8 Gjennomføringen av inneværende års budsjett

8.1 Endringer på statsbudsjettet for 2002

8.1.1 Statsbudsjettets balanse

De samlede inntektene og utgiftene for 2002 som Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen i fjor høst, utgjorde henholdsvis 717,6 mrd. kroner og 567,7 mrd. kroner. Inntekter og utgifter fra petroleumsvirksomhet er inkludert, mens overføringer til og fra Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner er holdt utenom. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ble anslått til 186,8 mrd. kroner. Beløpet ble i sin helhet vedtatt overført til Statens petroleumsfond. Det oljekorrigerte overskuddet var -36,9 mrd. kroner i saldert budsjett 2002. Dette underskuddet ble dekket ved en overføring fra Statens petroleumsfond. Netto avsetning i petroleumsfondet for 2002 ble dermed anslått til 149,9 mrd. kroner. Inkludert 23,6 mrd. kroner i renter og utbytte ble petroleumsfondets overskudd anslått til 173,5 mrd. kroner.

Anslag på regnskap for 2002 viser nå et oljekorrigert underskudd på 42,3 mrd. kroner, som er 5,4 mrd. kroner høyere enn da budsjettet ble vedtatt av Stortinget i fjor høst. Samtidig anslås statsbudsjettets netto kontantstrøm fra oljevirksomhet å bli 17,2 mrd. kroner lavere enn forutsatt i saldert budsjett. Inklusive renter og utbytte på 22,3 mrd. kroner forventes nå overskuddet i Statens petroleumsfond å bli 149,6 mrd. kroner i 2002.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond. Statsbudsjettets finansieringsbehov vil derfor være knyttet til netto utlån og gjeldsavdrag på tidligere opptatte lån. Brutto finansieringsbehov ble i saldert budsjett anslått til 59,1 mrd. kroner. Bruttofinansieringsbehovet anslås nå til 78,8 mrd. kroner.

Folketrygden

Folketrygdens inntekter og utgifter er inkludert i statsbudsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov, som framkommer ved at folketrygdens inntekter bare delvis finansierer folketrygdens utgifter, dekkes ved et statstilskudd gitt gjennom et eget vedtak. Ved salderingen av budsjettet høsten 2001 samtykket Stortinget i at det anslåtte finansieringsbehovet på 57,6 mrd. kroner ble dekket.

Tilleggsbevilgninger som er vedtatt hittil i år, øker utgiftene under folketrygden med 6,1 mrd. kroner. For 2. halvår legges det til grunn en netto økning i bevilgningene på 0,6 mrd. kroner under folketrygden. Folketrygdens inntekter fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften anslås å bli 1,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Folketrygdens finansieringsbehov anslås derfor nå til 62,5 mrd. kroner.

Det vil bli fremmet et forslag til vedtak på finansieringsbehovet basert på bevilgningsendringer gjennom året, i nysalderingsproposisjonen senere i høst.

Statens petroleumsfond

Av redegjørelsen foran framgår det at nettoinntektene fra petroleumsvirksomhet anslås å bli 17,2 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Statsbudsjettets netto kontantstrøm skal etter lov om Statens petroleumsfond i sin helhet overføres til fondet. Anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet ble i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 redusert med 4,3 mrd. kroner, i hovedsak som følge av nedjusteringen av anslaget for skatte- og avgiftsinntekter. Oppdaterte anslag medfører at overføringen til Statens petroleumsfond på kapittel 2800 nå anslås redusert med ytterligere 12,9 mrd. kroner. Endringen skyldes hovedsakelig at nye anslag for skatte- og avgiftsinntekter fra petroleumsvirksomheten er lavere enn tidligere lagt til grunn. I tillegg anslås investeringsutgiftene til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) å øke. Salget av 6,5 pst. av SDØE er innarbeidet i tallene for kontantstrømmen.

I henhold til retningslinjene for petroleumsfondet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-96), skal det ved framleggelsen av Gul bok for det kommende år vurderes om det er nødvendig å fremme egen proposisjon med forslag til endringer i kapittel 5800 Overføring fra fondet, eller om dette kan vente til nysalderingen. Kapittel 5800 skal økes hver gang det vedtas svekkelser av budsjettbalansen, f.eks. gjennom tilleggsbevilgninger som ikke dekkes av avsetningen for tilleggsbevilgninger under kapittel 2309. Samlet overføring fra fondet er i saldert budsjett fastsatt til 36,9 mrd. kroner. Redegjørelsen i dette kapitlet viser at det oljekorrigerte underskuddet for 2002 nå anslås til 42,3 mrd. kroner, eller 5,4 mrd. kroner høyere enn bevilget beløp. Det er i anslag på regnskap for 2002 lagt til grunn at anslag på tilleggsbevilgninger som vil bli fremmet i 2. halvår dekkes ved reduserte avsetninger for ymse utgifter, bortsett fra 0,5 mrd. kroner til kompensasjon til fylkeskommunene i forbindelse med statlig overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til behovet for tilleggsbevilgninger i 2. halvår og dermed også anslaget for det oljekorrigerte underskuddet i 2002. Regjeringen vil derfor komme tilbake med oppdaterte anslag for, og eventuelle forslag om, endret overføring fra Petroleumsfondet til statskassen i nysalderingsproposisjonen for 2002.

