten

  • Styrke konfliktrådsordningen ved å legge til rette for bedre ressursutnyttelse

  • Utvikle meglingsmetodene for å kunne tilby et differensiert tilbud med høy kvalitet.

4 Tilstandsvurdering

Konfliktrådene mottok 6 134 saker i 2001, som er en nedgang på 412 saker sammenlignet med 2000. Av de mottatte sakene gikk 4 811 til megling, mens 1 319 ikke førte til megling. Det er politiet som leverer flest saker til konfliktrådene, både ordinære straffesaker og saker der lovbryter er under 15 år. Det er stor variasjon mellom politidistriktene i bruken av konfliktråd. Den nest største henvisergruppen er klagerne selv. Dette gjelder i stor grad saker om nabokonflikter og familietvister.

Det ble inngått avtale i 91 % av de meglede sakene. Av de inngåtte avtalene ble 79 % av avtalene innfridd. 5 % av avtalene ble brutt mens 16 % fortsatt var løpende på rapporteringstidspunktet. Den totale innfrielsesprosenten må derfor forventes å stige.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hos konfliktrådene er redusert fra 41 dager i 2000 til 35 dager i 2001. Fylkesmennene er i tildelingsbrevet for 2002 bedt om å være særlig oppmerksomme på konfliktrådenes saksbehandlingstid. Samtidig har alle konfliktråd med saksbehandlingstid utover normen på 21 dager blitt anmodet om å yte en ekstra innsats for å redusere saksbehandlingstiden ytterligere.

Halvårsstatistikken for 2002 viser en ytterligere nedgang, særlig gjelder det saker overført fra politi- og påtalemyndighet. Nedgangen synes å være en trend som startet allerede i 2000 og har fortsatt siden. Departementet vil undersøke årsakene til dette. Samtidig er det satt i gang et mer omfattende arbeid for å få fokus på økt saksavvikling. Det skal gjennomføres en rekke tiltak for å øke sakstallet.

Tabell 2.6 Konfliktrådenes saksbehandlingstid i dager (Fra konfliktrådet har mottatt saken til megling er avsluttet)

Fylke

Konfliktråd

Straffesaker saksbeh.tid

(antall saker)

Sivile saker saksbeh.tid

(antall saker)

Samlet

saksbeh.tid

(antall saker)

Akershus

Asker og Bærum

34,1 (37)

39,3 (41)

36,8 (78)

Follo

37,6 (90)

33,5 (42)

36,3 (132)

Romerike

37,4 (118)

34,9 (84)

36,4 (202)

Aust-Agder

Aust-Agder

31,2 (27)

24,8 (37)

27,5 (64)

Buskerud

Drammen, Nedre Eiker, Lier, Røyken og Hurum

27,4 (51)

22,1 (58)

24,5 (109)

Hallingdal

40,3 (15)

30,3 (12)

35,9 (27)

Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal og Øvre Eiker

24,4 (19)

33,6 (19)

29,0 (38)

Ringerike, Hole, Sigdal, Modum og Krødsherad

18,2 (22)

18,3 (26)

18,3 (48)

Finnmark

Øst-Finnmark

44,9 (13)

46,5 (14)

45,7 (27)

Vest-Finnmark

28,5 (11)

16,9 (20)

21,0 (31)

Hedmark

Hedmark

34,2 (92)

32,5 (111)

33,2 (203)

Hordaland

Hordaland

44,5 (117)

54,1 (107)

49,1 (224)

Møre og Romsdal

Nordmøre

17,3 (9)

55,1 (11)

38,1 (20)

Romsdal

29,1 (20)

40,2 (20)

34,6 (40)

Sunnmøre

51,5 (98)

48,2 (35)

48,2 (133)

Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag

29,5 (92)

22,1 (157)

24,8 (249)

Nordland

Lofoten og Vesterålen

29,1 (47)

16,0 (53)

22,2 (100)

Ofoten

13,5 (21)

12,1 (19)

12,9 (40)

Salten

19,2 (5)

-

-

Sør-Helgeland

26,9 (26)

14,2 (13)

22,6 (39)

Ytre Helgeland

23,5 (6)

5,8 (9)

12,9 (15)

Oppland

Oppland

14,6 (84)

38,0 (32)

21,0 (116)

Oslo

Oslo Nord-Øst

55,3 (29)

41,4 (22)

49,3 (51)

Oslo Sentrum

60,5 (36)

77,2 (18)

66,1 (54)

Oslo Syd

81,2 (44)

51,6 (21)

71,6 (65)

Oslo Vest

48,0 (50)

41,8 (42)

45,2 (92)

Rogaland

Sandnes

33,9 (65)

