1 Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1160/2005 av 6. juli 2005 om endring av Konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 om gradvis avskaffelse av kontrollen på de felles grenser, med hensyn til tilgang til Schengen informasjonssystem for tjenester i medlemsstatene som har ansvaret for utstedelse av registreringsbevis for motorkjøretøyer

(EØS-relevant tekst) 1

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR–

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 71 nr. 1 bokstav d),

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2 ,

etter høring av Regionskomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1)I henhold til artikkel 9 i Rådsdirektiv 1999/37/EF av 29. april 1999 om registreringsdokumenter for motorkjøretøyer 4 skal medlemsstatene bistå hverandre med gjennomføringen av direktivet, og de kan, før enhver registrering av kjøretøyet, utveksle opplysninger bilateralt eller multilateralt, særlig for å kontrollere kjøretøyets tidligere rettslige stilling, eventuelt i den medlemsstaten der det tidligere var registrert. En slik kontroll kan særlig innebære bruk av elektronisk nettverk.

• 2) Schengen informasjonssystem (eller SIS), som er opprettet i henhold til del IV i konvensjonen av 1990 om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 om gradvis avskaffelse av kontrollen på de felles grenser 5 (heretter kalt ”Schengen-konvensjonen av 1990”), og som er integrert i Den europeiske union i henhold til protokollen som er vedlegg til traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, er et elektronisk nettverk mellom medlemsstatene og inneholder blant annet opplysninger om stjålne eller på annen måte forsvunnede motorkjøretøyer med et sylindervolum på over 50 cm3. I henhold til artikkel 100 i Schengen-konvensjonen av 1990 innlegges opplysninger i SIS om slike motorkjøretøyer som ettersøkes for beslag eller som bevis i en straffesak.

• 3) I rådsbeslutning 2004/919/EF av 22. desember 2004 om bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet knyttet til kjøretøyer 6 inngår bruk av SIS som en integrert del av strategien for å bekjempe kriminalitet knyttet kjøretøyer.

• 4) I henhold til artikkel 101 nr. 1 i Schengen-konvensjonen av 1990 er tilgang til opplysningene i SIS samt rett til å foreta direkte søk i disse opplysningene forbeholdt myndigheter med ansvar for grensekontroll og annen politi- og tollkontroll inne i landet samt samordning av slik kontroll.

• 5) I artikkel 102 nr. 4 i Schengen-konvensjonen av 1990 presiseres det at opplysningene i prinsippet ikke kan brukes for administrative formål.

• 6) Tjenester i medlemsstatene som har ansvaret for utstedelse av registreringsbevis for kjøretøyer og som er klart definert for denne oppgaven, bør ha tilgang til opplysningene i SIS om motorkjøretøyer med et sylindervolum på over 50 cm3, tilhengere og campingvogner med en egenvekt på over 750 kg og stjålne, på annen måte forsvunnede eller ugyldige registreringsbevis og nummerskilt for kjøretøyer fr å kunne kontrollere om kjøretøyer som ønskes registrert, er stjålet eller på annen måte forsvunnet. Det er for dette formål nødvendig å vedta regler som gir disse tjenestene tilgang til de aktuelle opplysningene, og gi dem mulighet til å benytte opplysningene til administrative formål for å kunne utstede korrekte registreringsbevis for motorkjøretøyer.

• 7) Medlemsstatene bør treffe de nødvendige tiltak for å sikre at tiltakene nevnt i artikkel 100 nr. 2 i Schengen-konvensjonen blir iverksatt ved positive søkeresultater.

• 8) I Europaparlamentets rekommandasjon til Rådet 20. november 2003 om annen generasjon av Schengen-informasjonssystemet (SIS II) påpekes det en rekke viktige betenkeligheter og overveielser i forbindelse med videreutviklingen av SIS, særlig når det gjelder tilgang til SIS for private instanser som f.eks. kontorer for registrering av kjøretøyer.

• 9) I den grad tjenester i medlemsstatene med ansvar for utstedelse av registreringsbevis for motorkjøretøyer ikke er statlige tjenester, bør tilgang til SIS gis indirekte, dvs. gjennom en av de myndigheter som i henhold til artikkel 101 nr. 1 i Schengen-konvensjonen av 1990 har ansvaret for å sikre at de tiltak som ovennevnte medlemsstater har truffet i henhold til artikkel 118 i konvensjonen, overholdes.

• 10) Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger 7 og de spesifikke regler om datavern i Schengen-konvensjonen av 1990, som supplerer eller presiserer prinsippene som er fastsatt i direktivet, får anvendelse på behandling av personopplysninger i de tjenester i medlemsstatene som har ansvaret for utstedelse av registreringsbevis for kjøretøyer.

• 11) Ettersom målet med denne forordning, nemlig å gi tjenestene i medlemsstatene som har ansvaret for utstedelse av registreringsbevis, tilgang til SIS, slik at de lettere kan utføre de sine oppgaver i henhold til direktiv 1999/37/EF, ikke i tilstrekkelig grad kan oppfylles av medlemsstatene nettopp fordi SIS er et felles informasjonssystem og derfor bare kan gjennomføres på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet nedfelt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet nedfelt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

• 12) Medlemsstatene bør ha en tilstrekkelig tidsfrist for å treffe de praktiske tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning.

