2 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 80 nr. 2,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1

,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2

,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3

og

ut fra følgende betraktninger:

1. Europeiske borgere bør til enhver tid være sikret et høyt og ensartet beskyttelsesnivå innen sivil luftfart gjennom vedtakelse av felles sikkerhetsregler og ved tiltak som sikrer at produkter, personer og organisasjoner i Fellesskapet oppfyller nevnte regler samt reglene fastsatt med henblikk på miljøvern. Dette vil bidra til å lette fritt varebytte og fri bevegelighet for personer og organisasjoner i det indre marked.

2. Luftfartsprodukter bør derfor underlegges sertifisering for å etterprøve om de oppfyller grunnleggende krav med hensyn til luftdyktighet og miljøvern i forbindelse med sivil luftfart. Innen ett år etter denne forordnings ikrafttredelse bør det utarbeides egnede grunnleggende krav med hensyn til drift av luftfartøyer og sertifisering av flygebesetninger samt anvendelse av denne forordning på tredjestaters luftfartøyer og deretter på andre områder innen sikkerhet i sivil luftfart.

3. For å imøtekomme den økende bekymring for passasjerenes helse og velferd under flyginger, må luftfartøyer utformes slik at de bedre beskytter passasjerenes sikkerhet og helse.

4. Det bør umiddelbart treffes tiltak på grunnlag av resultatene av undersøkelser av flyulykker, særlig når ulykkene skyldes mangler ved utformingen av luftfartøyene og/eller driftsproblemer, for å gjenoppbygge tilliten til lufttransport hos forbrukerne.

5. Konvensjonen om internasjonal sivil luftfart, undertegnet i Chicago 7. desember 1944 (heretter kalt Chicago-konvensjonen), som alle medlemsstatene er part i, inneholder allerede minstestandarder som skal sørge for sikkerheten i sivil luftfart og for miljøvern i tilknytning til dette. Fellesskapets grunnleggende krav og tilhørende gjennomføringsregler bør utformes på en slik måte at medlemsstatene overholder forpliktelsene i henhold til Chicago-konvensjonen, herunder overfor tredjestater.

6. Produkter, deler og utstyr innen luftfarten bør sertifiseres når det er påvist at de oppfyller grunnleggende krav med hensyn til luftdyktighet og miljøvern som fastsatt av Kommisjonen i samsvar med standardene fastsatt i Chicago-konvensjonen. Kommisjonen bør kunne utarbeide de nødvendige gjennomføringsregler.

7. For å nå Fellesskapets mål med hensyn til fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital samt en felles transportpolitikk bør medlemsstatene, uten ytterligere krav eller vurderinger, godkjenne produkter, deler og utstyr og organisasjoner eller personer som er sertifisert i samsvar med denne forordning og dens gjennomføringsregler.

8. Det bør sørges for tilstrekkelig fleksibilitet for å kunne behandle særlige situasjoner, som hastetiltak som gjelder sikkerhet eller uforutsette eller begrensede driftsbehov samt muligheten for oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå med andre midler. Medlemsstatene bør kunne gi unntak fra kravene i denne forordning og dens gjennomføringsregler, forutsatt at unntakene har et begrenset virkeområde og er underlagt egnet fellesskapskontroll.

9. Denne forordnings mål kan nås på en effektiv måte gjennom samarbeid med tredjestater. Bestemmelsene i denne forordning og dens gjennomføringsbestemmelser kan i den forbindelse tilpasses gjennom avtaler som Fellesskapet inngår med tredjestatene. I mangel av slike avtaler bør medlemsstatene likevel gis mulighet til å anerkjenne godkjenninger som en tredjestat har gitt utenlandske organisasjoner, personer, produkter, deler og utstyr, med forbehold om egnet fellesskapskontroll.

10. Det er nødvendig å treffe egnede tiltak for å sikre nødvendig vern av følsomme sikkerhetsdata og samtidig gi offentligheten tilstrekkelige opplysninger om sikkerhetsnivået i sivil luftfart og miljøvern i tilknytning til dette, idet det tas hensyn til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlighetens tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter 4

    samt relevante bestemmelser i nasjonal lovgivning.

11. Det er stor enighet om at ordningene på områdene som omfattes av denne forordning må forbedres, og visse oppgaver som nå utføres på fellesskapsplan eller på nasjonalt plan, bør utføres av ett enkelt ekspertorgan. Det bør derfor, innenfor rammen av institusjonsstrukturen og maktfordelingen på fellesskapsplan, opprettes et europeisk byrå for flysikkerhet, som skal være uavhengig i tekniske spørsmål og selvstendig i rettslig, administrativ og økonomisk forstand. Med henblikk på dette er det nødvendig og hensiktsmessig at byrået er en fellesskapsinstitusjon som har selvstendig rettsevne, og som utøver den gjennomføringsmyndighet den er tillagt i henhold til denne forordning.

12. For å kunne bistå Kommisjonen på en tilfredsstillende måte, bør byrået gis mulighet til å utvikle sin kompetanse innen alle områder av sikkerhet i sivil luftfart og miljøvern som omfattes av denne forordning. Byrået bør bistå Kommisjonen i utarbeidingen av nødvendig regelverk samt bistå medlemsstatene og bransjen ved gjennomføringen av regelverket. Byrået bør kunne utgi godkjenningsspesifikasjoner og veiledende materiale. Det bør også kunne foreta tekniske undersøkelser og utstede påkrevde sertifikater. Byrået bør bistå Kommisjonen i overvåkningen av denne forordnings anvendelse og dens gjennomføringsregler, og ha den nødvendige myndighet for å utføre sine oppgaver.

13. Kommisjonen og medlemsstatene bør være representert i et styre for å kunne kontrollere byråets virkemåte på en effektiv måte. Styret bør gis den nødvendige myndighet til å utarbeide budsjett, kontrollere gjennomføringen av det, vedta egnede finansielle bestemmelser, innføre oversiktlige arbeidsrutiner for byråets beslutningsprosesser og utnevne administrerende direktør. Byrået bør også kunne drive forskning og sørge for en egnet koordinering med Kommisjonen og medlemsstatene. Det er ønskelig at byrået bistår Fellesskapet og dets medlemsstater på området internasjonale forbindelser, herunder harmonisering av regler, anerkjennelse av godkjenninger og teknisk samarbeid, og at det har fullmakt til å opprette hensiktsmessige forbindelser med tredjestaters luftfartsmyndigheter og internasjonale organisasjoner som har kompetanse på de områder som omfattes av denne forordning.

14. Det er i offentlighetens interesse at byrået baserer sine sikkerhetsrelaterte tiltak utelukkende på uavhengig ekspertise, idet det nøye anvender denne forordning og gjennomføringsreglene fastsatt av Kommisjonen. For dette formål bør alle byråets sikkerhetsrelaterte beslutninger treffes av den administrerende direktøren, som bør ha stor frihet med hensyn til å innhente råd og organisere den interne driften av byrået. Når byrået skal utarbeide utkast til generelle regler som skal iverksettes av nasjonale myndigheter, bør imidlertid medlemsstatene kunne delta i prosessen.

15. Det er nødvendig å sikre at partene som berøres av byråets beslutninger, har klageadgang tilpasset luftfartssektorens særlige karakter. Det bør opprettes en egnet klageordning slik at beslutninger truffet av den administrerende direktøren kan bringes inn for en særlig klageinstans, hvis beslutninger kan bringes inn for Domstolen.

16. For å sikre byrået full selvstendighet og uavhengighet bør det tildeles et eget budsjett, der inntektene hovedsakelig stammer fra et bidrag fra Fellesskapet og fra avgifter som betales av brukerne av systemet. Fellesskapets budsjettbehandling bør kunne anvendes når det gjelder Fellesskapets bidrag og alle andre tilskudd over Den europeiske unions alminnelige budsjett. Revisjonen av regnskapet bør foretas av Revisjonsretten.

17. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 5

    .

18. Ettersom målene med det foreslåtte tiltaket, det vil si fastsettelse og ensartet anvendelse av felles regler på området sikkerhet i sivil luftfart og miljøvern, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av denne forordnings europeiske dimensjon bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

19. Før det opprettes lokale avdelinger av byrået bør det fastsettes alminnelige regler som angir hvilke krav som skal oppfylles og hvilket bidraget den berørte medlemsstat skal gi.

20. Det erkjennes at det er behov for å inkludere de europeiske stater som ikke er medlemmer i Den europeiske union for å sikre en virkelig felleseuropeisk dimensjon, og dermed lettere bedre sikkerheten i sivil luftfart i hele Europa. Europeiske stater som har inngått avtaler med Fellesskapet der de forplikter seg til å innarbeide og iverksette Fellesskapets regelverk på det området som omfattes av denne forordning, bør tilknyttes dette arbeidet, etter nærmere regler som skal avtales innenfor rammen av disse avtalene.

21. Det er et generelt mål effektivt å overføre de funksjoner og oppgaver som i dag utføres av medlemsstatene, og de som følger av medlemsstatenes samarbeid gjennom de felles luftfartsmyndigheter (JAA), til byrået, uten noen reduksjon i dagens høye sikkerhetsnivåer, og uten at dette har en negativ innvirkning på framgangsmåtene for sertifisering. Det bør vedtas egnede overgangstiltak.

