1 Revidert avtale mellom Staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim - R I T 2 0 0 0 -

1 Bakgrunn for revidert avtale

Denne avtalen erstatter tidligere avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim - RIT 2000, datert 22. desember 1996. Det vises til St.prp. nr. 67 (1996-97), og Innst. S. nr. 281 (1996-97), og fylkestingsvedtak av 24. april 1997, der hhv. Stortinget og Sør-Trøndelag fylkesting godkjente avtalen.

Denne avtalen fastlegger de dimensjonerende forutsetninger for hele utbyggingen med arealramme, samt kostnadsoverslag og finansiering. Avtalen beskriver videre prosjektgjennomføring, prosjektorganisering og styring. Avtalen bygger for øvrig på prinsippene i Utviklingsplan for RIT 2000 av mai 1997.

Bakgrunnen for arbeidet med utvikling og utbygging av den nye universitetsklinikken i Trondheim (RIT 2000) er som i avtalen av 22. desember 1996:

• Behovet for utbedring av den bygningsmessige og tekniske infrastrukturen ved Regionsykehuset i Trondheim (RIT).

• Nødvendig utvidelse av undervisnings- og forskningsarealene ved universitetsklinikken i Trondheim.

• Et generelt behov for effektivisering og kvalitetsforbedring innen sykehustjenesten.

Den reviderte avtalen er utarbeidet med bakgrunn i:

• Fylkeskommunens økonomiske evne til gjennomføring av utbyggingen.

• Justerte anslag for kostnader og areal.

• Behovet for endring i prinsipper for gjennomføring og styring av utbyggingen.

Nye forhandlinger mellom partene har vært ført i perioden 21. april 1999 til 26. august 1999.

Denne avtalens rammer og finansielle løsninger bygger på beregninger utført av byggherren der man har lagt til grunn en rekke konkrete forutsetninger:

• Tilbud av helsetjenester og vekst knyttet til endring i teknologi er anslått til 18 % fra 1994 til 2010.

• Faktisk pris- og kostnadsutvikling for RIT 2000 i tråd med avtalte indekser.

• Antatt 0-realvekst på utvikling i fylkeskommunens frie inntekter i utbyggingsperioden.

• Realrente på låneopptak for utbyggingen i gjennomsnitt på 5,5 % p.a. i utbyggingsperioden, og at rentesatsen i forbindelse med refusjon av godkjente kostnader til amortisering og renter, i gjennomsnitt ligger på samme nivå.

• Gjeldende prinsipper for finansiering av sykehussektoren og fylkeskommunen.

• Gjeldende ordning for godkjenning, organisering og eierskap av sykehus.

Vesentlige endringer i disse forutsetninger kan føre til at innholdet i avtalen må vurderes på nytt.

Tilskuddsordningene som fastsettes i denne avtalen skal sikre fylkeskommunen muligheter til å gjennomføre den planlagte utbyggingen.

1.1 RIT 2000 modellen

Som ledd i forhandlingene har en drøftet organisasjons-, drifts- og utbyggingsmodellen for RIT 2000. RIT 2000 skal utvikles etter de organisasjonsprinsipper som kjennetegner «det pasientfokuserte sykehus», slik det er beskrevet i Utviklingsplan for RIT 2000.

Innenfor denne modellen forutsettes det at undervisnings- og forskningsfunksjonene innen de kliniske fagene skal integreres i de samme anleggene som bygges for de kliniske funksjonene. Utbygging skal skje desentralisert slik det er beskrevet i Utviklingsplanen for RIT 2000.

2 Prosjektgjennomføring

Utbyggingen av RIT 2000 omfatter sykehusarealer for Regionsykehuset i Trondheim (RiT) og undervisnings- og forskningsarealer for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)/Det medisinske fakultet (DMF) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

Utbyggingen skal gjennomføres i sin helhet, jfr. Utviklingsplanen, og innenfor arealrammer og kostnadsoverslag som er tatt inn i avtalen. Utbyggingen skal skje på Øya i Trondheim. De kliniske sentra forutsettes å stå ferdig i løpet av år 2010. Den resterende utbyggingen forutsettes ferdig i 2013/14.

