3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Singapore er i hovedsak bygget over samme lest som EFTAs avtale med Mexico, som trådte i kraft 1. juli 2001. Den representerer også modernisering i forhold til de tidligere frihandelsavtalene EFTA har inngått. Det er den første frihandelsavtalen inngått med en stat i Asia utenfor Midtøsten og den andre avtalen inngått med en stat utenfor Europa og middelhavsområdet. Videre er dette den andre såkalte ”annengenerasjonsavtale”. Dette innebærer at avtalen i tillegg til å omfatte handel med industrivarer, fiskeprodukter og bearbeidede landbruksvarer, inneholder materielle forpliktelser innenfor handel med tjenester, investeringer og offentlige anskaffelser. I tillegg er en rekke av de tradisjonelle artiklene i avtalen oppdatert i henhold til utviklingen i det internasjonale handelsregimet.

Avtalen gir med få unntak nulltoll for all handel med industrivarer, fisk og fiskeprodukter. Avtalen tilfredsstiller kravene til preferensielle avtaler i GATTs artikkel XXIV og artikkel V i WTOs tjenesteavtale (GATS). Disse artiklene fastslår at regionale frihandelsavtaler skal omfatte den alt overveiende del av samhandelen med varer, samt ha en betydelig sektormessig dekning og i det alt vesentlige ingen diskriminering når det gjelder samhandelen med tjenester.

3.2 Industrivarer

EFTA-statene og Singapore har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse, med de unntak som fremgår i avtalens vedlegg V. Fra frihandelsavtalens ikrafttredelse skal i tillegg alle forbud, restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning på import og eksport avvikles av både EFTA-statene og Singapore.

3.3 Fisk og andre marine produkter

I avtalen har EFTA-statene og Singapore forpliktet seg til å avskaffe all toll på fisk og andre marine produkter fra avtalens ikrafttredelse, med visse unntak. Sveits og Liechtenstein kan opprettholde importkontroll for enkelte produktslag med opprinnelse i Singapore. Handel med fisk og andre marine produkter dekkes av avtalens vedlegg IV.

3.4 Bearbeidede landbruksprodukter

Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksprodukter, slik det fremgår av avtalens vedlegg III. Vedlegg III innebærer at EFTA-statene og Singapore gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til de nasjonale varelistene i vedlegget. Vedlegget åpner for å praktisere ordningen med kompensasjon for råvarepris, dvs. kompensasjon for ulike priser i avtalelandene for de råvarer som benyttes i fremstillingen av de aktuelle bearbeidede landbruksvarene. Avtalepartene har, under visse forutsetninger, forpliktet seg til ikke å gi hverandre en dårligere behandling når det gjelder handel med bearbeidede landbruksvarer enn den beste behandling som til enhver tid praktiseres overfor noe annet land.

3.5 Den bilaterale landbruksavtalen – ubearbeidede landbruksvarer

Handel med ubearbeidede landbruksvarer er i hovedsak ikke omfattet av EFTA-samarbeidet. Dette har sin bakgrunn i de enkelte EFTA-landenes landbrukspolitikk, som blant annet innebærer tollbeskyttelse på hjemmemarkedene. Det er imidlertid fremforhandlet en bilateral landbruksavtale mellom Norge og Singapore med begrenset vareomfang. Frihandelsavtalens artikkel 6 nr. 2 inneholder en henvisning til de bilaterale landbruksavtalene. Den bilaterale landbruksavtalen utgjør en del av instrumentene som etablerer et frihandelsområde mellom EFTA-statene og Singapore. Den er derfor behandlet i og vedlagt denne proposisjonen. Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at en frihandelsavtale skal omfatte den alt overveiende delen av samhandelen.

Landbruksavtalen mellom Norge og Singapore inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og singaporsk side, samt opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Den inneholder videre en erklæring om at avtalepartene er rede til i fremtiden å drøfte utvidelse av omfanget av markedskonsesjoner for landbruksvarer.

