3 Om revidert avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim RIT 2000

3.1 Innledning

Sosial- og helsedepartementet (SHD) legger med dette frem sin tilråding om godkjenning av vedlagt framforhandlet revidert avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim - RIT 2000, datert 9. september 1999 (i det videre omtalt som Revidert avtale). Revidert avtale erstatter tidligere avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim - RIT 2000, datert 22. desember 1996. Det vises til St.prp. nr. 67 (1996-97) og Innst. S. nr. 281 (1996-97). Det følger fem utrykte vedlegg til Revidert avtale; Utviklingsplanen for RIT 2000, datert mai 1997, og fire nye vedlegg som er utarbeidet etter avtaleinngåelsen; FoU-avtale, utbetalingsavtale, arealtabell og instruks/mandat for plan- og byggestyret. Avtalen er inngått med forbehold om samtykke fra Sør-Trøndelag fylkesting og Stortinget, og trer i kraft når godkjenning fra begge foreligger.

SHD legger med dette også frem forslag til den statlige organisering, kvalitetssikring og oppfølging av den inngåtte avtalen.

3.2 Bakgrunnen for utbyggingen

Bakgrunnen for utbyggingen av RIT 2000 er behovet for utbedring av den bygningsmessige og tekniske infrastrukturen ved Regionsykehuset i Trondheim (RiT), nødvendig utvidelse av undervisnings- og forskningsarealene ved universitetsklinikken i Trondheim, og et generelt behov for effektivisering og kvalitetsforbedring innen sykehustjenesten. Organisasjons-, drifts- og utbyggingsmodellen for RIT 2000 skal utvikles etter de organisasjonsprinsipper som kjennetegner «det pasientfokuserte sykehus», slik det er beskrevet i Utviklingsplan for RIT 2000. Innenfor denne modellen forutsettes det at undervisnings- og forskningsfunksjonene innen de kliniske fagene skal integreres i de samme anleggene som bygges for de kliniske funksjonene. Utbygging skal skje desentralisert slik det er beskrevet i Utviklingsplanen for RIT 2000.

3.3 Sør-Trøndelag fylkeskommunes behandling av utbyggingen av den nye universitetsklinikken.

Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok i desember 1990 å utarbeide en utviklingsplan for regionsykehuset i Trondheim (RiT). I desember 1991 behandlet fylkestinget forprosjektrapporten hvor det ble redegjort for premisser, hovedlinjer og prinsipper for en utviklingsplan for RiT. Fylkestinget presiserte her at arbeidet skulle skje i forståelse med statlige myndigheter. 29. august 1995 vedtok fylkestinget at utkastet «RiT-lækkert» skulle legges til grunn for det videre arbeidet. Fylkestinget vedtok 17. april 1997 utviklingsplanen og den tidligere avtalen(datert 22. desember 1996) mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim. Fylkestinget behandlet spørsmål om behov for utvidet kostnadsramme i juni 1998, og besluttet å be om en ytterligere vurdering av kostnadsrammen, samtidig som fylkestinget gav fullmakt til å prosjektere videre på det første senteret som skal bygges, Nevrosenteret, uten å avvente avklaringer på rammen.

Fylkesordføreren ba i brev av 29. oktober1998 helseministeren om reforandling av enkelte elementer i avtalen.

Fylkestinget i Sør-Trøndelag godkjente 2. november 1999 inngått Revidert avtale m/vedlegg i sak 104/99. I samme sak vedtok fylkestinget at det skal opprettes et fylkeskommunalt foretak for organisasjonen RIT 2000 etter de nye bestemmelsene i kommunelovens kap. 11, og godkjente at byggetrinn 0 videreføres i samsvar med framlagte kostnadsrammer og planer.

3.4 Stortingets behandling av utbyggingen av den nye universitetsklinikken

I Budsjett-innst S. nr. 11 (1995-96) uttalte Sosialkomiteen: «Komiteen viser til at Prosjekt RIT 2000 har bred støtte, og at prosjektet bør utredes videre. Komiteen ber om at Regjeringen legger fram for Stortinget en framdriftsplan for gjennomføringen i løpet av 1996 etter forhandlinger med fylkeskommunen, om disse forhandlingene da er sluttført.»