Utbyggingen inndeles i byggetrinn. Byggetrinnene skal være avsluttbare. Med byggetrinn menes prosjekter som besluttes, gjennomføres og rapporteres samlet. Vedtak om gjennomføring av de enkelte byggetrinnene, skal knyttes til godkjenning av kostnadsramme pr. byggetrinn basert på kostnadskalkyler på forprosjektnivå.

Stortinget og fylkestinget i Sør-Trøndelag vil ved vedtak av det enkelte byggetrinn, forplikte seg for sin andel av kostnadsrammen, i henhold til nødvendig bevilgningstakt. For å sikre framdriften av planleggingsarbeidet for senere byggetrinn, må det i tillegg årlig bevilges midler til planlegging, både av Stortinget og fylkestinget i Sør-Trøndelag.

2.1 Nærmere om byggetrinn

Byggeaktiviteter som er igangsatt eller avtalt igangsatt pr august 1999 inngår i byggetrinn 0.

I byggetrinn 1 inngår Nevrosenteret.

I byggetrinn 2 inngår Laboratoriesenteret og Kvinne/barnsenteret.

Disse byggetrinnene utgjør første etappe av utbyggingen, og inkluderer også nødvendige tomtekostnader, utvidelse av stråleterapi, barnehage, parkeringsanlegg, bro over Nidelva og pasienthotell. Det må avklares nærmere hvordan de nevnte tiltakene innplasseres i byggetrinn 0, 1 og 2.

Investeringer til teknisk infrastruktur/teknisksentral, kan tildels inngå i byggetrinn 0, 1 og 2.

Dette vurderes nærmere og avklares i tilknytning til igangsettingsvedtak for de enkelte byggetrinn.

I forbindelse med saksframlegg til Sør-Trøndelag fylkesting og Storting vedrørende den reviderte avtalen, framlegges kostnadsramme for tiltak innenfor byggetrinn 0.

Inndeling av øvrige byggetrinn avklares senere.

2.2 Byggherreansvar

Sør-Trøndelag fylkeskommune er byggherre for utbyggingen. Byggherren har ansvar for å ha en byggherreorganisasjon som sikrer effektiv gjennomføring og god styring av økonomi, framdrift og kvalitet. Byggherren har ansvar for å gjennomføre utbyggingen innenfor de rammer som er fastlagt i denne avtalen, og de rammer som fastsettes for hvert enkelt byggetrinn.

Avtalen fastlegger en brutto arealramme for hele utbyggingen, et kostnadsoverslag for hele utbyggingen som inkluderer kostnadsramme for utstyrsinvesteringer for sykehusdelen, og et kostnadsoverslag for bygginvesteringer. Kostnadsrammer for det enkelte byggetrinn fastsettes på forprosjektnivå.

Byggherren har ansvaret for å balansere kostnadsrammer for de enkelte byggetrinn mot det totale kostnadsoverslaget, samt å etablere og følge opp et arealregnskap som fordeler brutto arealramme i brutto- og nettoarealer på RiT og NTNU, og det enkelte senter/byggetrinn.

3 Effektivisering

Fylkeskommunen forplikter seg til å planlegge driften av sykehuset slik at man oppnår en effektiviseringsgevinst, som gir en årlig innsparing i brutto driftskostnader på 100 millioner kroner (1997). Effektiviseringsgevinsten oppnås ved at produksjonsøkningen kan realiseres uten en tilsvarende økning i brutto driftskostnader. Effektiviseringsgevinsten tas ut gradvis fra og med ferdigstillelsen av første senter.

Innsparingen kommer med full tyngde etter at alle byggetrinn er fullført, men man vil oppnå betydelige driftsmessige gevinster etter hvert som de enkelte senter bygges ut og omorganiseres. Gevinsten er knyttet til effektivisering av pasientprosesser og medisinske og administrative støtteprosesser, og oppnås både ved kortere liggetider, overgang til dagbehandling og bruk av observasjonssenger og pasienthotell.

4 Framdrift og dimensjonering

4.1 Framdrift

Den nye universitetsklinikken med de kliniske sentra forutsettes å stå ferdig i år 2010, slik det er vist i nedenstående framdriftsplan. Den resterende utbyggingen forutsettes ferdig i år 2013/14.

