3 Beslutningen i EØS-komiteen
3.1 Innholdet i EØS-komitébeslutningen
EØS-komiteen vedtok 26. oktober 2007 i beslutning nr. 146/2007 at vedlegg XX, Miljø, til EØS-avtalen skal endres ved innlemming av direktiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ordning for handel med kvoter for klimagassutslipp og om endring av Rådets direktiv 96/61/EF (kvotedirektivet) med tilhørende rettsakter.
EØS-komiteens beslutning nr. 146/2007 inneholder en fortale og 4 artikler. I innledningen blir det vist til EØS-avtalen, og særlig til artikkel 98, som gjør det mulig å endre vedleggene til avtalen gjennom beslutning i EØS-komiteen. Fortalen inneholder henvisninger til sammenhengen mellom kvotedirektivet og Kyoto-avtalen. Videre omtales hvordan kvotedirektivet rent faktisk vil berøre EØS/EFTA-landene. Av særlig interesse for Norge er omtalen av kvoteloven, samt den maksimale utslippsmengde Norge vil legge inn i EUs kvotehandelssystem og de begrensninger som vil gjelde for kvotepliktige virksomheters bruk av de prosjektbaserte kyotomekanismene.
Videre inneholder beslutningen 4 artikler, som i det aller vesentlige gjelder tekniske og prosedyremessige tilpasninger.
3.2 Tilpasninger for EØS/EFTA-landene
Beslutningen i EØS-komiteen inneholder både materielle, institusjonelle og prosedyremessige tilpasninger. Beslutningen presiserer i fortalen hvordan EØS-avtalens materielle virkeområde skal forstås. Også denne omtales nedenfor.
Det fremgår av artikkel 1 2. e) at EØS/EFTA-landene ikke vil være bundet av direktivets bestemmelse om at maksimalt 10 % av kvotene skal kunne selges. De kan dermed selv bestemme om de vil selge en større del av kvotemengden.
EØS/EFTA-landenes stilling som selvstendige parter til Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen slås fast i fortalens punkter 12) og 13) slik at ESA ikke skal overvåke landenes samlede klimapolitikk for å oppfylle utslippsforpliktelsene under disse (se artikkel 1 2. n)). Det gjelder f.eks. nasjonal klimapolitikk utover kvotedirektivet og statens kjøp av kvoter under kyotomekanismene.
Island og Liechtenstein har nesten ingen bedrifter som i utgangspunktet ville ha kvotepliktige utslipp. Det gis derfor i artikkel 1 2. t), på visse betingelser, unntak fra kvotesystemet for Island og islandske bedrifter. Liechtenstein får anledning til å bruke Sveits som vertskap for sitt kvoteregister i artikkel 1 2. j). Teksten i fortalens punkt 11) understreker også muligheten for at EØS/EFTA-landene vil kunne ha anlegg for CO2-håndtering som skal inkluderes i kvotesystemet.
I likhet med EU-landene, pålegges EØS/EFTA-landene etter artikkel 1 2. h) å innføre et tak på bedriftenes adgang til å bruke de prosjektbaserte kyotomekanismene. EØS-vedtaket inneholder videre i artikkel 1 2. h) og r) en tilpasning slik at dette skal være spesifisert ift. den samlede kvotemengden, og ikke tildelingen til hver enkelt kvotepliktig installasjon. På denne måten klargjøres det at også bedrifter som ikke tildeles vederlagsfrie kvoter kan benytte kvoter fra de prosjektbaserte kyotomekanismene.
Tilpasningsteksten inneholder i fortalens punkt 17) og artikkel 1 2. l) også bestemmelser som sikrer EØS/EFTA-landene like rettigheter som EU-landene ved kvotehandel når kvotesystemet utvides til land utenfor EØS.
På den institusjonelle siden bygger tilpasningen på EØS-avtalens to-pilar-system. Disse bestemmelsene er innarbeidet dels i fortalens punkter 16), 18) og 19) og dels i artikkel 1 2. c) og e) under registerforordningen. Dette innebærer at det er ESA som skal godkjenne EØS/EFTA-landenes tildelingsplaner og andre spørsmål som tilligger Kommisjonen i EU. Beslutningen refererer til at ESA skal forholde seg til relevante deler av retningslinjene for utforming av slike planer, metodikken Kommisjonen bruker for å vurdere planene og de beslutninger som har vært tatt ift. medlemslandene. EFTAs faste komité skal også etablere en rådgivende komité fra EØS/EFTA-landene, med Kommisjonen som observatør. Denne skal bistå ESA i behandlingen av tildelingsplanene. ESA skal også utføre enkelte tekniske oppgaver knyttet til oppfølging av beslutningene om tildelingsplanene.
ESA vil ved behandlingen av kvotetildelingen også vurdere forholdet til statsstøtteregelverket i EØS-avtalen, men ikke formelt beslutte om kvotetildelingen er i samsvar med statsstøtteregelverket. Det kan derfor ikke utelukkes at ESA også på et senere tidspunkt vil vurdere kvotetildelingens forhold til statsstøtteregelverket.
Beslutningens fortale, punkt 9), refererer til at Norge har etablert et kvotesystem for 2005-2007 og lagt rammer for systemet i 2008-2012 gjennom lov, forskrifter og beslutning om samlet kvotemengde, samt tak på bedriftenes adgang til å bruke kvoter fra de prosjektbaserte kyotomekanismene.
Det foretas også en rekke tilpasninger av direktivets frister for å reflektere at EØS-komitébeslutningen ikke trer i kraft før tidligst i slutten av 2007.