I St.prp. nr. 67 (1996-97) la Sosial- og helsedepartementet frem sin tilråding om godkjenning av inngått avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim RIT 2000, datert 22. desember 1996, og som ble vedtatt av Stortinget, jf. Innst. S. nr.281 (1996-97).

I St.prp. nr. 1 (1998-1999) viste Sosial- og helsedepartementet til fylkestingets behandling av RIT 2000 i juni 1998, og at det skulle gjennomføres en ytterligere kvalitetssikring av kostnadsrammen. Det ble videre vist til at det skulle gjennomføres en vurdering av framdrift, organisering og styringsformer.

I St. prp. nr. 67 (1998-99) orienterte Sosial- og helsedepartementet om henvendelsen fra Sør-Trøndelag fylkeskommune vedrørende endringer i areal og kostnader for RIT 2000. Det ble videre orientert om at det var innledet drøftinger med fylkeskommunen, og at en var enige om prinsipper for endret styringsmodell, samt at drøftingene skulle gå videre (jf. Innst. S. nr. 236 (1998-99)).

SHD har sammen med Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet (KUF), Finansdepartementet(FIN) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) ført forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) vedrørende endringer i gjeldende avtale med hensyn til endring i prinsipper for styring og gjennomføring av utbyggingen, areal- og kostnader og statlig medvirkning i finansieringen.

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) orienterte departementet om at det var inngått revidert avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune (vedlagt avtale), og at avtalen skulle legges frem som egen sak for Stortinget så snart Sør-Trøndelag fylkesting hadde behandlet den.

Det vises også til omtale i KUF's St.prp. nr. 1 for budsjetterminene 1999 og 2000, kap 281, post 60, og Budsjett-innst.S. nr. 12 (1998-1999).

3.5 Nærmere om innholdet i Revidert avtale

Revidert avtale er utarbeidet med bakgrunn i fylkeskommunens økonomiske evne til gjennomføring av utbyggingen, justerte anslag for kostnader og areal og behovet for endring i prinsipper for gjennomføring og styring av utbyggingen.

Hovedtrekkene i den opprinnelige avtalen ligger fast, slik som at utbyggingen skal skje etter de prinsipper som kjennetegner «det pasientfokuserte sykehus», at utbyggingen skal skje desentralisert på Øya, og at universitets- og sykehusfunksjonene skal integreres i det enkelte senter. De kliniske sentra forutsettes ferdigstilt til år 2010, mens den resterende utbygging skal stå ferdig 2013/2014. Dimensjonerende forutsetninger er uendret, dvs. at sykehusets samlede aktivitet skal være 18 % høyere enn 1994/95-nivå, og at det for Norges teknisk-naturvitenskaplige fakultet (NTNU)/Det medisinske fakultet (DMF) planlegges for opptak av 120 medisinstudenter pr. år.

Kostnadsoverslaget og arealrammene i Revidert avtale omfatter ikke Psykiatrisenteret. Dette vil bli tatt opp i forbindelse med gjennomføringen av handlingsplan for psykiatri.

3.5.1 Arealrammer og kostnadsoverslag

Avtalen fastlegger en bruttoarealramme for utbyggingen på 186 500 m², hvorav 137 000 m² til sykehusformål og 49 500 m² til universitets- og høgskoleformål. Dette innebærer en økning i bruttoarealet på 19 000 m² fra opprinnelig avtale. Fordelingen av areal på de ulike sentra og fordeling mellom sykehus- og universitets- og høgskolearealer fremgår av arealtabellen som er vedlegg til Revidert avtale.

Beregnede kostnadsoverslag for hele utbyggingen er omlag 7,3 milliarder kroner (oktober 1998) (Tabell 3.1).