22. Denne forordning oppretter en mer egnet og omfattende ramme for miljøsertifisering av luftfartsprodukter samt for fastsettelse og iverksettelse av felles tekniske regler og administrative framgangsmåter innen sivil luftfart. Rådsdirektiv 80/51/EØF av 20. desember 1979 om begrensning av støyemisjon fra subsoniske luftfartøyer 6

    samt vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 av 16. desember 1991 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart 7

    bør derfor oppheves på et egnet tidspunkt, uten at dette berører sertifiseringen av produkter, personer og organisasjoner som allerede er foretatt i samsvar med nevnte rettsakter.

23. Denne forordning får anvendelse på alle andre områder knyttet til sikkerhet i sivil luftfart på grunnlag av et framtidig forslag fra Kommisjonen, i henhold til traktaten —

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Kapittel I

Prinsipper

Artikkel 1

Virkeområde

1. Denne forordning får anvendelse på:

   1. utforming, produksjon, vedlikehold og drift av luftfartsprodukter, -deler og -utstyr samt på personell og organisasjoner som deltar i utforming, produksjon og vedlikehold av nevnte produkter, deler og utstyr,

   2. personell og organisasjoner som deltar i driften av luftfartøyer.

2. Denne forordning får ikke anvendelse når produkter, deler, utstyr, personell og organisasjoner nevnt i nr. 1 gjør tjeneste i militær-, toll- eller politioperasjoner eller lignende operasjoner. Medlemsstatene skal forplikte seg til å påse at det ved slike operasjoner, i den grad det er mulig, tas behørig hensyn til denne forordnings formål.

Artikkel 2

Formål

1. Denne forordning har som hovedformål å etablere og opprettholde et høyt og ensartet sikkerhetsnivå i sivil luftfart i Europa.

2. På de områder som omfattes av denne forordning har den dessuten følgende formål:

   1. å sikre et høyt og ensartet nivå for miljøvern,

   2. å fremme fritt varebytte og fri bevegelighet for personer og tjenester,

   3. å fremme kostnadseffektiviteten i regelverks- og sertifiseringsprosessen og unngå dobbeltarbeid på nasjonalt og europeisk plan,

   4. å bistå medlemsstatene i oppfyllelsen av deres forpliktelser i henhold til Chicago-konvensjonen ved å fastsette et felles tolkningsgrunnlag og en ensartet gjennomføring av bestemmelsene i sistnevnte konvensjon, og ved å sikre at det tas behørig hensyn til nevnte bestemmelser innenfor rammen av denne forordning og dens gjennomføringsregler,

   5. å fremme Fellesskapets syn på standarder og regler for sikkerhet i sivil luftfart på verdensbasis ved å opprette et egnet samarbeid med tredjestater og internasjonale organisasjoner.

3. Målene nevnt i nr. 1 og 2 skal nås gjennom:

   1. forberedelse, vedtakelse og ensartet anvendelse av de nødvendige rettsakter,

   2. godkjenning, uten ytterligere krav, av sertifikater, lisenser, typegodkjenninger og andre dokumenter som er utstedt for produkter, personell og organisasjoner som er i samsvar med denne forordning og dens gjennomføringsregler,

   3. opprettelse av et uavhengig europeisk flysikkerhetsbyrå,

   4. nasjonale luftfartsmyndigheters og byråets ensartede iverksetting av de nødvendige rettsakter på deres respektive kompetanseområder.

Artikkel 3

Definisjoner

I denne forordning menes med:

1. «løpende tilsyn», de oppgaver som skal utføres for å etterprøve om vilkårene for utstedelse av et sertifikat fortsatt er oppfylt på ethvert tidspunkt av dets gyldighetstid, samt iverksetting av eventuelle beskyttelsestiltak,

2. «Chicago-konvensjonen», konvensjonen om internasjonal sivil luftfart med vedlegg, undertegnet i Chicago 7. desember 1944,

3. «produkt», et luftfartøy, en motor eller en propell,

4. «deler og utstyr», instrumenter, innretninger, mekanismer, deler, apparater, tilleggsutstyr eller tilbehør, herunder kommunikasjonssystemer, som brukes eller er beregnet på bruk ved drift eller kontroll av et luftfartøy under flyging, og som er installert i eller på et luftfartøy; dette omfatter deler av flyskroget, motor eller propeller,

5. «sertifisering», enhver form for anerkjennelse av at produkter, deler og utstyr samt organisasjoner eller personer oppfyller gjeldende krav, herunder bestemmelsene i denne forordning og dens gjennomføringsregler, samt utstedelse av det tilknyttede sertifikat som attesterer slikt samsvar,

6. «kvalifisert enhet», et organ som kan utføre sertifiseringsoppgaver under byråets kontroll og ansvar,

7. «sertifikat», enhver godkjenning, tillatelse eller ethvert annet dokument som er utstedt som følge av sertifisering.

Kapittel II

Grunnleggende krav

Artikkel 4

Grunnleggende prinsipper og anvendelse

1. Luftfartøyer, herunder installerte produkter, deler og utstyr, som er:

   1. konstruert eller produsert av en organisasjon som byrået eller en medlemsstat fører sikkerhetsmessig tilsyn med, eller

   2. registrert i en medlemsstat, eller

   3. registrert i en tredjestat og brukes av en operatør hvis virksomhet er under tilsyn av en medlemsstat,

skal være i samsvar med denne forordning, med mindre det regelverksmessige sikkerhetstilsynet luftfartøyene er underlagt, er blitt delegert til en tredjestat, og de ikke brukes av en operatør i Fellesskapet.

1. Nr. 1 får ikke anvendelse på luftfartøyer som nevnt i vedlegg II.

2. Denne forordning berører ikke tredjestaters rettigheter som angitt i internasjonale konvensjoner, særlig Chicago-konvensjonen.

Artikkel 5

Luftdyktighet

1. Luftfartøyer som nevnt i artikkel 4 nr. 1 skal være i samsvar med de grunnleggende krav til luftdyktighet fastsatt i vedlegg I.

2. Samsvaret for luftfartøyer registrert i en medlemsstat samt installerte produkter, deler og utstyr skal påvises i samsvar med følgende bestemmelser:

   1. produkter skal være utstyrt med et typesertifikat. Typesertifikatet og attestering av endringer i sertifikatet, herunder supplerende typesertifikater, skal utstedes når søkeren har påvist at produktet er i samsvar med et typesertifikatgrunnlag som angitt i artikkel 15, som er fastsatt for å sikre samsvar med de grunnleggende kravene nevnt i nr. 1, og når produktet ikke har kjennetegn eller egenskaper som gjør det utrygt å bruke. Typesertifikatet skal omfatte produktet, herunder alle deler og alt utstyr som montert,

   2. deler og utstyr kan være utstyrt med et særlig sertifikat når det er påvist at de er i samsvar med detaljerte spesifikasjoner for luftdyktighet fastsatt for å sikre samsvar med de grunnleggende kravene nevnt i nr. 1,

   3. alle luftfartøyer skal være utstyrt med et individuelt luftdyktighetsbevis når det er påvist at vedkommende luftfartøy er i samsvar med typekonstruksjonen som er godkjent i typesertifikatet, og når relevante dokumenter, inspeksjoner og prøvinger har påvist at luftfartøyet er driftssikkert. Luftdyktighetsbeviset skal være gyldig så lenge det ikke er midlertidig opphevet, opphevet eller tilbakekalt, og så lenge luftfartøyet vedlikeholdes i samsvar med grunnleggende krav som kreves for opprettholdelse av luftdyktighet som angitt i vedlegg I nr. 1 bokstav d), og i samsvar med gjennomføringsreglene nevnt i nr. 4,

   4. organisasjoner som har ansvar for konstruksjon, produksjon og vedlikehold av produkter, deler og utstyr skal påvise at de har evne og midler til å ivareta det ansvar som er forbundet med deres særretter. Med mindre de er godkjent på annen måte, skal evne og midler anerkjennes gjennom en godkjenning av organisasjonen. De særretter som er gitt den godkjente organisasjonen samt omfanget av godkjenningen, skal være angitt i godkjenningsvilkårene.

      I tillegg:

   5. kan det kreves at personell med ansvar for tilbakeføring av et produkt, en del eller utstyr etter vedlikehold skal være i besittelse av et egnet sertifikat («personellsertifikat»),

   6. kan den evne organisasjoner med ansvar for utdanning av vedlikeholdspersonell har til å ivareta det ansvar som er forbundet med deres særretter med hensyn til utstedelse av sertifikater som nevnt i bokstav e), anerkjennes ved at det utstedes en godkjenning.