3.6 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid

Bestemmelsene i frihandelsavtalen om opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid er nedfelt i artikkel 7 og i vedlegg I til avtalen. Disse er nødvendige for å fastslå hvilke varer som skal få preferansebehandling som følge av avtalen.

Bestemmelsen i artikkel 7 nr. 1 er utformet slik at preferansereglene og det tolladministrative samarbeidet gjelder for artiklene 8 (toll), 16 (antidumping) og 17 (beskyttelsestiltak for import av visse produkter). I artikkel 7 nr. 2 slås det fast at for de øvrige artikler i kapittel II (handel med varer) skal reglene for tolladministrativt samarbeid og nasjonale ikke-preferensielle regler nedfelt i vedlegg I gjelde. I artikkel 7 nr. 3 fastsettes det at avtalepartene etter to år skal møtes for å gjennomgå vedlegg I, med sikte på å tilpasse bestemmelsene for utenlandsk bearbeiding til den økonomiske utviklingen. Slik gjennomgang skal deretter foretas hvert annet år, såfremt partene ikke blir enige om noe annet.

3.7 Tjenester

Dette er den andre frihandelsavtalen EFTA har inngått som inneholder forpliktelser på tjenesteområdet. Det vil si at avtalen medfører liberalisering av handel med tjenester ved å fjerne restriksjoner der partene har sett seg tjent med dette. Kapittelet er i stor grad basert på definisjonene og prinsippene i WTOs GATS-avtale. I tråd med WTOs krav til frihandelsavtaler går avtalen lengre i å liberalisere handel med tjenester enn det som følger av WTO-avtaleverket, spesielt hva gjelder EFTA-landenes markedsadgang til Singapore. Norge har også bundet seg til liberalisering utover sine WTO-forpliktelser, primært på områdene forskning og utdanning.

Liberalisering vil skje etter ’nedenfra-og-opp’-metoden, det vil si at hver av partene har egne lister over spesifikke forpliktelser de binder seg til. Gjennom denne avtalen har EFTAs tjenesteytere og investorer i Singapore traktatfestet rett til bedre behandling enn øvrige WTO-medlemmer og er sikret samme behandling som bedrifter fra Singapores andre frihandelspartnere. Tjenestekapittelet inneholder bestemmelser i tråd med GATS om generelle unntak og sikkerhetsunntak.

3.8 Investeringer

Avtalen er den andre frihandelsavtalen EFTA har inngått som inkluderer forpliktelser til å fremme etablering og beskyttelse av investeringer mellom partene. Bestemmelsene om investeringer er mer omfattende enn i EFTA-statenes frihandelsavtale med Mexico. Partene forplikter seg til å gi hverandres investorer og deres investeringer behandling som er like gunstig som den som gis egne investorer og investeringer, det vil si såkalt nasjonal behandling.

Partenes unntak, det vil si sektorer der det gjøres visse unntak fra prinsippet om nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, er nedfelt i vedlegg XI. Norge har unntak for eiendomsmegling, fiskeforedlingsindustrien og norske regler om styrer i henhold til allmennaksjeselskapsloven.

Investeringskapittelet inneholder egne bestemmelser om blant annet skattlegging, ekspropriasjon, rett til regulering, betalingsoverføringer inn og ut av landet og tvisteløsning, samt generelle unntak tilsvarende de som finnes i WTO (GATT artikkel XX og GATS artikkel XIV).

Fra norsk side ønsket man at ekspropriasjonsartikkelen fikk en utforming som sterkere understreket statens styringsrett slik at bestemmelsen, isolert sett, ikke skulle bli oppfattet slik at den gir erstatningsrett også ved statlige reguleringstiltak som ikke er erstatningsbetingende etter norsk rett. Ut fra en helhetsvurdering har man likevel ikke gitt denne tolkningsmuligheten avgjørende vekt, særlig fordi bestemmelsene i samme kapittel om rett til regulering ut fra allmenne hensyn og om generelle unntak bidrar til å redusere usikkerheten.

