8 Situasjonen etter Høyesteretts dom av 24. oktober 1997 (Aursundendommen) og spørsmålet om nedsettelse av en reindriftslovkommisjon og øvrig oppfølging fra myndighetenes side
8.1 NRLs krav og Sametingets behandling
NRL framsatte 5. desember 1997 krav om at det må avklares nærmere hvordan situasjonen som har oppstått i de sør-samiske områdene etter Høyesteretts dom i Aursundensaken vil bli fulgt opp fra myndighetenes side, og at det må nedsettes en reindriftslovkommisjon for en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen. Siden dette er spørsmål som ikke er forhandlingstema i reindriftsforhandlingene ble det avtalt at det skulle foretas en avklaring fra Regjeringens side på disse spørsmål før reindriftsavtaleforhandlingene for avtaleåret 1998/1999 ble avsluttet.
På bakgrunn av at Sametinget skulle behandle spørsmålet om Samerettsutvalgets videre arbeid og reindriftens situasjon etter Audsunden-dommen 24.-27. februar 1998, og at Sametingets vurdering av disse spørsmål ville være av stor betydning i forhold til NRLs krav, ble NRL og Landbruksdepartementet 13. februar 1998 enige om at reindriftsforhandlingene ikke skulle avsluttes før etter Sametingets behandling.
Sametinget gjorde vedtak om at Samerettsutvalgets arbeid må fullføres, og at reindriftens rettigheter skal utredes av utvalget. Samtidig støtter Sametinget NRLs utspill om en separat gjennomgang av reindriftsloven med fokus på styring og forvaltning og regulering av de interne forhold i reindriften. Når det gjelder den kortsiktige løsning av reindriftens situasjon i sørområdet etter Aursunden-dommen, har Sametinget forutsatt at staten tar aktivt ansvar for å finne løsninger.
I samråd med Kommunal- og regionaldepartementet la Landbruksdepartementet fram et opplegg for håndtering av situasjonen i sør-området og for revisjon av reindriftsloven, som er redegjort for i det følgende.
8.2 Myndighetenes oppfølging i de sør-samiske områdene
I St.meld. nr. 18 (1997-98) Tillegg til St.meld. nr. 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk heter det følgende om myndighetenes oppfølging i de sør-samiske områdene.
«Det vil være viktig at en oppfølging fra myndighetenes side skjer på en slik måte at det klart signaliseres vilje til å sikre reindriftens næringsgrunnlag. Forvaltningsmessige og strafferettslige forhold tilsier det. Det samme gjør den samepolitiske situasjon som nå foreligger. Spørsmålet om ekspropriasjon av rett til reindrift aktualiseres i den sammenheng. Før eventuell ekspropriasjon skal man forsøke å komme fram til minnelige ordninger. Leieavtaler ved Statens medvirkning kan være aktuelt.
Det er grunn til å regne med at dersom leieavtaler skal kunne løse problemene i noen omfattende grad, må staten gå inn som part i avtalene og dekke utgiftene til beiteleie. Avtalene må være langsiktige og forutsette rett til fornyelse fra statens side slik at avtalene reelt sett sikrer reindriftenes næringsgrunnlag i et langsiktig perspektiv. Bruk av de nye meklingsrådene som er opprettet etter reindriftslovordningen vil også være aktuelt.
Mange og omfattende rettssaker er økonomisk utarmende både for reindriften og landbruket. Myndighetene må, på bakgrunn av situasjonen slik den har utviklet seg og de folkerettslige forpliktelser, forventes å bidra i så henseende. Slik bistand fra myndighetene må eventuelt vurderes i hvert enkelt tilfelle.»
