1 Rådsforordning (EF) nr. 871/2004 av 29. april 2004 om innføring av visse nye funksjoner i Schengen informasjonssystem, herunder i kampen mot terrorisme

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelsen av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 66,

under henvisning til Kongeriket Spanias initiativ 1 ,

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet 2 og

ut fra følgende betraktninger:

1. Schengen informasjonssystem, heretter kalt «SIS», opprettet i henhold til bestemmelsene i del IV i Schengen-konvensjonen av1990 om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 om gradvis avskaffelse av kontrollen på de felles grenser 3 , heretter kalt «Schengen-konvensjonen av 1990», er et viktig instrument for anvendelsen av bestemmelsene i Schengen-regelverket slik det er integrert i Den europeiske union.

2. Det erkjennes at det er nødvendig å utvikle en ny, annen generasjon av SIS, heretter kalt «SIS II», med henblikk på utvidelsen av Den europeiske union og for å gjøre det mulig å innføre nye funksjoner som utnytter den siste utviklingen innen informasjonsteknologi, og de første skritt er blitt innledet for å utvikle dette nye systemet.

3. Det kan allerede gjennomføres visse tilpasninger av eksisterende bestemmelser og innføres visse nye funksjoner i den nåværende utgaven av SIS, særlig når det gjelder bestemmelsen om tilgang til visse typer opplysninger som registreres i SIS for myndighetene, som lettere ville kunne utføre sine oppgaver hvis de hadde mulighet til å foreta søk etter disse opplysningene, herunder Europol og de nasjonale medlemmene av Eurojust, utvidelse av kategoriene ettersøkte gjenstander som kan innrapporteres, samt registrering av videresending av personopplysninger. De nødvendige tekniske fasiliteter må først være på plass i de enkelte medlemsstater.

4. Konklusjonene fra Det europeiske råd i Laeken 14. og 15. desember 2001 og særlig konklusjon 17 (samarbeid mellom spesialiserte tjenester i kampen mot terrorisme) og 43 (Eurojust og politisamarbeid når det gjelder Europol) samt handlingsplanen av 21. september 2001 for å bekjempe terrorisme omtaler behovet for å styrke SIS og øke dets muligheter.

5. Dessuten bør det vedtas bestemmelser om utveksling av tilleggsopplysninger gjennom myndighetene som er utpekt til dette formål i alle medlemsstatene (Sirene - Supplementary Information request at National Entry – Anmodning om tilleggsopplysninger ved nasjonale grenseovergangssteder), og fastlegges et felles rettsgrunnlag for disse myndighetene innenfor rammen av Schengen-konvensjonen av 1990, samt regler om sletting av opplysninger som oppbevares av disse myndighetene.

6. Endringene som må gjøres med henblikk på dette i Schengen-regelverkets bestemmelser som gjelder SIS, består av to deler: denne forordning og en rådsbeslutning med hjemmel i artikkel 30 nr. 1 a) og b), artikkel 31 a) og b) og artikkel 34 nr. 2 c) i traktaten om Den europeiske union. Årsaken til dette er i henhold til artikkel 93 i Schengen-konvensjonen av 1990 at SIS har til formål å opprettholde den offentlige orden og sikkerhet, herunder statens sikkerhet, og anvende bestemmelsene om persontrafikk i denne konvensjon på medlemsstatenes territorium ved hjelp av opplysningene som formidles gjennom SIS i samsvar med bestemmelsene i konvensjonen. Ettersom noen av bestemmelsene i Schengen-konvensjonen av 1990 skal anvendes til begge formål samtidig, er det hensiktsmessig å endre slike likelydende bestemmelser ved hjelp av parallelle rettsakter med hjemmel i hver av traktatene.

