St.prp. nr. 1 (2004-2005)

FOR BUDSJETTERMINEN 2005 — Utgiftskapitler: 1000–1070, 2415 og 2540 Inntektskapitler: 4000–4070

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning til programområde 16 Fiskeri- havbruks- og kystforvaltning

1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet – Norges framtid

Fiskeri- og kystdepartementets overordnede prioriteringer er:

  • en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring

  • en enklere hverdag for næringsutøverne

  • styrket sjøsikkerhet.

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling.

Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Den økonomiske politikken må legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien, som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må samtidig bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Regjeringen har som mål over tid å holde den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.

For å opprettholde vår velferd i en tid med globalisering og stadig økende internasjonal konkurranse, må det satses på områder der Norge har særlige forutsetninger for å lykkes. Et slikt område er marin sektor. Norge har muligheten til å bli en verdensledende kunnskapsnasjon på dette feltet. Det kan sikre og utvikle verdiskaping og sysselsetting i kystsamfunnene, så vel som i resten av økonomien. I tillegg til vekst i havbruksnæringen og verdiskaping basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, ligger det store muligheter i bedre utnyttelse av biprodukter, bioteknologi og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser (bioprospektering).

En lønnsom og bærekraftig fiskerinæring er en forutsetning for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Fiskeripolitikken skal derfor baseres på en bærekraftig fiskeriforvaltning, der hensynet til både fiskebestandene, miljøet for øvrig, næringsutøverne og samfunnet ivaretas.

Norge har en liten og åpen økonomi, og er derfor avhengig av å delta i det internasjonale varebyttet for å sikre velferden. Fiskeri- og havbruksnæringen er en av de største eksportnæringene. Næringen har naturgitte fortrinn gjennom tilgang på fiskeressurser, rent hav og tilgang på produktivt areal. For at fiskeri- og havbruksnæringen skal utvikles som en bærebjelke i norsk økonomi må det legges til rette for at næringen har en god konkurranseposisjon i det globale sjømatmarkedet. Dette krever gode rammevilkår bl.a. gjennom markedsadgang, innenlands kostnadsnivå, valutakurs, tilstrekkelig kapitaltilgang, en god ressursforvaltning og en høy og målrettet innsats på forskning og innovasjon. Det må også legges til rette for styrket lønnsomhet i hele verdikjeden. I tillegg må norske sjømatprodukter møte forbrukernes krav i alle markeder, bl.a. knyttet til kvalitet, mattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd.

Regjeringens økonomiske politikk med en stram finanspolitikk har bidratt til en positiv utvikling for norsk fiskeri- og havbruksnæring det siste året. Norges Bank har siden desember 2002 satt ned styringsrenten med 5,25 prosentpoeng. Denne reduksjonen har medvirket til en 12 pst. nedgang i kronekursen fra januar 2003 til juni 2004. I dag opplever næringen stigende priser på sine produkter og dermed en forbedring i bedriftenes inntjening.

Fiskeri- og kystdepartementet skal stå for en moderne og effektiv forvaltning, med et sterkt fokus på sentrale forvaltningsoppgaver og brukernes behov. Lover og forskrifter skal forenkles. Unødig regelverk skal fjernes for å minske reguleringen av folks hverdag og redusere behovet for offentlig saksbehandling. Fiskeri- og kystforvaltningen skal være brukerorientert, serviceinnstilt og effektiv. Dette skal skje ved hjelp av regelverksforenkling, saksbehandlingsgarantier, brukerundersøkelser, delegering av beslutningsmyndighet og bruk av teknologi.

Visjonen Verdier fra havet – Norges framtid er retningsgivende for Fiskeri- og kystdepartementets arbeid. Et rent hav er en forutsetning for å bevare og utvikle det produksjons- og høstingspotensialet som er grunnlaget for fiskeri- og havbruksnæringen. Et overordnet mål for Fiskeri- og kystdepartementets virksomhet er å sikre rammebetingelser for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring og annet marint basert næringsliv, slik at disse næringene de nærmeste tiår kan realisere en verdiskaping mange ganger dagens. Visjonen og målet gjør det nødvendig å ha et langsiktig perspektiv på politikken for fiskeri- og kystforvaltning.

Planlegging og utvikling av havner og infrastruktur for sjøtransport skal legge til rette for økt verdiskaping gjennom en kostnadseffektiv transport for næringslivet. Dette skal skje gjennom utvikling av effektive havner og ved en optimal tilknytning til det landbaserte transportnettet. For at sjøtransporten skal kunne vinne fram som et effektivt og tidsmessig transporttilbud, vil Regjeringen styrke sjøtransportens konkurranseevne. Det er også avgjørende at sikkerheten ivaretas, og at det er god beredskap for å forebygge og begrense skadeeffektene ved akutt forurensning. Videre skal departementet legge til rette for økt verdiskaping i fiskerinæringen gjennom utbygging og vedlikehold av fiskerihavner.

1.1 Ressursforvaltning

Målet for ressursforvaltningen er å legge til rette for et uttak som sikrer et varig høyt utbytte av ressursene som grunnlag for marin næringsutvikling, samtidig som hensynet til det marine økosystemet ivaretas.

Fiskeri- og kystdepartementet legger vekt på å videreføre og utvikle bilaterale og multilaterale forvaltningsregimer. Særlig viktig i så måte er rammeavtalene om fiskerisamarbeid som Norge har inngått med EU, Russland og andre nordøstatlantiske kyststater. Innenfor disse avtalene blir det forhandlet fram årlige avtaler om kvoter og andre forvaltningstiltak. I tillegg til de bilaterale avtalene inngås det også multilaterale avtaler. 90 prosent av norsk fiske foregår på bestander vi deler med andre land. Norge er derfor avhengig av et velfungerende internasjonalt forvaltningssystem.

Regjeringen la våren 2004 fram en stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitkk, med anbefalinger om hvilke tiltak som må treffes for å få etablert en økosystembasert forvaltning av de store bestandene av hval og sel. Stortinget behandlet meldingen i mai, og departementet er nå i gang med å følge opp meldingen.

En effektiv ressurskontroll er nødvendig for å forebygge og avdekke ressurskriminalitet. Kontrollinnsatsen har økt, det er foretatt endringer i regelverket for å gjøre det mer brukervennlig, preventive straffereaksjoner og administrative reaksjoner er benyttet ved overtredelser av regelverket, og arbeidet med saker knyttet til fiskerikriminalitet har fått økt prioritet i politiet og påtalemyndigheten. Fiskeriforvaltningen har en god dialog med næringens organisasjoner om arbeidet med etikk og holdninger som et avgjørende ledd i arbeidet mot ulovligheter i næringen.

Ressurs- og miljørettet forskning og overvåking skal sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder. For eksempel utgjør innsatsen på dette området et sentralt grunnlag for den nasjonale og internasjonale rådgivningen om utnyttelsen av fiskebestandene, som blant annet blir utformet gjennom samarbeidet i Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). En sentral utfordring for ressursforskningen er å redusere feilmarginene i den vitenskapelige rådgivningen om status og utvikling av fiskebestandene.

For å kunne legge hensyn til økosystemene til grunn i forvaltningen av ressursene, er det nødvendig med kunnskap om økosystemenes virkemåte og hvordan bestander gjensidig påvirker hverandre. Økosystembasert forvaltning, der flerbestandsforvaltning og langsiktige fangststrategier er et steg på veien, og vil måtte utvikles i takt med økt kunnskap. Videre er det en utfordring å minimere effekter av fisket på miljøet, som uønsket bifangst, utkast og skader på bunnhabitater. Dette krever utvikling av mer selektive og skånsomme redskaper og fangstmetoder.

Fordeling av ressursgrunnlaget og reguleringene av fisket skal legge til rette for et langsiktig høyt og stabilt inntektsnivå. Stabilitet og forutsigbarhet i kvotefordelingen er en forutsetning for dette. Det er en særlig utfordring å sikre at alle grupper i fiskeflåten har tilgang til struktureringsordninger som kan bidra til å tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget og de økonomiske rammebetingelsene i næringen.

1.2 Havbruk

Norge har gode naturgitte forutsetninger for havbruk, og havbruksnæringen har et stort potensial for verdiskaping og sysselsetting. Dette gjelder både laks og ørret, skjell, nye marine arter, havbeite, fôrproduksjon og utvinning av produkter fra marin biomasse. Befolkningsvekst og begrensninger i ressursuttaket for tradisjonelle fiskerier tilsier en stadig økning i etterspørselen etter oppdrettsprodukter. Havbruk er en internasjonalt konkurranseutsatt næring. Det er derfor viktig å sikre rammebetingelser som bedrer den norske konkurransekraften.

Havbruk gir grunnlag for helårsdrift i deler av fiskeindustrien gjennom stabil råvaretilgang. Havbruksnæringen i Norge produserer mer enn dobbelt så mye sjømat som landbruket tilfører det norske markedet av kjøtt fra gris, sau, storfe og fjærkre.

Videreutvikling av norsk havbruk og realisering av verdiskapingspotensialet forutsetter målrettet satsing på forskning, innovasjon og produktivitetsfremmende tiltak, gode rammevilkår og tilgang på tilstrekkelig sjøareal. Forvaltningen av havbruksnæringen må være tilpasset kravene i de ulike markedene og krav til mattrygghet, miljø og fiskehelse. Havbruksforskningen skal bidra til å styrke eksisterende næringsvirksomhet, åpne for nye muligheter for næringsutvikling og sikre en bærekraftig forvaltning.

Rundt årsskiftet 2003/2004 ble det tildelt 50 nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. Departementet vil avvente ytterligere tildelinger av nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. Konsesjoner for marine arter tildeles etter søknad, og blir innvilget når søknaden tilfredsstiller nødvendige krav knyttet til driftsopplegg, fiskehelse og miljø. Det skal ikke tas vederlag ved tildeling av tillatelser til havbeite og oppdrettskonsesjoner til andre arter enn laks og ørret.

Veksten i etterspørsel i EU har flatet noe ut i 2003 og 2004. Prisene har vært lave i 2003 etter bortfall av minsteprisordningen, men har tatt seg opp igjen i 2004. Eksporten til markeder utenfor EU, spesielt Russland, har imidlertid hatt en positiv utvikling.

Næringen er blitt regulert med fôrkvoter også i 2004. Det er lagt opp til at fôrkvoteordningen vil opphøre ved utgangen av 2004. Om det blir videreført en særskilt regulering med sikte på markedstilpasning i 2005, vil bli sett i sammenheng med den pågående dialogen med Europakommisjonen om en mer langsiktig løsning for norsk lakseeksport til EU.

Departementet vil innføre et nytt system for avgrensning av konsesjoner for laks og ørret. Nåværende system basert på beregnet merdvolum blir erstattet av maksimal tillatt biomasse fisk i oppdrettsanleggene. Den nye avgrensningsformen, som vil være operativ fra 1. januar 2005, vil både ivareta hensynet til bærekraftig forvaltning av miljøet, herunder lokalitetenes bæreevne, og hensynet til fiskehelse og fiskevelferd, samt bidra til å forenkle regelverket for oppdrett.

Arbeidet med en ny akvakulturlov er godt i gang, og et høringsnotat vil være klart høsten 2004. Lovforslag fremmes for Stortinget våren 2005.

1.3 Nye marine næringer

Det er et viktig mål for Fiskeri- og kystdepartementet å legge til rette for utvikling av nye marine næringsgrener. Eksempler på dette er marin bioteknologi, nye oppdrettsarter og driftsformer som kombinerer fangst og kultivering, herunder havbeite.

Oppdrett av andre arter enn laks og ørret er i begynnerfasen, og har foreløpig begrenset omfang og lønnsomhet. Verdiskaping i oppdrettsnæringen kan imidlertid økes betraktelig dersom flere arter kan utvikles til kommersiell matproduksjon. På oppdrag fra departementet er det gjennomført en utredning om utviklingskostnader og markedsmuligheter for ulike marine oppdrettsarter. Utredningen peker på torsk, blåskjell, kveite, hummer, berggylte og kråkeboller som de mest aktuelle artene. Dette arbeidet gir et godt grunnlag for en planlagt og sekvensiell offentlig tilnærming til utvikling av nye oppdrettsarter.

Et interdepartementalt utvalg la i 2003 fram et forslag til en nasjonal strategiplan for kommersialisering av torskeoppdrett. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider sammen med virkemiddelapparatet for å gjennomføre planens ulike forslag, også med sikte på å klarlegge overføringsverdien til andre oppdrettsarter. Planmessig forskning og utvikling, tiltak for nyskaping og dannelse av nettverk er viktig for realisering av potensialet. Dette må skje i samarbeid med næringen og fylkeskommunene som regionale utviklingsaktører. Departementet arbeider for øvrig med samordning av lovverk, utprøving av mer effektive måter å klarere og drifte oppdrettslokaliteter for torsk og andre nye oppdrettsarter. Det er satt i gang et torskeavlsprogram i regi av Fiskeriforskning. Markedsretting og god sameksistens mellom verdikjedene for henholdsvis oppdrettet og villfanget torsk vil bli vektlagt i det videre arbeidet for næringsutvikling.

Det skal legges til rette for at villfanget fisk kan oppbevares eller fôres opp. Omfanget av slik virksomhet vil være avhengig av markedet og lønnsomheten for den enkelte aktør. Virksomheten krever et regelverk som sikrer forutsigbarhet og som tillater næringen å utvikle seg, samtidig som ressurskontroll gjøres mulig. Fiskeridirektoratet og Mattilsynet skal utarbeide regelverk for levendelagring og oppfôring av villfisk. Regelverket skal ta vare på mattrygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd, samt den enkelte næringsutøvers interesser.

Våren 2004 ble det lyst ut 40 konsesjoner for havbeite med kamskjell og hummer. Tilretteleggingen for kommersiell havbeitevirksomhet videreføres, også gjennom systematisk forskning og kompetansebygging på feltet.

Det er forventet betydelig vekst i næringsaktivitet basert på bioteknologi, og en satsing på marin bioteknologi vil kunne gi betydelige lønnsomhetsgevinster for fiskeri og havbruk. En interdepartemental arbeidsgruppe har vurdert utfordringer i fasene fra forskning og utvikling av nye produkter fram til kommersiell produksjon av disse. For å utløse potensialet knyttet til marin bioteknologi er det behov for styrket forskningsinnsats og kompetanseheving i forsknings- og næringsmiljø, og det er viktig å legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater. Viktige råstoff for bioteknologisk næringsvirksomhet er marine biprodukter og hittil uutnyttede marine ressurser (bioprospektering).

