5 Statsbankene

Omtalen av statsbankene omfatter Den Norske Stats Husbank (Husbanken), Statens lånekasse for utdanning og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Landbruksbanken ble integrert i SND fra 1.1.2000, og Kommunalbanken ble omdannet til aksjeselskap 1.11.1999.

Utlånsvirksomheten til Husbanken og SNDs lavrisikolåneordning styres av innvilgningsrammer, dvs. rammer for hvor mye som kan innvilges av nye lån. Innvilgningsrammene for SNDs distriktsrettede risikolåneordning bestemmes av størrelsen på tapsfondet. For SNDs landsdekkende risikolåneordning, avgjør SND selv hvor mye som skal lånes ut. Tap på ordningen skal dekkes av bevilgningen på kap. 2420, post 55, som også kan benyttes til tilskudd og garantier. Statens lånekasse for utdanning har ikke noen eksplisitt ramme knyttet til utlånene. Nye innvilgninger av lån i Lånekassen følger av regler om bl.a. studenttall, kostnadsnorm og stipendandel.

Alle statsbankene finansierer sine utlån ved å låne fra staten. Bevilgningene til statsbankene er ført under kapitler på de respektive fagdepartementenes budsjetter. Det vises til budsjettproposisjonene til Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

5.1 Statsbankenes utlånsrammer

Tabellen nedenfor viser faktiske innvilgninger av nye lån i 2001, saldert budsjett for 2002 og forslag til innvilgningsrammer for 2003 for statsbanker med utlånsramme.

For 2003 legges det til grunn en total innvilgningsramme for statsbankene på 26 571 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 3 421 mill. kroner, eller 14,8 pst., i forhold til 2002. Økningen skyldes økt utlånsramme i Husbanken, etablering av ny distriktsrettet ordning under SND og økte anslag for innvilgninger av nye lån i Statens lånekasse for utdanning og SNDs risikolåneordninger.

Anslag for innvilgninger av nye lån i Statens lånekasse for utdanning settes til 9 921 mill. kroner, mens anslag for innvilgninger av nye lån under SNDs risikolåneordninger settes til 500 mill. kroner for distriktsrettet ordning og 150 mill. kroner for landsdekkende ordning.

Regjeringen foreslår å øke Husbankens utlånsramme til 14 000 mill. kroner. Husbanken skal prioritere etablering og bygging av boliger for vanskeligstilte. Finansiering av nye barnehageplasser er også høyt prioritert. Husbanken skal disponere utlånsrammen til oppføring av boliger jevnt over året. For lån til nybygging skal prosjekter med livsløpsstandard og prosjekter med gode miljøkvaliteter og god ressursbruk bli prioritert.

Regjeringen foreslår at løpetiden for lån til utleieboliger forlenges fra 30 år til 50 år. Dette vil redusere husleien og dermed bidra til lavere boutgifter for leietakerne.

Regjeringen foreslår at utlånsrammen for SNDs lavrisikolåneordning videreføres med 1 500 mill. kroner.

For å styrke næringsgrunnlaget i distriktene og næringssvake områder, foreslår Regjeringen at det opprettes en ny landsdekkende låneordning. Låneordningen foreslås benyttet i det distriktspolitiske virkeområdet, men kan også benyttes utenfor dersom dette bidrar til å styrke næringslivet i distriktene (nettverksbygging). Til låneordningen foreslås det bevilget 500 mill. kroner i lån (innvilgningsramme) og 75 mill. kroner til tilhørende tapsfond i 2003. Regjeringen legger opp til å behandle den videre oppfølgingen av ordningen i forbindelse med det planlagte fremlegget for Stortinget om virkemiddelapparatet. Det vil i denne forbindelse bli vurdert å supplere låneordningen med en såkornordning, eventuelt med andre ordninger som kan sikre kapital til bedrifter i en tidlig fase.