3.9 Konkurranse

Konkurransekapittelet er basert på at partene skal anvende sin nasjonale konkurranselovgivning for å hindre atferd som begrenser konkurransen og undergraver avtalens målsetning om frihandel. Partene skal samarbeide for å unngå slik atferd. Dette er andre gang i EFTAs frihandelsavtaler det eksplisitt legges opp til samarbeid på konkurranseområdet.

3.10 Offentlige anskaffelser

Norge er gjennom EØS-avtalen og WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA) forpliktet til å åpne markedet for offentlige anskaffelser for leverandører fra andre parter, forutsatt at norske leverandører får tilsvarende markedsadgang. Dette innebærer en forpliktelse til å sikre fri konkurranse på like vilkår for leverandører til dette markedet og et forbud mot diskriminering på grunnlag av nasjonalitet. Frihandelsavtalen fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til offentlige anskaffelser skal styres av GPA og at partene skal samarbeide for å tilstrebe liberalisering av markedene for offentlige anskaffelser.

3.11 Beskyttelse av immaterielle rettigheter

Avtalen sikrer beskyttelse av immateriell rettigheter, herunder rettigheter til åndsverk, oppfinnelser og design. Den forplikter partene til å gi hverandres borgere minst like god behandling som de gir sine egne borgere og borgere av enhver annen stat. Partene stadfester sine forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler de er part i, herunder WTOs TRIPS-avtale, og de forplikter seg til å søke å tiltre spesifiserte konvensjoner. I tillegg reguleres enkelte områder spesielt. Avtalen inneholder også konkrete bestemmelser om beskyttelsesnivået på blant annet patentområdet. Intet av dette går utover det som følger av gjeldende norske lover.

3.12 Institusjonelle bestemmelser

Frihandelsavtalen omfatter også institusjonelle bestemmelser. Den etablerer Den blandede komité og fastslår at gjennomføringen av avtalen skal forvaltes av denne. Komiteen kan ved enstemmighet ta beslutninger vedrørende endringer av avtalen. Beslutningene trer i kraft etter at alle partene har gjennomført sine interne prosedyrer.

3.13 Tvisteløsning

Avtalen inneholder en detaljert prosedyre for tvisteløsning for det tilfellet at det skulle oppstå problemer vedrørende tolkning og gjennomføring av partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til avtalen. Bruk av tvisteløsningssystemet er aktuelt først når spørsmålet ikke er løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komité. Et effektivt tvisteløsningssystem er i tråd med det norske ønsket om og behovet for et forutsigbart og regelbasert handelssystem.

3.14 Tilleggsprotokollen (”Record of Understanding”)

Tilleggsprotokollen avspeiler en politisk forståelse mellom partene når det gjelder gjennomføring av avtalen og vilje til å videreutvikle den på bestemte områder. Tilleggsprotokollen inneholder fortolkninger av spesielle bestemmelser og utgjør således en viktig ramme for forståelsen og gjennomføringen av avtalen.

3.15 Menneskerettigheter, miljø og statens reguleringsrett

Avtalens fortale nedfeller sentrale sider ved den politiske kontekst og er også et viktig fortolkningselement. Det fastslås hvem som er partene i avtalen og partenes hensikt med den. I fortalen bekrefter partene blant annet prinsippet om bærekraftig utvikling og prinsippene i FN-pakten og i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter. Dette var særlig viktig for Norge og en forutsetning for at avtalen kunne godkjennes i regjeringen. Fra norsk side ble det i forhandlingene lagt særlig vekt på en forsvarlig omtale av menneskerettigheter og miljø, herunder statens rett til å regulere i den allmenne interesse. De kompromisser som ble oppnådd i forhandlingene samlet sett, med vekt på fortalen og investeringskapittelet, må sees på bakgrunn av at Singapore hadde sterke prinsipielle innvendinger mot å inkludere ikke-handelsmessige forhold overhodet.