3. Som unntak fra nr. 1 og 2:

   1. kan det utstedes en flygetillatelse når det er påvist at luftfartøyet er i stand til å foreta en sikker flyging under normale vilkår. Tillatelsen skal utstedes med egnede begrensninger, særlig med henblikk på å garantere sikkerheten for tredjemann,

   2. kan det utstedes et begrenset luftdyktighetsbevis til et luftfartøy som ikke har fått utstedt typesertifikat i samsvar med nr. 2 bokstav a). I slike tilfeller skal det påvises at luftfartøyet er i samsvar med særlige luftdyktighetsspesifikasjoner, og at det faktum at de avviker fra de grunnleggende kravene i nr. 1, likevel gjør det mulig å garantere tilfredsstillende sikkerhet i forbindelse med den tiltenkte bruken. De luftfartøyer som er kvalifisert for et slikt begrenset bevis, og bruksbegrensningene for disse luftfartøyene, skal angis i samsvar med gjennomføringsreglene nevnt i nr. 4,

   3. når antallet luftfartøyer av samme type som er kvalifisert for et begrenset luftdyktighetsbevis gjør det berettiget, kan det utstedes et begrenset typesertifikat, og et egnet typesertifikatgrunnlag kan utarbeides.

4. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsregler for denne artikkel etter framgangsmåten nevnt i artikkel 54 nr. 3, og særlig angi:

   1. vilkårene for fastsettelse av typesertifikatgrunnlaget som skal gjelde for et produkt, og for underretning av søkere,

   2. vilkårene for fastsettelse av detaljerte luftdyktighetsspesifikasjoner som skal gjelde for deler og utstyr, og for underretning av søkere,

   3. vilkårene for fastsettelse av særlige luftdyktighetsspesifikasjoner som skal gjelde for luftfartøyer som er kvalifisert for et begrenset luftdyktighetsbevis, og for underretning av søkere,

   4. vilkårene for offentliggjøring og spredning av obligatoriske opplysninger for å sikre produkters kontinuerlige luftdyktighet,

   5. vilkårene for utstedelse, opprettholdelse, endring, midlertidig oppheving eller tilbakekalling av typesertifikater, begrensede typesertifikater, godkjenning av endringer i typesertifikater, individuelle luftdyktighetsbevis, begrensede luftdyktighetsbevis, flygetillatelser og sertifikater for produkter, deler eller utstyr, herunder:

      1. vilkårene for sertifikatenes varighet, og for fornying av dem når det er fastsatt begrenset varighet,

      2. begrensninger på utstedelsen av flygetillatelser. Disse begrensningene skal særlig omfatte følgende:

         • formålet med flygingen,

         • luftrommet som brukes til flygingen,

         • besetningens kvalifikasjoner,

         • transport av andre personer enn medlemmer av besetningen,

      3. luftfartøyer som er kvalifisert for et begrenset luftdyktighetsbevis, og de tilknyttede begrensninger,

   6. vilkårene for utstedelse, opprettholdelse, endring, midlertidig oppheving eller tilbakekalling av godkjenninger av organisasjoner som kreves i henhold til nr. 2 bokstav d) og f), og vilkårene for unntak fra slike krav om godkjenning,

   7. vilkårene for utstedelse, opprettholdelse, endring, midlertidig oppheving eller tilbakekalling av personellsertifikater, og som kreves i henhold til nr. 2 bokstav e),

   8. det ansvar som påhviler sertifikatinnehavere,

   9. nærmere bestemmelser om hvordan luftfartøyer nevnt i nr. 1 som ikke omfattes av nr. 2 og 3 skal godtgjøre samsvar med de grunnleggende krav.

5. Ved utarbeidingen av gjennomføringsreglene nevnt i nr. 4 skal Kommisjonen særlig påse at de:

   1. gjenspeiler det nåværende utviklingstrinn i teknikken og beste praksis på området luftdyktighet,

   2. tar hensyn til den erfaring som er oppnådd innen luftfartvirksomhet på verdensbasis, og til den vitenskapelige og tekniske utvikling,

   3. gjør det mulig å gripe inn umiddelbart overfor fastslåtte årsaker til ulykker og alvorlige hendelser.

Artikkel 6

Grunnleggende miljøvernkrav

1. Produkter, deler og utstyr skal oppfylle miljøvernkravene i vedlegg 16 til Chigaco-konvensjonen, november 1999-utgaven, med unntak av tilleggene.

2. I henhold til framgangsmåten nevnt i artikkel 54 nr. 3 kan nr. 1 i denne artikkel tilpasses for å bringes i samsvar med senere endringer av Chicago-konvensjonen og dens vedlegg som trer i kraft etter denne forordnings vedtakelse, og som får anvendelse i alle medlemsstater, i det omfang slike tilpasninger ikke utvider denne forordnings virkeområde.

3. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsregler for nr. 1, som eventuelt skal bygge på tilleggene nevnt i nr. 1, etter framgangsmåten nevnt i artikkel 54 nr. 3.

Artikkel 7

Drift av luftfartøyer og sertifisering av flygebesetninger

Med hensyn til grunnleggende prinsipper, anvendelse og grunnleggende krav på de områder som omfattes av artikkel 1 nr. 1 bokstav b), skal Kommisjonen snarest mulig framlegge egnede forslag for Europaparlamentet og Rådet.

Artikkel 8

Anerkjennelse av sertifikater

1. Medlemsstatene skal uten ytterligere krav eller tekniske vurderinger anerkjenne sertifikater som er utstedt i henhold til denne forordning. Når den opprinnelige anerkjennelsen gjaldt ett eller flere bestemte formål, skal alle senere anerkjennelser omfatte bare det eller de samme formål.

2. Til det vedtas gjennomføringsregler som fastsatt i artikkel 5 nr. 4, og uten at artikkel 57 nr. 2 berøres, kan sertifikater som ikke kan utstedes i samsvar med denne forordning, utstedes på grunnlag av gjeldende nasjonale regler.

Artikkel 9

Aksept av sertifikater utstedt av tredjestater

Artikkel 10

Unntaksbestemmelser

1. Denne forordning og dens gjennomføringsregler skal ikke være til hinder for at en medlemsstat reagerer umiddelbart overfor et sikkerhetsproblem som gjelder et produkt, en person eller en organisasjon som omfattes av bestemmelsene i denne forordning.

   Dersom sikkerhetsproblemeter et resultat av:

   1. et utilstrekkelig sikkerhetsnivå som følge av anvendelsen av denne forordning, eller

   2. en mangel i denne forordning eller i dens gjennomføringsregler,

skal medlemsstaten umiddelbart underrette byrået, Kommisjonen og de andre medlemsstatene om hvilke tiltak som er truffet og grunngi dem.

1. Kommisjonen skal avgjøre, etter framgangsmåten nevnt i artikkel 54 nr. 3, om et utilstrekkelig sikkerhetsnivå eller en mangel i denne forordning eller i dens gjennomføringsregler berettiger fortsatt anvendelse av tiltak truffet i henhold til nr. 1. Dersom dette er tilfelle skal Kommisjonen også treffe de nødvendige tiltak for å endre den aktuelle regelen. Dersom det viser seg at medlemsstatens tiltak er uberettigede, skal medlemsstaten oppheve eller endre vedkommende tiltak.

2. En medlemsstat kan innrømme unntak fra de grunnleggende kravene i denne forordning og i dens gjennomføringsregler ved uforutsette presserende driftsforhold eller driftsbehov av kort varighet, dersom unntakene ikke påvirker sikkerhetsnivået negativt. Slike unntak skal meddeles byrået, Kommisjonen og de andre medlemsstatene så snart de har karakter av gjentakelser eller innrømmes for et tidsrom på mer enn to måneder.

3. Når tiltak som en medlemsstat har besluttet truffet er mindre strenge enn gjeldende fellesskapsbestemmelser, skal Kommisjonen undersøke om unntakene er i samsvar med de generelle sikkerhetsmålene fastsatt i denne forordning eller i annet fellesskapsregelverk. Når unntakene som er innrømmet ikke er i samsvar med de generelle sikkerhetsmålene fastsatt i denne forordning eller i annet fellesskapsregelverk, skal Kommisjonen treffe beslutning etter framgangsmåten nevnt i artikkel 54 nr. 4. I så fall skal medlemsstaten oppheve unntaket.

4. Når det ved andre midler kan oppnås et beskyttelsesnivå tilsvarende det som oppnås ved anvendelse av gjennomføringsreglene for artikkel 5 og 6, kan medlemsstatene, uten forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet, gi godkjenninger som fraviker disse gjennomføringsreglene. I så fall skal vedkommende medlemsstat underrette Kommisjonen om sin hensikt om å gi en slik godkjenning, og angi grunnene for å fravike vedkommende regel samt vilkårene som er fastsatt for å sikre et tilsvarende beskyttelsesnivå.

5. Innen tre måneder etter at en medlemsstat har gitt underretning i samsvar med nr. 5, skal Kommisjonen innlede framgangsmåten fastsatt i artikkel 54 nr. 3 for å fastslå om en foreslått godkjenning i henhold til nr. 5 oppfyller vilkårene fastsatt i nevnte nummer og kan gis. Kommisjonen skal i så fall underrette alle medlemsstater om sin beslutning, som også har mulighet til å anvende tiltaket. Bestemmelsene i artikkel 8 får anvendelse på det aktuelle tiltaket. De tilsvarende gjennomføringsreglene kan også endres for å ta hensyn til et slikt tiltak ved hjelp av de åpne framgangsmåtene nevnt i artikkel 43.