38,8 (137)

37,2 (202)

Nord-Rogaland

37,5 (94)

40,7 (38)

38,4 (132)

Stavanger

42,2 (79)

51,8 (49)

45,9 (128)

Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane

34,7 (40)

38,7 (24)

36,2 (64)

Sør-Trøndelag

Sør-Trøndelag

44,4 (187)

45,6 (204)

45,0 (391)

Telemark

Telemark

31,5 (81)

26,9 (87)

29,1 (168)

Troms

Troms

18,0 (50)

21,2 (52)

19,6 (102)

Senja

35,3 (63)

44,3 (36)

38,6 (99)

Vest-Agder

Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla

24,4 (72)

34,6 (85)

29,9 (157)

Vest-Agder vest

18,6 (39)

26,5 (38)

22,5 (77)

Vestfold

Vestfold

34,6 (105)

30,9 (138)

32,5 (243)

Sandefjord

28,7 (20)

19,8 (19)

24,3 (39)

Østfold

Østfold

24,5 (156)

25,4 (172)

24,9 (328)

Landsgjennomsnitt i dager:

35,4 (2 230)

34,2 (2 102)

34,8 (4 332)

Figur 2.5 Sakstyper i konfliktrådet 2001, prosentvis fordeling

Figur 2.5 Sakstyper i konfliktrådet 2001, prosentvis fordeling

Andelen saker om butikktyveri/naskeri har vært nedadgående de siste årene, saker om skadeverk har økt i omfang. Det har vært meglet flere voldssaker, selv om grove voldssaker primært holdes utenfor konfliktrådene. Det gis allikevel mulighet til å benytte konfliktråd i voldssaker som supplement til straff.

Justisdepartementet finansierer prøveprosjektet «Megling som supplement i alvorligere voldssaker» i Hordaland. Prosjektet er treårig og startet opp i april 2001. Det har vist seg vanskelig å få saker til prosjektet og ulike virkemidler for å øke sakstilfanget vurderes.

Justisdepartementet delfinansierer også prosjektet «Konflikthåndtering og nettverk i lokalmiljøet» som prøver ut ulike modeller for nettverksmegling.

Gatemeglingsprosjektet i Oslo, som ved hjelp bevilgninger fra Justisdepartementet ble fullført høsten 2002, har også prøvd ut metoder for å involvere nettverk i konfliktløsning. Departementet vil vurdere om ovennevnte prosjekter på sikt kan etableres som faste tilbud ved konfliktrådene.

Høsten 2002 blir det igangsatt et prosjekt som gir 61 lensmenn påtalekompetanse til å overføre saker til konfliktråd. Det forventes en viss saksøkning her. Prosjektet er en videreføring og utvidelse av et tilsvarende prosjekt som ble avsluttet i 1998.

Utdannings- og forskningsdepartementet har stått bak et toårig prosjekt med innføring av skolemegling i videregående opplæring som avsluttes 31.12.2002. Justisdepartementet og konfliktrådene har vært faglige støttespillere i prosjektet. Konfliktrådene har vært oppfordret til å engasjere seg på lokalt plan i skolemeglingsordningen i den grad de har hatt kapasitet.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal gå til dekning av utgifter til sentral administrasjon, opplæring og kompetanseutvikling, finansiering av prøveprosjekter og andre sentrale utviklingstiltak, som kvalitetssikring og metodeutvikling. Bevilgningen skal også dekke den årlige erfaringskonferansen for konfliktrådslederne.

Post 60 Overføring til kommunene, kan overføres

Departementet fordeler bevilgningen til konfliktrådene via fylkesmennene. Kommunene mottar basistilskudd på bakgrunn av innbyggertall og tilskudd basert på erfaringstall. Det kreves ikke kommunale egenandeler ifm. ordningen med konfliktråd.

Kap. 475 Bobehandling

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

38 506

38 638

44 437

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

24 852

26 028

5 664

Sum kap. 475

63 358

64 666

50 101

1 Innledning

Bevilgningen på kapitlet dekker statens ansvar for utgifter til konkursbehandling i tilfeller hvor boet eller rekvirenten ikke dekker utgiftene. I tillegg til dette dekker bevilgningen utgifter til Justisdepartementets særskilte garantiordning til granskning av konkursboer der det mangler midler og det foreligger mistanke om økonomisk kriminalitet. Videre dekker bevilgningen utgifter til Konkursrådet.

Søknad om midler fra Justisdepartementets særskilte garantiordning forutsetter at bobehandlingen avdekker mistanke om økonomisk kriminalitet. Det er derfor svært viktig i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet at konkursbehandlingen, allerede før det foreligger mistanke, tilføres tilstrekkelige midler til å gjennomføre en bobehandling som er egnet til å avdekke mistanke om økonomisk kriminalitet.

