3 Nærmere om innholdet i forordningen og beslutningen

Artikkel 1 i forordningen setter inn en ny artikkel 102 A i Schengen-konvensjonen om at de tjenester i medlemslandene som har ansvaret for utstedelse av registreringsbevis for motorkjøretøyer i henhold til direktiv 1999/37/EF, har rett til tilgang til nærmere bestemte opplysninger som er tatt inn i SIS, utelukkende med henblikk på å kontrollere om kjøretøyer som ønskes registrert er stjålet eller på annen måte forsvunnet. De opplysningene det gis tilgang til er stjålne eller på annen måte forsvunne motorkjøretøyer med et sylindervolum på over 50 kubikkcentimeter, tilhengere og campingvogner med en egenvekt på over 750 kilo og stjålne, på annen måte forsvunne eller ugyldige registreringsbevis for motorkjøretøyer og nummerskilt for motorkjøretøyer.

Det er bare statlige tjenester som har rett til direkte søkeadgang i SIS. I den utstrekning private tjenester utfører oppgaver som nevnt ovenfor, må anmodning om opplysninger fra SIS rettes til nasjonal politi- eller tollmyndighet som har tilgang til SIS. Dersom registreringsmyndigheter etter søk i SIS avdekker mulige straffbare forhold, er det overlatt til nasjonalt regelverk å fastsette hvordan slike opplysninger skal behandles videre.

Personvern er regulert i Schengen-konvensjonens kapittel 3 og i personverndirektivet (direktiv 95/46/EF), som er innlemmet i EØS-avtalen. Det felles kontrollorgan som er opprettet i henhold til konvensjonens artikkel 115, skal etter anmodning avgi en uttalelse om bestemmelsene om personvern. På den basis skal Rådet årlig legge fram en rapport for Europaparlamentet med opplysninger og statistikk om anvendelsen av den nye artikkel 102 A.

Artikkel 2 i forordningen gir regler om ikrafttredelse, og sier at innholdet i forordningen blir bindende for Norge 270 dager etter kunngjøring i EU-tidende. Dato for kunngjøring er 22. juli 2005. Innen den fastsatte fristen skal Norge meddele at de forfatningsmessige vilkår er oppfylt, slik at Norge kan bli bundet av innholdet i forordningen.