Overslaget inkluderer et samlet overslag for bygge- og anleggskostnader på 5 400 mill. kroner, en avsetning til margin på 600 mill. kroner, kostnadsramme for brukerutstyr til sykehusdelen av utbyggingen på 1 180 mill. kroner og FoU tiltak på 95 mill. kroner. Kostnadsoverslaget for bygge- og anleggskostnader fordeler seg, ved fordelingen i hht bruttoareal, på universitetsdelen med 1.433 mill. kroner og sykehusdelen med 3.967 mill. kroner. Marginen gjelder bygge- og anleggskostnader for hele universitetsklinikken. Bruk av marginen krever særskilt beslutning og drøftinger med staten. Det vises her til avtalens pkt. 4.4 hvor det fremgår at marginen skal kunne nyttes for å dekke opp for «ekstraordinære uforutsette hendelser», og skal avgjøres av fylkestinget etter retningslinjer utarbeidet i samråd med staten.

Byggerelaterte kostnader til tiltak som RIT 2000 iverksetter for å redusere ulemper for driften er inkludert i overslaget for bygg- og anleggskostnader. Kostnadsoverslaget inkluderer ikke brukerutstyr til universitets- og høgskolearealene, og heller ikke eventuelle merutgifter utbyggingen vil ha for driften av RiT mens utbyggingen pågår. Sammenlignet med tilsvarende kostnadskomponenter i tidligere avtale er dette en samlet økning på om lag 2,5 mrd kroner. Dette skyldes: Justerte anslag på bygge- og anleggskostnader, større bruttoareal, økt kostnadsramme for brukerutstyr for sykehusdelen og ny avsetning til margin.

RIT 2000 er et omfattende utviklings- og utbyggingsprosjekt som skal bidra til et bedre helsetilbud i regionen, og en bedre integrasjon mellom undervisning, forskning og pasientbehandling. Kostnader til nærmere spesifiserte forsknings- og utviklingstiltak (FoU) er begrenset oppad til 95 mill. kroner, og fordeles likt mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Nærmere retningslinjer for dette er nedfelt i egen FoU-avtale som følger som utrykt vedlegg til Revidert avtale.

Kostnadsoverslag/kostnadsrammer indeksreguleres etter en byggekostnadsindeks som tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås totalindeks 3A med korrigering, slik at korrigert indeks gjenspeiler den relative fordeling av fagområdene i sykehusbygg. Det vises til nærmere beskrivelse i Revidert avtale.

3.5.2 Statens andel av kostnadene samt andre økonomiske forpliktelser

Staten har i Revidert avtale påtatt seg større økonomiske forpliktelser i forhold til tidligere avtale, både i omfang og relativ andel av kostnadsoverslaget. I forhold til avtalen fra 1996 er endringene:

• statens tilskuddskuddsandel til bygg- og anleggskostnadene og brukerutstyr, eksklusiv lokaler (arealer) og brukerutstyr til universitets- og høgskoleformål er økt fra 20 til 22 %

• ekstraordinært skjønnstilskudd skal gis med til sammen inntil 1-1,5 mrd kroner

• staten stiller garanti for de fylkeskommunale låneopptak til utbyggingen av RIT 2000.

De særskilte økonomiske forpliktelser for staten som følger av den inngåtte avtalen, er relatert til RIT 2000 som et regionsykehus. Det følger av dette behov for særskilte investeringer knyttet til sykehusets høyspesialiserte funksjoner samt universitets- og høgskoleformål.

Staten dekker følgende andeler av avtalt kostnadsramme pr. byggetrinn:

I. Bygge- og anleggskostnader

• Staten ved KUF dekker kostnader til lokaler til universitets- og høgskoleformål for NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). Dette baseres på det romprogram KUF godkjenner for universitet og høgskole. Statens andel vil utgjøre samme prosentsats av bygge- og anleggskostnadene for hvert enkelt senter, som forholdet mellom bruttoareal for disse formål og det totale bruttoareal for vedkommende senter. KUF betaler en andel av felles infrastruktur utenom de enkelte sentra i samsvar med universitetets samlede andel av arealet for universitetsklinikken.

