5 Konsekvensutredning
5.1 Konsekvensutredning
Etter forskrift i henhold til Plan- og bygningsloven fastsatt ved kongelig resolusjon 13. desember 1996, er det utarbeidet en konsekvensutredning (KU) for plan for utbygging, anlegg og drift av European CO2 Test Centre Mongstad (TCM). Forslag til program for konsekvensutredning ble sendt på høring 24. august 2007, med frist for høringsuttalelser 12. oktober 2007. På grunnlag av melding med forslag til utredningsprogram og de innkomne merknader fra høringsrunden, ble utredningsprogram fastsatt av SFT 10. januar 2008. Konsekvensutredningen er utarbeidet av StatoilHydro på vegne av TCM-partnerskapet, og gir en oversikt over forventede konsekvenser av TCM med hensyn til samfunn, miljø og naturressurser. Nedenfor gjøres det rede for disse.
5.1.1 Utslipp til luft
I forbindelse med etablering av TCM er det spesielt fokus på utslipp av aminer, CO2 , NOx, og NH3 . Det vil også bli utslipp av vanndamp som vil være synlig i og rundt utslippspunktene. CO2 og NOx som slippes ut fra TCM vil stamme fra røykgassene som ledes inn til anlegget. Det vil bli en marginal økning av utslippene av CO2 og NOx knyttet til behovet for energitilførsel. NH3 vil hovedsakelig stamme fra TCM anlegget.
Beregningene av utslipp til luft tyder på at det ikke vil oppstå overskridelse for de utslippskomponenter det eksisterer normer eller luftkvalitetskriterier for, verken i anlegget eller i nærområdet til TCM.
Eksisterende kunnskap om helse- og miljøeffekter av aminer og kjemikalienes nedbrytningsprodukter er begrenset, og det eksisterer per i dag ikke veiledende normer eller kvalitetskriterier for hvilke konsentrasjoner eller utslippsmengder som er akseptable.
Det vil bli benyttet ulike aminer og hjelpestoffer i prosessen og disse vil oppføre seg forskjellig i miljøet. Dermed er det usikkerhet knyttet til hvordan utslippet vil påvirke miljøet i nærområdet. Det antas likevel, ut fra dagens kunnskap, at det ikke vil oppstå miljøskader av utslippene eller vesentlige luktproblemer. StatoilHydro har i egen regi og sammen med andre partnere, startet egne prosjekter for å undersøke hva som vil skje med aminenes nedbrytning og effekter på helse og i miljøet.
Utslipp av andre eventuelt miljøskadelige komponenter er ikke planlagt eller beregnet, og det forventes å være svært lave mengder. Det vil ikke være utslipp av metaller av betydning.
5.1.2 Utslipp til sjø
TCM vil bruke sjøvann som kjølemedium for røykgass og i prosessanlegget. Det vil også benyttes noe ferskvann. Det vil bli etablert et eget kjølevannssystem for TCM med inntak og utslippspunkt i nærheten av eksisterende anlegg for Mongstad. Avrenning av eventuelt oljeholdig overflatevann vil føres til renseanlegget ved Mongstad.
I forhold til dagens utslipp av kjølevann på (29 500 m3 /time) vil TCM bidra med liten tilleggsbelastning på 4000 m3 /time. Kjølevannet innlagres i vannsøylen og fortynnes raskt slik at overtemperatur er begrenset til et lite område (mindre enn 50 m) fra utslippspunktet. Det forventes ikke at kjølevannet fra TCM vil inneholde miljøskadelige stoffer, men vannet kan inneholde noe ammonium/ammoniakk tatt opp fra eksosgassen fra kraftvarmeverket. Ammonium er et næringsstoff som vil kunne gi økt algevekst i utslippsområdet. Fensfjorden (resipienten) er imidlertid meget stor og har god evne til å omsette organisk materiale. Dette sammen med at utslippene er helt ubetydelige sammenlignet med ammoniummengden som naturlig finnes i sjøen, gjør at påviselige eutrofieringseffekter ikke forventes.
5.1.3 Støy og avfall
Det vil ikke være stor støybelastning fra TCM i forhold til dagens drift ved Mongstad-anleggene. Beregninger viser at anlegget ikke vil gi hørbar økning av det eksisterende støynivået fra Mongstad-anleggene. Det skal ikke bygges kompressorer for eventuell kompresjon av fanget CO2 -gass. Det største støybidraget vil komme fra blåsere som installeres for å holde tilstrekkelig trykk og flyt på røykgass inn til TCM. TCM ligger nærmere eksisterende bebyggelse i Litlås-området enn de andre utbyggingsplanene ved Mongstad. Dette gjør at det vil være fokus på støyskjerming mot dette området.