4.2 Dimensjonering

Pasientproduksjon og antall studenter er de viktigste dimensjonerende forutsetningene. Nedenstående tabeller viser forventet aktivitetsnivå som legges til grunn for dimensjoneringen av den nye universitetsklinikken.

Den samlede pasientbehandlingen forutsettes å øke med ca. 18 % fra 1994/95 til 2010.

Det forutsettes et studentopptak på 120 medisinerstudenter pr. år.

4.3 Arealer

For de funksjoner som skal inngå i RIT 2000 forutsettes en brutto arealramme på totalt 186.500 m². Denne rammen fordeler seg med 49.500 m² på universitetsarealer og med 137.000 m² på sykehusarealer. Det vises til vedlagte arealtabell.

4.4 Kostnader

Beregnede kostnadsoverslag for hele utbyggingen er omlag 7,3 milliarder kroner (oktober 1998). Dette inkluderer:

Kostnadsoverslaget for bygge- og anleggskostnader fordeler seg, ved fordelingen i hht bruttoareal, på universitetsdelen med 1.433 millioner kroner og sykehusdelen med 3.967 millioner kroner. Margin gjelder bygge- og anleggskostnader for hele universitetsklinikken.

Brukerutstyr for universitetsarealene er ikke tatt med i kostnadstallene ovenfor.

Kostnadsoverslaget omfatter ikke Psykiatrisenteret. Dette vil bli tatt opp i forbindelse med gjennomføringen av handlingsplan for psykiatri.

Kostnadsoverslaget for bygge- og anleggskostnader inkluderer alle merutgifter som er knyttet til utbyggingen som en følge av bygging i eksisterende sykehusområde, og som RIT 2000 iverksetter for å redusere ulemper for driften.

Det settes av en margin til bygge- og anleggskostnader på 600 millioner kroner (oktober 1998) for å dekke opp for eventuelle ekstraordinære, uforutsette hendelser. Bruk av denne marginen avgjøres av fylkestinget etter retningslinjer utarbeidet i samråd mellom staten og fylkeskommunen (fylkesrådmannen og det interdepartementale koordineringsutvalg (IDKU)). IDKU er beskrevet i St.prp. 67 (1996-97) og er i dag et koordineringsutvalg rettet mot utbyggingsprosjektet under ledelse av Sosial- og helsedepartementet, med representanter fra Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet, Kommunal-, og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Statsbygg.

Det settes av midler til FoU begrenset oppad til 95 millioner kroner (oktober 1998). Kostnadene fordeles likt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten over prosjektperioden. Prinsippene for bruk av disse midler og hvordan statens andel skal utbetales over tid, utarbeides som vedlegg til avtalen.

Kostnadsoverslag/kostnadsrammer indeksreguleres etter en byggekostnadsindeks som tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås totalindeks 3A med korrigering, slik at korrigert indeks gjenspeiler den relative fordeling av fagområdene i sykehusbygg. Partene er enige om følgende oppbygging av indekser:

Kostnader for bygg og anlegg inkludert ulempeskostnader indeksreguleres etter en indeks basert på SSB's byggkostnadsindeks for boligblokk, med en vekting av andelene for bygg, VVS og elektro på hhv. 54 %, 24 % og 22 %. Kostnader for utstyr og FoU indeksreguleres etter samme indeks, men med en vekting for bygg, VVS elektro på henholdsvis 28 %, 6 % og 66 %.

5 Finansiering

5.1 Statens andeler

Staten dekker følgende andeler av avtalt kostnadsramme pr. byggetrinn:

I. Bygge- og anleggskostnader

• Staten ved Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) dekker kostnader til lokaler til universitets- og høgskoleformål. Dette baseres på det romprogram KUF godkjenner for universitet og høgskole. Statens andel vil utgjøre samme prosentsats av bygge- og anleggskostnadene for hvert enkelt senter, som forholdet mellom romprogram for disse formål og det totale romprogram for vedkommende senter, eventuelt forholdet mellom bruttoarealene dersom dette er et mer praktisk beregningsgrunnlag. KUF betaler en andel av felles infrastruktur utenom de enkelte sentra i samsvar med universitetets samlede andel av arealet for universitetsklinikken.

