4 Gjennomføring av rettsaktene i norsk rett
Parallelt med utviklingen av EUs kvotesystem, arbeidet norske myndigheter for å etablere et eget, nasjonalt kvotesystem i Norge. Før det ble avklart at Kommisjonen ville kreve at kvotedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen, var det derfor allerede vedtatt norsk regelverk som langt på vei var sammenfallende med innholdet i kvotedirektivet og tilhørende rettsakter. Klimakvoteloven (lov av 17. desember 2004 nr. 99) og den tilhørende klimakvoteforskriften (forskrift av 23. desember 2004 nr. 1851) etablerte et kvotesystem i Norge fra 1. januar 2005.
Kvotesystemet for 2005-2007 var ment å være en innfasingsperiode før perioden 2008-2012 hvor Norge har en utslippsforpliktelse under Kyotoprotokollen. Det er orientert nærmere om det norske kvotehandelssystemet og om forholdet til EUs kvotehandelssystem i Ot.prp. nr. 13 (2004-2005) Om lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) og i Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) Om lov om endringer i klimakvoteloven m.m. Klimakvoteloven omfatter imidlertid også forhold som ikke følger direkte av direktivet, dvs. valg av løsning der direktivet åpner for ulike tilpasninger.
Lov om endringer i klimakvoteloven m.m. (lov av 29. juni 2007 nr. 93) endret det norske kvotesystemet, blant annet for å tilpasse det norske kvotesystemet ytterligere til EUs kvotesystem og gjennomføre kvotedirektivet i norsk rett. For det første ble unntaket for kvoteplikt for virksomhet som betaler CO2-avgift opphevet. Dette førte til at energianleggene på kontinentalsokkelen og treforedlingsindustrien, samt landbaserte energianlegg over 20 megawatt som bruker fyringsolje blir inkludert i kvotesystemet. Fra og med 2005 omfatter kvotesystemet blant annet en del energianlegg over 20 MW, raffinerier, mineralsk industri som produksjon av sement, kalk og leca. Kvotesystemet vil fra 2008 omfatte mer enn 40 % av de norske utslippene av klimagasser. Dette er om lag tre ganger så stort omfang som i 2005-2007, noe som først og fremst skyldes inkluderingen av petroleumssektoren. Mellom 100 og 150 virksomheter forventes å ha kvoteplikt.
For det andre ble det utviklet nye regler for tildeling av kvoter til norske virksomheter. Kvotesystemet for 2008-2012 vil gi en lavere samlet tildeling av vederlagsfrie kvoter enn i EU-landene, sammenlignet med totale utslipp fra de kvotepliktige virksomhetene i 2005.
I beslutningens fortale, punkt 9), fremgår at den samlede kvotemengden ikke skal overstige et nivå på 15 millioner tonn i årlig gjennomsnitt for 2008-2012, og at de kvotepliktiges bruk av de prosjektbaserte kyotomekanismene vil bli begrenset til 20 % av den samlede kvotemengden. Norske bedrifter vil være blant de bedriftene i Europa som har best adgang til å bruke disse mekanismene. Inkludering av andre virksomheter (iht. direktivets artikkel 24) enn de som har obligatorisk kvoteplikt, kan medføre en økning i kvotemengden.
På bakgrunn av de endringene som ble gjort i klimakvoteloven måtte det også foretas en rekke endringer i klimakvoteforskriften. Første runde med forskriftsendringer gjaldt tekniske justeringer av reglene for overvåking og rapportering av klimagassutslipp. Disse endringene er allerede vedtatt, jf. forskrift av 23. desember 2004 nr. 1851 klimakvoteforskriften, sist endret 14. september 2007.
Det gjenstår en rekke forskriftsendringer før kvotedirektivet med tilhørende rettsakter kan anses fullt ut gjennomført i norsk rett. Det vil i forskrift bli etablert regler for hvordan taket på de prosjektbaserte mekanismene skal fordeles på de kvotepliktige bedriftene. Videre vil det bli fastsatt regler for tildeling av kvoter fra en kvotereserve satt av til gasskraftverk som skal basere seg på rensing og høyeffektive kraftvarmeverk med konsesjon. Reviderte regler om klimakvoteregisteret og nye gebyrsatser, vil også kreve endringer i klimakvoteforskriften. Regjeringen legger også opp til å inkludere utslipp fra produksjon av kunstgjødsel i kvotesystemet, og har åpnet for inkludering av andre virksomheter, noe som også må forskriftsfestes. Alle forskriftsendringer vil bli sendt på offentlig høring.
Regjeringen vil utarbeide en plan for tildeling av kvoter med en detaljert beskrivelse av det norske kvotesystemet. Planen vil reflektere den norske kvoteloven og kvoteforskriften, inkludert de beslutninger og forskriftsendringer som er beskrevet ovenfor. Planen skal legges frem for ESA til godkjenning. ESAs godkjennelse er en forutsetning for at det norske kvotesystemet skal kunne kobles sammen med EUs kvotesystem.
Manglende tilknytning til EUs kvotesystem har gjort at Norge til nå ikke har hatt et operativt elektronisk kvoteregister. Statens forurensningstilsyn har etablert et elektronisk kvoteregister som kan settes i drift når beslutningen om koblingen til det europeiske kvotesystemet trer i kraft.