Artikkel 11

Informasjonsnett

1. Kommisjonen, byrået og nasjonale luftfartsmyndigheter skal utveksle alle de opplysninger de har til rådighet i forbindelse med anvendelsen av denne forordning og dens gjennomføringsregler. Enheter som har ansvar for å granske eller analysere ulykker og hendelser innen sivil luftfart, har rett til tilgang til disse opplysningene.

2. Uten at offentlighetens rett til tilgang til Kommisjonens dokumenter i henhold til forordning (EF) nr. 1049/2001 berøres, skal Kommisjonen på eget initiativ treffe tiltak etter framgangsmåten nevnt i artikkel 54 nr. 3 for spredning av opplysningene nevnt i nr. 1 i denne artikkel til de berørte parter. Tiltakene, som kan være generelle eller individuelle, skal være basert på behovet for å:

   1. gi personer og organisasjoner de opplysninger de har behov for med henblikk på å bedre sikkerheten i sivil luftfart,

   2. begrense spredningen av opplysninger til det som er strengt nødvendig for brukernes formål, for å sikre at opplysningene har den hensiktsmessige grad av fortrolighet.

3. De nasjonale luftfartsmyndigheter skal treffe de nødvendige tiltak, i henhold til nasjonal lovgivning, for å sikre de opplysninger de mottar i henhold til nr. 1 en hensiktsmessig grad av fortrolighet.

4. Byrået skal hvert år offentliggjøre en rapport om sikkerheten for å informere offentligheten om det generelle sikkerhetsnivå.

Kapittel III

Det europeiske flysikkerhetsbyrå

Avsnitt I

Oppgaver

Artikkel 12

Byråets opprettelse og funksjoner

1. For gjennomføringen av denne forordning opprettes det et europeisk flysikkerhetsbyrå, heretter kalt «byrået».

2. Med henblikk på å sikre at sikkerheten i sivil luftfart bevares og utvikles på en tilfredsstillende måte, skal byrået:

   1. ivareta de oppgaver og avgi uttalelser om de forhold som omfattes av artikkel 1 nr. 1,

   2. bistå Kommisjonen ved å forberede de tiltak som skal treffes i forbindelse med gjennomføringen av denne forordning. Dersom det dreier seg om tekniske krav, særlig regler knyttet til konstruksjon, utforming eller driftsforhold, kan Kommisjonen ikke endre innholdet i disse uten forutgående samordning med byrået. I tillegg skal byrået gi Kommisjonen den tekniske, vitenskapelige og administrative støtte den har behov for ved utføringen av dens oppgaver,

   3. treffe de nødvendige tiltak innenfor grensene av den myndighet som det er tillagt etter denne forordning eller en annen fellesskapsrettsakt,

   4. foreta de inspeksjoner og undersøkelser som er nødvendige for å utføre sine oppgaver,

   5. innenfor sitt ansvarsområde og på vegne av medlemsstatene, ivareta de funksjoner og de oppgaver som er pålagt sistnevnte i henhold til gjeldende internasjonale konvensjoner, særlig Chicago-konvensjonen.

Artikkel 13

Tiltak vedtatt av byrået

Byrået skal ved behov:

1. avgi uttalelser til Kommisjonen,

2. utstede sertifiseringsspesifikasjoner, herunder byggekoder og akseptable måter å oppfylle kravene på samt veiledende materiale som gjelder anvendelsen av denne forordning og dens gjennomføringsregler,

3. treffe de nødvendige beslutninger om anvendelsen av artikkel 15, 45 og 46.

Artikkel 14

Uttalelser, sertifiseringsspesifikasjoner og veiledende materiale

1. For å bistå Kommisjonen med forberedelsen av forslag til grunnleggende prinsipper, anvendelse og grunnleggende krav som skal framlegges for Europaparlamentet og Rådet, og med vedtakelsen av gjennomføringsregler, skal byrået utarbeide utkast. Byrået skal framlegge disse utkastene for Kommisjonen i form av uttalelser.

2. Byrået skal i samsvar med artikkel 43 og gjennomføringsreglene vedtatt av Kommisjonen utarbeide:

   1. sertifiseringsspesifikasjoner, herunder byggekoder og akseptable måter å oppfylle kravene på, og

   2. veiledende materiale

som skal brukes under sertifiseringen.

Disse dokumentene skal gjenspeile det nåværende utviklingstrinn i teknikken og beste praksis innenfor de aktuelle områder, og de skal ajourføres idet det tas hensyn til den erfaring som er oppnådd innen luftfarten på verdensbasis samt til den vitenskapelige og tekniske utvikling.

Artikkel 15

Luftdyktighetssertifisering og miljøsertifisering

1. Når det gjelder produkter, deler og utstyr nevnt i artikkel 4 nr. 1 skal byrået, der det er aktuelt og i henhold til spesifikasjonene i Chicago-konvensjonen eller dens vedlegg, på vegne av medlemsstatene utøve konstruksjons-, produksjons- eller registreringsstatens funksjoner og oppgaver når disse gjelder godkjenning av konstruksjon. For dette formål skal byrået særlig:

   1. for ethvert produkt som det søkes om typesertifikat eller endring av et typesertifikat for, fastsette og meddele typesertifikatgrunnlaget. Typesertifikatgrunnlaget består av gjeldende byggekode, bestemmelser som det er akseptert et tilsvarende sikkerhetsnivå for, og de nødvendige tekniske enkeltspesifikasjoner når kjennetegn ved konstruksjonen til et bestemt produkt eller driftserfaringer gjør bestemmelsene gitt i en byggekode utilstrekkelige eller uhensiktsmessige med henblikk på å sikre samsvar med de grunnleggende krav,

   2. for ethvert produkt som det søkes om begrenset luftdyktighetsbevis for, fastsette og meddele de særlige luftdyktighetsspesifikasjoner,

   3. for enhver del eller ethvert utstyr som det søkes om sertifikat for, fastsette og meddele detaljerte luftdyktighetsspesifikasjoner,

   4. for ethvert produkt som det søkes om miljøsertifikat for i henhold til artikkel 6, fastsette og meddele relevante miljøkrav,

   5. selv, eller ved hjelp av nasjonale luftfartsmyndigheter eller kvalifiserte enheter, foreta tekniske inspeksjoner i forbindelse med sertifisering av produkter, deler og utstyr,

   6. utstede relevante typesertifikater eller endringer i denne forbindelse,

   7. utstede sertifikater for deler og utstyr,

   8. utstede relevante miljøsertifikater,

   9. endre, midlertidig oppheve eller tilbakekalle ethvert sertifikat når vilkårene for utstedelse ikke lenger er oppfylt, eller når en fysisk eller juridisk person som er innehaver av sertifikatet, ikke oppfyller de forpliktelser som denne forordning eller dens gjennomføringsregler pålegger vedkommende,

   10. sikre fortsatte luftdyktighetsfunksjoner for de produkter, deler og utstyr det har sertifisert, uten ugrunnet opphold reagere på sikkerhetsproblemer og utgi og spre relevante obligatoriske opplysninger.

2. Med hensyn til organisasjoner skal byrået:

   1. selv, eller ved hjelp av nasjonale luftfartsmyndigheter eller kvalifiserte enheter, foreta kontroller og revisjoner av de organisasjoner det sertifiserer,

   2. utstede og fornye godkjenninger av:

      1. konstruksjonsorganisasjoner, eller

      2. produksjonsorganisasjoner som er etablert på medlemsstatenes territorium, dersom vedkommende medlemsstat har anmodet byrået om dette, eller

      3. produksjons- og vedlikeholdsorganisasjoner som er etablert utenfor medlemsstatenes territorium,

   3. endre, midlertidig oppheve eller tilbakekalle godkjenningen av vedkommende organisasjon når vilkårene for utstedelse ikke lenger er oppfylt, eller når vedkommende organisasjon ikke oppfyller de forpliktelser som denne forordning eller dens gjennomføringsregler pålegger den.

Artikkel 16

Kontroll av reglenes anvendelse

1. Byrået skal foreta standardiseringsinspeksjoner på de områder som omfattes av artikkel 1 nr. 1 med henblikk på å kontrollere vedkommende nasjonale luftfartsmyndigheters anvendelse av denne forordning og dens gjennomføringsregler, og avlegge rapport til Kommisjonen.

2. Byrået skal foreta tekniske undersøkelser for å kontrollere den effektive anvendelse av denne forordning og dens gjennomføringsregler, idet det tas hensyn til målene uttrykt i artikkel 2.

3. Byrået skal rådspørres og avgi uttalelse til Kommisjonen om anvendelsen av artikkel 10.

4. Byråets arbeidsmetoder i forbindelse med ivaretakelse av oppgavene nevnt i nr. 1, 2 og 3 skal gjelde med forbehold for krav som skal vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 54 nr. 2, og idet det tas hensyn til prinsippene uttrykt i artikkel 43 og 44.

Artikkel 17

Forskning

1. Byrået kan starte og finansiere forskning som er begrenset til bedring av den virksomhet som inngår i byråets ansvarsområde, uten at fellesskapsretten berøres.

2. Byrået skal samordne forsknings- og utviklingsvirksomheten med tilsvarende virksomhet i Kommisjonen og medlemsstatene og påse at politikken og tiltakene er innbyrdes forenlige.