8.1.2 Statsbudsjettets inntekter

I tabell 8.2 er det gitt en oversikt over inntektene i saldert budsjett og anslag på regnskap for 2002, og i tabell 8.3 er det gitt en tilsvarende oversikt over budsjettets utgifter. I anslag på regnskap for 2002 er det bl.a. innarbeidet vedtatte tilleggsbevilgninger i 1. halvår. I tillegg er det utarbeidet nye anslag for skatte- og avgiftsinntekter, renteinntekter og renteutgifter og inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Inntekter utenom petroleumsinntekter

Inntekter utenom petroleumsinntekter anslås nå å bli 5,9 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett.

Skatter og avgifter

Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge er satt opp med 5,4 mrd. kroner siden saldert budsjett. Direkte skatter og trygdeavgift er økt med 5,4 mrd. kroner. Merverdi- og investeringsavgiften har økt med 1,8 mrd. kroner, mens øvrige særavgifter og toll samlet sett er redusert med 1,8 mrd. kroner. De reviderte tallene for 2002 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i år, samt nye anslag for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser.

Statens renteinntekter og utbytte i 2002

Bevilgningene for utbytte er i 1. halvår samlet sett økt med 1,4 mrd. kroner. Denne økningen skyldes i hovedsak et økt utbytte fra Statkraft SF på 950 mill. kroner. Statens renteinntekter utenom renter fra statlig petroleumsvirksomhet, er for 2002 anslått til 18,1 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 1,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.

Andre inntekter

Anslaget for andre inntekter økes med 0,6 mrd. kroner etter saldert budsjett. Hovedforklaringen på de økte inntektene er økte uforutsette inntekter (bl.a. inntekter fra Jahre-boet) på 0,2 mrd. kroner, økte inntekter på 0,2 mrd. kroner under Utlendingsdirektoratet som følge av økte refusjoner av ODA-godkjente utgifter til flyktninger og asylsøkere, og økte inntekter på 0,1 mrd. kroner i garantipremier fra statsforetak.

Petroleumsinntekter

Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, avskrivninger og renter, i tillegg til salg av andeler på 6,5 pst.. Inntektene fra SDØE anslås til 95,0 mrd. kroner i 2002. I saldert budsjett var inntektene fra SDØE anslått til 91,3 mrd. kroner.

Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift på utvinning, inkludert CO₂ -avgift, samt aksjeutbytte fra Statoil. Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO₂ -avgift, anslås til 89,5 mrd. kroner i 2002. Anslaget er 15,7 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2002.

8.1.3 Statsbudsjettets utgifter

Utgifter utenom petroleumsutgifter

Utgifter utenom lånetransaksjoner og utgifter til petroleumsvirksomhet forventes å øke med 11,3 mrd. kroner fra saldert budsjett til regnskap for 2002. Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2002, økte utgifter på 6,0 mrd. kroner. I proposisjoner fremmet før Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det fremmet forslag som økte utgiftene med til sammen 3,6 mrd. kroner. I tillegg har anslagene for dagpenger og renteutgiftene økt siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Det er også lagt til grunn en ytterligere kompensasjon på 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten.

Driftsutgifter, utgifter til nybygg og anlegg og overføringer

Driftsutgiftene anslås nå å bli 4,1 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Av dette utgjør lønnsoppgjøret for statsansatte og statsbudsjettets bidrag til Statens pensjonskasse 1,7 mrd. kroner. Overføringer til private og kommuneforvaltningen er økt med 14,1 mrd. kroner siden saldert budsjett. Av dette utgjør trygdereguleringen fra 1. mai til sammen om lag 4,5 mrd. kroner. Utover dette er det allerede bevilget, eller vil bli foreslått bevilget, 2,9 mrd. kroner i kompensasjon til fylkeskommunene knyttet til statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten, 2,2 mrd. kroner til styrking av sykehusøkonomien og om lag 0,8 mrd. kroner i generell styrking av kommunesektoren. Overslagsbevilgningene under folketrygden økte med 1,3 mrd. kroner 1. halvår.