Innovasjonsevnen i norsk marin leverandørindustri er stor, og sektoren har et betydelig potensial. Departementet vil bidra til å legge til rette for utvikling av utstyrs- og tjenesteproduksjonen rettet mot marin sektor, bl.a. ved styrking av nettverkene mellom leverandører og kjøpere, samordning av nasjonalt og internasjonalt rettede virkemidler og etablering av sertifiseringsordninger som kan fremme kvaliteten og renomeet til norskprodusert utstyr og tjenester.

1.4 Marked, omsetning og industri

Norge er i dag i stor grad eksportør av ubearbeidede fiskeprodukter. Norsk fiskerinæring møter kontinuerlig økt konkurranse i det internasjonale sjømatmarkedet. Bearbeiding av fisk blir i stadig større grad flyttet til lavkostnadsland som for eksempel Kina, og nye oppdrettstarter av fisk konkurrerer med norsk produksjon om å få innpass i det globale fiskemarkedet.

Fiskeri- og kystdepartementet har som mål å legge til rette for at en større andel av de tilgjengelige fiskeressursene blir bearbeidet ved norske bedrifter. Utvikling av ny teknologi, størst mulig foredlingsgrad og utnyttelse av biprodukter fra marint råstoff er viktig for å kunne opprettholde og øke verdiskapingen innen fiskeri- og havbruksnæringen. Det er også nødvendig med sterkere markedsorientering og vekt på produkt- og prosessutvikling Deler av fiskeindustrien satser nå på omlegging til mer høyt betalte produkter, bl.a. ved utvikling av produkter basert på ferskt råstoff.

Sem-erklæringen slår fast at det skal leggs til rette for langsiktige leveringsavtaler. Praksis i salgslagene er gjennomgått, og departementet vil drøfte spørsmålet i stortingsmeldingen om marin næringsutvikling som legges fram våren 2005. Her blir det også vurdert om lovendringer er nødvendig.

Hensynet til sysselsetting og bosetning langs kysten, herunder behovet for råstofftilførsel til mottaks- eller foredlingsanlegg på land, er hensyn av betydning for spørsmålet om dispensasjon fra aktivitetskravet. Departementet vil benytte dispensasjonsadgangen i deltakerloven aktivt før det eventuelt vurderes å fremme forslag om å gi industrien adgang til å eie fiskefartøy på lik linje med fiskerne.

Omlegging til en mer kunnskaps- og teknologibasert fiskeindustri krever langsiktige investeringer. Det er derfor nødvendig å sikre gode og stabile rammevilkår, ikke minst knyttet til markedsadgang. Norsk fiskeri- og havbruksnæring må ha like god adgang til eksportmarkedene som våre konkurrentland.

I 2003 eksporterte Norge fisk og fiskeprodukter for om lag 26,3 milliarder kroner, som er reduksjon på 2,4 milliarder i forhold til foregående år. Reduksjonen skyldes utelukkende nedgang i pris for enkelte fiskeslag. Volummessig var eksporten både i 2002 og 2003 om lag 2,1 mill. tonn. I tillegg ble det omsatt sjømat for om lag 4,5 milliarder kroner i innlandsmarkedet, noe som er en økning på om lag 300 mill. kroner fra året før.

EU er fortsatt det desidert viktigste eksportmarkedet for fisk og fiskeprodukter med en andel på over 50 pst. av norsk fiskeeksport. Viktige enkeltmarkeder utenom EU er Japan, Russland, Ukraina, Kina, USA og Canada.

Det er en prioritert oppgave og en betydelig utfordring for Fiskeri- og kystdepartementet å sikre forutsigbare rammebetingelser som skal ivareta oppfølgingen av hovedmarkedet EU. Europakommisjonen satte 6. mars 2004 i gang en undersøkelse med sikte på å innføre beskyttelsestiltak knyttet til import av oppdrettet laks. Kommisjonen vedtok 13. august 2004 å innføre midlertidige beskyttelsestiltak knyttet til import av oppdrettet laks i form av importkvoter og avgift på 17,8 pst. på overskytende eksport. Den endelige undersøkelsen skal fullføres innen 6. februar 2005. EU innførte 17. september 2003 en midlertidig anti-dumpingsavgift på 21,4 pst. på norsk eksport av stor regnbueørret til EU-markedet. En permanent avgift på 19,9 pst. ble innført 8. mars 2004.

Det er imidlertid også viktig å legge til rette for å utnytte det store vekstpotensialet i andre markeder enn EU.

I den pågående forhandlingsrunden i WTO (Verdens handelsorganisasjon) forhandles det bl.a. om markedsadgang for industriprodukter, herunder fisk og fiskeprodukter, og om dumping- og subsidieregelverket. Medlemskapsforhandlingene med Russland og Ukraina er langt på vei ferdige.

Andre viktige områder er inngåelse av nye EFTA-avtaler og arbeidet med å bedre handelsbetingelsene i markeder i Asia, Latin-Amerika og USA.

Arbeidet med sikte på avvikling av straffetollen på hel fersk laks til USA-markedet har høy prioritet, både hos myndighetene og i næringen.

1.5 Helse og velferd hos akvatiske organismer og trygghet og kvalitet ved sjømat

Fiskeri- og kystdepartementets mål er å realisere vekstpotensialet i fiskeri- og havbruksnæringen samtidig som sykdoms- og smittestoffsituasjonen hos akvatiske organismer skal være under kontroll. Økning i produksjonsvolum og antall arter, endringer i næringsstruktur og drift vil påvirke hvilke tiltak det offentlige og næringen selv skal sette i verk for å ha kontroll på sykdoms- og smittestoffsituasjonen.

Dyrevernloven omfatter også spørsmål knyttet til fiskevelferd. Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet samarbeider om å utarbeide forslag til ny dyrevernlov.

Det siste tiåret har mattrygghet fått en sentral plass i den politiske diskusjonen. At maten er trygg og blir opplevd som trygg er et hovedelement i regjeringens matpolitikk. Det offentlige engasjementet knyttet til mattrygghet i hele produksjonskjeden har derfor blitt styrket.

Samtidig har spørsmålet om sammenhengen mellom ernæring og helse fått sterkere fokus også for sjømat. Mattilsynet har bedt den nye vitenskapskomiteen for mattrygghet om å foreta en helhetsvurdering av inntaket av fisk i Norge. En slik helhetsvurdering innebærer at de positive ernæringsmessige aspektene ved å spise fisk vurderes i forhold til de negative aspektene knyttet til innhold av miljøgifter i fisk.

Norsk politikk knyttet til dette området blir i stor grad utformet i samsvar med internasjonal utvikling som kommer til uttrykk blant annet i EØS-avtalen og avtaler knyttet til WTO. Ikke-legitime handelshindringer og negativ omtale basert på sviktende faglig grunnlag kan bare imøtegås med solid vitenskapelig dokumentasjon. Norge må derfor være ledende internasjonalt innen forskning og risikovurderinger knyttet til sjømatområdet. Dette legger grunnlag for at vi blir hørt i de fora som fastsetter internasjonalt regelverk og standarder for sjømat. En rundebordskonferanse i Stavanger i juni 2004 har lagt grunnlaget for at forskningsinstitusjoner i lakseproduserende land utveksler informasjon og forskningsresultater relatert til akvakultur. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har ansvaret for å koordinere informasjonsutvekslingen.

Etter en rekke år med overgangsordninger, har Norge nå fullt ut tilpasset seg EU-regelverket på fiskesykdomsområdet gjennom EØS-avtalen. Beskyttelsesnivået mot sykdommer i norsk oppdrett er opprettholdt.

EU utvikler nå et oppdatert regelverk på fiskehelseområdet, og det arbeides aktivt for at det framtidige EØS-regelverket på fiskesykdomsområdet også skal ta høyde for norsk havbruksnærings behov.

For at norsk sjømat skal foretrekkes av forbrukere i alle markeder, må den oppleves som trygg og av riktig kvalitet, og den må være produsert på en måte som forbrukerne forstår og aksepterer. Norsk sjømat må oppfylle forbrukernes krav til hva som er etisk riktig produksjon. Åpenhet om mattrygghet, kvalitet og hvordan sjømaten er produsert vil derfor fortsatt være høyt prioritert.

Problemstillinger knyttet til fiskevelferd har økende fokus. Det vil bli lagt vekt på å utvikle rammebetingelser som tar hensyn til de særegne forhold som gjelder for fisk.

1.6 Kystforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets mål er en maritim infrastruktur som stryker sikkerheten innen sjøtransporten og legger til rette for at sjøtransporten kan øke sine markedsandeler.

En god infrastruktur for sjøtransport er viktig for konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting i næringslivet. I norsk samferdsel spiller sjøtransport en sentral rolle, og sjøtransporten er dominerende i godstransporten til og fra utlandet. Som ledd i regjeringens arbeid med en helhetlig transportpolitikk, vil Fiskeri- og kystdepartementet styrke sjøtransporten ved å legge til rette for at havnene utvikles til effektive knutepunkter med god tilknytning til det landbaserte transportnettet.

Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet har i samarbeid utarbeidet St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan (NTP) 2006-2015. Sjøtransporten skal videreutvikles som en attraktiv transportform for næringslivet. Det vil bli lagt særlig vekt på beredskap mot akutt forurensing, sikkerhet og framkommelighet. Det er et viktig transportpolitisk mål å bedre tilknytningen mellom transportformene der dette kan styrke samspillet og legge til rette for kombinerte/intermodale transporter. Kystverket utarbeider et handlingsprogram for oppfølging av Stortingets behandling av NTP 2006-2015.

Arbeidet med å revidere havne- og farvannsloven vil bli høyt prioritert i 2005.

Forskning og utvikling innen havner og infrastruktur for sjøtransport skal medvirke til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren og bidra til utvikling av teknologi, organisering og rammebetingelser.

Fiskeri- og kystdepartementet har gjennomført en rekke tiltak for å styrke sjøsikkerheten. Dette gjelder blant annet utbygging av automatisk identifikasjonssystem for skip (AIS), oppdatering av oljeverndepoter, arbeidet med etablering av trafikksentral for Nord-Norge og etablering av slepebåtberedskap i Nord-Norge. Fiskeri- og kystdepartementet vil videreføre arbeidet med påbudte seilingsleder for skipstrafikk som representerer en miljørisiko. Videre vil departementet arbeide for at det etableres internasjonale regler om plikt til å forhåndsvarsle risikobetonte transporter. Samarbeidet med russiske myndigheter innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap vil bli videreutviklet.

Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med en gjennomgang av hele gebyrstrukturen under Kystverkets område. Gjennomgangen tar for seg flere spørsmål, herunder kostnadsorientering i gebyrsystemet.

Fiskeri- og kystdepartementet er ansvarlig for norsk navigasjonspolitikk, og koordinerer sivile navigasjonsspørsmål.

Effektive og trygge fiskerihavner er en viktig del av infrastrukturen for fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs store deler av kysten.

1.7 Bruk av hav og kystsone

Fiskeri- og kystdepartementets mål er å sikre tilgangen på tilstrekkelige sjøarealer for utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen, sikre framkommelighet og sikker sjøverts ferdsel langs kysten og sikre tilstrekkelige havneareal.

Planlegging i medhold av plan- og bygningsloven og arbeid med verneplaner i medhold av naturvernloven er prosesser som påvirker tilgangen på areal. Fiskeri- og kystforvaltningen vil derfor prioritere arbeidet med disse prosessene. Oppfølging av St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona er viktig for Fiskeri- og kystdepartementet.

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) varslet Regjeringen at det skal utarbeides forvaltningsplaner for norske havområder, i første omgang Barentshavet. Dette vil bli et viktig arbeidsområde for Fiskeri- og kystdepartementet framover.

1.8 Havmiljø

Fiskeri- og havbruksnæringen er basert på fornybare, men ikke ubegrensede ressurser. Et rent og produktivt økosystem er nødvendig for vedvarende høsting. Økosystemet påvirkes av naturlige forhold og menneskeskapt påvirkning gjennom forurensning og høsting. Overvåking av fysiske, kjemiske og biologiske parametere over lengre tid er viktig for å få innsikt i samvirket og dynamikken i det marine økosystemet. Dette vil også gi informasjon om hvilken rolle klimaet spiller, hvilke endringer som er naturlige og hvilke som kan tilskrives menneskelig aktivitet. Slik overvåking er nødvendig for å kunne iverksette tiltak der dette er påkrevd.

Gode miljømessige betingelser er en viktig forutsetning for fornying og vekst av havets levende ressurser. Det er en utfordring for myndighetene å hindre utslipp av miljøgifter som på kortere eller lengre sikt kan forringe havmiljøkvaliteten og føre til dårligere leve- og vekstbetingelser. Dette omfatter petroleumsvirksomhet, landbasert industri og skipstrafikk. Forekomst av radioaktive stoffer og miljøgifter i havet og i sjømat blir jevnlig målt for å kunne dokumentere tilstanden og sikre trygg sjømat. Siden norsk miljø påvirkes sterkt av kilder i andre europeiske land, krever dette aktivt internasjonalt samarbeid.

1.9 Forskning og innovasjon

En befolkning med høy kompetanse vil være et nasjonalt fortrinn i den globale konkurransen. Forskning og utvikling er derfor investering i framtida. Svært mange av bedriftene som etableres i årene som kommer vil være kunnskapsbaserte. Det er en utfordring å utvikle solide forsknings- og utviklingsmiljøer for å legge grunnlag for slike etableringer, og styrke kunnskapsoverføringen mellom forskningsmiljøene og næringslivet. Det er også viktig at undervisningssystemet bidrar til den nødvendige kompetanse og rekruttering av arbeidskraft til forvaltning, næring og forskningsinstitusjoner.

Satsingen på marin forskning og utvikling har som overordnet mål å utvikle kunnskap for å utløse verdiskapingspotensialet i fiskeri- og havbruksnæringen. Stortinget gikk gjennom behandlingen av St. meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille inn for en særskilt satsing på marin FoU som ett av fire tematiske områder med spesielt stort potensial for økt verdiskaping. Regjeringen har startet arbeidet med å utarbeide en ny forskningsmelding, og vil i denne meldingen komme tilbake til hvordan satsingsområdene skal følges opp videre.