Avfallet som produseres ved TCM vil inngå i eksisterende ordning og system for Mongstad-anleggene. Uløselige aminsalter fra aminanlegget vil bli behandlet som spesialavfall. StatoilHydro har igangsatt et prosjekt (TEL-TEK) for å vurdere ulike metoder for behandling av aminavfallet.
5.1.4 Arealbeslag og fysiske inngrep
TCM vil bli bygget i et område som er regulert til industriformål og i nærheten av eksisterende anlegg. Anleggsarealet av TCM er om lag 80 000 m2. Det forventes dermed ikke noen vesentlige landskapsmessige effekter, utover det som allerede eksisterer for dette industriområdet. Piper for avgass og eventuelle synlige utslipp (vanndamp) vil trolig bli det mest synlige av utbyggingen. Få eiendommer vil ha utsyn til TCM. Det vil ikke være behov for utbygging av offentlig veinett.
5.1.5 Samfunnsmessige konsekvenser
Mongstad-anleggene har lang og god erfaring i å håndtere denne type utbygginger og en forventer ikke at utbyggingsaktiviteten i den aktuelle skala vil føre med seg større problemer for bedrifter eller for lokalsamfunnet. Det forventes en driftorganisasjon på ca 60 personer ved TCM, hvorav ca. 30 faste ansatte og 30 personer knyttet til midlertidige prosjekt. I prosjekterings- og anleggsperioden på vil det arbeide opp mot 1000 personer på anlegget. I tillegg til lokal og regional arbeidskraft vil det også være behov for ingeniør- og konstruksjonsarbeid, både nasjonalt og trolig internasjonalt. Erfaringstall fra StatoilHydro tilsier at 20-30 % av investeringene tilfaller næringslivet i tilstøtende kommuner og i regionen.
Utprøvingene ved TCM har som hensikt å dokumentere og vurdere ulike CO2 - rensemetoder og vil dermed gi nødvendig informasjon om teknologiens muligheter i en storskalautbygging. Effektivisering av slike CO2 -fangstanlegg med hensyn til energibehov og utnyttelse, samt målinger og effektvurdering av utslipp til luft og vann, vil være avgjørende for hvordan utformingen av slike anlegg blir i framtiden.
5.2 Høring
Konsekvensutredningen har vært på høring hos parter som berøres av prosjektet, inkludert fylkeskommune, nærings- og interesseorganisasjoner og direktorat. Konsekvensutredningen ble sendt på høring 25. juni 2008, med frist for kommentarer 12. september 2008. Operatøren har mottatt kommentarer fra seks instanser: Bellona, Bergen og Omland Havnevesen, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket Vest og Lindås kommune. Verken Bergen og Omland Havnevesen, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet eller Kystverket Vest har merknader til KU.
Lindås kommune og Bellona er generelt positive til KU, og til det tiltaket prosjektet representerer. Lindås kommune bemerker at det planlagte testanlegget for CO2 er viktig for å utvikle og kvalifisere teknologi for fullskala CO2 -fangst. Videre påpekes det at etableringen av teknologisenteret vil føre til positive samfunnsvirkninger i form av oppdrag for industrien i regionen og økt sysselsetting i utbyggingsfasen. Lindås kommune mener imidlertid at KU i liten grad tar for seg utfordringer for lokalsamfunnet med økt folketall og press på infrastruktur og tjenester i byggefasen. I KU er det ikke regnet med større negative konsekvenser, og Lindås kommune peker på at dette temaet kunne vært håndtert i mer detalj. Lindås kommune konkluderer med at konsekvensene stort sett er tilstrekkelig belyst i KU. Lindås kommune påpeker at det er positivt at StatoilHydro deltar i forskningsprosjekter for å få mer kunnskap om miljøkonsekvensene av aminutslipp.
Bellona påpeker at TCM kan spille en viktig rolle i strategien for å oppnå en bred og global etablering av CO2 -håndtering. Bellona bemerker at luktproblemer knyttet til bruk av aminer og miljøkonsekvenser av tungmetaller ikke er tilstrekkelig utredet, og at partnerne bak konsekvensutredningen må pålegges å integrere utredning om luktproblemer i større grad. Bellona mener videre at partnerne må pålegges utredning av tungmetallutslipp i KU, at etterbruk av anlegget til FoU-formål bør utredes, og at de kjemikaliene TCM vil bruke som i dag ikke inngår i driften ved Mongstad må spesifiseres. Bellona anbefaler at SFT fastsetter en øvre grense for tillatt aminutslipp. Bellona etterspør en analyse av muligheter for fremtidig integrering av transport og lagring av CO2 . Det påpekes videre at det ikke fremgår hvor mange driftstimer TCM vil ha årlig, og at dette skaper usikkerhet rundt beregning av forurensede utslipp.