Renteutgifter

Anslaget for renteutgifter på statens gjeld er økt med 0,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.

Tilfeldige utgifter

I saldert budsjett var det avsatt 7,1 mrd. kroner under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Avsetningen ble økt med 0,8 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, bl.a. som følge av nye anslag for lønnsveksten. Lønns- og trygdeoppgjørene er nå gjennomført og fordelt på driftsutgifter og overføringer til private. De økte bevilgningene til inntektsoppgjør utgjør samlet 6,5 mrd. kroner. Kapittel 2309 skal også dekke overskridelsestillatelser som Finansdepartementet har fullmakt til å gi. Beløpet skal være tilstrekkelig til å dekke gitte overskridelsesfullmakter og beløp som regnskapsføres direkte på posten. Det bør derfor normalt stå igjen om lag 75 mill. kroner på kapitlet etter ny saldering av budsjettet i høst. I tabell 8.3 er det forutsatt at det settes av 75 mill. kroner. Forskjellen mellom anslag på regnskap for reserveavsetningen i boks 1.1 og i tabell 8.3 skyldes at reserveavsetningen, foruten 75 mill. kroner, er fordelt mellom utgiftstyper i tabell 8.3.

Utgifter til petroleumsvirksomhet

Utgiftene til petroleumsvirksomhet består av andelen av investeringene på sokkelen som dekkes av SDØE, overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond og utgifter knyttet til disponering av innretninger på sokkelen.

Utgiftene til petroleumsvirksomheten anslås til 20,0 mrd. kroner i 2002. Dette er 3,6 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2002. Endelig avregning (pro & contra oppgjør) i forbindelse med salg av SDØE-andeler er inkludert med 4,4 mrd. kroner.

8.1.4 Statsbudsjettets finansieringsbehov

Netto finansieringsbehov

Anslaget for utlån, aksjetegning mv. er økt med 19,8 mrd. kroner siden saldert budsjett, hvorav økt fondskapital i Fondet for forskning og nyskaping utgjør 14,0 mrd. kroner. I tillegg er det bevilget 1,0 mrd. kroner i økte utlån til helseforetakene og 2,8 mrd. kroner til utlån til boliglån for statsansatte.

Tilbakebetalinger av lån forventes nå å bli 54,6 mrd. kroner. Statsbudsjettet anslås på denne bakgrunn nå å ha et netto finansieringsbehov på 31,4 mrd. kroner, mot anslått 11,7 mrd. kroner i saldert budsjett.

Brutto finansieringsbehov

Forventet nedbetaling av statsgjeld i 2002 anslås uendret i forhold til saldert budsjett 2002, dvs. 47,4 mrd. kroner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov i 2002 anslås dermed til 78,8 mrd. kroner.

8.2 Statsregnskapet medregnet folketrygden for 1. halvår 2002

Gjennomgangen av anslag på regnskap for 2002 er basert på den informasjonen som ligger i regnskapet for 1. halvår. Dette avsnittet gir en oversikt over statsregnskapet per 30.6.2002. Regnskapstallene er sammenstilt med anslag på regnskap. Tabellene i avsnittet viser også hvor stor andel av bevilgningen som er regnskapsført.

8.2.1 Inntekter

De totale inntektene utenom lånetransaksjoner utgjør 265,5 mrd. kroner i perioden 1. januar - 30. juni 2002. Det tilsvarer 51 pst. av bevilgningen. Overføringen fra Statens petroleumsfond er da ikke inkludert. De største inntektspostene framgår av tabell 8.5.

8.2.2 Utgifter

Statsregnskapet medregnet folketrygden viser at det per 30. juni 2002 er regnskapsført utgifter på 292,3 mrd. kroner utenom lånetransaksjoner og overføring til Statens petroleumsfond. Det utgjør 52 pst. av bevilgningen. Tabell 8.6 viser hvordan beløpet fordeler seg på utgiftsarter.

8.2.3 Resultat

Utenom oljevirksomheten viser regnskapet for 1. halvår 2002 et underskudd før lånetransaksjoner på 26,8 mrd. kroner. Brutto finansieringsbehov for å finansiere utlån og gjeldsavdrag var 25,1 mrd. kroner i 1. halvår.

For nærmere detaljer vedrørende statsregnskapet for 1. halvår 2002 vises til tabellene i vedlegg 2.

For nærmere detaljer vedrørende statsregnskapet for 1. halvår 2002 vises til tabellene i vedlegg 2.