• Staten ved SHD dekker 22 % av de øvrige kostnader.

II. Løst utstyr og inventar (brukerutstyr):

• Universitet og høgskole utstyrer selv de lokaler som er avsatt til disse formål. Kostnadene dekkes av staten over KUF's budsjett i tråd med den praksis som gjelder for universitetsbygg.

• Staten ved SHD dekker 22 % av kostnader til utstyr og inventar for sykehusets andel for de byggeprosjekter som inngår i avtalen. Utgifter til løst utstyr og inventar til universitet og høgskole holdes utenfor beregningsgrunnlaget.

Staten svarer for sine andeler etter hvert som bygge- og anleggsarbeidene skrider fram, og knyttet til gjeldende kostnadsrammer for de enkelte byggetrinn. Den indeksregulerte kostnadsrammen for byggetrinnene, eksklusiv KUFs andel, bestemmer beregningsgrunnlaget for statens tilskudd til bygge- og anleggskostnader samt brukerutstyr for sykehusdelen, med unntak for byggelånsrenter.

Statens tilskudd til amortisering av fylkeskommunens andel av bygge- og anleggskostnader og utgifter til løst utstyr og inventar utbetales fra og med det år det enkelte senters/byggetrinns byggeregnskap er godkjent, etter de til enhver tid gjeldende regler.

Det samlede statlige tilskuddet til utviklingskostnader (FoU-kostnader) er begrenset oppad til halvparten av 95 mill. kroner, dvs 47,5 mill. kroner (oktober 1998).

Staten gir i tillegg til de nevnte tilskudd og investeringer et ytterligere ulempetilskudd beregnet som 1,65 pst. av brutto driftsutgifter ved RiT. Dette kommer i tillegg til de tilskudd som staten gir med utgangspunkt i det samlede kostnadsoverslaget som er angitt foran. Det understrekes at kostnadsoverslaget også inkluderer merutgifter knyttet til å bygge i nærheten av et allerede eksisterende sykehusområde og også gir grunnlag for statlig tilskudd i henhold til reglene som er beskrevet foran. Ulempetilskuddet er altså et ytterligere tillegg og er ment å bidra til å legge et økonomisk grunnlag for fylkeskommunen til å finansiere kostnader ved sine andeler av utbyggingen, fokusert på de ekstra kostnadene ved bygging i nærheten av et bestående sykehusanlegg og eventuelle merutgifter i driften av RiT. Tilskuddet gis årlig i byggeperioden, og er gitt fra og med 1998. Over hele byggeperioden vil tilskuddet utgjøre i størrelsesorden 500 mill. kroner.

De statlige tilskuddene og investeringene vil bli forelagt Stortinget på vanlig måte i de årlige budsjettproposisjonene. Det er utarbeidet en egen utbetalingsavtale som regulerer nærmere budsjettering, utbetaling, avregning, rapportering, kontroll, og ekstern kvalitetssikring knyttet til statens utbetalinger i forbindelse med utbygging av RIT 2000. Denne avtalen følger som utrykt vedlegg til Revidert avtale.

Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) vil tilføre fylkeskommunen til sammen 1,0-1,5 mrd. kroner i ekstraordinært skjønnstilskudd i utbyggingsperioden for å realisere utbyggingen av RIT 2000. Skjønnstilskuddet gis på grunnlag av en løpende vurdering av den totale fylkeskommunale økonomi. Det ekstraordinære skjønnstilskuddet skal uavkortet benyttes til utbygging av RIT 2000. Dette skal fylkeskommunen dokumentere i etterkant. KRD vil i samråd med fylkeskommunen i løpet av 1999 utarbeide en opptrappingsplan for dette skjønnstilskuddet for økonomiplanperioden 2000-2003, og en skisse for den videre perioden 2004-2014.