3. Resultatene fra forskning finansiert av byrået skal offentliggjøres, med mindre byrået klassifiserer dem som fortrolige.

Artikkel 18

Internasjonale forbindelser

1. Byrået skal bistå Fellesskapet og medlemsstatene i deres forbindelser med tredjestater i samsvar med fellesskapsretten. Byrået skal særlig bidra til harmonisering av relevante regler og gjensidig anerkjennelse av godkjenninger som bekrefter tilfredsstillende anvendelse av reglene.

2. Byrået kan samarbeide med nasjonale luftfartsmyndigheter i tredjestater og med internasjonale organisasjoner som har kompetanse på de områder som omfattes av denne forordning, innenfor rammen av arbeidsavtaler som er inngått med disse organer, i samsvar med de relevante bestemmelser i traktaten.

3. Byrået skal bistå medlemsstatene med overholdelse av deres internasjonale forpliktelser, særlig dem som følger av Chicago-konvensjonen.

Avsnitt II

Intern struktur

Artikkel 19

Rettslig status, lokalisering, lokalkontorer

1. Byrået skal være en fellesskapsinstitusjon. Det skal være et eget rettssubjekt.

2. I hver medlemsstat skal byrået ha den mest omfattende rettslige handleevne som en juridisk person kan ha i henhold til nasjonal lovgivning. Det kan særlig anskaffe og avhende løsøre og fast eiendom og være part i en rettssak.

3. Byrået kan opprette egne lokalkontorer i medlemsstatene, med forbehold om sistnevntes samtykke.

4. Byrået skal representeres ved sin administrerende direktør.

Artikkel 20

Personale

1. Vedtektene for De europeiske fellesskaps tjenestemenn, ansettelsesvilkårene for andre ansatte i De europeiske fellesskap og reglene vedtatt i fellesskap av De europeiske fellesskaps institusjoner med henblikk på gjennomføringen av nevnte vedtekter og ansettelsesvilkår får anvendelse for byråets personale, uten at anvendelsen av artikkel 33 i denne forordning på medlemmer av klageinstanser berøres.

2. Uten at artikkel 30 berøres skal den myndighet som er tillagt ansettelsesmyndigheten i henhold til vedtektene og ansettelsesvilkårene for andre ansatte, utøves av byrået overfor dets eget personale.

3. Byråets personale skal bestå av et strengt begrenset antall tjenestemenn utvalgt eller avgitt av Kommisjonen eller medlemsstatene for å fylle ledelsesfunksjoner. Det øvrige personalet skal bestå av ansatte som byrået ansetter ved behov for å ivareta sine oppgaver.

Artikkel 21

Privilegier og immunitet

Protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet skal gjelde for byrået.

Artikkel 22

Erstatningsansvar

1. Byråets erstatningsansvar i kontraktsforhold hører inn under lovgivningen som får anvendelse på den aktuelle kontrakt.

2. De europeiske fellesskaps domstol skal ha kompetanse til å treffe beslutning i henhold til en voldgiftsklausul i en kontrakt inngått av byrået.

3. Med hensyn til erstatningsansvar utenfor kontraktsforhold skal byrået, i samsvar med de allmenne prinsipper som er felles for medlemsstatenes rettssystemer, erstatte enhver skade forårsaket av dets avdelinger eller ansatte under utøvelsen av deres arbeid.

4. Domstolen skal ha jurisdiksjonskompetanse ved tvister som gjelder erstatning for skader som nevnt i nr. 3.

5. De ansattes personlige ansvar overfor byrået hører inn under bestemmelsene i de vedtekter eller ansettelsesvilkår som gjelder for dem.

Artikkel 23

Offentliggjøring av dokumenter

1. Uten at beslutninger truffet på grunnlag av traktatens artikkel 290 berøres, skal dokumentene nevnt nedenfor framlegges på alle Fellesskapets offisielle språk:

   1. sikkerhetsrapporten nevnt i artikkel 11 nr. 4,

   2. uttalelsene som framlegges for Kommisjonen i samsvar med artikkel 14 nr. 1,

   3. den generelle årlige rapporten og arbeidsprogrammet nevnt i artikkel 24 nr. 2, henholdsvis bokstav b) og c).

2. Det nødvendige oversettelsesarbeidet i forbindelse med byråets virksomhet skal utføres av Oversettelsessenteret for Den europeiske unions institusjoner.

Artikkel 24

Styrets etablering og myndighet

1. Byrået skal ha et styre.

2. Styret skal:

   1. oppnevne administrerende direktør, og etter forslag fra administrerende direktør, direktørene, i samsvar med artikkel 30,

   2. innen 31. mars hvert år vedta byråets generelle rapport for foregående år og oversende den til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og medlemsstatene,

   3. innen 30. september hvert år, og etter å ha mottatt Kommisjonens uttalelse, vedta byråets arbeidsprogram for kommende år og oversende det til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og medlemsstatene; arbeidsprogrammet skal vedtas uten at Fellesskapets årlige budsjettbehandling og regelverksprogram på de relevante flysikkerhetsområder berøres,

   4. vedta, i forståelse med Kommisjonen, retningslinjer for fordeling av sertifiseringsoppgaver til nasjonale luftfartsmyndigheter eller kvalifiserte enheter,

   5. fastsette framgangsmåter for administrerende direktørs beslutningstaking, som angitt i artikkel 43 og 44,

   6. utføre sine oppgaver i forbindelse med byråets budsjett i henhold til artikkel 48, 49 og 52,

   7. utnevne medlemmene av klageinstansen i henhold til artikkel 32,

   8. utøve disiplinærmyndighet overfor administrerende direktør, og i forståelse med sistnevnte, overfor direktørene,

   9. avgi uttalelse om gebyr- og avgiftsreglene nevnt i artikkel 53 nr. 1,

   10. fastsette sin forretningsorden,

   11. treffe avgjørelse om byråets språkordning,

   12. ved behov komplettere listen over dokumenter nevnt i artikkel 23 nr. 1,

   13. fastsette byråets organisasjonsstruktur og vedta dets personalpolitikk.

3. Styret kan gi administrerende direktør råd i alle spøsmål som er strengt knyttet til den strategiske utviklingen av flysikkerheten, herunder om forskningsvirksomhet som angitt i artikkel 17.

4. Styret skal opprette et rådgivende organ bestående av berørte parter, som styret skal rådspørre før det treffer beslutninger på områdene nevnt i nr. 2 bokstav c), e), f) og i). I tillegg kan styret beslutte å rådspørre det rådgivende organ om andre spørsmål nevnt i nr. 2 og 3. Styret skal ikke være bundet av det rådgivende organs uttalelse.

Artikkel 25

Styrets sammensetning

1. Styret skal være sammensatt av en representant for hver medlemsstat og en representant for Kommisjonen. Hver medlemsstat og Kommisjonen skal for dette formål utnevne et styremedlem samt et varamedlem som skal representere medlemmet ved fravær. Varigheten av mandatet skal være fem år. Mandatet kan fornyes.

2. Eventuell deltaking fra representanter for berørte europeiske tredjestater samt vilkårene for slik deltaking skal fastsettes i bestemmelsene nevnt i artikkel 55.

Artikkel 26

Styrets formannskap

1. Styret skal velge en leder og en nestleder blant medlemmene. Nestlederen skal automatisk ta lederens plass dersom han/hun er forhindret fra å ivareta sine plikter.

2. Lederens og nestlederens mandat skal utløpe når deres respektive medlemskap i styret opphører. Med forbehold for denne bestemmelse skal lederens og nestlederens mandat ha en varighet på tre år. Mandatene kan fornyes.

Artikkel 27

Møter

1. Styrets leder skal innkalle til styremøte.

2. Byråets administrerende direktør skal delta i drøftingene.

3. Styret skal tre sammen minst to ganger i året i ordinære møter. I tillegg skal det tre sammen på initiativ fra lederen eller på anmodning fra minst en tredel av medlemmene.

4. Styret kan invitere enhver person som har synspunkter som kan være av interesse, til å delta på møtene som observatør.

5. Styremedlemmene kan bistås av rådgivere eller sakkyndige, med forbehold for bestemmelsene i styrets forretningsorden.

6. Byrået skal ivareta styrets sekretariatsfunksjoner.

Artikkel 28

Avstemning

1. Styret skal treffe sine beslutninger med to tredels flertall, uten at artikkel 30 nr. 1 berøres. På anmodning fra et styremedlem skal beslutningen nevnt i artikkel 24 nr. 2 bokstav k) treffes ved enstemmighet.

2. Hvert medlem skal ha én stemme. Administrerende direktør for byrået skal ikke delta i avstemningen. Ved et medlems fravær skal stedfortrederen ha stemmerett.

3. Forretningsordenen skal fastsette nærmere regler for avstemningen, særlig vilkårene for at et medlem kan handle på vegne av et annet samt eventuelt regler for beslutningsdyktighet.

Artikkel 29

Administrerende direktørs oppgaver og myndighet

1. Byrået skal ledes av administrerende direktør, som skal være fullstendig uavhengig i utførelsen av sine oppgaver. Uten at Kommisjonens og styrets respektive kompetanse berøres skal administrerende direktør ikke anmode om eller ta imot instrukser fra noen regjering eller fra noe annet organ.