Forskning og utvikling utgjør om lag 35 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjettramme. Fiskeri- og kystdepartementet har behov for breddekompetanse for å betjene forvaltningens og næringens behov på kort sikt, og spisskompetanse der Norge er internasjonalt ledende på sentrale områder for langsiktig verdiskaping og god ressursforvaltning. Den vitenskapelige og teknologiske utviklingen i samfunnet generelt og behovet for helhetstenking har økt kompleksiteten i de problemstillinger som fiskeri- og havbruksnæringen fokuserer på. For marin sektor er det også viktig at det blir satset på generiske kunnskapsplattformer som IKT, bioteknologi og nanoteknologi, som blir bærende for utviklingen både på kort og lang sikt.

For marin sektor, som har hovedtyngden av markedet utenlands, vil kunnskapsbaserte partnerskap kunne styrke næringens konkurranseposisjon. Forskningssamarbeidet i EU er et viktig virkemiddel i denne forbindelse. Regjeringen arbeider for å ivareta norske interesser i planleggingen av det 7. rammeprogrammet, blant annet ved å arbeide for at havforskning (Ocean) blir en del av programmet.

Det er satt ned en styringsgruppe som arbeider med å identifisere og realisere synergipotensialet mellom forskning i marin sektor og landbrukssektoren. I denne sammenhengen arbeides det med å vurdere ulike modeller for arbeidsdeling for å sikre en rasjonell utnyttelse av ressursene. Styringsgruppen vil legge fram sin innstilling i november 2004.

Undersøkelser viser at det genereres svært mye kunnskap i Norge, men at vår evne til å ta kunnskap i bruk og kommersialisere funn fra forskning er relativt svak i forhold til gjennomsnittet i EØS-området. For å legge til rette for innovasjon, arbeides det for økt samarbeid mellom bedriftsaktører, kunnskapsmiljø og myndigheter i marin sektor.

Regjeringen har satt i verk en rekke tiltak for å styrke nyskapingen og innovasjonsevnen i Norge gjennom satsingen Innovasjon 2010. Dette arbeidet koordineres av Regjeringens Innovasjonsutvalg. Som et ledd i arbeidet med Innovasjon 2010 skal det iverksettes et prosjekt for å styrke innovasjonsevnen i marin sektor. Dette prosjektet vil bli gjennomført i et forpliktende offentlig privat partnerskap og skal iverksettes fra årsskiftet. Hvilke områder prosjektet skal omfatte skal bestemmes i tett dialog med næringsaktører og kompetansemiljøene.

I forbindelse med Stortingets behandling av Dok 8:131 (2002-2003) om helhetlig kystpolitikk og kystsamfunnenes utfordringer ble det gjort følgende vedtak:

Stortinget ber regjeringa leggje fram ei stortingsmelding om rammevilkåra for fiskeria og dei marine næringane si betydning og utviklingspotensiale når det gjeld auka verdiskaping og busetnad langs kysten.

Som en oppfølging av dette vedtaket har Fiskeri- og kystdepartementet startet arbeidet med en stortingsmelding om marin næringsutvikling. Meldingen legges fram våren 2005.

1.10 Kompetanse og rekruttering

Norge har et forskningsbasert undervisningssystem. Kompetent arbeidskraft og teknologi er noen av de viktigste kriteriene for verdiskaping. Tilgangen på tilstrekkelig kompetent arbeidskraft er en nøkkelfaktor for realisering av potensialet for marin verdiskaping. Norge rangerer i dag som ett av de land i verden som har høyest andel akademisk arbeidskraft per innbygger. Norge er imidlertid bak gjennomsnittet i EU og OECD når det gjelder tilgang på realfags- og teknologikandidater. Mangel på relevant arbeidskraft kan bli en betydelig hemsko for næringen og begrense utviklingen over i kunnskapsøkonomien. Forskningen bør også ha klare internasjonale dimensjoner. Det vil gjøre den mer relevant, ettersom næringen har hovedmarkedene i utlandet.

Fiskerinæringen påvirkes i stadig sterkere grad av konkurranse fra lavkostland. En rekke av næringens tradisjonelle produkter kan ikke lenger produseres regningssvarende i Norge. Økt introduksjon og anvendelse av teknologi vil gradvis gjøre næringen mindre arbeidsintensiv og mer kapitalintensiv. Bruk av teknologi vil være den mest effektive tilnærmingen i innsatsen for å redusere og helst fjerne kostnadsgapet mellom norsk produksjon og produksjon i land med vesentlig lavere lønnskostnader. En slik utvikling vil kreve ytterligere fokus på kompetanse i hele verdikjeden og i alle ledd i bedriftenes virksomhet.

Dette vil øke næringens etterspørsel etter faglært arbeidskraft og samtidig tilby godt utdannede arbeidstakere mer interessante og relevante arbeidsmuligheter. Regjeringens utdanningspolitikk er følgelig av vesentlig betydning for fiskeri- og havbruksnæringens muligheter til å realisere næringens verdiskapingspotensial. Det er et mål å tilby teknologisk og annen relevant utdannelse på mange nivå, herunder på høyskole og universitetsnivå.

1.11 Kystkultur

Det er et mål å medvirke til å bevare kulturverdier på land og sjø som er typiske for ulike tidsepoker, områder på kysten og drifts- og produksjonsformer i fiskeri- og kystnæringene. Slik kan en dokumentere næringen og kystkulturens utvikling og historie. På dette feltet er det viktig å finne en god balanse mellom konservering og aktiv nyttiggjøring og bruk av kystkulturobjekter. Det er et mål å samordne og utvikle strategier for Fiskeri- og kystdepartementets delansvar for kulturminner og kystmuseer.

1.12 Modernisering av offentlig sektor

For å oppnå en mer brukerorientert, serviceinnstilt og effektiv fiskeri- og kystforvaltning har departementet i moderniseringsarbeidet hatt et særlig fokus på organisatoriske tiltak, regelverksforenkling, delegering av myndighet og bruk av teknologi. Vi viser til rapporten ”Enklere hverdag. Modernisering og forenkling i fiskeri- og kystforvaltningen.” som er tilgjengelig påwww.fid.dep.no .

Boks 1.1 Fiskeri- og kystministerens seks gylne løfter

Ved offentliggjøringen av rapporten ”Enklere hverdag” har Fiskeri- og kystministeren avgitt seks løfter for det videre arbeidet:

 Forenklingsarbeidet skal fortsette. Antallet forskrifter skal reduseres.

 Køene skal avvikles innen 1. januar 2005.

 Enklere språk i forvaltningens kommunikasjon med brukerne.

 Fiskeriforvaltningen skal ligge i tet når det gjelder elektronisk forvaltning.

 Ytterligere desentralisering.

 Det skal gjennomføres brukerundersøkelser.

Fiskeridirektoratet har gjennomført en omorganisering av hele virksomheten både sentralt og regionalt. Ny organisasjonsstruktur sentralt ble iverksatt 1. mars 2003, og sjømatavdelingen med ansvar for kvalitetskontroll av sjømat ble overført til Mattilsynet fra 1. januar 2004. Ny regionstruktur med syv regioner ble etablert fra samme dato. Regjeringen har som mål å konkurranseutsette Kystverkets produksjonsenhet. Det arbeides derfor med å skille ut produksjonsenheten og etablere denne som et heleid statlig AS, jf. nærmere omtale om dette under kapittel 4.3.

Arbeidet med forenkling og harmonisering av regelverk er en kontinuerlig prosess med høy prioritet i Fiskeri- og kystdepartementet. Det er satt ned et utvalg for å utarbeide forslag til ny lovgivning for forvaltningen av ville levende marine organismer, havressursloven. Utvalgets innstilling skal leveres departementet i mars 2005. Det arbeides også med en ny akvakulturlov som skal ivareta lønnsomhet og konkurransekraft, miljø og fiskehelse, samt forholdet til andre brukerinteresser i kystsonen. Forslag til ny lov skal legges fram for Stortinget våren 2005. Det tas videre sikte på å sende forslag til revidert havne- og farvannslov på høring høsten 2004. Forskriftene skal gjennomgås med sikte på modernisering og forenkling.

En arbeidsgruppe har gjennomgått det tekniske regelverket for marint fiske. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 1. juli 2004 og foreslår bl.a. at 21 tekniske forskrifter samles til en forskrift og at regelverket forenkles, harmoniseres og oppdateres.

For å oppnå en mer effektiv forvaltning er en rekke myndighetsområder delegert fra departementet til underliggende etater og fra etatene sentralt til det regionale nivå. Gjennom overføring av beslutningsmyndighet til de som kjenner den enkelte brukers behov legges det til rette for at en mer individuell tilpasning av offentlige tjenester kan gjennomføres i praksis. Målet er også en tydeligere rolledeling mellom departementet og underliggende etater, og at ressurser i departementet frigjøres til å ivareta oppgaven som politisk sekretariat, regelverksutvikling og overordnede forvaltningsoppgaver.

Innenfor havbruksforvaltningen har det i hovedsak vært saker knyttet til matfiskoppdrett av laks og ørret som ikke har vært delegert til ytre etat. De senere år er det gjennomført full delegasjon også av slike saker.

Det er satt i gang et forsøksprosjekt med å samordne havbruksforvaltningen hvor vedtakskompetanse etter forurensingsloven, matloven og havne- og farvannsloven i kurante oppdrettsøknader er delegert til Fiskeridirektoratets regionkontor i Trøndelag (Trøndelagsmodellen). Prosjektet vil bli evaluert tidlig i 2005, og vil være med som et grunnlag for vurdering av eventuell samordnet saksbehandling fra 2006.

Arbeid med regelverksforenkling og harmonisering av regelverk er en kontinuerlig prosess med høy prioritet i Fiskeri- og kystdepartementet. Departementets mål er en betydelig forenkling og effektivisering av fiskeri- og kystforvaltningen.

Et enklere regelverk bidrar til en enklere hverdag for brukerne. Forskriftene bygges opp på en så lik måte som mulig og innholdet i forskriftene forenkles. Dette gjør det enklere for næringsutøverne å sette seg inn i regelverket.

Det er også gjennomført delegasjon av myndighet etter havne- og farvannsloven til Kystdirektoratet og Kystverkets distriktskontorer. I forbindelse med overføringen av det statlige ansvaret for oljevernberedskap til Fiskerdepartementet ble det delegert betydelig myndighet etter forurensingsloven og forskrifter i medhold av denne til Kystverket.

Det skal tilrettelegges for økt bruk av informasjonsteknologi for å sikre brukerne enklere og bedre kommunikasjon med forvaltningen. Også i fiskeri- og kystforvaltningen har dette høy prioritet. Det stilles store krav til rapportering og informasjonsutveksling innen departementets ansvarsområde.

Prosjektet Havbruksdata har medført at oppdrettere sender en rapport ett sted månedlig, noe som har redusert oppgavebyrden betydelig. Andre pågående prosjekt er fangstrapportering via satellitt, elektronisk kontroll med norsk vågehvalfangst og elektronisk bestilling av los. Det er et mål at mest mulig av rapporteringen fra de næringsdrivende skal gå via AltInn.

Fiskeri- og kystdepartementet vil videreføre moderniseringsarbeidet med full tyngde. I tillegg til det som er nevnt ovenfor, vil følgende tiltak bli iverksatt:

  • ytterligere harmonisering av forskrifter på ressursforvaltningsområdet

  • iverksetting av en forenklet, oppdatert og brukervennlig felles driftsforskrift for alle typer oppdrettsanlegg

  • aktiv bruk av tilbakemeldinger når saksbehandlingstiden blir lenger enn vanlig. Forvaltningen gir en servicegaranti på tre måneder, som kun fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelendringer m.v.

1.13 Likestilling

Bedre kjønnsfordeling i styrer, råd og utvalg i fiskeri- og havbruksnæringen

Tilstandsvurdering – utfordringer

Kvinner deltar i liten grad i beslutningsprosesser innen fiskerisektoren, og andelen kvinner har i liten grad endret seg de siste ti årene. Kvinners deltakelse er også lav innenfor havbruksnæringen.

Det er viktig for fiskeri- og havbruksnæringen å arbeide bevisst for å få kvinner sterkere inn, slik at næringen får ta del i den kunnskapen og kompetansen kvinner har. Det trengs bedre forståelse for hvilke faktorer som spiller inn når kvinner ikke satser på en karriere i fiskeri- og havbruksnæringen, og næringen må satse bevisst på å fjerne barrierer for kvinners deltakelse.

Mål og strategier – tiltak

Kartlegging av kvinners deltakelse i fiskeriforvaltning og sentrale beslutningsprosesser i landene tilknyttet Arktisk råd

Arbeidsgruppen for bærekraftig utvikling under Arktisk Råd vedtok i april 2003 å sette i gang prosjektet "Women"s participation in decision-making processes in Arctic fisheries resource management”. Målet med prosjektet er å kartlegge kvinners deltakelse i fiskeriforvaltning og sentrale beslutningsprosesser i arktiske land. Dette grunnlagsmaterialet skal være et utgangspunkt for å utvikle verktøy for økt deltakelse og innflytelse for kvinner i fiskerinæringen.

Prosjektet er finansiert av Utenriksdepartementet og ledes av Kvinneuniversitetet i Nord i Steigen. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra Norge, Sverige, Canada, Island, Færøyene og Grønland. Sluttrapporten fra prosjektet skal presenteres for ministermøtet i Arktisk råd i november 2004.

Dialog med næringens organisasjoner for å øke representasjonen av kvinner

Under årsmøtet i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening 31. mars 2004 utfordret Fiskeri- og kystministeren næringen til å arbeide mer aktivt med å rekruttere kvinner til styrer, råd og utvalg som næringen oppnevner representanter til.

Likestillingslovens krav til representasjon skal være oppfylt i alle utvalg, styrer og råd departementet oppnevner.

1.14 Fyrtårnprisen

Fyrtårnprisen er en ny institusjon. Den skal være en anledning for Fiskeri- og kystdepartementet til å framheve og synliggjøre personer, organisasjoner eller institusjoner som etter departementets mening gjør en innsats ut over det vanlige, eller ut over det en kan forvente, for å fremme Norge som kyst- og fiskerinasjon.

Årets prisvinner, den første i rekken, er valgt etter interne vurderinger i departementet. For framtiden er det meningen at alle interesserte skal kunne fremme forslag til verdige kandidater.

Kystvakten er tildelt Fyrtårnprisen for 2004. Kystvakten er en forutsetning for effektiv forvaltning av våre marine områder, og håndheving av så vel lover som nasjonale forpliktelser. Kystvakten representerer i mange sammenhenger nasjonens ansikt, i møte med aktører fra mange land. Inspektørene er høflige og vennlige, men samtidig tydelige, korrekte og faste. Kystvakten er på denne måten gode advokater for nasjonen.

