4 Internasjonale vurderinger

Den generelle vurderingen internasjonalt er fortsatt at deler av den kommersielle lufttrafikken vil stoppe opp dersom det ikke er tilgjengelig statlige forsikringsordninger som kan dekke opp de forsikringsproduktene som er falt bort i markedet når det gjelder skade på tredjepart som følge av krigs- og terrorhandlinger. Det er imidlertid generell enighet om at de statlige ordningene skal falle bort, så snart det private forsikringsmarkedet er reetablert.

Fra forsikringsmarkedet er det opplyst at det fortsatt er lite positiv utvikling på det internasjonale markedet for flyforsikring. Markedet er som sedvanlig ved årsskiftet opptatt av de årlige forlengelser av reforsikringer og lignende. Forsikringsselskapenes forhandlinger med panthavere m.fl. anses generelt sett som vanskelig når det gjelder store risiki. Eksempelvis er et stort japansk ulykkesforsikringsselskap gått konkurs.

4.1 EU

I EUs transportministermøte den 16. oktober 2001 ble man enige om i tiden frem til det finner sted en normalisering av kommersielle forsikringsløsninger, å forlenge statlige/nasjonale løsninger inntil 1 måned. Det ble i den forbindelse vist til EUs økonomi- og finansministre (ECOFIN-ministrene) og deres retningslinjer av 22. september 2001. Det ble gitt anledning til at ordningene kunne forlenges til 31. desember 2001. EU utarbeidet også retningslinjer av 23. oktober 2001 om fornyelse av forsikringsordningen; «Guidelines for renewal of the temporary Government Insurance Schemes for the airline industry established after 11 September 2001.»Det ble her i hovedsak lagt opp til at medlemslandene kunne gi forsikringsdekning for 50 millioner USD og oppover for flyselskapene. For lufthavner var utgangspunktet en videreføring av gjeldende forsikringsordning, men slik at medlemslandet kunne dekke gapet mellom det markedsmessige tilbudet og det som lufthavnene hadde før denne type forsikringsprodukter falt bort.

EUs «Ad-Hoc Group on Insurance» konkluderte den 21. november 2001 med at retningslinjene som man ble enige om 23. oktober 2001 skulle være basis for de nasjonale forsikringsordningene. Forutsatt at ECOFIN-møtet aksepterte det, kunne forsikringsordningene videreføres inntil 31. mars 2002.

På ECOFIN-møtet 4. desember 2001 ble det besluttet å forlenge EUs retningslinjer for nasjonale ordninger frem til 31. mars 2002, men slik at de nasjonale forlengelsene burde skje på markedsbaserte premier. Kommisjonen ville fortsatt overvåke utviklingen av markedet, og se til at medlemslandene overholder statsstøttereglene.

4.2 Den britiske og tyske ordningen

Den britiske regjeringen vedtok 22. oktober 2001 å fornye forsikringsordningen med tanke på å sikre at Storbritannias flyselskaper ikke skulle bli hindret i sin virksomhet av et manglende privat forsikringsmarked. Forsikringsordningen ble senere videreført til midnatt 22. januar 2002. Det foreligger ennå ikke noen beslutning om forlengelse ut over denne datoen.

Tyskland vedtok i november 2001 en 3 måneders forlengelse av den midlertidige krigsforsikringsordningen for flyselskapene.

4.3 Den danske og svenske ordningen

Danmark har på bakgrunn av EUs retningslinjer og konklusjonen fra ECOFIN-møtet forlenget sin forsikringsordning til midnatt 31. januar 2002. Fra 1. november 2001 til 31. januar 2002 er den statlige premien pr passasjer pr flygning for flyselskapene 0,35 USD fra 150 millioner USD til 1000 millioner USD og ytterligere 0,35 USD fra 1000 millioner USD opp til tidligere dekning. Økonomi- og Erhvervsministeren har selvstendig myndighet til å forlenge garantiordningen. I så fall ordningen forlenges, vil Folketingets Finansutvalg bli orientert.

Sverige har likeledes prolongert sin ordning til og med 31. januar 2002. Regjeringen har selv myndighet til å foreta eventuelle forlengelser etter 31. januar 2002. Riksdagen har imidlertid sagt at systemet skal avvikles så snart som mulig. Riksgäldskontoret skal følge med på utviklingen på forsikringsområdet og skal fortløpende informere den svenske Regjering om dette.