2. Europaparlamentet eller Rådet kan oppfordre byråets administrerende direktør til å avgi rapport om utførelsen av sine oppgaver.

3. Administrerende direktør skal ha følgende oppgaver og myndighet:

   1. godkjenne byråets tiltak som angitt i artikkel 13 og 15, innenfor grensene fastsatt i denne forordning, dens gjennomføringsregler og øvrig gjeldende regelverk,

   2. treffe beslutning om inspeksjoner og undersøkelser som fastsatt i artikkel 45 og 46,

   3. tildele nasjonale luftfartsmyndigheter eller kvalifiserte enheter sertifiseringsoppgaver i henhold til retningslinjer fastsatt av styret,

   4. ivareta internasjonale oppgaver og teknisk samarbeid med tredjestater i henhold til artikkel 18,

   5. treffe de nødvendige tiltak for å sikre at byråets virksomhet er i samsvar med denne forordning, herunder vedtakelse av interne administrative instrukser og offentliggjøring av meldinger,

   6. hvert år utarbeide et utkast til generell rapport og framlegge dette for styret,

   7. utøve den myndighet overfor personalet som er fastsatt i artikkel 20 nr. 2,

   8. utarbeide overslag over byråets inntekter og utgifter i henhold til artikkel 48 og gjennomføre budsjettet i henhold til artikkel 49,

   9. delegere sin myndighet til andre medlemmer av byråets personale i samsvar med regler som skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 54 nr. 2,

   10. med styrets samtykke treffe beslutning om opprettelse av lokalkontorer i medlemsstatene i samsvar med artikkel 19 nr. 3.

Artikkel 30

Utnevning av høyere tjenestemenn

1. Administrerende direktør for byrået skal utnevnes på grunnlag av kvalifikasjoner og dokumentert kompetanse og erfaring på området sivil luftfart, eller avskjediges av styret etter forslag fra Kommisjonen. Styret skal treffe sin beslutning med tre firedels flertall.

2. Administrerende direktør kan bistås av én eller flere direktører. Dersom den administrerende direktøren er fraværende eller forhindret, skal en av direktørene erstatte ham/henne.

3. Byråets direktører skal utnevnes på grunnlag av yrkeskompetanse på området sivil luftfart, eller avskjediges av styret etter forslag fra administrerende direktør.

4. Mandatet til administrerende direktør og direktører skal være fem år. Mandatet skal kunne fornyes.

Artikkel 31

Klageinstansenes myndighet

1. Byrået skal ha en eller flere klageinstanser.

2. Klageinstansen eller -instansene skal treffe beslutning om klager på beslutningene nevnt i artikkel 35.

3. Klageinstansen skal tre sammen ved behov. Antallet klageinstanser og arbeidsfordelingen mellom dem skal fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten nevnt i artikkel 54 nr. 3.

Artikkel 32

Klageinstansenes sammensetning

1. Klageinstansen skal være sammensatt av en leder og to andre medlemmer.

2. Ved fravær skal lederen og de to medlemmene erstattes av sine vararepresentanter.

3. Lederen, de andre medlemmene og deres respektive vararepresentanter skal utpekes av styret ut fra en liste over kvalifiserte kandidater, fastsatt av Kommisjonen.

4. Når en klageinstans anser at arten av en klage tilsier det, kan den innkalle ytterligere to medlemmer fra nevnte liste for den aktuelle saken.

5. Kvalifikasjonene som kreves for medlemmene av den enkelte klageinstans, det enkelte medlems myndighet under den forberedende fase av beslutningene og avstemningsvilkårene skal fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten nevnt i artikkel 54 nr. 3.

Artikkel 33

Klageinstansenes medlemmer

1. Mandatet til medlemmer av klageinstanser, herunder ledere og vararepresentanter, skal ha en varighet på fem år. Mandatet skal kunne fornyes.

2. Medlemmene av klageinstanser skal være uavhengige. De skal treffe sine beslutninger uten å være bundet av instrukser.

3. Medlemmene av klageinstanser kan ikke utøve andre funksjoner i byrået. Funksjonen som medlem av en klageinstans kan være en deltidsfunksjon.

4. Medlemmene av klageinstanser kan ikke fjernes fra sine funksjoner eller fra listen i løpet av mandatet, med mindre det foreligger alvorlige grunner for dette og Kommisjonen har truffet beslutning om dette etter å ha innhentet uttalelse fra styret.

Artikkel 34

Utelukkelse og innsigelse

1. Medlemmer av klageinstanser kan ikke delta i behandlingen av en klagesak dersom de har en personlig interesse i den, eller dersom de tidligere har representert en av partene i saken eller har deltatt i beslutningen som er gjenstand for klage.

2. Dersom et medlem av en klageinstans av grunner som nevnt i nr. 1 eller av en hvilken som helst annen grunn mener at han/hun ikke kan delta i behandlingen av en klagesak, skal han/hun underrette klageinstansen om dette.

3. Partene i klagesaker kan gjøre innsigelse mot medlemmene av klageinstanser ut fra en av grunnene nevnt i nr. 1 eller dersom de anser dem som partiske. En innsigelse skal ikke tas til følge dersom parten i vedkommende klagesak har innledet saken med kjennskap til at det forelå en innsigelsesgrunn. Det kan ikke gjøres innsigelser på grunnlag av nasjonalitet.

4. Klageinstansene skal treffe beslutning om hvilke tiltak som skal treffes i tilfellene nevnt i nr. 2 og 3, uten at vedkommende medlem deltar. Ved beslutningen skal vedkommende medlem erstattes av sin vararepresentant i klageinstansen.

Artikkel 35

Beslutninger som kan påklages

1. Beslutninger som er truffet av byrået i henhold til artikkel 15, 46 eller 53 kan påklages.

2. En klage som inngis i henhold til nr. 1 har ikke utsettende virkning. Byrået kan imidlertid utsette gjennomføringen av den påklagede beslutningen dersom den mener at omstendighetene tillater det.

3. En beslutning som ikke avslutter saksbehandlingen med hensyn til en av partene, kan påklages bare i forbindelse med en klage på den endelige beslutningen, med mindre nevnte beslutning gir adgang til særskilt klage.

Artikkel 36

Klageberettigede personer

Enhver fysisk eller juridisk person kan klage på en beslutning som er rettet mot vedkommende person, eller på en beslutning som berører vedkommende person direkte og individuelt, selv om beslutningen framstår som rettet mot en annen person. Partene i saken kan være parter i klagesaken.

Artikkel 37

Klagefrist og klagens form

Klagen og en begrunnelse for denne skal inngis til byrået skriftlig innen en frist på to måneder etter at den berørte personen fikk underretning om tiltaket, eller i mangel av slik underretning, etter at vedkommende fikk kjennskap til tiltaket, alt etter hva som er aktuelt.

Artikkel 38

Omgjøring

1. Dersom administrerende direktør mener at klagen kan behandles og er begrunnet, skal han/hun omgjøre beslutningen. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse når den som har inngitt klagen, har en motpart i klagesaken.

2. Dersom beslutningen ikke er omgjort innen en frist på én måned etter at begrunnelsen for klagen er mottatt, skal byrået omgående avgjøre om det skal utsette gjennomføringen av beslutningen i henhold til artikkel 35 nr. 2 annet punktum og oversende klagen til klageinstansen.

Artikkel 39

Behandling av klager

1. Dersom klagen kan behandles, skal klageinstansen undersøke om klagen er begrunnet.

2. Klageinstansen skal handle raskt ved behandling av klagen. Den skal så ofte som nødvendig oppfordre partene til å komme med sine merknader til meldinger den sender ut eller meldinger fra de andre partene innen en frist som fastsettes av klageinstansen. Partene i klagesaken har rett til å komme med muntlige merknader.

Artikkel 40

Avgjørelse av klagen

Klageinstansen kan enten utøve enhver myndighet som kommer inn under byråets ansvarsområde, eller oversende saken til vedkommende organ i byrået. Sistnevnte skal være bundet av klageinstansens beslutning.

Artikkel 41

Prøving av klagen for Domstolen

1. Klageinstansenes beslutninger kan klages inn for Domstolen i henhold til vilkårene fastsatt i traktatens artikkel 230.

2. Dersom byrået har unnlatt å treffe en beslutning kan et passivitetssøksmål bringes inn for Domstolen i henhold til vilkårene fastsatt i traktatens artikkel 232.

3. Byrået skal treffe de nødvendige tiltak for å etterkomme Domstolens avgjørelse.

Artikkel 42

Direkte klage

Medlemsstatene og Fellesskapet institusjoner kan klage beslutninger truffet av byrået direkte inn for Domstolen.

Avsnitt III

Arbeidsmetoder

Artikkel 43

Framgangsmåter for utarbeiding av uttalelser, sertifiseringsspesifikasjoner og veiledende materiale

1. Snarest mulig etter ikrafttredelsen av denne forordning skal styret etablere åpne framgangsmåter for utstedelse av uttalelser, sertifiseringsspesifikasjoner og veiledende materiale som nevnt i artikkel 13 bokstav a) og b).