Innenfor kostnadsoverslaget i Revidert avtale utgjør de samlede statlige overføringene til STFK i forbindelse med RIT 2000 utbyggingen inntil 4,8 mrd. kroner. I tillegg skal KUF finansiere brukerutstyr til universitets- og høgskolearealene i tråd med gjeldende praksis for universitetsbygg. I tillegg til dette skal det også ytes tilskudd til gjennom statlige refusjonsordninger som følger de til enhver tid lovregler for finansiering av fylkeskommunale sykehusutbygginger. Anslag for den relative nåverdien av amortiseringstilskudd til STFK i forbindelse med RIT 2000 utbyggingen utgjør ca 1000 mill. kroner.

3.5.3 Fylkeskommunens andel av kostnadene samt andre økonomiske forpliktelser

Fylkeskommunen dekker gjenstående kostnader ved utbyggingen. Fylkeskommunen plikter å oppfylle kravet om at de statlige tilskuddene og investeringene som helhet benyttes til utbyggingen og til eventuelle merutgifter i driften til RiT som følge av utbyggingen (jf også ulempestilskudd pkt 1.5.2). Videre forplikter fylkeskommunen seg til å avgrense veksten i utgifter til sykehusdrift og øvrige sektorer i byggeperioden etter nærmere retningslinjer beskrevet i Revidert avtale. Fylkeskommunen er ansvarlig for å gjennomføre utbyggingen innenfor de rammer som er fastlagt i Reviderte avtale.

3.5.4 Prosjektgjennomføring

Sør-Trøndelag fylkeskommune er byggherre for utbyggingen. Byggherren har ansvar for å etablere en byggherreorganisasjon, og gjennom denne ha ansvar for åsikre en effektiv gjennomføring og god styring av økonomi, framdrift og kvalitet. Byggherren er ansvarlig for å gjennomføre utbyggingen innenfor de rammer som er fastlagt i avtalen, og innenfor de kostnadsrammer som fastsettes på hvert enkelt byggetrinn. Byggherren har ansvar for å balansere kostnadsrammer for det enkelte byggetrinn mot det totale kostnadsoverslaget, samt å etablere og følge opp et arealregnskap som fordeler brutto arealrammer i brutto- og nettoarealer på hhv sykehusdelen og universitets- og høgskoledelen for det enkelte senter/byggetrinn.

Kostnadsoverslaget er derfor styrende på overordet nivå. Utbyggingen deles opp i avsluttbare byggetrinn. Det forutsettes at Stortinget og fylkestinget skal gjøre kostnadsramme-vedtak og igangsettingsvedtak for det enkelte byggetrinn på forprosjektnivå (kfr. omtale i Gul bok (1999-2000) om store statlige investeringsprosjekter). Dette er et tiltak for å redusere usikkerheten knyttet til kostnadsrammen på det tidspunkt Stortinget inviteres til å gjøre ramme- og igangsettingsvedtak.

Inndeling i byggetrinn for hele utbyggingen er ikke detaljert fastsatt i Revidert avtale. Byggetrinn 1 vil inneholde bygging av det første kliniske senteret, Nevrosenteret. Kostnadsramme og igangsettingsvedtak for byggetrinn 1 forutsettes framlagt i en proposisjon forbindelse med RNB i år 2000. Byggetrinn 2, som vil inneholde blant annet Laboratoriesenter og kvinne/barn-senter, planlegges lagt fram for Stortinget i 2001. Den øvrige inndeling i byggetrinn avklares senere. Byggeaktiviteter som er igangsatt eller avtalt igangsatt pr. august 1999, inngår i et byggetrinn 0. Dette omtales i eget punkt i denne proposisjonen.

