St.prp. nr. 32 (2008-2009)

Statlige lån til Eksportfinans ASA

Til innholdsfortegnelse

3 Den aktuelle situasjonen for Eksportfinans ASA

Eksportfinanskonsernet er blitt hardt rammet av uroen i de globale finansmarkedene. Sterk økning i risikopremiene på gjeldspapirer, også på papirer med høy kredittrating, har påført Eksportfinans store urealiserte tap i selskapets verdipapirportefølje. Basert på fullmakt fra Stortinget har staten sammen med øvrige eiere ved to anledninger våren 2008 bidratt til å styrke Eksportfinans. Staten har tilført selskapet 180 mill. kroner i ny egenkapital og deltar pro­ratarisk i en garantiordning som beskytter Eksportfinans mot ytterligere verdifall innenfor en ramme på 5 mrd. kroner. Store tap på grunn av engasjementer med Glitnir Bank h.f. på Island har bidratt til å svekke selskapets egenkapital.

Høsten 2008 har uroen i finansmarkedene blitt stadig større både i Norge og internasjonalt. Under de rådende markedsforhold er det ifølge Eksportfinans ikke mulig for selskapet å foreta langsiktige låneopptak til akseptable betingelser. Uten tilstrekkelig finansiering med lang løpetid, vil selskapets aktivitet etter hvert stoppe opp, med de uheldige konsekvenser det vil ha for norsk eksportnæring.

Mangelen på tilgang til langsiktige lån er ikke unik for Norge og Eksportfinans. På møte i OECDs eksportkredittgrupper i november i år ble finanskrisen og hvordan eksportfinansieringsinstitusjonene kunne bidra til å øke tilgangen til finansiering drøftet. OECD-land, og enkelte ikke-medlemsland, ble enige om en erklæring: «Financial Crisis: Export Credit Statement» som signaliserer at landene vil sørge for at eksportfinansieringsordninger er operative i hvert enkelt land.

Eksportfinans tilknytting til staten gjennom forvaltingen av 108-ordningen og det statlige eierskapet har trolig bidratt til selskapets høye kredittrating. Høy rating har gjort det mulig å få lån til gunstige betingelser i det internasjonale kapitalmarkedet. Den lave innlånskostnaden har også medvirket til at selskapet ekspanderte på områder utenfor sin kjernevirksomhet, blant annet gjennom å bygge opp en stor verdipapirportefølje og lån til kommunesektoren. Ekspansjon utover kjernevirksomheten medførte at selskapet stod svakere rustet til å møte uroen i de internasjonale finansmarkedene.