   Disse framgangsmåtene skal:

   1. bygge på den sakkunnskap som medlemsstatenes luftfartsmyndigheter rår over,

   2. om nødvendig omfatte innkalling av sakkyndige fra berørte parter,

   3. sikre at byrået offentliggjør dokumentene og i vidt omfang holder samråd med berørte parter i henhold til en tidsplan og en framgangsmåte som omfatter en forpliktelse for byrået til å svare skriftlig under samrådsprosessen.

2. Ved byråets avgivelse av uttalelser og utarbeiding av sertifiseringsspesifikasjoner og veiledende materiale som skal anvendes av medlemsstatene i henhold til artikkel 14, skal byrået etablere en framgangsmåte for samråd med medlemsstatene. For dette formål kan byrået nedsette en arbeidsgruppe der hver av medlemsstatene har rett til å utnevne en sakkyndig.

3. Tiltakene nevnt i artikkel 13 bokstav a) og b) og framgangsmåtene fastsatt i henhold til nr. 1 i denne artikkel skal offentliggjøres i en offisiell publikasjon fra byrået.

4. Det skal fastsettes særlige framgangsmåter for umiddelbare tiltak som byrået skal treffe for å reagere på et sikkerhetsproblem og for å informere berørte parter om de tiltak de skal treffe.

Artikkel 44

Framgangsmåter for beslutninger

1. Styret skal fastsette åpne framgangsmåter for at enkeltbeslutninger treffes som fastsatt i artikkel 13 bokstav c).

   Disse framgangsmåtene skal:

   1. sikre at den fysiske eller juridiske person som beslutningen er rettet mot samt enhver annen person som er direkte og individuelt berøres av den, blir hørt,

   2. sikre at beslutningen meddeles den berørte fysiske eller juridiske person samt at den offentliggjøres,

   3. sikre at den fysiske eller juridiske person som beslutningen er rettet mot, og enhver annen part i saken, informeres om sin klageadgang i henhold til denne forordning,

   4. sikre at beslutningen er begrunnet.

2. I tillegg skal styret fastsette framgangsmåter som angir vilkårene for underretning om beslutningene, idet det tas behørig hensyn til klagebehandlingen.

3. Det skal fastsettes særlige framgangsmåter for umiddelbare tiltak som byrået skal treffe for å reagere på et sikkerhetsproblem og for å informere berørte parter om de tiltak de skal treffe.

Artikkel 45

Inspeksjoner i medlemsstatene

1. Uten at den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen i henhold til traktaten berøres, skal byrået bistå Kommisjonen med overvåkningen av anvendelsen av denne forordning og dens gjennomføringsregler ved å utføre standardiseringsinspeksjoner hos vedkommende myndigheter i medlemsstatene som fastsatt i artikkel 16 nr. 1. For dette formål har tjenestemenn som har fullmakt i henhold til denne forordning, sammen med nasjonale myndigheter og i samsvar med lovbestemmelsene i vedkommende medlemsstat myndighet til å:

   1. undersøke saksmapper, data, veiledninger for framgangsmåter og alt annet materiale som er relevant for å oppnå et nivå for flysikkerhet som er i samsvar med denne forordning,

   2. ta kopier av hele eller deler av slike saksmapper, data, veiledninger for framgangsmåter og andre dokumenter,

   3. be om en muntlig forklaring på stedet,

   4. få adgang til relevante lokaler, grunn og transportmidler.

2. Byråets tjenestemenn som har fullmakt til å foreta inspeksjoner, skal utøve sin myndighet ved framlegging av en skriftlig fullmakt som angir inspeksjonens gjenstand og formål samt datoen for inspeksjonens begynnelse. Byrået skal i god tid før inspeksjonen underrette den berørte medlemsstat om den fastsatte inspeksjonen, og om identiteten til tjenestemennene som har fullmakt.

3. Den berørte medlemsstat skal underkaste seg inspeksjonene og sørge for at de berørte organer eller personer også underkaster seg inspeksjonene.

4. Når en inspeksjon i henhold til denne artikkel gjør inspeksjon av et foretak eller en sammenslutning av foretak påkrevd, får bestemmelsene i artikkel 46 anvendelse. Dersom et foretak motsetter seg inspeksjon, skal den berørte medlemsstat gi de tjenestemenn som har fullmakt fra byrået, den nødvendige bistand slik at de kan foreta inspeksjonen.

5. Rapportene som utarbeides i henhold til denne artikkel, skal være tilgjengelige på det/de offisielle språk som finnes i medlemsstaten der inspeksjonen har funnet sted.

Artikkel 46

Undersøkelse hos foretakene

1. Med henblikk på anvendelsen av artikkel 15 kan byrået selv foreta alle nødvendige undersøkelser hos foretakene eller overlate dette til nasjonale luftfartsmyndigheter eller kvalifiserte enheter. Undersøkelsene skal foretas i samsvar med gjeldende lovbestemmelser i medlemsstaten der de skal foretas. For dette formål har personer som har fullmakt i henhold til denne forordning, myndighet til å:

   1. undersøke saksmapper, data, veiledninger for framgangsmåter og alt annet materiale som er relevant for utførelsen av byråets oppgaver,

   2. ta kopier av hele eller deler av slike saksmapper, data, veiledninger for framgangsmåter og andre dokumenter,

   3. be om en muntlig forklaring på stedet,

   4. få adgang til foretakenes lokaler, grunn og transportmidler som er relevante for undersøkelsen.

2. Personer som har fullmakt til å foreta undersøkelser, skal utøve sin myndighet ved framlegging av en skriftlig fullmakt som angir undersøkelsens gjenstand og formål.

3. Byrået skal i god tid før undersøkelsen underrette medlemsstaten på hvis territorium den skal finne sted, om den fastsatte undersøkelsen og om identiteten til tjenestemennene som har fullmakt. Tjenestemenn fra den berørte medlemsstat skal på anmodning fra byrået bistå de personer som har fullmakt med utførelsen av deres oppgaver.

Artikkel 47

Åpenhet og kommunikasjon

1. Byrået skal omfattes av forordning (EF) nr. 1049/2001 ved behandlingen av søknader om tilgang til dokumenter som er i byråets besittelse.

2. Byrået kan selv ta initiativ til kommunikasjon på de områder som er relevante for dets oppgaver. I tillegg til publikasjonen nevnt i artikkel 43 nr. 3 skal byrået særlig sørge for at offentligheten og alle andre berørte parter hurtig mottar objektiv, pålitelig og lett forståelig informasjon om dets arbeid.

3. Styret skal fastsette de praktiske enkeltheter for anvendelsen av nr. 1 og 2.

4. Enhver fysisk eller juridisk person skal ha rett til å henvende seg skriftlig til byrået på et av språkene nevnt i traktatens artikkel 314. Personen har krav på svar på samme språk.

Avsnitt IV

Finansielle bestemmelser

Artikkel 48

Budsjett

1. Byråets inntekter utgjøres av:

   1. et bidrag fra Fellesskapet og fra enhver europeisk tredjestat som Fellesskapet har inngått avtalene nevnt i artikkel 55 med,

   2. avgifter betalt av søkere og innehavere av sertifikater og godkjenninger utstedt av byrået,

   3. gebyrer for publikasjoner, opplæring og andre tjenester som ytes av byrået.

2. Byråets utgifter omfatter utgifter til arbeidskraft, administrasjon, infrastruktur og drift.

3. Administrerende direktør skal utarbeide et overslag over byråets inntekter og utgifter for kommende budsjettår og oversende det til styret sammen med en stillingsplan.

4. Inntekter og utgifter skal være i balanse.

5. Styret skal innen 31. mars vedta forslag til overslag, herunder forslag til stillingsplan ledsaget av et foreløpig arbeidsprogram og oversende dem til Kommisjonen og de statene Fellesskapet har inngått avtalene nevnt i artikkel 55 med.

   På grunnlag av dette budsjettforslaget skal Kommisjonen føre opp motsvarende overslag i det foreløpige forslaget til Den europeiske unions alminnelige budsjett, som den skal framlegge for Rådet i samsvar med traktatens artikkel 272. De øvre grenser for Fellesskapenes godkjente finansielle overslag for de kommende år skal overholdes.

   Etter å ha mottatt budsjettforslaget skal statene nevnt i første ledd utarbeide sine egne foreløpige budsjettforslag.

6. Etter at budsjettmyndigheten har vedtatt det alminnelige budsjett, skal styret vedta byråets endelige budsjett og arbeidsprogram og eventuelt tilpasse dem til bidraget fra Fellesskapet. Styret skal uten opphold oversende dem til budsjettmyndigheten.

7. Enhver endring i budsjettet, herunder i stillingsplanen, kommer under framgangsmåten nevnt i nr. 5.

Artikkel 49

Gjennomføring av budsjettet og budsjettkontroll

1. Administrerende direktør skal gjennomføre byråets budsjett.

2. Kommisjonens finansinspektør skal kontrollere inngåelsen og betalingen av alle utgiftsforpliktelser samt kontrollere eksistensen og inndrivelsen av alle byråets inntekter.

3. Administrerende direktør skal innen 31. mars hvert år framlegge for Kommisjonen, styret og Revisjonsretten et detaljert regnskap over alle inntekter og kostnader i foregående regnskapsår.