Fiskeri- og kystdepartementet har også merket seg Kystvaktens vilje og evne til fleksibilitet og til å gå inn i nye eller andre oppgaver enn de en vanligvis forbinder med tjenesten. Dette gjelder bl.a. den aktive deltakelsen i oljevernberedskapen.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen har forbedret rammevilkårene for jnæringsvirksomhet og vil fortsette arbeidet med å redusere skatter og avgifter og iverksette tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien.

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2005 har en utgiftsramme på 2 660,87 mill. kroner og en inntektsramme på 878,462 mill. kroner under programområde 16. Budsjettforslaget viser en nominell økning på 110,2 mill. kroner eller 4,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2004. Inntektsrammen foreslås økt med 28,03 mill. kroner, eller 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

I tillegg foreslås det en utgiftsramme på 40,0 mill. kroner knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde under programområde 33, kap. 2540 post 70 tilskudd, som omfatter a-trygd for fiskere og fangstmenn.

De prioriterte områdene omtales i det følgende under de respektive programkategoriene.

2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon

Bevilgningen under programkategori 16.10 går til å dekke Fiskeri- og kystdepartementets driftsutgifter, tilskudd til kystkultur og medlemskontingent til internasjonale organisasjoner. Det foreslås en mindre realøkning på departementets driftsbudsjett for å styrke departementets utredningskapasitet knyttet bl.a. til oppfølgingen av stortingsmeldingen om oljevern og beredskap og stortingsmeldingen om marin næringsutvikling.

2.1.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en nominell økning under programkategori 16.10 på om lag 6,6 mill. kroner eller 8,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

2.2 Programkategori 16.20 Forskning og utvikling

Forbrukerne på alle markeder må være sikre på at norske sjømatprodukter er trygge og sunne. Det er et mål at Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) skal være ledende innen forskning og være rådgiver i forhold til sjømat og human ernæring samt problemstillinger knyttet til fremmedstoffer i sjømat. Bevilgningen til NIFES styrkes med 1 mill. kroner for å øke forskningsinnsatsen knyttet til bl.a. dioksinlignende PCB.

Oppdrett av torsk har stort potensial til å øke verdiskapingen i marin sektor. Fiskeri- og kystdepartementet vil sammen med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge videreføre satsingen på å etablere torsk som en ny betydelig oppdrettsart i Norge. Etableringen av en torskeavlstasjon på Kraknes utenfor Tromsø innebærer at et fullskala avlsprogram for torsk vil være på plass tidlig i 2005.

Et viktig virkemiddel for økt lønnsomhet og styrket konkurranseevne i norsk fiskeri- og havbruksnæring er utvikling av ny teknologi. Det settes derfor av midler innenfor Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd for å styrke satsingen på teknologiutvikling.

Fiskeri- og kystdepartementet forsterker satsingen på bioprospektering og marin bioteknologi. Departementet har de to siste årene finansiert etableringen av en marin biobank i Tromsø. Banken vil være etablert i løpet av 2005. Fiskeri- og kystdepartementet vil i 2005 bidra med midler til oppstart av driften av banken.

Tromsømiljøet er langt framme innenfor marin bioteknologi og marin bioprospektering. Fiskeri- og kystdepartementet setter av 2 mill. kroner på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak for å øke innsatsen knyttet til kommersialisering av marin bioteknologi.

Bevilgningen til programmet Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) videreføres med 5 mill. kroner i 2005.

Av realøkningen på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak settes det av 1 mill. kroner til styrking av den markedsrettede forskningen, med særlig fokus på innenlandsmarkedet.

For å kunne legge hensyn til økosystemene til grunn i forvaltningen av ressursene, er det nødvendig med kunnskap om økosystemenes virkemåte og hvordan bestander gjensidig påvirker hverandre. Havforskningsinstituttets nye organisasjonsstruktur legger til rette for større faglig fokus og kortere kommunikasjonslinjer i den økosystembaserte rådgivningen.

Framtidig utnyttelse av klappmyssressursen tilsier at et nytt akseptert bestandsestimat må foreligge. Som et grunnlag for et slikt estimat vil Havforskningsinstituttet gjennomføre en telling av klappmyss i 2005.

Regjeringen signaliserte i St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk at det skal arbeides for å endre modellen som brukes for å beregne kvoter til vågehvalfangst (RMP), slik at denne modellen på en riktigere måte gjenspeiler det biologiske grunnlaget for å fastsette kvoter for vågehvalfangst. Det øremerkes derfor midler til dette innenfor Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd.

2.2.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en nominell økning under programkategori 16.20 på om lag 36,4 mill. kroner eller 4,0 pst. i forhold til Saldert budsjett 2004.

2.3 Programkategori Fiskeri- og havbruksforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioriteringer under programkategori 16.30 er en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring og en enklere hverdag for brukerne. Innenfor en reelt videreført ramme for Fiskeridirektoratet har arbeidet med regelverksforenkling, brukerorientering og effektivisering av forvaltningen høy prioritet

Stortinget sluttet seg i juni 2004 til at Hovedavtalen for fiskeriene (Fiskeriavtalen) skal sies opp med virkning fra 1. januar 2005. Det foreslås å videreføre ordningene føringstilskudd, garantilott og selfangststøtte og tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskap. Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner på kap. 1050 post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, som bl.a. skal finansiere disse ordningene.

Det foreslås å innføre en kontrollavgift som innkreves på grunnlag av førstehåndsomsetning av fisk. Det foreslås at kontrollavgiften settes til 0,1 pst. av førstehåndsverdien for fartøyer under 28 meter, og 0,25 pst. for fartøyer over 28 meter.

Det fremmes forslag om en ramme for strukturfondet for kapasitetstilpasning i fiskeflåten på 70 mill. kroner. Av dette finansieres 35 mill. kroner av strukturavgift (uforandret sats på 0,35 pst. av førstehåndsverdien), mens statlig medfinansiering utgjør 35 mill. kroner.

Det foreslås å øke gebyrene knyttet til havbruk med 5 mill. kroner.

2.3.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en nominell økning under programkategori 16.30 på om lag 9,1 mill. kroner eller 2,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioriteringer under programkategori 16.60 er å planlegge og utvikle en infrastruktur for sjøtransport som legger til rette for økt verdiskaping gjennom en kostnadseffektiv transport for næringslivet. Det er avgjørende at sikkerheten ivaretas, og at det er god beredskap for å forebygge og begrense skadeeffektene ved akutt forurensning. Arbeidet med regelverksforenkling, brukerorientering og effektivisering av forvaltningen har høy prioritet. Korrigert for tekniske endringer og endrede bevilgninger til slepebåtkostnader og trafikksentral Nord-Norge er budsjettrammen for Kystverket reelt videreført.

Det fremmes forslag om en bevilgning til trafikksentral Nord-Norge på 54,34 mill. kroner, i tråd med investeringsplanen.

Det foreslås å øke kystgebyret slik at brukerne dekker 34 pst. av kostnadene til fyr- og merketjenesten, mot tidligere 30 pst.

2.4.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en nominell økning under programkategori 16.60 på om lag 58 mill. kroner eller 4,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

3 Oversiktstabeller

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

Administrasjon

1000

Fiskeridepartementet, jf. kap. 4000

78 550

75 317

81 650

8,4

1001

Deltakelse i internasjonale organisasjoner

6 145

6 590

6 870

4,2

Sum kategori 16.10 84 695 81 907 88 520 8,1

Forskning og utvikling

1020

Havforskningsinstituttet, jf. kap. 4020

357 345

353 037

359 430

1,8

1021

Drift av forskningsfartøyene, jf. kap. 4021

269 046

175 000

181 200

3,5

1023

Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU, jf. kap. 4023

358 945

372 490

396 300

6,4

Sum kategori 16.20 985 337 900 527 936 930 4,0

Fiskeri- og havbruksforvaltning

1030

Fiskeridirektoratet, jf. kap. 4030

344 776

246 170

254 620

3,4

1040

Fiskeristøtte og strukturtiltak, jf. kap. 4040

122 591

120 000

-100,0

1050

Diverse fiskeriformål

14 067

4 070

124 840

2 967,3

2415

Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

15 609

10 165

10 030

-1,3

Sum kategori 16.30 497 043 380 405 389 490 2,4

Kystforvaltning

1062

Kystverket, jf. kap. 4062

1 160 132

1 154 080

1 218 530

5,6

1070

Loran-C, jf. kap. 4070

26 139

33 800

27 400

-18,9

Sum kategori 16.60

1 186 271

1 187 880

1 245 930

4,9
Sum programområde 16 2 753 345 2 550 719 2 660 870 4,3

Arbeidsliv – Folketrygden

2540

Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn

39 700

40 000

40 000

0,0

Sum kategori 33.40

39 700

40 000

40 000

0,0

Sum programområde 33

39 700

40 000

40 000

0,0

Sum utgifter

2 793 045

2 590 719

2 700 870

45,3

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

01-20

Driftsutgifter

1 611 828

1 489 967

1 531 800

2,8

21-23

Andre driftsutgifter

266 850

222 500

230 040

3,4

30-49

Nybygg, anlegg

320 334

272 700

318 240

16,7

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

230 000

261 270

269 300

3,1

60-69

Overføringer til kommuner

21 086

27 400

28 300

3,3

70-89

Overføringer til private

342 941

311 065

323 190

3,9

90-99

Utlån, statsgjeld mv.

5 817

-100,0

Sum under departementet

2 793 045

2 590 719

2 700 870

4,3

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

Administrasjon

4000

Fiskeridepartementet, jf. kap. 1000

1 000

10

10

0,0

Sum kategori 16.10 1 000 10 10 0,0

Forskning og utvikling

4020

Havforskningsinstituttet, jf. kap. 1020

147 113

134 117

134 930

0,6

4021

Drift av forskningsfartøyene, jf. kap. 1021

100 161

79 800

82 500

3,4

4023

Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU, jf. kap. 1023

25 501

9 440

9 760

3,4

Sum kategori 16.20 272 775 223 357 227 190 1,7

Fiskeri- og havbruksforvaltning

4030

Fiskeridirektoratet, jf. kap. 1030

55 167

36 389

62 650

72,2

4040

Fiskeristøtte og strukturtiltak, jf. kap. 1040

35 000

-100,0

4050

Diverse fiskeriformål

35 000

Sum kategori 16.30 55 167 71 389 97 650 36,8

Kystforvaltning

4062

Kystverket, jf. kap. 1062

514 999

510 425

550 250

7,8

4070

Loran-C, jf. kap. 1070

3 133

3 250

3 362

3,4

Sum kategori 16.60

518 132

513 675

553 612

7,8

Sum programområde 16

847 074

808 431

878 462

8,7

Sum inntekter

847 074

808 431

878 462

8,7

3.1 Bruk av stikkordet ”kan overføres”

Under Fiskeri- og kystdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2004

Forslag 2005

1000

70

Tilskudd diverse formål

500

1000

71

Tilskudd til kystkultur

220

1 550

1001

70

Tilskudd

755

6 870

1021

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

10 130

1023

50

Tilskudd Norges forskningsråd

238 000

1023

70

Tilskudd Fiskeriforskning

48 200

1023

71

Tilskudd til utviklingstiltak

27 807

31 100

1030

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

1

1 620

1040

70

Tilskudd til støtte av fiskeriene

35 840

1040

71

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning

15 270

1050

71

Sosiale tiltak

500

1050

73

Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter

1 795

1050

74

Erstatninger

3 950

2 140

1050

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

50 000

1050

76

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning

70 000

1050

78

DNA-register for vågehval

2 020

650

1050

79

Informasjon ressursforvaltning

548

1 550

1062

30

Nyanlegg og større vedlikehold

11 772

222 200

1062

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

10 534

40 080

1062

46

Trafikksentral Nord-Norge

54 340

1062

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

32 060

28 300

1070

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

7 000

2415

72

Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten

28 900

2415

75

Marint innovasjonsprogram

18 891

10 000

3.2 Årsverk under Fiskeri- og kystdepartementet

Tabell 3.1 Antall årsverk pr. 1. mars 2004

Virksomhet

Menn

Kvinner

I alt

Fiskeri- og kystdepartementet

46

57

103

Havforskningsinstituttet

236

102

338

Fiskeridirektoratet sentralt

92

104

196

Fiskeridirektoratet, regionkontorene

165

120

285

NIFES

37

68

105

Kystdirektoratet

53

25

78

Kystverket, distriktskontor

818

119

937

Kystverket Produksjon

92

11

103

Sum programområde 16

1 539

606

2 145

Kjønnsfordeling og likestillingstiltak i Fiskeri- og kystdepartementet og underliggende etater

Fiskeri- og kystdepartementet vil innenfor egen sektor være en pådriver for å sikre likestilling i underliggende etater der dette er et behov. Det er store utfordringer på dette området, med etater som har hatt og fremdeles har en sterk overvekt av menn blant de tilsatte. Å øke antallet kvinnelige ledere i sektoren krever spesiell oppmerksomhet.

Nedenfor redegjøres det kort for status når det gjelder likestilling i departementet og underliggende etater og hvilke tiltak som er igangsatt eller er under planlegging.

Fiskeri- og kystdepartementet

Departementet har opprettholdt en god balanse mellom antallet mannlige og kvinnelige tilsatte med en kjønnsfordeling på 45 pst. menn og 55 pst. kvinner. Andelen kvinnelige ledere er 50 pst.

Gjennomsnittslønn er noe høyere for menn enn for kvinner i departementet som helhet. I mellomledergruppen har kvinner høyest gjennomsnittslønn. Blant saksbehandlere har menn høyest gjennomsnittslønn i flere stillingskategorier. Forskjellene er imidlertid noe redusert siste år.

Av tolv nytilsatte i 2003 var seks kvinner og seks menn. Åtte av ti deltidstilsatte er kvinner.

Det er et mål å unngå skjevheter i balansen mellom antall kvinner og menn i departementet, samt unngå systematiske forskjeller når det gjelder intern lønns- og karriereutvikling. Departementet holder et stadig fokus på dette området gjennom intern personalpolitikk og lederutvikling.

Kystverket

Kvinner er sterkt underrepresentert i Kystverket og utgjør bare 14 pst. av de ansatte. Det er et mål å oppnå økt rekruttering av kvinner til stillinger som tradisjonelt har vært og er mannsdominerte, spesielt innen lostjenesten og personell til anleggsområdene.

Likestillingsperspektivet vil fortsatt ha et fokus i personalpolitiske planer. Det vurderes også å utarbeide egne karriereutviklingsplaner for å øke antallet kvinnelige ledere. Føringer i tilsettingsprosesser og samarbeid med utdanningsinstitusjoner er aktuelle tiltak som vurderes for å øke antallet kvinner i sektoren som helhet.