3.5.5 Effektivisering

Fylkeskommunen forplikter seg til å planlegge driften av sykehuset slik at man oppnår en effektiviseringsgevinst, som gir en årlig innsparing i brutto driftskostnader på 100 mill. kroner (1997). Effektiviseringsgevinsten oppnås ved at produksjonsøkningen kan realiseres uten en tilsvarende økning i brutto driftskostnader. Effektiviseringsgevinsten tas ut gradvis fra og med ferdigstillelsen av første senter. Innsparingen kommer med full tyngde etter at alle byggetrinn er fullført, men man vil oppnå betydelige driftsmessige gevinster etter hvert som de enkelte senter bygges ut og omorganiseres. Gevinsten er knyttet til effektivisering av pasientprosesser og medisinske og administrative støtteprosesser, og oppnås både ved kortere liggetider, overgang til dagbehandling og bruk av observasjonssenger og pasienthotell. Departementet forutsetter at byggherren følger opp, og dokumenterer dette.

3.5.6 Eierskap

Det framgår av Revidert avtale at partene normalt er eiere av de arealer som følger av partenes investeringer, og at nærmere avtale om eiendomsforhold samt avtale om drift og vedlikehold skal utarbeides særskilt og forutsettes avklart før igangsetting av byggetrinn 1. Det legges til grunn at staten skal eie universitets- og høgskole-arealene og at fylkeskommunen skal eie sykehusarealet slik det følger av den normale oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Det skal innledes en dialog mellom KUF og fylkeskommunen om forhold rundt drift, vedlikehold m.v. med sikte på å finne frem til hensiktsmessige og kostnadseffektive måter å gjennomføre dette på.

3.6 Styringsmodell

Avtalen fastholder at fylkeskommunen har byggherreansvaret for utbyggingen. Pkt 6 i Revidert avtale beskriver hovedtrekkene i ny styringsmodell.

På overordet nivå (rammestyring og kontroll) har Sør-Trøndelag fylkeskommune ansvar for utbyggingen, og fylkestinget skal ha en kort og direkte styringslinje inn mot prosjektet. Fylkestinget vedtar budsjett og økonomiplan, hovedfremdriftsplan, instruks/mandat for, og oppnevning av Plan- og byggestyret. Staten medvirker i rammestyringen gjennom at instruks/mandat for Plan- og byggestyret er utarbeidet og følger som utrykt vedlegg til Revidert avtale. Staten skal videre medvirke i arbeidet med sammensetning av Plan- og byggestyret.

Videre skal det etableres en egen møtearena mellom fylkesrådmannen og de berørte fagdepartement (de sistnevnte organisert i et interdepartementalt koordineringsutvalg) for å samordne saker til Stortinget og Sør-Trøndelag fylkesting.

Fylkestinget oppnevner Plan-og byggestyret bestående av fem medlemmer. Styret skal ha kompetanse innenfor styring av store byggeprosjekter, sykehus-/universiteserfaring og kunnskap innenfor økonomistyring og organisasjons-endringer. Styret skal være partsuavhengig og i fellesskap løse de utfordringer som pålegges i hht instruks/mandat. Fylkeskommunen utøver med dette byggherrerollen gjennom et uavhengig og profesjonelt Plan- og byggestyre som forutsettes å være på plass primo 2000.

Det nye styret erstatter tidligere prosjektstyre og prosjektutvalg der KUF, SHD og Statsbygg var statens representanter.

Revidert avtale beskriver ikke nærmere hvordan styringsmodellen skal reguleres i forhold til kommuneloven. Fylkestinget vedtok i sitt møte 2. november 1999 å etablere en utbyggingsorganisasjon i form av et fylkeskommunalt foretak etter de nye bestemmelsene i kommuneloves kap. 11. Plan- og byggestyret vil således utgjøre foretakets styre. I foretakets vedtekter vil nevnte instruks/mandat bli innarbeidet, og styret skal planlegge og gjennomføre utbyggingen av RIT 2000 innenfor de mål og rammer som er fastsatt i Revidert avtale.