• Staten ved Sosial- og helsedepartementet (SHD) dekker 22 % av de øvrige kostnader.

II. Løst utstyr og inventar (brukerutstyr):

• Universitet og høgskole utstyrer selv de lokaler som er avsatt til disse formål. Kostnadene dekkes av staten ved KUF.

• Staten ved SHD dekker 22 % av kostnader til utstyr og inventar for sykehusets andel for de byggeprosjekter som inngår i avtalen. Utgifter til løst utstyr og inventar til universitet og høgskole holdes utenfor beregningsgrunnlaget.

Staten svarer for sine andeler etter hvert som bygge- og anleggsarbeidene skrider fram, og knyttet til de enhver tid gjeldende kostnadsrammer for de enkelte byggetrinn.

Den indeksregulerte kostnadsrammen for byggetrinnene, eksklusiv KUFs andel, bestemmer beregningsgrunnlaget for statens tilskudd til bygge- og anleggskostnader samt brukerutstyr for sykehusdelen, med unntak for byggelånsrenter.

Kostnadsrammen for byggetrinnene begrenser også godkjenning av bygge- og anleggskostnader i henhold til sykehuslovens §10. Byggelånsrente for fylkeskommunens andel av byggekostnadene inngår ikke i rammen, men gir grunnlag for amortiseringstilskudd. Statens tilskudd til amortisering av fylkeskommunens andel av bygge- og anleggskostnader og utgifter til løst utstyr og inventar utbetales fra og med det år det enkelte senters/byggetrinns byggeregnskap er godkjent, etter de til enhver tid gjeldende regler.

Som kompensasjon for ekstra kostnader til bygging i nærheten av et bestående sykehusanlegg, og eventuelle merutgifter i driften, gis i tillegg et statlig tilskudd beregnet som 1,65 % av RiTs brutto driftsutgifter i foregående år. Tilskuddet gis årlig i byggeperioden, og er gitt fra og med 1998. Tilskuddet dekkes av staten ved SHD.

Utviklingskostnader (FoU-kostnader) begrenset oppad til 95 millioner kroner (oktober 1998) fordeles likt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten over prosjektperioden. Den statlige andelen dekkes av SHD. Prinsippene for hvordan statens andel skal utbetales over tid følger som vedlegg til avtalen.

Det utarbeides en samlet utbetalingsavtale vedrørende de statlige øremerkede tilskudd som er nevnt i dette punkt. Utbetalingsavtalen legges ved avtalen.

5.2 Fylkeskommunens andeler og øvrige forpliktelser

Fylkeskommunen dekker gjenstående kostnader ved utbyggingen herunder kostnader for utstyr og inventar til sykehusdelen. Fylkeskommunen dekker halvparten av utviklingskostnadene (FoU), som nevnt i pkt 4.4.

For å sikre at fylkeskommunen skal makte framtidige kapitalutgifter og forpliktelser forøvrig, vil fylkeskommunen oppfylle nedenstående krav:

1. Statens øremerkede tilskudd i denne avtalen skal i sin helhet nyttes til finansiering av utbyggingen med unntak for deler av tilskuddet nevnt i tredje siste avsnitt i 5.1. Dette skal dokumenteres i etterkant.

2. Fylkeskommunen forplikter seg til å avgrense veksten i utgifter til sykehusdrift og øvrige sektorer ut over vekst som skyldes demografiske forhold. Det samme gjelder andre investeringer utenom sykehus, med unntak for nybygg/ombygging av det psykiatriske sykehuset inkludert et eget senter i RIT 2000. Vekst som er pålagt av staten gjennom øremerkede overføringer, lovbestemmelser eller andre statlige føringer, er unntatt fra dette. Det samme gjelder drift eller investeringer som er betalt av andre. Investeringer som finansieres av sparte driftskostnader knyttet til investeringen omfattes heller ikke.