Fiskeridirektoratet

Andelen kvinnelige ledere i Fiskeridirektoratet inklusive ytre etat er gått noe tilbake som følge av organisatoriske endringer de siste årene. Ved utgangen av 2003 var andelen 27 pst. Pr. oktober 2003 var 53 pst. av de ansatte menn og 47 pst. kvinner. Kvinneandelen blant de deltidstilsatte er 84 pst.

Fiskeridirektoratet har en egen likestillingsavtale. Hvert år gjennomgås bemanning og lønnsopplysninger for å avdekke kjønnsmessige lønnsforskjeller og for å kunne iverksette tiltak for å rette på disse.

Det ble tilsatt kvinner i sju av tolv ledige stillinger i 2003. For å øke andelen kvinner i stillingskategorier som tradisjonelt har vært mannsdominerte, er det innført pålegg om å innkalle minst en kvinne til intervju dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen.

Direktoratet benytter sentral mentorordning i arbeidet med utvikling av kvinnelige ledere.

Havforskningsinstituttet

I Havforskningsinstituttet er andelen kvinnelige tilsatte gått tilbake fra 32 pst. i 2002 til 27 pst. i 2003. Det er fortsatt et mål å øke andelen kvinnelige tilsatte, spesielt blant forskere og tilsatte i ledende stillinger. For å oppnå dette skal kvinner tilsettes der det er faglig likhet mellom søkere. I tillegg oppfordres kvinner til å søke lederstillinger når de lyses ut.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

NIFES har en kjønnsfordeling på 35 pst. menn og 65 pst. kvinner. I 2003 var det like mange kvinner som menn i de fire stillingene som programledere. Ved laboratoriene var alle de fire lederne kvinner. Det er i hovedsak kvinner som innehar deltidsstillinger i organisasjonen.

NIFES har fortsatt god rekruttering av kvinner til utdanningsstillinger. Kvinner står for om lag 60 pst. av alle doktorgradsavhandlinger, og dobbelt så mange kvinner som menn avlegger hovedfagseksamen ved instituttet.

Menn er underrepresentert i tekniske stillinger ved laboratoriene. Når ledige stillinger lyses ut, oppfordres derfor menn spesielt til å søke. Det er også ønskelig å rekruttere flere mannlige studenter, og NIFES samarbeider med Universitetet i Bergen for å oppnå dette. Likestilling får kontinuerlig oppmerksomhet gjennom lederutviklingsarbeidet i NIFES.

Instituttet vil fortsatt prioritere arbeidet med tilrettelegging av arbeidstid og muligheter for hjemmekontor for både mannlige og kvinnelige ledere med omsorgsansvar.

3.3 Aksjekapital og fond

Tabell 3.2 Oversikt over Fiskeri- og kystdepartementets eierinteresser

Virksomhet

Selskapets samlede aksjekapital

Fiskeri- og kystdepartementets aksjepost

(pari kurs)

NORUT Gruppen AS

25 850 000

3 000 000

Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning)

6 000 000

2 940 000

Institutt for akvakulturforskning AS (Akvaforsk)

8 500 000

425 000

Protevs AS

1 000 000

660 000

NORUT Gruppen, som ble etablert i 1992, er et forskningskonsern for anvendt forskning og utvikling på bred faglig basis med utgangspunkt i forskningsmiljøene i Tromsø og Narvik. Fiskeri- og kystdepartementet er medeier i NORUT Gruppen med 11,6 pst. av aksjene, og NORUT Gruppen er igjen morselskapet til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning), med 51 pst. av aksjene. Fiskeri- og kystdepartementet eier de resterende 49 pst.

Fiskeriforskning i Tromsø driver forskning på marin bioteknologi, fiskeri- og havbruksteknologi, økonomi, marked, havbruk og marine ressurser. Fiskeriforskning mottar årlige tilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet. Vi viser til omtalen av Fiskeriforskning under programkategori 16.20 Forskning og utvikling. I 2002 ble det inngått avtale med Sildolje- og Sildemelsindustriens Forskningsinstitutt (SSF) om sammenslåing, slik at SSF nå er etablert som en egen avdeling av Fiskeriforskning i Bergen. Fiskeriforskning AS stiftet i 2003 sammen med stiftelsen Norconserv og Rogalandsforskning et felles aksjeselskap, hvor Fiskeriforskning har aksjemajoriteten på 51 pst.

Institutt for akvakulturforskning AS (Akvaforsk) har som formål å drive allmennyttig virksomhet innenfor akvakulturforskning. Fiskeri- og kystdepartementet har en aksjepost på 5 pst.

Havforskningsinstituttet, NIFES og Universitetet i Bergen står som eiere av Protevs AS. Selskapet tilbyr forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen er 1 mill. kroner, hvorav Havforskningsinstituttet og NIFES forvalter 33 pst. hver på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet.

4 Organisasjons- og strukturendringer under Fiskeri- og kystdepartementet

Omorganiseringer under Fiskeri- og kystdepartementets fagområder tar sikte på å legge til rette for sterkere målretting og effektivitet i oppgaveløsningen og sterkere brukerorientering.

4.1 Omorganisering av Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet har gjennomført en omorganisering av hele virksomheten både sentralt og regionalt. Ny organisasjonsstruktur sentralt ble iverksatt 1. mars 2003, og sjømatavdelingen med ansvar for kvalitetskontroll av sjømat ble overført til Mattilsynet fra 1. januar 2004. Ny regionstruktur med syv regioner ble etablert fra samme dato. Prosessen med reduksjon i antallet fiskerikontor fortsetter.

4.2 Omorganisering av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet har tidligere vært organisert i fire forskningssentre; senter for marine ressurser, senter for marint miljø, senter for havbruk og senter for kystsoneforskning.

Fra 1. januar 2004 er Havforskningsinstituttets organisert i 20 faglig baserte forskningsgrupper, administrasjons-, rederi- og forskningstekniske avdelinger og stasjoner. Forskningsgruppene har ansvar for å levere den faglige basis for en økosystembasert forvaltningsrådgiving. Ansvaret for å gi råd til forvaltningen er lagt til fire rådgivingsprogram:

  • Rådgivningsprogram økosystem Barentshavet

  • Rådgivningsprogram økosystemene Norskehavet og Nordsjøen

  • Rådgivningsprogram økosystem kystsone

  • Rådgivningsprogram havbruk og havbeite

Havforskningsinstituttet har en viktig rolle innen marin forvaltningsrådgiving og ressursforskning. Grunnlaget for gode forskningsresultater og økt verdiskaping ligger i solide faglige kunnskaper og gode forskningsfasiliteter. Havforskningsinstituttets nye organisasjonsstruktur gir større faglig fokus og kortere kommunikasjonslinjer, og den nye forskningstekniske avdelingen gjør tilgangen til tekniske tjenester lettere for alle brukere. Havforskningsinstituttet er først i verden med å innføre en organisatorisk tilnærming til prinsippet om økosystembasert rådgiving. Det har vært stor interesse for modellen både nasjonalt og internasjonalt.

4.3 Omdanning av Kystverket Produksjon til aksjeselskap

Som tidligere varslet arbeides det med sikte på å etablere Kystverket Produksjon som eget statsaksjeselskap. Det er fortsatt noen elementer som ikke er ferdig avklart. Det arbeides videre med saken.

4.4 Eksportutvalget for fisk

Statskonsult har på oppdrag fra departementet foretatt en evaluering av Eksportutvalget for fisk. Evalueringens hovedproblemstilling var å vurdere hensiktsmessigheten av Eksportutvalget for fisk (EFF) sin tilknytningsform til departementet, med særlig vekt på Fiskeri- og kystministerens konstitusjonelle ansvar.

I Statskonsults sluttrapport for arbeidet er hovedkonklusjonen at dagens rammebetingelser og styringspraksis ikke er tilfredsstillende i forhold til statsrådens ansvar slik det følger av dagens tilknytningsform. Statskonsult tilrår at ansvars- og styringsforholdet mellom Eksportutvalget for fisk og departementet klargjøres nærmere, med sikte på at det blir samsvar mellom tilgjengelige styringsverktøy og ansvaret som ligger hos statsråden.

Fiskeri- og kystdepartementet er enig i denne konklusjonen, og har i sitt videre arbeid lagt til grunn at det vil være mest hensiktsmessig å organisere EFF som et statlig aksjeselskap. I denne vurderingen er det lagt avgjørende vekt på behovet for å formalisere en avgrensning i departementets instruksjonsmyndighet i enkeltsaker og behovet for å gi EFF og dets styre selvstendig resultatansvar. Gjennom utforming av vedtekter for EFF som aksjeselskap vil de spesielle behov som gjør seg gjeldende i forhold til styring bli ivaretatt. EFF bør som aksjeselskap ikke lenger utføre forvaltningsoppgaver. De forvaltningsoppgavene EFF har ivaretatt vil bli gjennomgått med sikte på forenkling og modernisering. Gjenstående oppgaver bør overføres til Fiskeridirektoratet.

Spørsmålet om å integrere EFF i det nye selskapet Innovasjon Norge har vært reist, men er ikke ansett hensiktsmessig. Dette bygger på ulikhetene i oppgaver og finansieringsmodell. EFF finansieres i sin helhet av fiskeri- og havbruksnæringen, og er ikke en del av det offentlig finansierte virkemiddelapparatet. Samtidig er det naturlig å etablere et godt samarbeid mellom EFF og Innovasjon Norge blant annet for å sikre at profileringen av norsk sjømat blir samordnet med annen type profilering.

Departementets forslag har vært på høring. Det tas sikte på at EFF etableres som aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2005. Innen den tid vil Fiskeri- og kystdepartementet legge fram for Stortinget nødvendige forslag til endringer i lov av 27. april 1990 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer.

4.5 Omorganisering av matforvaltningen på departementsnivå

Ansvaret for helse og velferd hos akvatiske organismer (både oppdrett og villfisk) ble overført fra Landbruksdepartementet til Fiskeridepartementet fra 1. januar 2004. Dette ivaretar behovet for helkjedetankegang ved forvaltning av produksjon av sjømat. Det faglige ansvaret for dyrehelse og dyrevelferd er nå delt mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet ut fra om reguleringen er knyttet til produksjon på land eller i vann.

Som ledd i den store matreformen som ble gjennomført fra 1. januar 2004 erstattet den nye matloven 13 lover innen Helsedepartementets, Fiskeridepartementets og Landbruksdepartementets ansvarsområder. For Fiskeridepartementets vedkommende ble bl.a. fiskekvalitetsloven, fôrvareloven og fiskesykdomsloven erstattet av matloven.

Gjennom matforvaltningsreformen er det bl.a. vektlagt et tydeligere skille mellom risikovurdering og risikohåndtering knyttet til mattrygghet. Risikovurdering er vitenskapelig vurdering av størrelsen på en risiko, og utføres av uavhengige og uhildete organer. Dette kan være større risikovurderinger som skal utføres av den nye vitenskapskomiteen for mat som er etablert under Helsedepartementet, eller løpende risikovurdering som gjerne utføres av FoU-institusjoner som en del av forvaltningsstøtten. Risikohåndtering utøves av forvaltningen og innebærer en politisk beslutning som fastsetter hva som er akseptabelt beskyttelsesnivå, samt gjennomføring av ulike tiltak, for eksempel forskrifter og tilsyn, for å sikre at beskyttelsesnivået etterleves av næringsaktørene.

4.6 Felles mattilsyn for tilsyn med sjømat og landbruksbasert matproduksjon

Det nye felles mattilsynet for produksjon av sjømat og landbruksbasert matproduksjon ble etablert fra 1. januar 2004. Fra denne datoen ble Fiskeridirektoratets tilsyn med trygghet og kvalitet av sjømat overført til det nye Mattilsynet, slik at fiskehelse, fiskevelferd og trygghet og kvalitet ved sjømat nå forvaltes av én etat på direktoratsnivå.

Det er et utstrakt samarbeid mellom matdepartementene i regelverksutformingen etter matloven og i etatsstyringen av Mattilsynet. Landbruks- og matdepartementet har administrativt ansvar for Mattilsynet. Forvaltningsansvaret for fagområdene til Mattilsynet er delt mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helsedepartementet.

Mattilsynet har etablert kompetansesentra ved flere av regionkontorene. Nasjonalt kompetansesenter for sjømat ved Mattilsynets regionkontor i Bergen har fått nasjonale oppgaver knyttet til trygghet og kvalitet ved sjømat samt helse og velferd hos akvatiske organismer.

Ved overføring av sjømattilsynet fra Fiskeridirektoratet til Mattilsynet ville Fiskeridirektoratet få et synergitap ved at ressurskontroll ikke lenger kunne kombineres med tilsyn med trygghet og kvalitet ved sjømat. Dette ble kompensert ved at det ble overført færre årsverk fra Fiskeridirektoratet enn det reelle behovet. I samsvar med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002-2003) skal kostnadene ved omstillingen av Fiskeridirektoratet knyttet til overføring av oppgaver til Mattilsynet dekkes av den framtidige effektiviseringsgevinsten ved etableringen av Mattilsynet.

For finansiering av Mattilsynets oppgaver er det etablert en felles, samordnet avgifts- og gebyrmodell for landbruks- og fiskerisektoren. I tråd med prinsippet om brukerbetaling og forenkling av gebyr- og avgiftssystemet betales det for all matproduksjon underlagt Mattilsynets kontroll en andel av de reelle tilsynskostnadene, uavhengig av om det dreier seg om sjømat eller landbruksbasert matproduksjon.

På bakgrunn av at 95 pst. av all produksjon av sjømat går til eksport, og at det dermed er forskjellig konkurransesituasjon for de to sektorene, ligger brukerfinansieringen lavere for sjømatsektoren enn for landmatsektoren.

5 Sektorovergripende miljøpolitikk

Regjeringens miljøvernpolitikk tar sikte på å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling basert på en langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturressursene. I henhold til St.meld. nr. 46 (1988-89) Om miljø og utvikling og St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling skal hensynet til en bærekraftig utvikling innarbeides i all samfunnsplanlegging og sektorpolitikk.

Departementet har utarbeidet handlingsplan for Grønn stat, og oppfølgingen har hittil dreid seg om informasjonstiltak til tilsatte, energisparing i samarbeid med byggets eier, mer bruk av videokonferanser og mer gjenbruk. I tildelingsbrevene er det stilt krav til underliggende etater om at miljøledelse skal innføres som en integrert del av deres styringssystem innen 2005, med rapportering høsten 2004.