Ikrafttreden av ny aksjelovgivning i 1999 har medført en kraftig vekst i antallet tvangsoppløsingssaker og på grunn av dette en økning av utgiftene for skifterettene. Økningen i antall tvangsavviklingsbo var i underkant av 10 % fra 2000 til 2001. I 2002 synes utviklingen å ha stabilisert seg. For 2003 forventes antallet tvangsoppløsningssaker å ligge på et tilsvarende nivå som i 2002.

Justisdepartementet sendte høsten 2001 ut på høring flere forslag om hvordan man kan sikre tilstrekkelig med midler til bobehandlingen. Det er blant annet foreslått en innføring av legalpantordning for boomkostninger som innebærer at en prosentandel av alle pantsatte verdier skal være øremerket bobehandlingen dersom de frie midlene (ikke pantsatte verdier) ikke er tilstrekkelig til å dekke boomkostningene. Videre er det foreslått en økning av rekvirentens ansvar for boomkostningene. Det er ennå ikke fremmet noe lovforslag om dette.

Konkursrådet har sammen med Brønnøysund-registrene opprettet en egen gruppe som utreder ulike forslag til effektivisering og forenkling av bobehandlingen. Prosjektets formål er å redusere boomkostningene ved en rasjonalisering av bobehandlingsrutinene og dermed frigi mer tid og ressurser til søking etter eiendeler.

2 Postomtale

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å overføre bevilgningen til Konkursrådet til post 21.

Bevilgningen på posten dekker etter dette statens regelstyrte utgifter i forbindelse med behandlingen av saker om tvangsoppløsning av aksjeselskaper og saker om konkurs, i henhold til konkursloven § 73. Bevilgningen er økt på bakgrunn av erfaringstall.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til granskning av konkurs- og tvangsavviklingsboer etter Justisdepartementets særskilte garantiordning, og utgifter til drift av Konkursrådet.

Garantimidler kan benyttes der boet selv mangler midler og det foreligger mistanke om økonomisk kriminalitet. En stor andel av konkurs- og tvangsavviklingsboene innstilles fordi boets midler ikke er tilstrekkelige til å dekke saksomkostningene, jf. konkursloven § 135. Det er således stort behov for tilførsel av midler til boene dersom en skal kunne avdekke økonomisk kriminalitet.

Det blir innvilget penger fra garantiordningen i mellom 100-120 saker i året. Det foreslås at Justisdepartementet under ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling i 2003 får fullmakt til å kunne pådra seg forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 475, post 21 med inntil 7 mill. kr, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kr, jf. forslag til vedtak. Videre foreslås det at Justisdepartementet i 2003 får fullmakt til å nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475, post 21 tilbakebetalte inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling, jf. forslag til vedtak. Slik tilbakebetaling skjer i de tilfeller hvor boet likevel får inn penger etter at skifteretten har betalt ut garantibeløp til bobestyrer.

Bevilgningen vil også gå til videreføring av prøveprosjektet som tar sikte på å tilrettelegge for økt samarbeid mellom bobestyrer og politi etter bestemmelsen i konkursloven § 122 a. Det antas at en utgiftsramme på 1 mill. kr vil være tilstrekkelig. Det har tatt tid før ordningen er blitt kjent, og det foreslås at prosjektperioden foreløpig forlenges med ett år.

Videre dekker bevilgningen godtgjørelser til medlemmene av Konkursrådet og Konkursrådets utgifter til administrasjon, varer og tjenester.

Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakt til å nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475, post 21 inntektene ved avholdelse av konferanser i regi av Konkursrådet samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås ikke bevilgning til dekning av utgifter i forbindelse med behandling av Anders Jahres dødsbo for 2003. Boet inngikk høsten 2001 delforlik med banken Lazard og Lord Hugo Kindersley, jf. St. prp. nr 17 (2001-2002) og Innst. S. nr. 55 (2001-2002). Ved forliket ble boet tilført 41,5 mill. US Dollar og 170 000 GBP. Utgifter staten har hatt i forbindelse med garantifullmakten knyttet til denne posten siden 1994 ble tilbakeført til staten som følge av forliket. Det tilbakebetalte beløpet er på 175,921 mill. kr (inkl. renter). Det overskytende beløpet etter forliket vil gi boet tilstrekkelig midler til å videreføre bobehandlingen med boets egne midler.