   Revisjonsretten skal undersøke disse regnskapene i samsvar med traktatens artikkel 248. Den skal hvert år offentliggjøre en rapport om byråets virksomhet.

4. Europaparlamentet skal på anbefaling fra Rådet meddele ansvarsfrihet for byråets administrerende direktør med hensyn til gjennomføringen av budsjettet.

Artikkel 50

Bedrageribekjempelse

1. Bestemmelsene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999 av 25. mai 1999 om undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) 8

   får ubegrenset anvendelse for bekjempelse av bedrageri, korrupsjon og andre ulovlige handlinger.

2. Byrået skal tiltre den tverrinstitusjonelle avtale av 25. mai 1999 om interne undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) 9

   og umiddelbart vedta egnede bestemmelser, som får anvendelse for alle byråets ansatte.

3. Beslutninger om finansiering samt avtaler og instrumenter som følger av gjennomføringen av dem skal uttrykkelig fastsette at Revisjonsretten og OLAF ved behov kan foreta kontroll på stedet hos mottakere av byråets midler samt hos de organer som er ansvarlige for fordelingen av disse midlene.

Artikkel 51

Evaluering

1. Innen tre år etter at byrået har begynt sitt arbeid, og deretter hvert femte år, skal styret få utarbeidet en uavhengig ekstern evaluering av gjennomføringen av denne forordning.

2. Evalueringen skal undersøke hvor effektivt byrået faktisk ivaretar sine oppgaver, og vurdere i hvilken grad denne forordning, byrået og dets arbeidsmetoder har bidratt til et høyt flysikkerhetsnivå i sivil luftfart. Ved evalueringen skal det tas hensyn til synspunktene til alle berørte parter, både på europeisk og på nasjonalt plan.

3. Resultatene av evalueringen skal oversendes styret, som skal rette rekommandasjoner om endringer av forordningen, av byrået og av dets arbeidsmetoder til Kommisjonen, som kan oversende dem til Europaparlamentet og Rådet sammen med sin egen uttalelse og hensiktsmessige forslag. Om nødvendig vedlegges en handlingsplan og en tidsplan. Resultatene av evalueringen samt rekommandasjonene skal offentliggjøres.

Artikkel 52

Finansielle bestemmelser

Styret skal vedta, med samtykke fra Kommisjonen og etter uttalelse fra Revisjonsretten, byråets finansreglement, som særlig skal angi framgangsmåten for etablering og gjennomføring av byråets budsjett i samsvar med artikkel 142 i finansreglementet for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett.

Artikkel 53

Gebyrer og avgifter

1. Kommisjonen, som treffer sin beslutning etter framgangsmåten nevnt i artikkel 54 nr. 3 og etter å ha rådspurt styret, skal vedta regler om gebyrer og avgifter.

2. Reglene om gebyrer og avgifter skal særlig angi hvilke ytelser det skal betales gebyrer og avgifter i henhold til artikkel 48 nr. 1 for, gebyrenes og avgiftenes størrelse og betalingsmåten.

3. Det skal innkreves gebyrer og avgifter for:

   1. utstedelse og fornyelse av sertifikater samt løpende tilsyn i tilknytning til dette,

   2. tjenesteyting; de skal gjenspeile den reelle kostnaden ved hver enkelt ytelse,

   3. klagebehandling.

      Gebyrer og avgifter skal angis og betales i euro.

4. Gebyrenes og avgiftenes størrelse skal avpasses til et nivå som sikrer en inntekt som i prinsippet er tilstrekkelig til å dekke de samlede kostnadene ved tjenestene som ytes.

   Bidraget nevnt i artikkel 48 nr. 1 kan, i en overgangsperiode som avsluttes 31. desember i det fjerde året etter ikrafttredelsen av denne forordning, dekke utgifter knyttet til byråets startfase. Denne perioden kan om nødvendig forlenges med høyst ett år, i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 54 nr. 3.

Kapittel IV

Sluttbestemmelser

Artikkel 54

Komité

1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

   Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være én måned.

4. Når det vises til dette nummer, får artikkel 6 i beslutning 1999/468/EF anvendelse.

   Før Kommisjonen treffer sin beslutning, skal den rådspørre komiteen nevnt i nr. 1 i denne artikkel.

   Tidsrommet fastsatt i artikkel 6 bokstav b) i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

   Når en beslutning truffet av Kommisjonen henvises til Rådet av en medlemsstat, kan Rådet med kvalifisert flertall treffe en annen beslutning innen tre måneder.

5. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

Artikkel 55

Deltaking for europeiske tredjestater

Byrået er åpent for deltaking for de europeiske tredjestater som er part i Chicago-konvensjonen, og som har inngått avtaler med Det europeiske fellesskap i henhold til hvilke de har vedtatt og anvender fellesskapsretten på det område som omfattes av denne forordning og dens gjennomføringsregler.

Det skal utarbeides ordninger innenfor rammen av relevante bestemmelser i disse avtalene, som blant annet skal angi arten og omfanget av samt enkelthetene for disse landenes deltaking i byråets arbeid, herunder bestemmelser om finansielle bidrag og om personale.

Artikkel 56

Starten på byråets virksomhet

1. Byrået skal fra 28. september 2003 ivareta de sertifiseringsoppgaver det er pålagt i henhold til artikkel 15. Inntil denne dato skal medlemsstatene fortsatt anvende gjeldende lover og forskrifter.

2. I en ytterligere overgangsperiode på 42 måneder fra datoen nevnt i nr. 1 kan medlemsstatene fortsatt utstede sertifikater og godkjenninger som unntak fra artikkel 5, 6, 9 og 15 på vilkårene fastsatt av Kommisjonen i deres gjennomføringsregler. Dersom medlemsstatene i denne forbindelse utsteder sertifikater på grunnlag av sertifikater utstedt av en tredjestat, skal det i gjennomføringsreglene vedtatt av Kommisjonen tas behørig hensyn til prinsippene fastsatt i artikkel 9 nr. 2 bokstav b) og c).

3. Som unntak fra bestemmelsene i artikkel 43 og fram til det vedtas grunnleggende krav i samsvar med artikkel 7, kan byråets tilsvarende oppgaver ivaretas på grunnlag av arbeidsmetoder som avtales med De felles luftfartsmyndigheter (JAA).

Artikkel 57

Oppheving

1. Direktiv 80/51 /EØF og vedlegg II til forordning (EØF) nr. 3922/91 oppheves med virkning fra 28. september 2003.

2. Bestemmelsene i artikkel 8 får anvendelse på produkter, deler, utstyr, organisasjoner og personer som er sertifisert i samsvar med bestemmelsene nevnt i nr. 1 i denne artikkel.

Artikkel 58

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 5 og 6 får anvendelse fra de datoer som er angitt i deres gjennomføringsregler.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 15. juli 2002.

Vedlegg I

Grunnleggende krav til luftdyktighet som nevnt i artikkel 5

Vedlegg II

Luftfartøyer som nevnt i artikkel 4 nr. 2

Artikkel 4 nr. 1 får ikke anvendelse på luftfartøyer som det ikke er utstedt et typesertifikat eller et luftdyktighetsbevis for på grunnlag av denne forordning og dens gjennomføringsbestemmelser og som hører under en av følgende kategorier:

1. luftfartøyer med en klar historisk relevans som er knyttet til:

   1. deltaking i en betydningsfull historisk begivenhet, eller

   2. et viktig skritt i utviklingen innen luftfart, eller

   3. en viktig rolle i en medlemsstats væpnede styrker,

   og som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:

   1. det er godtgjort at deres opprinnelige konstruksjon er mer enn 40 år gammel,

   2. produksjonen av dem er opphørt for mer enn 25 år siden,

   3. færre enn 50 luftfartøyer med samme grunnleggende konstruksjon er fortsatt registrert i medlemsstatene,

2. luftfartøyer som er spesifikt konstruert eller endret for forskningsformål, forsøksformål eller vitenskapelige formål, og som bare ventes produsert i et meget begrenset antall,

3. luftfartøyer hvor minst 51 % av delene er bygget av en amatør eller en ideell organisasjon av amatører til eget formål og uten noe kommersielt formål,

4. luftfartøyer som opprinnelig ble konstruert utelukkende for militære formål,

5. luftfartøyer med høyst to seter og med en minstehastighet eller minste stabile flygehastighet i landingskonfigurasjon på høyst 35 knop kalibrert flygehastighet (CAS) og en største tillatte startmasse (MTOM) som ikke overstiger:

   1. 300 kg for et landfly med ett sete, eller

   2. 450 kg for et landfly med to seter, eller

   3. 330 kg for et amfibiefly eller et sjøfly med ett sete, eller

   4. 495 kg for et amfibiefly eller et sjøfly med to seter, forutsatt at det når det brukes både som sjøfly og som landfly, har en masse som ligger under begge relevante MTOM-grenseverdier,

6. seil- og glidefly som har en konstruksjonsmasse på mindre enn 80 kg når de har ett sete, eller 100 kg når de har to seter, herunder hangglidere som løpestartes,

7. ubemannede luftfartøyer med en driftsmasse på mindre enn 150 kg,

8. alle andre luftfartøyer med en samlet masse uten flyger på mindre enn 70 kg.