Dette kapitlet presenterer Fiskeri- og kystdepartementets samlede arbeid med å integrere miljøvernpolitikken innenfor eget ansvarsområde. Presentasjonen er laget med utgangspunkt i departementets miljøhandlingsplan som ble vedtatt høsten 1999, og som presenterer hovedtrekkene i departementets miljøpolitikk. Handlingsplanen inneholder en gjennomgang av status og utfordringer, mål og tiltak innenfor Regjeringens åtte miljøvernpolitiske resultatområder.

Rapporteringen er lagt opp i forhold til ovennevnte resultatområder. I tillegg til det som rapporteres under dette avsnittet vises det til omtale av mål, resultater og prioriteringer under de respektive kapitlene i proposisjonen. Det er funnet hensiktsmessig ikke å rapportere i særlig grad om ressursforskning og forvaltning av fiskebestander i miljøomtalen, siden dette omfatter svært sentrale områder av departementets virksomhet og gis bred omtale andre steder i proposisjonen. Det vises spesielt til omtale under kapitlene 1020, 1023 og 1030.

5.1 Resultatområde "Vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder"

5.1.1 Fiske og fangst

Det er et mål å

  • sikre at fiskeriene drives i tråd med prinsippene om bærekraftig utvikling og bærekraftig produksjon og forbruk, herunder implementere føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning.

Resultater 2003-2004

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har et hovedansvar for overvåkingsaktivitet og kartleggingsoppgaver under Fiskeri og kystdepartementet. Havforskningsinstituttets nye organisasjonsstruktur er utformet for å møte framtidas økte kunnskapskrav. Det vises til omtale av resultater i kapitlene 1020, 1023 og 1030.

I en økosystembasert forvaltning av havets ressurser er det viktig å finne sammenhengene i naturen. Man har i perioden styrket kunnskapen om slike sammenhenger, bl.a. mellom klimavariabilitet, planktonproduksjon og vekst hos norsk vårgytende sild i Norskehavet.

Havforskningsinstituttet koordinerer et større internasjonalt prosjekt for å studere økosystemet langs den midtatlantiske rygg fra Island til Azorene (MAR-ECO). I 2004 bidro instituttet til feltaktiviteten gjennom en to måneders ekspedisjon med det nye forskningsfartøyet "G.O. Sars".

Det pågår et kontinuerlig arbeid med å videreutvikle selektive redskaper og fangstmetoder. Videre er det foretatt en gjennomgang av regelverket vedrørende utforming og montering av sorteringsrist i fisket med torsketrål.

Et problem med garnfiske er såkalt ”spøkelsesfiske” av tapte garn. Under garnopprydding utenfor Nordvestlandet og Nord Norge ble det i 2003 tatt opp flere hundre garn.

Som et ledd i gjenoppbyggingen av torskebestanden i Nordsjøen har Norge og EU i kvoteavtalen for 2004 blitt enige om å videreføre totalkvoten for torsk på samme lave nivå i 2004 som i 2003, videreføre arbeidet med å bedre beskatningsmønsteret i Nordsjøen, samt foreta en ny gjennomgang av forvaltningsplanene som er vedtatt for torsk og andre bunnfiskbestander i løpet av 2004. Det er etablert deltakeradgang for norsk fiske etter torsk i Nordsjøen for konvensjonelle fartøy. Det arbeides for å etablere et felles kontroll- og håndhevelsesregime for Skagerrak. For 2004 er retningslinjer for felles håndhevelse fastlagt.

Fra 1. mai 2004 ble det innført områdebegrensninger for vern av norsk kysttorsk ved at det er trukket opp fjordlinjer for begrensninger i utøvelsen av fisket. Fartøy over 15 meter som fisker med konvensjonelle redskap må være utenfor disse fjordlinjene når det fiskes etter torsk. Det ble også innført pålegg for å hindre tap av garn.

I 2004 er det utarbeidet ”Beskatningsstrategier for sjøpattedyrene” som er behandlet i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon. Norsk sel- og hvalfangst ble i 2003 gjennomført i fullt samsvar med vedtatt reguleringsopplegg.

Prioriteringer 2005

Utviklingen mot en økosystembasert forvaltning av våre marine områder krever stadig mer kunnskap. Blant annet må kunnskapen om hvordan prognoser for miljøfaktorer bedres, og modeller og verktøy for bestandsvurdering bør videreutvikles for å integrere et større spekter av data. Det foreligger konkrete planer for videreutvikling av eksisterende bestandsvurderingsmodeller hvor en tar utgangspunkt i de viktige kommersielle artene torsk, lodde og sild. Etter hvert vil også sjøpattedyr bli inkludert. Dessuten er det nødvendig med sterkere fokus på lokale bestander for å beskytte viktige gyte- og oppvekstmiljøer.

Det vil bli lagt vekt på kartlegging og overvåking av biologisk mangfold som oppfølging av regjeringens handlingsplan for biologisk mangfold, jf. St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning og EUs vanndirektiv. Fiskeriforvaltningen spiller en aktiv rolle i dette arbeidet.

Forskning innen fangstrelevant fiskeatferd, fangstteknologi og fiskerienes påvirkning på bunnhabitater vil fortsatt ha høy prioritet for å få en best mulig tilnærming til et ansvarlig og miljøriktig fiske. Med basis i dette skal det arbeides videre med å utvikle fiskeredskap som gir grunnlag for en bærekraftig fiskerinæring. Det er viktig å få dokumentert redskapenes påvirkning på miljøet.

Fiskeridirektoratets årlige opprensking av tapte garn og andre fiskeredskap på fiskefeltene vil bli videreført.

5.1.2 Havbruk

Det er et mål å:

  • redusere problemene forårsaket av lakselus

  • treffe tiltak for reduksjon av antallet rømt oppdrettsfisk

  • videreutvikle sykdomsforebyggende arbeid.

Resultater 2003-2004

Rømming er fortsatt en av de store utfordringene innen norsk havbruk. Fisk som rømmer utgjør en risikofaktor i forhold til ville bestander av anadrom laksefisk, både ved potensiell sykdomsspredning og genetisk påvirkning, og medfører i tillegg store tap for næringen. Det arbeides derfor på mange felter for å få rømmingstallene ned. Arbeidet omfatter både årsakskartlegging, regelverksforbedringer og driftskrav, kontroll, forskning og utvikling.

Med virkning fra 1. januar 2004 er det innført en ordning med krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet (NYTEK). Regelverket er det første i verden på området. Det er i mars 2004 fastsatt egen forskrift om krav til internkontroll som oppfyller akvakulturlovgivningen. Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2005, og vil gi gevinster i form av en mer effektiv og forenklet kontrollform. Drifts- og sykdomsforskriftene er under evaluering, og vil bli endret og forbedret mht. rutiner og krav.

Fiskeridirektoratets regionkontorer utfører anleggstekniske kontroller for å forhindre rømming av oppdrettsfisk. I 2003 ble mer enn 30 pst. av alle matfiskanlegg kontrollert. Informasjon om rømming legges fortløpende ut på direktoratets hjemmeside.

Det er avsatt egne midler til delfinansiering av FoU-prosjekter vedrørende rømming, i tillegg til at forskningsmiljøene har rømming som et prioritert felt.

Arbeidet med å implementere ordningen med nasjonale laksevassdrag (NLV) og nasjonale laksefjorder (NLF) er godt i gang. De særskilte bestemmelsene for NLV og NLF skal innarbeides i egen forskrift forankret i oppdrettsloven. Forskriften sendes på høring høsten 2004.

Helsetilstanden i norsk oppdrettsnæring vurderes som god. Likevel framstår lakselus som en betydelig utfordring. Lakselus påfører næringen store årlige tap. I tillegg er lakeslus et problem på grunn av legemiddelbruken og på grunn av overføring av parasitter til utvandrende smolt og eventuell vill laksefisk som måtte oppholde seg i området.

Fiskeriforvaltningen deltar i arbeidsgruppen som har ansvaret for å koordinere den femårige nasjonale handlingsplanen mot lakselus. Arbeidet med å dokumentere forekomst av lus i oppdrettsanlegg og på villfisk, og med forebyggende og bekjempende tiltak, er videreført. Det er innført en nasjonal forskrift som pålegger avlusning av oppdrettsfisk med luspåslag over definerte grenser i tillegg til gjennomføring av regionale vinteravlusninger.

Gjennom forskning er det etablert alternative biologiske metoder for behandling av lakselus. Disse metodene bidrar til redusert bruk av kjemiske innsatsmidler. Forskning viser at det er mulig å lage en vaksine mot lakselus ved å benytte en strategi som spesifikt dreper/fjerne lusa. Det er imidlertid ennå for tidlig å si om metoden kan brukes i kommersiell produksjon av en vaksine.

Det reseptbaserte legemiddelregisteret som ble etablert for oppdrettsnæringen i 1989 har vært et svært viktig hjelpemiddel for bl.a. å sikre sjømattryggheten. Det samlede salget av legemidler til behandling av oppdrettsfisk var 2 315 kg i 2003, noe som er en nedgang på 10,5 pst. i forhold til 2002.

Prioriteringer 2005

Utfordringene med å få ned rømmingstallene i fiskeoppdrett vil bli fulgt opp på flere fronter, bla gjennom årsakskartlegging, regelverksforbedringer og driftskrav, kontroll, forskning og utvikling. Innføring av egnede krav til propellbeskyttelse for båter nyttet i oppdrettsnæringen er under utredning. Forebyggende arbeid når det gjelder rømming, drifts, hygiene og helsemessige forhold på anleggene skal videreutvikles. Fiskeridirektoratets tekniske kontroller og drifts- og helsekontroller av matfiskkonsesjonene langs kysten skal også videreføres.

Nye felles tildelings- og driftsforskrifter for akvakulturvirksomhet er under utarbeidelse og vil tre i kraft i 2005. Forskriftsarbeidet vil i tillegg til forbedringer gi mer brukervennlig og forenklet regelverk både for forvaltningen og for næringsutøverne.

Mengde og vandring av rømt oppdrettslaks og regnbueørret i ulike soner vil bli kartlagt med fokus på å utvikle funksjonelle overvåkingsrutiner som grunnlag for forvaltningsråd.

Fiskeri- og kystdepartementet vil samarbeide nært med Miljøverndepartementet om å ferdigstille ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Som en del av havbruksnæringens miljøtilpasning er det blitt utredet ulike alternative merkemetoder for å forebygge rømming ved sporing av rømt fisk. Det er ingen entydige konklusjoner så langt, men Fiskeri- og kystdepartementet vil samarbeide nært med Miljøverndepartementet og næringen i det videre arbeidet.

Havforskningsinstituttet skal intensivere arbeidet med å utarbeide nye kriterier for lokalisering og avgrensning av oppdrettslokaliteter.

I 2005 skal det gjennomføres undersøkelser for å studere overføring av smittestoffer mellom ulike oppdrettsorganismer og mellom ville og oppdrettede bestander. Det skal arbeides videre med utvikling av nye tiltak mot lakse- og torskelus inkludert vaksiner og systematiske avlusingstiltak. Lakseluslarvenes spredningsøkologi skal studeres for å bedre kunnskapsgrunnlaget for systematiske tiltak mot spredning av lakselus.

5.1.2.1 Introduksjon av nye arter

Det er et mål å:

  • bidra til å hindre uønsket/utilsiktet introduksjon av arter til vårt marine miljø

  • forvalte allerede introduserte og etablerte arter (herunder kongekrabbe) slik at eventuelle negative økologiske virkninger blir minst mulig.

Resultater 2003-2004

Kongekrabben ble opprinnelig satt ut av russiske forskere på 1960-tallet, og er en art som historisk ikke hører hjemme i Barentshavet. For å øke kunnskapen om kongekrabben ble et nasjonalt forskningsprogram om kongekrabbens økologiske effekter satt i gang i 2003. Norge innførte i 2004 i forståelse med Russland en vestgrense for felles forvaltning av kongekrabbe ved 26° østlig lengdegrad (Magerøya). Norge vil med dette stå fritt til å vedta de tiltak man finner nødvendig og hensiktsmessig for å begrense den videre utbredelsen av kongekrabbe vest for denne grensen. Det er utarbeidet forskrift for reguleringer av fangst av kongekrabbe øst for grensen.

Våren 2003 ble det registrert enkelteksemplarer av såkalt snow-crab utenfor Finnmarkskysten. Sannsynligvis er denne krabben kommet via ballastvann. Det ble i 2004 iverksatt utkastforbud for snow-crab.

Kartlegging av forekomsten av amerikansk hummer i våre kystområder tyder så langt ikke på at bestanden er i vekst. I 2003 ble det iverksatt en informasjonskampanje om forbudet mot utsetting av fremmede organismer og hvilke konsekvenser utsetting av amerikansk hummer kan ha.

Introduksjon av nye arter i forbindelse med sjøtransport, spesielt i forbindelse med utskifting av ballastvann, er relativt dårlig kartlagt. Mengden og antall arter av encellede dyr, bakterier og virus som transporteres er sannsynligvis svært høy. Det arbeides i IMO for å komme fram til en internasjonal konvensjon vedrørende utslipp av ballastvann.

Siden 1996 har rødalgen japansk sjølyng blitt den viktigste makroalgen på Vestlandet. Det er satt i gang et forskningsprosjekt for å undersøke biologi og økologisk betydning av denne algen.

Prioriteringer 2005

Det igangsatte programmet for kartlegging og overvåking av kongekrabbe skal videreføres for å styrke kunnskapsgrunnlaget for den framtidige forvaltningen.

Utvikling av forekomsten av amerikansk hummer vil bli registrert gjennom innmeldte eksemplarer.

Fiskeri- og kystdepartementet vil følge nøye med på arbeidet med ballastvann og innføring av nye arter.

5.1.2.2 Vern og bruk av kyst- og havområder

Det er et mål å:

  • ta hensyn til det rike mangfoldet av marine naturtyper og arter som finnes i norske sjøområder gjennom egne forvaltningstiltak og ved deltakelse i verneprosesser etter naturvernloven.

Resultater 2003-2004

Som ledd i arbeidet med nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold er det gjennomført pilotprosjekter av marine naturtyper på kommunalt nivå i 2003. I 2004 er dette løftet opp på regionalt nivå i Nordland og Hordaland.

Undersøkelser av korallrev langs norskekysten har vist at omfanget av korallrev er langt større enn tidligere antatt og at korallrevene har en stor artsrikdom. Videre har undersøkelser vist at flora og fauna tilknyttet ålegrass- og sagtangsamfunn er meget artsrike. Den høye biodiversiteten i slike områder gjør de til verdifulle leveområder.