Høsten 2001 ble Anders Jahres dødsbo begjært konkurs. Kravet som var grunnlaget for konkursbegjæringen ble intervensjonsbetalt av Justisdepartementet. Konkursbegjæringen ble således ikke tatt til følge. Staten er nå kreditor for dette uprioriterte kravet. Finansdepartementet vil heretter utøve statens kreditorposisjon og på annen måte ivareta statens interesser i boet.

Kap. 477 Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter , kan overføres

400

1 000

70

Erkjentlighetsbeløp , kan overføres, overslagsbevilgning

10 463

45 000

Sum kap. 477

10 862

46 000

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 255 (2000-2001) om erstatning til norske statsborgere som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig, jf. St. prp. nr. 67 (2000-2001), vedtok Stortinget en ex-gratia utbetaling på 100 000 kr pr. person til de gjenlevende nordmenn som satt i japansk fangenskap. Dersom vedkommende er død, skulle ektefelle og barn være berettiget til å tre inn i avdødes krav etter vanlige arverettsregler.

Ordningen ble iverksatt i 2001, og søknadsfristen var opprinnelig 01.12.2001. Da det viste seg at ikke alle de berettigede var gjort kjent med ordningen, blant annet fordi de var bosatt i utlandet, besluttet Justisdepartementet å forlenge søknadsfristen til 1. juli 2002. Den forlengede søknadsfristen ble foruten i norske aviser også kunngjort i utenlandske aviser og i norske blader og tidsskrifter som har nordmenn bosatt i utlandet som en viktig lesergruppe (misjonsblader m.v.). Det kom inn 221 søknader etter at søknadsfristen ble forlenget. Det opprinnelige bevilgningsanslaget var basert på at det i alt var ca. 900 nordmenn som satt i japansk fangenskap og at i alt 800 av disse eller deres etterlatte ville søke. Dette anslaget viste seg å være for høyt. Til sammen mottok departementet 679 søknader, dels fra personer som selv hadde sittet i japansk fangenskap og dels fra arvinger. Om lag 20 søknader ble avslått. Til sammen ble det i 2001 og 2002 utbetalt over 43 mill. kr i erstatninger. Oppgjøret avsluttes i 2002.

Kategori 06.80 Svalbardbudsjettet

Utgifter under programkategori 06.80 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

50-59

Overføringer til andre statsregnskaper

60 033

105 993

112 227

5,9

Sum kategori 06.80

60 033

105 993

112 227

5,9

Utgifter under programkategori 06.80 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

480

Svalbardbudsjettet

60 033

105 993

112 227

5,9

Sum kategori 06.80

60 033

105 993

112 227

5,9

Bevilgningen under denne kategorien skal dekke det forventede underskuddet på Svalbardbudsjettet. I Svalbardbudsjettet for 2003 er det foreslått 150,9 mill. kr i utgifter og 38,7 mill. kr i inntekter. Differansen blir 112,2 mill. kr. Det er en økning på 6,2 mill. kr, eller 5,9 % i forhold til saldert budsjett for 2002. Den foreslåtte bevilgningen er en videreføring av saldert budsjett for 2002 justert for prisomregning. Det er i tillegg foreslått å øke bevilgningen til investeringer i energiforsyningen i Longyearbyen på 2,1 mill. kr. Det er differansen mellom utgifter og inntekter i Svalbardbudsjettet som danner grunnlaget for tilskuddet fra kap. 480.

Artikkel 8 i traktaten om Spitsbergen 09.02.1920 (Svalbardtraktaten) legger begrensinger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. De skatter og avgifter som innkreves på Svalbard skal i sin helhet komme Svalbard til gode. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet et eget Svalbardbudsjett. Svalbardbudsjettet fremmes som en egen budsjettproposisjon fra Justisdepartementet, samtidig med og sammen med statsbudsjettet. Under behandlingen av St. meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, sluttet Stortinget seg til regjeringens ønske om å videreføre ordningen med et eget Svalbardbudsjett.

Det er nær sammenheng mellom Svalbardbudsjettet og statsbudsjettet. Siden 1970 er det årlig bevilget et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av forventet underskudd på Svalbardbudsjettet.

I tillegg til tilskuddet over kap. 480 har staten årlig betydelige utgifter, blant annet til støtte til forskning på Svalbard og til nasjonale tiltak som sykehus, grunnskoler og universitet i Longyearbyen. Utgiftene til disse formålene bevilges over det ordinære statsbudsjettet under de enkelte fagdepartementers kapitler. En oversikt over og omtale av bevilgninger til svalbardformål over de andre fagdepartementenes budsjetter er gitt i Svalbardbudsjettet punkt 4 og vedlegg 1.

Det er gitt en nærmere redegjørelse for målene for norsk svalbardpolitikk i Svalbardbudsjettet for 2003, punkt 2.

Til forsiden