• 13) For Islands og Norges vedkommende utgjør denne forordning en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket på området nevnt i artikkel 1 bokstav G i rådsbeslutning 1999/437/EF av 17. mai 1999 om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen inngått mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket 8 .

• 14) For Sveits vedkommende utgjør denne forordning en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til avtalen inngått mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om denne statens tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, på området nevnt i artikkel 1 bokstav G i rådsbeslutning 1999/437/EF sammenholdt med artikkel 4 nr. 1 i rådsbeslutning 2004/860/EF av 25. oktober 2004 9 om undertegning, på Det europeiske fellesskaps vegne, og midlertidig anvendelse av visse bestemmelser i nevnte avtale.

• 15) Denne forordning overholder de grunnleggende rettigheter og prinsipper som særlig anerkjennes i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.

• 16) Denne forordning utgjør en videreutvikling av Schengen-regelverket eller har på annen måte tilknytning til det i henhold til artikkel 3 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2003).

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Følgende artikkel settes inn i Del IV i Schengen-konvensjonen av 1990:

«Artikkel 102A

1. Uten hensyn til artikkel 92 nr. 1, 100 nr. 1, 101 nr. 1 og 2, 102 nr. 1, 4 og 5 skal de tjenester i medlemsstatene som har ansvaret for utstedelse av registreringsbevis for motorkjøretøyer i henhold til rådsdirektiv 1999/37/EF av 29. april 1999 om registreringsdokumenter for kjøretøy 10 , ha rett til tilgang til følgende opplysninger som er tatt inn i Schengen informasjonssystem, utelukkende med henblikk på å kontrollere om kjøretøyer som ønskes registrert er stålet eller på annen måte forsvunnet.

   1. opplysninger om stjålne eller på annen måte forsvunnede motorkjøretøyer med et sylindervolum på over 50 cm3,

   2. opplysninger om stjålne eller på annen måte forsvunnede tilhengere og campingvogner med en egenvekt på over 750 kg,

   3. opplysninger om stjålne, på annen måte forsvunnede eller ugyldige registreringsbevis for motorkjøretøyer og nummerskilt for motorkjøretøyer.

   Med forbehold for nr. 2 skal de aktuelle tjenesters tilgang til slike opplysninger være underlagt den enkelte medlemsstats nasjonale lovgivning.

2. Tjenestene omhandlet i nr. 1 som er statlige tjenester, har rett til å foreta direkte søk i opplysninger som er lagt inn i Schengen informasjonssystem nevnt i nr. 1.

   Tjenestene omhandlet i nr. 1 som ikke er statlige tjenester, skal bare ha tilgang til opplysninger som er lagt inn i Schengen informasjonssystem nevnt i nr. 1 gjennom en av myndighetene nevnt i artikkel 101 nr. 1. Denne myndighet har rett til å foreta direkte søk etter opplysninger og til å formidle dem videre til disse tjenestene. Den berørte medlemsstat skal sikre at disse tjenestene og deres ansatte er forpliktet til å overholde eventuelle begrensninger på bruk av opplysninger som myndigheten har videreformidlet til dem.

3. Artikkel 100 nr. 2 får ikke anvendelse på søk som foretas i samsvar med denne artikkel. Videreformidling fra tjenester omhandlet i nr. 1 til politi- og justismyndigheter av opplysninger som er fremkommet under søk i Schengen informasjonssystem, og som fører til mistanke om en straffbar handling, er underlagt nasjonal lovgivning.

4. Etter å ha anmodet Det felles kontrollorgan opprettet i henhold til artikkel 115 om en uttalelse om bestemmelsene om personvern, skal Rådet hvert år forelegge for Europaparlamentet en rapport om gjennomføringen av denne artikkel. Rapporten skal omfatte opplysninger og statistikk om anvendelsen av bestemmelsene i denne artikkel og om resultatene av gjennomføringen av dem, samt om hvordan bestemmelsene om personvern er blitt anvendt.»

Artikkel 2

1. Denne forordning trer i kraft den tjuende dag etter kunngjøring i Den europeiske unions tidende .

2. Forordningen får anvendelse fra 11. januar 2006.

3. For medlemsstater der bestemmelsene i Schengen-regelverket om SIS ennå ikke får anvendelse, får denne forordning anvendelse senest seks måneder etter den dag disse bestemmelser settes i kraft for vedkommende medlemsstater, som angitt rådsbeslutningen vedtatt for dette formål i samsvar med gjeldende prosedyrer.

4. Innholdet i denne forordning blir bindende for Norge 270 dager etter den dag den kunngjøres i Den europeiske unions tidende.

5. Uten hensyn til kravene om underretning i artikkel 8 nr. 2 c) i avtalen om Norges og Islands tilknytning til Schengen 11 , skal Norge innen datoen i nr. 4 underrette Rådet og Kommisjonen om at de forfatningsmessige vilkår for å være bundet av innholdet i denne forordning, er oppfylt.

   Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 6. juli 2005