Havforskningsinstituttet har prioritert dokumentasjon og kartlegging av gyte-, oppvekst- og leveområder for levende ressurser. Den kartleggingen som er gjennomført vil være en del av grunnlaget for Fiskeri- og kystdepartementets videre arbeid med arealbruk i kystsonen.

I samråd med Fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet nedsatte Miljøverndepartementet i mai 2001 et rådgivende utvalg som skulle bidra med råd til forvaltningen om hvilke områder som bør inngå i en nasjonal marin verneplan. Utvalget overleverte sitt endelige forslag til myndighetene 30. juni 2004.

Et utvidet overvåkingsprogram av stortarehøsting og tareskoghabitat startet i 2003. Videre er det satt i gang et arbeid for å framskaffe oversikt over tareforekomstene langs kysten.

Fiskeriforvaltningen har i samarbeid med andre berørte parter arbeidet med revidering av de regionale taretrålingsforskriftene. Dette arbeidet har medført behov for endringer i den nasjonale forskriften om høsting av tang og tare. En oppdatert nasjonal forskrift vil bli fastsatt høsten 2004, og regionale forskrifter vil bli utarbeidet i 2005.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris regnes som en av de største truslene mot den norske villaksen. Forskning har bidratt til å utvikle et nytt og mer miljøvennlig bekjempelsesmiddel som går ut på å bruke aluminiumssalter som dreper parasitten uten at fisken dør. Dette kan erstatte rotenonbehandling, som dreper all fisk.

Implementeringen av EUs vanndirektiv i Norge ledes av Miljøverndepartementet. Fiskeri- og kystforvaltningen deltar aktivt i dette arbeidet.

Regjeringen legger i Havmiljømeldingen opp til at det skal utarbeides forvaltningsplaner for norske havområder, i første omgang Barentshavet. Som et grunnlag for forvaltningsplan for Barentshavet er bl.a. konsekvensene av fiskeriaktivitet og skipstrafikk utredet. Utredningene ble sendt på bred høring i juni 2004.

Norsk territorialfarvann er utvidet til 12 nautiske mil. Innen norsk territorialfarvann blir det vurdert å innføre seilingskorridorer for å separere trafikken i farvannet og dermed redusere risikoen for sammenstøt og mulig påfølgende forurensning. Foreløpig er det innført påbudte seilingsleder fra den russiske grensen til Nordkapp.

Ett tiltak for å styrke den maritime trafikkontrollen er utbyggingen av et AIS-system (automatisk identifikasjonssystem) som dekker hele norskekysten. Dette vil være ferdig etablert ved utgangen av 2004. Et annet tiltak er etableringen av en trafikksentral i Nord-Norge lokalisert til Vardø. Trafikksentralen skal etter planen settes i drift i 2007.

Gode og åpne prosesser er viktig for å håndtere de nye utfordringene i kystsonen. Fiskeri- og kystforvaltningen har prioritert arbeidet med kommunale og regionale planprosesser i henhold til plan- og bygningsloven, samt arbeidet med verneplaner i medhold av naturvernloven. For nærmere omtale vises til programkategori 16.30 og 16.60.

Prioriteringer 2005

Implementering av EUs rammedirektiv for vann vil kreve oppfølging også i kommende periode.

Arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet videreføres.

Havforskingsinstituttet skal legge mer vekt på å få en oversikt over arters utbredelse i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Bunndyr og bunnhabitat bør integreres i økosystemtilnærmingen og rådgivingen om dette, og erfaringen tilsier at det fortsatt er stort behov for å kartlegge arter og habitater.

Fiskeri- og kystforvaltningen skal delta i arbeidet med etablering av en marin verneplan.

Fiskeri- og kystforvaltningen vil videreføre sin deltakelse i utvikling av ulike typer verneplaner og kartlegging av marint biologisk mangfold. Fiskeri- og kystforvaltningen arbeider kontinuerlig med å legge forholdene bedre til rette for plandeltakelse etter plan- og bygningsloven. Arbeidet med arealprosesser og forholdet mellom bruk og vern vil fortsatt bli prioritert.

Fiskeri- og kystforvaltningen skal intensivere arbeidet med å tilrettelegge geodata for utveksling med andre relevante brukere. Geodata fra etatene skal ha god kvalitet og være oppdaterte. Det skal etableres rutiner som sikrer at en håndterer endringsmeldinger og at data blir oppdatert raskt og gjort tilgjengelig i nye revisjoner. Bruk av moderne kartverktøy i saksbehandlingen skal forenkle arbeidet med behandling av saker som gjelder arealbruk i kystsonen. Det skal videre legges vekt på å presentere forsknings- og kartleggingsdata på en måte slik at disse kan nyttes i kartverktøy og derved i saksbehandlingsprosessene.

Norge kan gi skipsfarten pålegg i eget territorialfarvann. Den økte trafikken som følge av utskipingen av olje fra Nordvest-Russland foregår i internasjonalt farvann hvor Norge alene ikke har noen myndighet. Det vurderes derfor om Norge skal arbeide gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å få vedtatt internasjonale anbefalinger om bruk av seilingsleder utenfor norsk territorialfarvann.

5.1.3 Resultatområde "Kulturminner og kulturmiljøer"

Det er et mål å:

  • medvirke til å bevare kulturverdier på land og sjø som er typiske for ulike tidsepoker, områder på kysten og drifts- og produksjonsformer i fiskeri- og kystnæringen, for derigjennom bl.a. å kunne dokumentere næringens og kystkulturens utvikling og historie.

Resultater 2003-2004

Fiskeri- og kystdepartementet legger stor vekt på at det både gjennom statlig aktivitet og lokal forankring blir iverksatt tiltak for å ta vare på kystkulturen. Strategi for Fiskeri- og kystdepartementets arbeid med kystkultur og kulturminner er fortsatt under utvikling. Så vel Fiskeridirektoratet som Kystverket har etablert samarbeid med Riksantikvaren for å vurdere og ivareta kulturminner innen de respektive forvaltningsområdene. Det arrangeres årlig kontaktmøter mellom disse etatene.

Dokumentasjon av fyrstasjoner som skal avbemannes og bokverket "Kystverket – en ung etat med lange tradisjoner” sluttføres i 2004. Kystverket har deltatt i fase 1 av Arbeids- og administrasjonsdepartementets prosjekt ”Statens kulturhistoriske eiendommer” som tar sikte på å gi en helhetlig oversikt over statens kulturhistoriske eiendommer.

I forbindelse med den pågående prosessen med avbemanning av fyrstasjoner er det gjort en lyd- og billedokumentasjon av fyrmesteryrket og ytre forhold ved fyrstasjoner.

Arbeidet med etablering av et etatsmuseum for Kystverket omtales nærmere under programkategori 16.60.

Prioriteringer 2005

Departementet vil bl.a. på bakgrunn av den kartlegging av fiskerimuseene som er foretatt av Fiskerimuseenes Nettverksråd, søke å bidra til at et helhetlig nettverk av fiskeri- og kystmuseer blir ivaretatt på en ressursøkonomisk måte. I dette ligger det at det kan være nødvendig med en klarere definering av ansvar for de i fiskerisammenheng større museer, samtidig som en ikke må miste det store mangfold av mindre kyst- og fiskerimuseer som er bygd opp av private interesser.

Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet skal samarbeide om viktige satsinger i stortingsmeldingen om kulturminner som legges fram i 2005, herunder mulighetene og forutsetningene for at kulturminner kan framstå som ressurser i utvikling av lokalsamfunnene og en levende kystsone. Det er på dette feltet viktig å finne en god balanse mellom konservering og aktiv nyttiggjøring og bruk av kystkulturobjekter.

Kystverket vil delta også i fase 2 av prosjektet ”Statens kulturhistoriske eiendommer”. I denne fasen vil det bli utarbeidet en grundigere beskrivelse og dokumentasjon av objektene som ble registrert i fase 1. Målet med prosjektet er en helhetlig kulturvernplan for etaten, og gjennom dette arbeidet vil det være naturlig å se på en revisjon av eksisterende verneforhold.

Kystverket vil også bidra i arbeidet med en bok til 100-årsmarkeringen av nasjonalstaten ”Norge 2005”.

5.1.4 Resultatområde "Friluftsliv"

Det er et mål å:

  • legge til rette for en hensiktsmessig utvikling av turist- og fritidsfiske

  • arbeide for å bedre samspillet med friluftsinteresser gjennom økt satsing på kystsoneplanlegging.

Resultater 2003-2004

Det er ingen avgifter for å drive sports- og fritidsfiske i sjøen i Norge, verken for norske eller utenlandske statsborgere. Fritids- og turistfisket som rekreasjon, sport og matauk har lange tradisjoner i Norge. Dette er Fiskeri- og kystdepartementet opptatt av å opprettholde. Det er likevel blitt stilt spørsmål ved omfanget av turistfisket og konsekvensene for lokale bestander. Departementet innførte derfor 1. mai 2004 en øvre grense på 3000 kg torsk rund vekt som den enkelte fritidsfisker kan omsette. I tillegg er det besluttet å innføre en utførselskvote på 25 kg fisk pr person.

For å hindre sykdomsspredning, krever regelverket at fiskeutstyr og annet utstyr som har vært brukt i et vassdrag skal være tørt eller desinfisert før det brukes i et annet vassdrag. Eierne av vann og vassdrag kan i tillegg stille strengere krav enn det loven krever, for eksempel at utstyret skal desinfiseres på stedet før en kan begynne å fiske.

Prioriteringer 2005

Bestandssituasjonen for norsk kysttorsk forventes å være dårlig også i 2005. Det er ikke tatt stilling til eventuelle ytterligere tiltak innen turist- og fritidsfiske for vern av kysttorsken. Arbeidet med å få bedre oversikt over omfanget og effektene av dette fisket vil fortsette. Det tas sikte på å gjennomføre en informasjonskampanje om ansvarlig fiske og gjeldende minstemål i det ordinære fisket i samarbeid med reiselivsnæringen.

5.1.5 Resultatområde "Overgjødsling og oljeforurensning (Havforurensning)"

Det er et mål å:

  • minimalisere utslipp av organisk materiale fra fiskefartøy og fiskeindustri i områder hvor konsentrasjonen er så høy at det kan ha skadevirkninger

  • stimulere til at denne type avfall, vann og annen avrenning får anvendelse

  • legge til rette for at utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overskrider naturens tåleevne

  • bidra til reduksjon av utslipp og annen ekstern forurensning, og unngå at forurensning fører til negative effekter på levende marine organismer.

Resultater 2003-2004

Dette avsnittet må sees i sammenheng med avsnittene om helse- og miljøfarlige kjemikalier og avfall og gjenvinning.

Utslippene av næringssalter og organisk materiale fra oppdrettsvirksomhet har små miljøeffekter, men kan ha lokale virkninger avhengig av strømforhold m.m. knyttet til lokaliteten. Oppdrettsloven har egen hjemmel til å innføre krav om miljøovervåking ved oppdrettsanlegg. Det er utviklet et eget miljøovervåkingsverktøy for matfiskanlegg, og standarden er allerede tatt i bruk av en del oppdrettere på frivillig basis. Det arbeides videre for å operasjonalisere en slik pålagt miljøovervåking og implementere dette i regelverket i forbindelse med innføring av ny avgrensningsform av konsesjoner for laks og ørret.

Nordisk Ministerråd har satt i gang et prosjekt om risikovurdering av oljeutslipp på sjømattrygghet spesielt på bakgrunn av økning av oljetransport i Østersjøen og langs norskekysten. Videre er det satt i gang flere prosjekter for å undersøke biologiske effekter, fiskens ernærings kvalitet og matvaretrygghet ved eksponering for utslipp.

Arbeidet med tiltak for styrking av beredskapen mot akutt forurensing er fulgt opp fortløpende gjennom investeringer og kompetanseheving. For å styrke beredskaps- og vaktordningen arbeider Kystverket med å integrere aktiviteter i forbindelse med beredskap mot akutt forurensing med øvrige beredskapsaktiviteter.

Oljevernberedskapen er styrket med særlig vekt på nordområdene som følge av økt utskiping av russisk olje fra Murmansk. Høsten 2003 ble det etablert en statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge. Opplysninger om mulige nødhavner og strandsettingsplasser er kvalitetssikret og ajourført. Lokalitetene er lagret i elektroniske kart sammen med miljøinformasjon og annen viktig informasjon. Kystverket har oppgradert samtlige oljeverndepoter. Det er innledet et samarbeid med russiske myndigheter om sjøsikkerhet og oljevernberedskap i Barentsregionen.

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav er det opprettet et nasjonalt råd for forurensede sedimenter høsten 2003. Hovedformålet med rådet er å gi råd og støtte til forvaltningen i arbeidet med forurensede sedimenter. Rådet består av et bredt utvalg av representanter fra de ulike miljøene med kunnskap på området. Det er i regi av rådet planlagt en konferanse i desember 2004, der resultatet av rådets arbeid så langt vil bli presentert.

Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet ivaretar fiskeriinteressene i forhold til petroleumssektoren ved bla å avgi uttalelser til konsekvensutredninger, seismiske undersøkelser, leteboring og drift.

Prioriteringer 2005

Gjennom flere år er det påpekt at vi mangler kunnskap om virkningene av utslipp fra petroleumsindustrien på marint miljø, spesielt gjelder dette langtidsvirkninger av stoff i produsert vann og tilførte kjemikalier. Forskning på disse problemstillingene er derfor en prioritert oppgave, og arbeidet på dette området videreføres.

Fiskeri- og kystdepartementet prioriterer å styrke sjøsikkerheten for å redusere risikoen for miljøforurensninger fra sjøtransporten. Dette er nærmere omtalt under programkategori 16.60.

Et nytt system for avgrensning av konsesjoner for laks og ørret skal være operativt fra 1. januar 2005. Den nye avgrensningsformen, der beregnet merdvolum blir erstattet av maksimal tillatt biomasse fisk i anleggene, vil både ivareta hensynet til bærekraftig forvaltning av miljøet, herunder lokalitetenes bæreevne, og hensynet til fiskehelse og fiskevelferd, samt at det bidrar til å forenkle regelverket for oppdretteren.

5.1.6 Resultatområde "Helse- og miljøfarlige kjemikalier"

Det er et mål å:

  • videreutvikle produksjonsformer for å sikre trygg og sunn sjømat fra havbruk

  • begrense bruk av giftige stoffer, spesielt kobber, i oppdrettsnæringen

  • sikre og dokumentere at norsk sjømat er sunn og trygg mat.