3.7 Statens organisering av arbeidet med RIT 2000-utbyggingen

Revidert styringsmodell skal klargjøre fylkeskommunens og statens roller i prosjektstyringen. Dette innebærer at forholdet mellom staten og fylkeskommunen skal styres gjennom avtale med vedlegg og referansedokumenter som fastlegges i forhold til den samlede arealramme og det totale kostnadsoverslaget. Videre vil staten utøve styring gjennom SHD's godkjenning av det enkelte byggetrinn/senter (jf sykehuslovens § 3, 1.ledd), KUF's godkjenning av romprogram for byggetrinn/senter og de kostnadsramme- og igangsettingsvedtak som fattes av Stortinget for de enkelte byggetrinn, samt de årlige bevilgninger.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 67 (1996-97) ble det opprettet et interdepartementalt koordineringsutvalg (IDKU) rettet mot utbyggingen. Utvalget har vært ledet av SHD, med representanter fra KUF, KRD, FIN og Statsbygg.

Vi legger til grunn at statens interesser koordineres i et nytt IDKU ledet av SHD, med deltagelse fra KUF, KRD og FIN. Det legges opp til at IDKU skal understøtte koordineringsfunksjonen i prosjektet, både når det gjelder samarbeid mellom departementene og i dialogen med fylkeskommunen. Oppfølgingen av prosjektet må ivaretas av de departementene med ansvar som er knyttet til slike tiltak og de bevilgninger som stilles til disposisjon for prosjektet. Departementene vil videre følge utbyggingen ved at det blir etablert jevnlige kontaktmøter mellom IDKU og fylkesrådmannen, der en skal se til at utbyggingen skjer i henhold til inngåtte avtaler og sørge for at Stortinget og fylkestinget holdes orientert om framdrift og blir forelagt bevilgningsforslag og igangsettingsvedtak for de enkelte byggetrinn.

3.8 Statens oppfølging og kvalitetssikring av RIT 2000 utbyggingen

Til en utbygging som strekker seg over så lang tid, og som skjer parallelt med eksisterende drift på sykehusområdet på Øya vil det være knyttet flere usikkerhetsfaktorer. Denne usikkerheten har en i Revidert avtale søkt å redusere gjennom en endring av styringsprinsipper og endret utbyggingsmodell basert på avsluttbare byggetrinn og videre i kostnadsoverslaget gjennom avsetning til margin. I det statlige oppfølgingsarbeidet må det tas høyde for slike usikkerhetsfaktorer.

På bakgrunn av erfaringene fra andre store utbyggingsprosjekter, blant annet Nytt Rikshospital og Gardermobanen er staten og fylkeskommunen enige om det utføres en ekstern usikkerhets- og kvalitetssikringsanalyse. Staten tar sikte på å følge opp og kvalitetssikre sine interesser i prosjektet i tråd med de retningslinjer som gjelder statlige investeringer i samsvar med omtale i Gul bok (1999-2000). Det understrekes at dette arbeidet må finne former som understøtter, og ikke fritar eller griper inn i det helhetlige ansvar som som tilligger fylkeskommunen og Plan- og byggestyret. SHD og KUF vil derfor opprette nye stillinger i hvert av de to departementene som har til oppgave å følge statens interesser i prosjektet. For SHD vil dette gjøres både for å kunne følge opp RIT 2000 prosjektet, og gi grunnlag for administrativt å møte nye større sykehusutbygginger.

De to departementene vil videre benytte ekstern konsulenthjelp og Statsbygg i forbindelse med oppfølging-, kvalitetssikring- og evalueringsarbeid knyttet til prosjektet. I St.prp. nr.67 (1996-97) ble det også foreslått ressurser til dette arbeidet, men omfanget av dette må øke betydelig på basis av det utvidede omfanget av RIT 2000, de nevnte risikoforhold, og erfaringene fra de tidligere nevnte utbyggingsprosjektene. Gjennom bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000), kap 739, post 64 disponerer staten ressurser til å ivareta oppfølgingen av RIT 2000 første halvår 2000. SHD og KUF vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 fremme bevilgningsforslag for dekning av departementenes kostnader til den videre statlige oppfølgingen av RIT 2000.

