5 Norsk deltakelse i finansieringspakken til Brasil
Håndtering av ustabilitet i det internasjonale finansielle systemet er et felles internasjonalt ansvar. Det er også viktig for norsk økonomi at det internasjonale samfunnet setter i verk tiltak for å redusere ustabiliteten og at Norge bidrar til dette. Den internasjonale økonomiske utviklingen er viktig for Norge, blant annet som følge av den store norske utenrikshandelen. En ytterligere svekkelse av den internasjonale økonomiske utviklingen vil kunne ramme norsk økonomi både ved vedvarende lave priser på olje og andre råvarer og lavere eksport til de viktigste handelspartnerne i Europa.
Norge deltar normalt i IMFs engasjementer gjennom kapitaltilgangen som stilles til disposisjon gjennom kvotene. I tillegg vurderes det, som nevnt i kapittel 3, å finansiere en større del av IMFs eget bidrag til finansieringsprogrammet for Brasil ved at IMF tar opp lån under NAB. For lån til IMF anses sikkerheten som tilstrekkelig god til at Norges Bank vil kunne omplassere deler av valutareservene til dette formål uten statsgaranti.
Norges Bank har i brev av 10. november 1998 til Finansdepartementet tilrådd at Norge stiller seg positiv til henvendelsene fra IMF og BIS om å gi en garanti overfor BIS for et lån til Brasil, begrenset oppad til 100 millioner amerikanske dollar. I senere forhandlinger er størrelsen på garantiene fra Norge og andre mindre europeiske land, herunder Danmark og Finland, fastsatt til 50 millioner dollar. Sverige skal i likhet med andre såkalte G-10 land bidra med større beløp. For Sverige utgjør dette 300 millioner dollar.
I brevet fra Norges Bank heter det blant annet:
”Ordningen som nå er aktuell skiller seg således fra tidligere BIS-operasjoner der kun midlertidig finansiering av brobyggertypen ble stilt til disposisjon. Denne nye rollen har trolig sammenheng med det mulige store behov for finansiering for Brasil. Alle finansieringskategoriene bygges opp av forsiktighetshensyn for at Brasil skal opprettholde troverdigheten i det finansielle system. Håpet er at det ikke skal bli nødvendig å trekke på de ovennevnte kredittrammer i Brasils tilfelle. Dette er imidlertid en svært usikker forutsetning i den aktuelle situasjon.(...)
Det vil være naturlig at Norges bidrag blir av samme størrelsesorden som Danmarks og Finlands(…)
Et eventuelt norsk bidrag må i lys av sentralbankloven § 26 være betinget av statsgaranti, gitt den usikkerhet en står overfor når det gjelder tilbakebetaling av eventuelle lån.
Norges Bank vil tilrå at Norge stiller seg positiv til henvendelsene fra IMF og BIS. Norges Bank er villig til å gi en garanti overfor BIS begrenset oppad til 100 millioner USD i forbindelse med den trekkfasiliteten som etableres for Banco Central do Brasil. En slik garanti fra Norges Banks side er imidlertid avhengig av at det gis en tilsvarende garanti fra den norske stat, jfr. sentralbankloven § 26.
Etter planen skal det i løpet av dagen sendes ut en uttalelse fra finansministrene og sentralbanksjefene i de land som bidrar til BIS-fasiliteten.
Vi bør derfor be om Finansdepartementets umiddelbare tilbakemelding.”
Etter sentralbankloven § 26 om internasjonale avtaler kan Norges Bank inngå avtaler om blant annet garantiordninger med internasjonale økonomiske institusjoner ”forutsatt at det foreligger betryggende sikkerhet for dens tilgodehavende”. Som påpekt i Norges Banks brev, vil ikke Norges Bank kunne stille garanti overfor BIS for lånet til Brasil, eller betale midler i henhold til en slik garanti uten at det foreligger en statsgaranti. I Finansdepartementets brev til IMF om en slik garanti er det presisert at den er gitt under forutsetning av Stortingets samtykke til en korresponderende statsgaranti.
Endelige lånedokumenter foreligger ikke. Ifølge de utkast til låneavtale som foreligger, skal Brasil betale en rente på lånet fra BIS på vel 4 prosentpoeng over den renten som de beste låntakerne betaler ved internasjonale låneopptak. Denne renten reflekterer bl.a. risikoen som er involvert. Risikoen er i første rekke knyttet til om det avtalte tilpasningsprogrammet gjennomføres og tilliten til landets økonomi vender tilbake. Uten en slik tillit vil det innenlandske rentenivået forbli høyt. Et fortsatt høyt rentenivå vil bidra til svak økonomisk utvikling.
I henhold til utkast til avtale skal BIS tilbakebetales på lik linje med IMF, som er en prioritert kreditor. En garanti utløses dersom Brasil ikke innfrir forpliktelsene i tide. Det er i utgangspunktet lite sannsynlig at Brasil skulle opptre slik. Hvis Brasil ikke betjener lånene fra IMF og BIS vil landet normalt måtte regne med å miste tilgang til kreditt fra både private og offentlige kilder.
Merrenten ved en eventuell utbetaling av BIS-lån skal tilfalle garantistene og ikke BIS. I og med at den reelle risikoen ved Norges Banks garanti faller på staten, bør en slik merrente ved engasjementet - hvis Brasil trekker på og betjener kreditten fra BIS - tilfalle statskassen.
Forhandlingene om støtteprogrammet til Brasil er skjedd under stort tidspress. De foreløpige tilsagn som ulike land, inkludert Norge, har gitt er basert på den informasjonen som nå foreligger, og som er omtalt i denne proposisjonen. Før fullmakten om å stille statsgaranti overfor Norges Bank blir utøvet, vil Finansdepartementet i samråd med Norges Bank vurdere om den endelige utformingen og sammensetningen av støtteprogrammet er i samsvar med forutsetningene.
Finansdepartementet vil komme tilbake med eventuelt forslag vedrørende bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 i begynnelsen av terminen.