7. Denne forordning er ikke til hinder for at det i framtiden vedtas nødvendig lovgivning som i detaljer beskriver den rettslige struktur, formålene, driften og anvendelsen av SIS II, som f.eks., men ikke bare, regler om hvilke kategorier opplysninger som skal registreres i systemet, formålet med registreringen og kriteriene for det, regler om SIS-registrenes innhold, samkjøring av meldinger, forenlighet mellom meldinger og ytterligere regler om tilgang til SIS-opplysninger og vern av personopplysninger samt kontrollen med disse.

8. Når det gjelder Island og Norge utgjør denne forordning, i samsvar med avtalen som Rådet for Den europeiske union har inngått med Republikken Island og Kongeriket Norge om disse to statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, en videreutvikling av bestemmelser i Schengen-regelverket som omfattes av det området som det henvises til artikkel 1 G i rådsbeslutning 1999/437/EF 4 om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen.

9. I henhold til artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks stilling, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og til traktaten om opprettelsen av Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av denne forordning, og forordningen er ikke bindende for og får ikke anvendelse i Danmark. Ettersom denne forordning bygger på Schengen-regelverket i henhold til bestemmelsene i avdeling IV i tredje del av traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, skal Danmark i henhold til artikkel 5 i nevnte protokoll innen et tidsrom på seks måneder etter at Rådet har vedtatt denne forordning, beslutte om landet skal gjennomføre forordningen i sin nasjonale lovgivning.

10. Denne forordning utgjør en videreutvikling av SIS med henblikk på dets anvendelse i forhold til bestemmelsene i Schengen-regelverket om persontrafikk. Det forente kongerike har ikke søkt om å delta og deltar ikke i SIS for dette formål i samsvar med rådsbeslutning 2000/365/EF av 29. mai 2000 om anmodningen fra Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-regelverket 5 . Det forente kongerike deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning, og forordningen er ikke bindende for og får ikke anvendelse i Det forente kongerike.

11. Denne forordning er en videreutvikling av SIS med henblikk på dets anvendelse i forhold til bestemmelsene i Schengen-regelverket om persontrafikk. Irland har ikke søkt om å delta og deltar ikke i Schengen-informasjonssystemet for dette formål i samsvar med rådsbeslutning 2000/192/EF av 28. februar 2002 om anmodningen fra Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-regelverket 6 . Irland deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning, og forordningen er ikke bindende for og får ikke anvendelse i Irland.

12. Denne forordning utgjør en rettsakt som bygger på Schengen-regelverket eller som på annen måte er knyttet til den i henhold til artikkel 3 nr. 2 i tiltredelsesakten.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Bestemmelsene i Schengen-konvensjonen av 1990 endres som følger:

1. I artikkel 92 tilføyes følgende nummer:

   «4. Medlemsstatene skal i samsvar med nasjonal lovgivning og gjennom myndighetene som er utpekt til dette formål (Sirene) utveksle alle tilleggsopplysninger som er nødvendige i forbindelse med innlegging av meldinger, og som gir mulighet til å iverksette de nødvendige tiltak dersom en under søk i Schengen-informasjonssystemet finner opplysninger om personer og gjenstander registrert i systemet. Slike opplysninger skal kun anvendes for det formålet de ble gitt.»

2. Artikkel 94 nr. 3, første avsnitt bokstav a) til i) endres som følger:

   1. etternavn og fornavn, eventuelt særskilt registrerte aliasnavn,

   2. særlige objektive fysiske kjennetegn av uforanderlig art,

   3. (...),

   4. fødselsdato og fødested,

   5. kjønn,

   6. statsborgerskap,

   7. angivelse av om vedkommende er bevæpnet, voldelig eller har rømt,

   8. begrunnelse for meldingen,

   9. hvilke tiltak som skal iverksettes.»

3. I artikkel 101 nr. 1. tilføyes følgende punktum til slutt:

   «Tilgang til opplysninger som er registrert i SIS og rett til å å foreta direkte søk i systemet kan imidlertid også gis til nasjonale judisielle myndigheter, herunder myndigheter med ansvar for å innlede offentlig rettsforfølgning i straffesaker og rettslig etterforskning før tiltale, når de utfører sine oppgaver i henhold til nasjonal lovgivning.»

