St.prp. nr. 31 (2005-2006)

Om samtykke til godtakelse av vedtak om videre­utvikling av Schengen-regelverket (rådsforordning (EF) nr. 871/2004 og rådsbeslutning 2005/211/JIS om innføring av visse nye funksjoner i Schengen informasjonssystem, herunder i kampen mot terrorisme)

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om innholdet i forordningen og beslutningen

Artikkel 1 i begge rettsaktene inneholder de aktuelle endringene i Schengen-konvensjonen. Ordlyden i de to artiklene er delvis overlappende, men forordningen inneholder særlige endringer som er relevante for grensekontroll, mens beslutningen inneholder særlige endringer som berører politisamarbeidet og rettslig samarbeid i straffesaker, bl.a. om tilgang til informasjon for den europeiske politienhet (Europol) og EUs organ for samarbeid mellom medlemsstatenes påtalemyndigheter (Eurojust). Norges tilknytning til samarbeidet i Europol og Eurojust er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 98 (2000-2001) og St.prp. nr. 58 (2004-2005).

Artikkel 2 i begge rettsaktene inneholder regler om når bestemmelsene trer i kraft og fra hvilket tidspunkt de skal anvendes i medlemsstatene. Artiklene forutsetter at rådet kan vedta ytterligere bestemmelser om tidspunktet for anvendelse. Ytterligere rådsbeslutninger vil fastsette at tidspunktet for anvendelse av forordningens bestemmelser skal være sammenfallende med de motsvarende frister i rådsbeslutning 2005/211/JIS. Disse bestemmelsene tar også hensyn til den særlige tidsfristen for Norge og Islands godtakelse av vedtaket i henhold til Schengen-avtalen.

Innholdet i artikkel 1 i rettsaktene er i hovedsak følgende :

Schengen-konvensjonens artikkel 92 gis en tilføyelse slik at det utferdiges en hjemmel for at relevante myndigheter kan utveksle alle tilleggsopplysninger som er nødvendige for at meldinger i SIS kan følges opp gjennom politimessig og rettslig samarbeid. Slike opplysninger skal kun anvendes for det formål de ble gitt for.

Utveksling av slike supplerende opplysninger, i tilegg til opplysningene i SIS, har hele tiden vært en nødvendig forutsetning for den internasjonale bruk av SIS. Dette er nødvendig for å kunne møte kravene til dokumentasjon og opplysning av saken i aktuelle konvensjoner om rettshjelp i straffesaker. Denne type informasjonsutveksling i tilknytning til bruk av SIS har til nå ikke vært regelfestet. Nå fastslår rettsaktene at det skal være adgang til slik utveksling av tilleggsopplysninger.

Konvensjonens artikkel 94 om hvilke personopplysninger som kan registreres om etterlyste personer, utvides slik at det også kan registreres at vedkommende eventuelt er bevæpnet, voldelig eller har rømt.

Konvensjonens artikkel 99 , som gjelder registrering av personer som mistenkes for å planlegge å begå eller begår mange og særdeles alvorlige straffbare handlinger, endres slik at den medlemsstat som legger inn opplysninger etter denne artikkelen, plikter å underrette de andre medlemsstatene om dette.

Artikkel 99 endres videre slik at en medlemsstat gis anledning til å foreta målrettet kontroll av personer som påtreffes og som er registrert etter denne artikkelen, og i tillegg vedkommendes motorkjøretøy, båt, luftfartøy, containere og medbrakte gjenstander.

Artikkel 100 endres slik at listen over gjenstander som kan registreres utvides til bl.a. også å omfatte industriutstyr, utenbords båtmotorer, containere, vognkort og registreringsskilt for kjøretøyer, verdipapirer og betalingsmidler slik som sjekker, kredittkort, aksjer og obligasjoner som er meldt stjålet eller på annen måte forsvunnet.