Myndighetenes oppfølging forutsettes ut fra dette å skje i overensstemmelse med punkt 1 og 2 nedenfor:
Aktuelle saker, hvor det i rettsapparatet er avsagt dom for at rett til reinbeite ikke foreligger, skal håndteres innenfor eksisterende lovgivning og gis prioritet. Det foreligger en klar vilje fra Regjeringens side til å sikre næringsgrunnlaget for den sør-samiske reindriften. Slik sikring av næringsgrunnlaget skal primært skje gjennom leieavtaler. Det vil være aktuelt at staten går inn som part i slike leieavtaler. I den utstrekning leieavtaler ikke gir en tilstrekkelig sikring av næringsgrunnlaget, vil det bli ekspropriert rett til reinbeite dersom vilkårene for dette i reindriftsloven § 31 første ledd er oppfylt.
Utgifter i forbindelse med leieavtaler og/eller ekspropriasjon av beiterett skal dekkes av staten. Økonomisk bistand for øvrig vil bli vurdert konkret i de enkelte tilfeller.
8.3 Spørsmålet om revisjon av reindriftsloven
I St.meld. nr. 18 (1997-98) Tillegg til St.meld. nr. 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk heter det følgende om etablering av en reindriftslovkommisjon for revisjon av reindriftsloven:
«Det kan også være andre forhold som taler for at en fullstendig gjennomgang av loven kan være hensiktsmessig. Siste lovrevisjon var begrenset. Det har fra Landbruksdepartementets side vært lagt til grunn at en mer omfattende revisjon av loven kan vise seg nødvendig på et senere tidspunkt.
Dersom en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen skal igangsettes, må det vurderes hvordan dette skal skje.
Samrerettsutvalgets arbeid skal videreføres. . . . En vurdering av reindriftslovgivningen ligger som utgangspunkt innenfor Samerettsutvalgets mandat. Spesielt i det sør-samiske området vil samerett i stor grad dreie seg om forhold tilknyttet reindriften. Det kan derfor vurderes som et alternativ til egen reindriftslovkommisjon at Samerettsutvalget foretar dette arbeidet. Regjeringen har imidlertid ikke tatt stilling til dette spørsmålet.»
Departementet forutsetter ut fra dette at spørsmål om endringer i reindriftsloven, som berører de grunnleggende rettighetsspørsmål for næringen, må vurderes i forbindelse med videreføring av Samerettsutvalgets arbeid. Dette er en prosess som nødvendigvis vil være tidkrevende. Det er imidlertid mye som taler for at en mer begrenset revisjon av loven, som berører forvaltningen og de mer interne forhold i næringen, er ønskelig og nødvendig.
Ved den revisjon av reindriftsloven som fant sted i 1996 ble bestemmelsene som omhandler styring og forvaltning av reindriften og regulering av de interne forhold i næringen i liten grad viet oppmerksomhet. Ved dette revisjonsarbeidet konsentrerte man seg særlig om overtallighetsproblematikken i Finnmark, rettighetsforholdene i sør-områdene og den samepolitiske utvikling som tilsa at Sametinget fikk oppnevne medlemmer i reindriftsstyret og områdestyrene. Bestemmelsene i någjeldende reindriftslov vedrørende styring, forvaltning og interne forhold for øvrig er i det vesentlige identiske med den opprinnelige lovteksten fra 1978. Det har vært lagt til grunn at en ytterligere revisjon av loven kan vise seg nødvendig.
Mye taler for at bestemmelser som stort sett har stått uforandret i om lag 20 år nå blir gjennomgått med sikte på å foreta de endringer som foreliggende erfaringer og utviklingen i næringen gir grunnlag for. Departementet har derfor kommet til at det nedsettes et eget utvalg med mandat å gjennomgå reindriftsloven med sikte på å revidere de bestemmelser som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og regulering av de interne forhold i reindriften. Ved sammensetningen av et slikt utvalg bør reindriftsnæringen sikres bred representasjon, og det bør være medlemmer med god kunnskap om og innsikt i reindrift og reindriftsrettslige spørsmål. Departementet tar sikte på å nedsette utvalget så snart som mulig etter at Stortinget har behandlet denne proposisjon.