Rapporteringssystemet overfor staten er lagt opp slik at staten skal kunne føre kontroll med at statlige midler blir benyttet i samsvar med forutsetningene. Fra statens side er det dessuten tatt forbehold om adgang til innsyn i alle relevante forhold i prosjektet i samsvar med Stortinget bevilgningsreglement § 17 for de departementene som er parter i avtalene med Sør-Trøndelag fylkeskommune, for Riksrevisjonen og for eventuelle andre medhjelpere.

Den overordnede målsetting med den kvalitetskontroll som staten skal gjennomføre er å sikre at avtalens forutsetninger blir oppfylt.

Det legges til grunn at utbyggingen skal godkjennes i henhold til sykehuslovens §3, 1.ledd. Planer for det enkelte byggetrinn skal utredes og vurderes i et regionalt perspektiv i henhold til den planmyndighet som tilligger det regionale helseutvalget, jf sykehuslovens § 2a før forslag om kostnadsramme- og igangsettingsvedtak fremmes for Storting og fylkesting.

3.9 Byggetrinn 0

Det fremlegges med dette forslag fra Sosial- og helsedepartementet om at Stortinget fatter vedtak om kostnadsramme for byggetrinn 0. I Revidert avtale er byggetrinn 0 definert som byggeaktiviteter som er igangsatt eller avtalt igangsatt pr. august 1999 i henhold til gjeldende avtale.

Det fremmes forslag om kostnadsramme for bygg- og anleggskostnader for byggetrinn 0 på 294,3 millioner (oktober 1998-kroner). Kostnadsrammen er en andel av kostnadsoverslaget på 5 400 millioner kroner, slik at resterende kostnadsoverslag utgjør 5 105, 7 millioner kroner (oktober 1998 kroner). Av brukerutstyrsrammen på 1 180 skal det i forbindelse med stråleterapi kjøpes inn brukerutstyr for ca 1,5 mill kroner.

Byggetrinn 0 omfatter diverse grunnlagsinvesteringer som har det til felles at de ikke inngår i bruttoarealrammen eller romprogram for primær virksomhet, med unntak for utvidet stråletrapienhet som er et rent sykehusareal på 1600 m². Avregning av areal og kostnader for stråleterapien skal sees i sammenheng med arealfordelingen i Miljøsenteret, og endelig kostnadsavregning skal også sees i sammenheng med eventuell finansiering via Nasjonal kreftplan.

Øvrige kostnader til felles infrastruktur i byggetrinn 0 fordeles i henhold til Revidert avtale ut fra universitetets og høgskolens samlede andel av kostnadene (26,54% jf utbetalingsavtalen).

Byggetrinn 0 inneholder følgende aktiviteter/tiltak: arealerverv, riving av hybelhus og boliger med mer, omlegging av infrastruktur; herunder: vann og avløp, telenett, fjernvarme, provisorisk trafikk og parkering, utvidelse av stråleterapienhet, bygging av barnehage, tilskudd til bygging av ny bro, bygging av parkeringskjeller og fotgjengerundergang.

Byggetrinn 0 forutsettes ferdigstilt i år 2001.

3.10 Særskilte forhold ved kostnadsrammen for byggetrinn 0.

Kostnadsrammen for byggetrinn 0 er nettokostnadene for prosjektet. Bro over Nidelva bygges og finansieres i hovedsak av Statens vegvesen. Parkeringskjeller bygges av RIT 2000, og overtas av Trondheim kommune. Omleggingen av kommunal infrastruktur gjennomføres også av RIT 2000 med tilskudd fra Trondheim kommune. Bruttokostnaden for byggetrinnet er derfor 50 millioner kroner høyere enn den foreslåtte kostnadsrammen. Avtaler om disse forhold er forhandlet utenfor RIT 2000 prosjektet av Sør-Trøndelag fylkeskommune, og risikoen for eventuelt manglende oppfylling ligger på fylkeskommunen.

3.11 Forslag til vedtak

Det vises til forslag til

• romertallsvedtak II om godkjenning av revidert avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim - RiT 2000.

• romertallsvedtak III om godkjenning av kostnadsrammen for byggetrinn 0.