Artikkel 101 gis en tilføyelse slik at også nasjonale justismyndigheter som bl.a. har ansvar for å innlede offentlig rettsforfølgning i straffesaker og rettslig etterforsking før tiltale, får adgang til å foreta søk i SIS. Artikkel 101 endres videre slik at nasjonale myndigheter med ansvar for utstedelse av visum og behandling av visumsøknader og for håndheving av utlendingslovgivningen får tilgang til opplysninger som er lagt inn i SIS etter artikkel 96. Dette gjelder opplysninger om borgere fra tredjeland utenfor Schengen-området som av et Schengen-land er nektet innreise i riket. Slike myndigheter får videre tilgang til opplysninger i personrelaterte dokumenter som er registrert i SIS etter artikkel 100 fordi dokumentet er stjålet eller på annen måte tapt. Myndighetenes tilgang skal reguleres av nasjonale regler.

Det settes inn en ny artikkel 101 A om at Europol gis adgang til å foreta direkte søk i SIS for så vidt gjelder opplysninger om personer som er etterlyst for kriminelle handlinger eller personer som det er meldinger om i registeret etter artikkel 99 fordi vedkommende mistenkes for å planlegge å begå eller begår mange og særdeles alvorlige straffbare handlinger eller fordi vedkommende alvorlig truer statens indre eller ytre sikkerhet. Når Europol etter søk i SIS finner opplysninger som er innlagt av en medlemsstat, skal denne staten underrettes. Europol skal innhente vedkommende stats samtykke til å benytte opplysningen.

Det settes inn en ny artikkel 101 B om at nasjonale medlemmer og deres medhjelpere i Eurojust får tilgang til direkte søk i SIS. Begrensingene for Eurojusts tilgang er i det alt vesentligste tilsvarende det som er fastsatt for Europol.

Artikkel 103 endres slik at det blir en plikt for de nasjonale myndigheter som har ansvar for driften av SIS til å sørge for at overføringer eller søk etter opplysninger i SIS registreres, for på denne måten å kunne kontrollere at søkene er lovlige. Slike registreringer kan bare brukes for dette kontrollformålet og skal slettes senest etter tre år.

Det settes inn en ny artikkel 112 A om plikt til å slette den type tilleggsinformasjoner som er omhandlet ovenfor og som nå vil bli hjemlet i konvensjonens artikkel 92 nr. 4. Sletting av slike opplysninger skal skje så snart de ikke lenger tjener de formål de ble registrert for, og senest ett år etter at opplysningen i SIS som de knytter seg til er slettet. Det kan gjøres unntak for denne slettingsregelen slik at en medlemsstat kan oppbevare tilleggsopplysninger som knytter seg til en bestemt melding som er lagt inn i SIS av denne staten eller melding som denne staten har møtt med særlige tiltak på sitt territorium. Regler om sletting av denne type opplysninger skal reguleres av nasjonal rett.

Artikkel 113 endres slik at persondata registert etter andre bestemmelser enn artikkel 112 skal slettes senest ti år etter registrering, mens data om gjenstander skal slettes senest fem år etter registrering.

Det settes inn en ny artikkel 113 A som gir regler om sletting av såkalte tilleggsopplysninger om annet enn personer. Slike tilleggsopplysninger skal slettes senest 1 år etter at melding i SIS som de knytter seg til er slettet. Tilsvarende unntaksregel som er beskrevet for personopplysninger gjelder også for opplysninger om gjenstander.

I begge rettsaktenes artikkel 2 gis regler om tidspunkt for ikrafttredelse og anvendelse av de nye bestemmelsene. For Norge og Islands del skal endringsbestemmelsene i forordningens artikkel 1 (1), (3), (7) og (8) anvendes fra 10. desember 2005, jf artikkel 1 i rådsbeslutning 2005/451/JIS, mens forordningens artikkel 1 (6) skal anvendes fra 1. januar 2006, jf artikkel 1 i rådsbeslutning 2005/728/JIS.

Endringsbestemmelsene i beslutningens artikkel 1 (1), (5), (8), (11) og (13) skal i henhold til dens artikkel 2 nr. 3 anvendes av Norge og Island fra 11. desember 2005, beslutningens artikkel 1 (12) skal anvendes fra 15. oktober 2005, jf artikkel 1 i rådsbeslutning 2005/719/JIS, mens artikkel 1 (10) skal anvendes fra 1. januar 2006, jf artikkel 1 i rådsbeslutning 2005/727/JIS.

For de øvrige endringsbestemmelsene er det foreløpig ikke fastsatt anvendelsestidspunkter.

Til forsiden