5.3 Ekstraordinær tildeling av skjønnsmidler

Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) vil tilføre fylkeskommunen til sammen inntil 1,0-1,5 milliarder kroner i ekstraordinært skjønnstilskudd i utbyggingsperioden for å realisere utbyggingen av RIT 2000. Tildeling av det ekstraordinære skjønnstilskuddet baseres på en løpende vurdering av den totale fylkeskommunale økonomi, blant annet utviklingen i de frie inntektene og rentenivået. I denne vurdering skal det sikres at det samlede tilbudet til befolkningen er på nivå med øvrige fylkeskommuner. Det ekstraordinære skjønnstilskuddet skal uavkortet benyttes til utbygging av RIT 2000. Dette skal dokumenteres i etterkant.

KRD vil i samråd med fylkeskommunen i løpet av 1999 utarbeide en opptrappingsplan for dette skjønnstilskuddet for økonomiplanperioden 2000-2003, og en skisse for den videre perioden 2004-2014. Opptrappingsplanen og skissen tar utgangspunkt i beregninger foretatt av fylkeskommunen basert på en rekke anslag, herunder utviklingen i de frie inntektene.

5.4 Statlig lånegaranti

Staten stiller garanti for de fylkeskommunale låneopptak til utbyggingen av RIT 2000.

6 Prosjektorganisering og styring

Partene er enige om at organisering og styring skjer på 4 nivåer slik:

Nivå 1.

Fylkestinget har det overordnede ansvar for prosjektet og vedtar følgende:

• budsjett og økonomiplan

• hovedframdriftsplan

• instruks for Plan- og byggestyret

• oppnevning av Plan- og byggestyret

For å sikre tilstrekkelig styring vedrørende de statlige investeringene og tilskuddene til gjennomføringen av prosjektet RIT 2000, skal staten medvirke i rammestyringen av prosjektet og i fellesskap med fylkeskommunen utarbeide instruks for og sammensetning av Plan- og byggestyret.

Det etableres en egen møtearena mellom fylkesrådmannen og IDKU for eventuelle avklaringer før fremleggelse av beslutningsdokumenter for Sør-Trøndelag fylkesting og Storting.

Nivå 2.

Det etableres et Plan- og byggestyre bestående av 5 medlemmer. Styret skal ha kompetanse innenfor styring av store byggeprosjekter, sykehus-/universitetserfaring og kunnskap innenfor økonomistyring og organisasjonsendringer.

Styret tilsetter prosjektdirektør og godkjenner organisering av prosjektet.

Styret skal være partsuavhengig og i fellesskap løse de utfordringer som pålegges i hht. mandat.

• Plan- og byggestyret får sitt mandat fastsatt i egen instruks vedtatt av fylkestinget.

• Plan- og byggestyret rapporterer til fylkestinget.

• Plan- og byggestyret skal planlegge og gjennomføre prosjektets hovedmålsettinger og i hht. avtalens innhold og fastsatte rammer.

• Prosjektdirektøren rapporterer til Plan- og byggestyret.

Det tilligger Plan- og byggestyret å fastlegge de detaljerte regler for nivå 3 og 4.

Rapportering.

Plan- og byggestyret rapporterer minimum pr. tertial på kostnader, framdrift og kvalitet. Rapporten skal foreligge innen utløpet av måneden etter tertialets utløp. Rapportene går via fylkesrådmannen til politisk behandling i fylkestinget. Fylkesrådmannen plikter å oversende rapporten til staten ved IDKU uten ubegrunnet opphold, og evt. ta opp større avvik fra planen før behandling i fylkestinget.

Detaljerte rapporteringskrav vedrørende oppfølging og kontroll av de statlige utbetalingene utarbeides i forbindelse med utbetalingsavtale.

7 Eierskap arealer

Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten er normalt eiere av de arealer som følger av partenes investeringer. Nærmere avtale om eiendomsforhold samt avtale om drift og vedlikehold utarbeides særskilt og forutsettes avklart før igangsetting av byggetrinn 1.

Avtalen er inngått med forbehold om samtykke fra Sør-Trøndelag fylkesting og Stortinget, og trer i kraft når godkjenning fra begge disse foreligger.

Trondheim 9. september 1999

Vedlegg til avtalen:

• Utviklingsplanen for RIT 2000, mai 1997

• FoU-avtale

• Utbetalingsavtale

• Arealtabell

• Instruks/mandat for plan- og byggestyret

Vedlegg til avtalen utarbeides samlet og fastlegges innen behandling av avtalen i Sør-Trøndelags fylkesting og Stortinget.