Resultater 2003-2004

Det er en stadig økende pågang fra nasjonale og internasjonale aktører og media vedrørende dokumentasjon av innholdet av negative komponenter i sjømat, og det blir stadig fokusert på nye stoffer. Tilstanden i norsk sjømat blir derfor overvåket kontinuerlig.

Feite fiskeslag har vært i fokus internasjonalt, spesielt knyttet til dioksiner og dioksinlignende PCB. Innholdet av dioksiner i oppdrettslaks, makrell og sild ligger betydelig lavere enn EUs øvre grenseverdi for dioksiner.

Data om PCB fra indre Oslofjord er benyttet som case for å utvikle en modell for hvordan ikke- nedbrytbare organiske miljøgifter oppfører seg i forurensete fjorder. Prosjektet viser et komplisert bilde. En samlet vurdering av betydningen av forurensete sedimenter sammen med landbaserte kilder synes nødvendig før tiltak vurderes.

Det er gjennomført målinger av radioaktivitet i torsk fra Barentshavet, som viser svært lave verdier.

Det er satt i gang arbeid for å forbedre beredskapen mht. informasjon om virkningen av evt. oljeutslipp for norsk sjømat blant annet når det gjelder mattrygghetsspørsmål og tiltak rettet mot fangst og oppdrett.

Vi viser for øvrig til omtale i kapitlene 1020 og 1030.

Prioriteringer 2005

Miljøfremmede stoffer som blir tilført hav- og kystområdene fra befolkningen, industri og jordbruk skal fortsatt overvåkes og det skal undersøkes hvordan kjemisk forurensing påvirker havmiljøet og livsbetingelsene for våre marine levende ressurser. Solid dokumentasjon på status i norske kyst- og havområder er avgjørende for vurdering av kvaliteten på norsk sjømat.

I 2005 vil innsatsen ha fokus på kartlegging av forurensingstilstanden i Nordsjøen. Innsatsen og kompetansen på forekomster og virkninger av kjemisk forurensing på det marine miljøet vil bli videreført.

Det nasjonale rådet for forurensede sedimenter vil konsentrere sitt arbeid om å gi råd av overordnet og prinsipiell karakter. Rådet avslutter sitt arbeid 2006.

Som oppfølging av rundebordskonferansen i Stavanger i juni 2004 mellom lakseproduserende land har NIFES ansvaret for å utveksle uavhengig dokumentasjon og informasjon om trygg og sunn sjømat mellom administrasjon og forskningsmiljøer i forskjellige land.

5.1.7 Resultatområde "Avfall og gjenvinning"

Det er et mål å:

  • fremme totalutnyttelse av de marine ressursene ved å ta vare på og utnytte biproduktene.

Resultater 2003-2004

Biprodukter fra fiske og havbruk utgjør verdifulle ressurser. I 2003 var kvantum biprodukter rundt 590 000 tonn. Av dette ble 430 000 tonn utnyttet, først og fremst til forråstoffer som fiskemel, ensilasje og pelsdyrfôr.

For å hindre at biprodukter dumpes er det helt avgjørende at disse produktene fremstår som en viktig ressurs med høy egenverdi. En av de viktigste forutsetningene for en verdiøkning av de marine biproduktene er gjennom grundig dokumentasjon av de aktuelle råstoffene. Utnyttelse av marine råstoffer til human ernæring vil kunne gi betydelig verdiskapning. En slik utnyttelse vil imidlertid være helt avhengig av en dokumentasjon av det aktuelle råstoffet med tanke på ernæringsmessig sammensetning og ikke minst innhold av eventuelle fremmedstoffer. I tillegg vil de kunne være avgjørende at det nye råstoffet innehar nye og bedre egenskaper enn eksisterende produkter. Gjennom stiftelsen RUBIN (Resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter i Norge) koordineres et generisk prosjekt som har som målsetning å dokumentere effekter av en rekke marine råstoffer for norske industriaktører.

Prioriteringer 2005

Det er en målsetning å utnytte biprodukter fra sjømatproduksjonen bedre ved å realisere mulighetene for utvikling av næringsvirksomhet med basis i biprodukter og andre marine råstoffer. RUBIN-programmet videreføres.

5.1.8 Resultatområde "Klimaendringer, luftforurensning og støy"

Det er et mål å:

  • bidra til at fiskeflåtens utslipp av NOx blir redusert i samsvar med internasjonale forpliktelser som Norge har tiltrådt

  • bidra til å redusere luftforurensning forårsaket av fiskeindustrien

  • bidra til å unngå unødig støy knyttet til havnevirksomhet

  • framskaffe, forstå og utnytte kunnskaper om regionale og globale klimaendringer og den direkte og indirekte virkningen dette har for rekruttering, vekst og utbredelse hos fisk.

Resultater 2003-2004

Stortinget har bedt Regjeringen stimulere til og delta i forskningsprogrammer og fornyingsvedtak som kan bidra til en betydelig reduksjon i utslipp av NOx-gasser fra fartøyer. Som ledd i dette deltar Fiskeri- og kystdepartementet i Interdepartemental styringsgruppe for klima og sur nedbør. En arbeidsgruppe har fått i oppgave å utrede hvilke virkemidler som er aktuelle å benytte for skip og båter som en del av utslippsforpliktelsene Norge har i henhold til Gøteborgprotokollen.

Havforskningsinstituttet har en omfattende aktivitet knyttet til å studere effekter av klima på rekruttering, vekst og utbredelse hos fisk. Instituttet har flere store prosjekt med finansiering fra Norges Forskningsråd for å framskaffe viten om klimaets innvirkning på fiskebestandene i Norskehavet og Barentshavet.

Forskningsrådet startet opp NORKLIMA i 2004 som er et nytt stort 10-årig forskningsprogram som bl.a. bygger på programmene KlimaProg og KlimaEffekter, samt fondssatsingen Polar klimaforskning.

Prioriteringer 2005

Fiskeri- og kystdepartementet vil videreføre sin deltakelse i styringsgruppen for klima og sur nedbør.

Havforskningsinstituttet vil videreføre sin aktivitet knyttet til å studere effekter av klima på rekruttering, vekst og utbredelse hos fisk.

5.1.9 Resultatområde "Internasjonalt miljøsamarbeid"

Det er et mål å:

  • medvirke til å etablere internasjonalt forpliktende ordninger som sikrer en forsvarlig forvaltning av levende marine ressurser

  • ivareta fiskerinæringens interesser i det internasjonale miljøsamarbeidet.

  • utvikle og anvende internasjonale avtaler innen akutt forurensing om gjensidig bistand og samarbeid slik at det gir optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

Resultater 2003-2004

Fiskeriforvaltningen og forskningsinstitusjonene deltar i en rekke internasjonale og regionale organisasjoner som arbeider med forvaltning av fiskeressursene. Disse er nærmere omtalt under programkategori 16.30.

Et viktig utviklingstrekk i internasjonal hav- og fiskeripolitikk de siste årene er at fiskeripolitikk og miljøpolitikk er blitt sterkere integrert. Et konkret eksempel på integrering av fagfeltene er bl.a. innføring av nye forvaltningsprinsipper som økosystemtilnærming og føre-var-prinsippet. Viktige retningslinjer og prinsipper med stor betydning for de marine næringene fastlegges i internasjonale miljøfora. Fiskeriforvaltingen og Havforskningsinstituttet deltar derfor aktivt i internasjonalt miljøsamarbeid i skjæringsflaten mellom ressursforvaltning og miljøpolitikk.

Norge er på flere områder en pådriver i det internasjonale havmiljøarbeidet. Fiskeriforvaltningen har den siste perioden særlig fokusert på den rådgivende komiteen for havmiljø under ICES, CITES (konvensjonen om internasjonal handel med utryddelsestruede arter) og Biodiversitetskonvensjonen. Det blir et stadig økende press i CITES for å liste marine organismer, også kommersielle fiskeslag. Fra norsk side har det vært viktig å sikre at behandlingen av kommersielle akvatiske arter i CITES samt utforming av listekriterier er hensiktsmessig i forhold til forvaltningen av marine ressurser både nasjonalt og internasjonalt.

Biodiversitetskonvensjonen (CBD) avholdt i februar 2004 sin 7. partskonferanse. Sakene som omhandlet hav- og kystspørsmål fikk relativt stor oppmerksomhet, og revisjon av det marine arbeidsprogrammet stod sentralt. Det overordnede målet for hele programmet er å stoppe tapet av biomangfold innen 2010. Det ble vedtatt et mål om opprettelse av et globalt nettverk av marine verneområder innen 2012.

Generelt har vern av sårbare områder som korallrev og dyphavsfjell både innenfor og utenfor lands økonomiske soner fått stor oppmerksomhet i internasjonale miljøfora det siste året. Fra norsk side har en bl.a. tatt til orde for å forby bunntråling på identifiserte sårbare områder på det åpne hav.

Fiskeriforvaltningen deltar også i arbeidet i flere fora innenfor FN-systemet og i den internasjonale naturvernunion (IUCN).

Verdens handelsorganisasjon (WTO) har som hovedmål å utvikle og styrke de internasjonale reglene for handel på globalt nivå. Samtidig har hensynet til miljø fått en viktigere rolle.

Kystverket forvalter en rekke avtaler med andre land om gjensidig bistand ved akutt forurensing. Av aktuelle avtaler kan nevnes:

Avtale mellom Norge og Russland om gjensidig bistand for bekjempelse av akutt oljeforurensning i Barentshavet. Avtalen har som mål å:

  • utvikle hensiktsmessige beredskapstiltak og systemer for å oppdage og rapportere oljeutslipp innenfor ansvarsområdet for den enkelte part

  • stille til rådighet midler for umiddelbart å iverksette tiltak for å forhindre ytterligere utbredelse av akutt oljeutslipp

  • legge til rette for at aktuelle ressurser kan bli skaffet til veie og stilt til rådighet ved oljeuhell.

København-avtalen er en avtale om gjensidig bistand og samarbeid ved akutt forurensning mellom Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark med Færøyene og Grønland. Avtalen regulerer handlemåter ved varsling og bistand ved akutte hendelser innen olje- og kjemikaliebekjempning i sjø. Det gjennomføres årlige møter med utveksling av informasjon, felles arbeid med videreutvikling og forbedring av bekjempningsutstyr og overvåkning. I tillegg er det under København-avtalen utviklet en regional beredskapsavtale mellom Sverige og Norge som regulerer de samme forhold der det gjennomføres årlige felles øvelser mellom Norge og Sverige med ressurser fra begge land.

Bonn-avtalen om gjensidig bistand ved akutt oljeforurensning i Nordsjølandene regulerer handlemåte ved gjensidig varsling og bistand ved akutt oljeforurensning.

EUs handlingsprogram mot akutt oljeforurensning til sjø regulerer samarbeidet mellom EUs medlemsland og EFTA-land vedrørende forurensning til det marine miljø og videreutvikling av utstyr og overvåkning av kyst og hav. En viktig del av dette er etableringen av EMSA (European Maritime Safety Organisation). EMSA er EUs ekspertorgan innen sikkerhet til sjøs, og er bl.a. teknisk, vitenskapelig og kunnskapsmessig kompetansesenter for oljevernberedskap i Europa. Dette innebærer bl.a. at EMSA skal kunne ha nødvendig kunnskap og ressurser til å gi støtte til medlemslandene dersom slik anmodning kommer.

Samarbeidet mellom norske og russiske myndigheter er videreført innen områdene sjøsikkerhet og oljevernberedskap i nordområdene. Det arbeides bl.a. med å utvikle et gjensidig varslings- og informasjonssystem for oljetransporten i Barentshavet og langs norskekysten. For å koordinere arbeidet er det nedsatt en styringskomité og to arbeidsgrupper. Den ene arbeidsgruppen har fokus på overvåking av oljetransport, etablering av varslingssystem og koordinering av taubåtkapasiteten i regionen. Den andre arbeidsgruppen arbeider bl.a. med å revidere og videreutvikle den eksisterende oljevernavtalen mellom Norge og Russland, utvikle beredskapsplaner og gjennomføre opplæring innen oljevernberedskap i Arkhangelsk og Murmansk. Det er også innledet et samarbeid for å utvikle ulike typer oljeutstyr.

Prioriteringer 2005

De siste årene har det skjedd en utvikling der fiskerispørsmål i økende grad berøres av prosesser og beslutninger i internasjonale miljøfora. Fiskeriforvaltningen tar sikte på å videreføre sin innsats på dette feltet. Målsettingen er å sikre en bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, herunder en bærekraftig forvaltning og bedre totalutnyttelse av sjøpattedyr, og bidra til redusert forurensning av havområdene. Dette inkluderer bl.a. arbeider særlig rettet mot Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), Konvensjonen om handel med truede dyre- og plantearter (CITES), Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Det nordøstlige atlanterhav (OSPAR), FNs matvareorganisasjon (FAO) og oppfølging av Nordsjøkonferansen.

Listing av truede marine arter vil være et sentralt tema for fiskeriforvaltningen. Listing av arter er nå et aktuelt tema i mange miljøvernfora, enten for å regulere internasjonal handel som i CITES, eller for å markere behov for særlig beskyttelse.

For norsk forvaltning av marine ressurser er det et grunnleggende prinsipp at beskatning skal baseres på bestandens tilstand, dvs. at det skal skje på best mulig vitenskapelig grunnlag. Dette prinsippet blir lagt til grunn i arbeidet i de aktuelle internasjonale foraene.

Et annet viktig tema for fiskeriforvaltningen er drøftingene som pågår i internasjonale miljøfora vedrørende etablering av marine verneområder, både innenfor og utenfor nasjonal jurisdiksjon. Departementet ser det ikke som aktuelt å etablere marine verneområder innenfor norsk jurisdiksjonsområde.

Fiskeri- og kystdepartementet vil fortsette samtalene med Russland om en videreføring og utvidelse av samarbeidet innen sjøsikkerhet og oljevernberedskap i nordområdene.

Kystverket vil videreføre arbeidet knyttet til avtaler med andre land om gjensidig bistand ved akutt forurensning, slik som København-avtalen og Bonn-avtalen.

5.2 Oversikt over den samlede miljøpolitiske satsingen under Fiskeri- og kystdepartementet

Tabell 5.1 viser fordeling på programkategori av utgifter som i sin helhet brukes til miljøforbedringer, eller miljøhensynet er avgjørende for at tiltaket gjennomføres

Programkategori

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

16.10 Administrasjon

2,6

2,7

16.20 Forskning og utvikling

329,3

339,2

16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning

69,5

71,6

16.60 Kystforvaltning

166,4

171,4

Sum programområde 16

567,8

584,9

Til dokumentets forside