4. Artikkel 101 nr. 2 endres som følger:

   «2. I tillegg skal instanser med ansvar for utstedelse av visum, sentralmyndigheter med ansvar for behandling av visumsøknader og myndigheter med ansvar for utstedelse av oppholdstillatelse og håndheving av utlendingslovgivningen, ha tilgang til de opplysninger som legges inn i systemet i samsvar med artikkel 96 og opplysninger om personrelaterte dokumenter som legges inn i samsvar med artikkel 100 nr. 3 d) og e) samt rett til å foreta direkte søk i disse opplysningene i forbindelse med gjennomføringen av bestemmelsene om persontrafikk i denne konvensjon. Disse myndighetenes tilgang til opplysninger skal være underlagt den enkelte medlemsstats lovgivning.»

5. Artikkel 102 nr. 4 annet punktum endres som følger:

   «Som et unntak fra dette kan opplysninger som er lagt inn i samsvar med artikkel 96 og opplysninger om personrelaterte dokumenter som er lagt inn i samsvar med artikkel 100 nr. 3 d) og e), bare brukes for formålene nevnt i artikkel 101 nr. 2 i samsvar med den enkelte medlemsstats nasjonale rett.»

6. Artikkel 103 endres som følger:

   «Artikkel 103

   Hver medlemsstat skal sørge for at den instans som har ansvaret for dataregisterets drift, registrerer hver overføring av personopplysninger i den nasjonale delen av Schengen informasjonssystem, slik at det kan kontrollere om søkene er tillatt eller ikke. Registreringen kan bare brukes for dette formål og slettes tidligst etter ett år og senest etter tre år.»

7. Følgende artikkel settes inn:

   «Artikkel 112A

   1. Personopplysninger som oppbevares i registre hos myndighetene omhandlet i artikkel 92 nr. 4 som følge av utveksling av opplysninger i henhold til nevnte nummer, beholdes kun så lenge det er nødvendig for å tjene det formålet de ble gitt for. De skal under alle omstendigheter slettes senest ett år etter at meldingen eller meldingene om vedkommende person eller gjenstand er slettet i Schengen-informasjonssystemet.

   2. Nr. 1 berører ikke en medlemsstats rett til å oppbevare opplysninger i sine nasjonale registre om en bestemt melding registrert av denne medlemsstaten, eller om en melding som har vært gjenstand for tiltak iverksatt på medlemsstatens territorium. Hvor lenge slike opplysninger kan oppbevares i disse registrene er underlagt nasjonal lovgivning.»

8. Følgende artikkel settes inn:

   «Artikkel 113A:

   1. Andre opplysninger enn personopplysninger som oppbevares av myndighetene omhandlet i artikkel 92 nr. 4, som følge av en utveksling av opplysninger i henhold til dette nummer, oppbevares kun så lenge det er nødvendig for å tjene formålet de ble gitt for. De skal under alle omstendigheter slettes senest ett år etter at meldingen(e) registrert om vedkommende person eller gjenstand er slettet i Schengen informasjonssystem.»

   2. Nr. 1 berører ikke en medlemsstats rett til å oppbevare opplysninger i sine nasjonale registre om en bestemt melding registrert av denne medlemsstaten, eller om en melding som har vært gjenstand for tiltak iverksatt på medlemsstatens territorium. Hvor lenge slike opplysninger kan oppbevares i disse registrene er underlagt nasjonal lovgivning.»

Artikkel 2

1. Denne forordning trer i kraft 20 dager etter offentliggjøring i Den europeiske unions tidende.

2. Den anvendes fra en dato som fastsettes av Rådet med enstemmighet så snart de nødvendige forutsetninger er oppfylt. Rådet kan beslutte å fastsette forskjellige datoer for anvendelsen av de ulike bestemmelser.

3. Enhver beslutning som treffes av Rådet i samsvar med nr. 2, offentliggjøres i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Luxembourg, 29. april 2004

For Rådet

M.McDowell

Formann